hits

Treholt-saken

Hva kan ha vrt Treholts motiv?

Den 20. juni 1985 ble Arne Treholt funnet skyldig i spionasje for h.h.v. Sovjetunionen og Irak. Han ble dmt til 20 rs fengsel, samt inndragning av et belp tilsvarende 1,1 millioner norske kroner. Han ble ogs dmt til betale 100 000 kroner i saksomkostninger.

Arne Treholt.                                        

Treholt ble funnet skyldig i nesten hele den omfattende tiltalen, og retten fant ingen formildende omstendigheter. Hadde ikke tyve rs fengsel p den tiden vrt maksimal straffeutmling i Norge, ville Treholt ftt en enda lengre straff.

Penger var et sentralt motiv

Det fantes ingen tvil om at Treholt, som en flge av sin spionasje, hadde tilegnet seg store pengesummer. Det ble blant annet avdekket en hemmelig konto i Sveits, hvor det stod 52 000 dollars. Videre har Treholt i et testament-utkast fra 1981 omtalt ytterligere to konti, som politiet ikke har klart oppspore.

Treholt har selv innrmmet at han pleide ha noen tusen dollars i stresskofferten sin, angivelig som en slags reisekasse, og politiet hadde ved en anledning talt opp og fotografert 30 000 dollars i den samme kofferten. Det er dette funnet som helt siden 1985 har blitt omtalt som det skalte pengebeviset.


Foto: NTB Scanpix

Pengebeviset ikke viktig for dommen

Det er viktig understreke at Arne Treholt ble dmt for spionasje, uavhengig av dette pengebeviset. Bevismengden mot ham var s overveldende at funnet av dollarsedler i Treholts stresskoffert var uten srlig relevans. Likevel er det nettopp pengebeviset som siden 1985 har blitt fremholdt som det sentrale elementet i dommen.

Pstanden har vrt: Uten dette pengebeviset ville ikke Treholt ha blitt dmt for spionasje.

Pstanden er uriktig; politiet nsket ikke en gang legge frem pengebeviset i retten, da de fryktet kritikk og avslring av egne metoder. Treholt har heller ikke benektet at det kan ha blitt funnet penger i hans stresskoffert. Men pengene stammet ikke fra spionasje, har han hevdet.

Treholts lgner

Nei, i flge Treholt var det var snakk om reisepenger han hadde ftt av Titov. Eller s mtte det ha vrt en gevinst fra et kasino i Wien. N viste det seg riktignok at Treholt aldri har vrt registrert som kasinospiller i Wien.


Foto: PST
 

Treholts advokat, Arne Haugestad, pstod i 1985 at de 30 000 dollars som politiet hadde fotografert i stresskofferten, var blitt plassert der av politiet. Siden har denne pstanden til stadighet blitt gjentatt av personer som angivelig har trodd p Treholts uskyld. 

Haugestad hevdet ogs at sedlene var for mange til at de ville f plass i en av de fotograferte konvoluttene. Journalisten fra NRK klarte imidlertid f seddelbunken inn i konvolutten. I frste forsk, til og med!

Grove beskyldninger mot politiet

Tjuefem r senere -  i 2010 - ble det utgitt en bok med tittelen Forfalskningen, hvor det ble rettet grove beskyldninger om bevisfusk mot politiet. Srlig var det tidligere avd.sjef i politiet, Leif Hansen, som ble utpekt som den store skurken.


 

Media slukte beskyldingene rtt, og flere ledende aviser krevde at de nye opplysningene mtte fremlegges for Gjenopptakelseskommisjonen. Dette ble da ogs gjort, uten at Gjenopptakelseskommisjonen fant at de udokumenterte beskyldningene mot politiet kunne vektlegges i srlig stor grad.

Dette var naturligvis ikke godt nok for Treholt, som mente kommisjonens vurderinger var uttrykk for en konspirasjon mot ham selv. En konspirasjon som gikk helt til topps i den norske rettsstaten. 

En kilde uten substans?

Forfalskningen var hovedsakelig skrevet av en erfaren journalist, Geir Selvik Malthe-Srensen, og tok utgangspunkt i en anonym kilde, som tidligere skulle ha vrt ansatt i overvkningspolitiet. Denne kilden pstod at det skalte pengebeviset var plantet i Treholts stresskoffert. N var det kun Malthe-Srensen som hadde ftt mte denne politikilden, ingen andre vet med sikkerhet om kilden er ekte.


Foto: NTB Scanpix

Den samme journalisten har i flere r blffet Treholt og hans forsvarer, Harald Stabell, om at han ogs hadde en anonym kilde i Den militre etterretningstjenesten. I flge Malthe-Srensen satt ogs denne kilden p viktige opplysninger, som gikk i favr av Arne Treholt. Kilden viste seg vre en svensk, draps- og bedrageridmt bruktbilselger, og Malthe-Srensens troverdighet forsvant som dugg for solen.

Uten troverdighet?

Men hva da med Treholts troverdighet?  Han som alltid har hevdet at de hemmelige mtene med sovjetiske spioner var et slags fredsdiplomati. Han som hardnakket har benektet spionasje, men som samtidig har innrmmet at han kanskje har gjort seg skyldig i noen dumme overtramp.

To av overtrampene er verdt nevne: Treholt har innrmmet at han gav KGB graderte opplysninger. Han har ogs innrmmet  ha solgt hemmelig informasjon til Irak.

Hva kan vre Treholts motiv?

Treholt sier han ikke forstr motivet til Malthe-Srensen. Personlig har jeg strre problemer med forst Treholts motiv. Hvorfor skulle han betale Malthe-Srensen for skrive en bok, som for sikkerhets skyld ble kalt "Forfalskningen", hvor det fremkommer grove beskyldninger om bevisfusk fra politiets side?

Oslo 20110609.
Advokat Harald Stabel med Treholts koffert i etterkant av Gjenopptakelseskommisjonens avgjrelse om ikke  gjenoppta Treholt-saken. Forfatter av boka
Foto: NTB Scanpix
 

For Treholt visste jo at han hadde hatt dollarsedler i denne kofferten p det tidspunktet den ble ransaket. Riktignok en noe lavere sum enn hva politiet angav ha funnet, men likevel et betydelig pengebelp. Hva var det da Treholt hpet den angivelige avslringen fra den anonyme polititjenestemannen skulle fre til?

Treholt er en smart fyr, s han visste jo at opplysningene fra denne kilden ikke ville gjre noe inntrykk p Gjenopptakelseskommisjonen i 2011. Men det var da heller ikke det viktigste for Treholt. Hans motiv var fortsette s tvil om overvkningspolitiets metoder og hensikter, slik at fokus ble flyttet bort fra det uomtvistelige faktum at Arne Treholt i 1985 ble dmt for mangerig spionasje til fordel for fremmede makter.

Tvilen fester seg lettere hvis det samtidig lages sty.

Det er alltid lettere skape tvil hvis man lager sty i det offentlige rom. Pressen elsker vanligvis denne typen sty, og det gjorde de i 2010, ogs. At overvkningspolitiet ble beskyldt for bevisfusk og manipulasjon, og nr dette kom fra en av deres egne, var selvflgelig en stor nyhetssak. At man i boken ogs navngav den polititjenestemannen som skulle ha vrt ansvarlig for svindelen, burde vel egentlig ftt de presse-etiske varsellampene til blinke. Men det skjedde ikke.

 

Tidligere avdelingssjef i politiet, Leif Hansen, mtte leve med de grove beskyldningene, uten mulighet til sl tilbake. I en kronikk i VG den 20.02.16 forteller Hansen pent om hvor traumatisk det var for ham bli gjenstand for slike beskyldninger. Selv om han ikke sier det direkte, kommer det vel frem i kronikken at han p et tidspunkt vurderte ta sitt eget liv. S alvorlige konsekvenser kunne alts Treholts styprosjekt ha ftt.

 

En blff for mye?

Siden Malthe-Srensens anonyme kilde i Den militre etterretningstjenesten spass tidlig ble avslrt som en blff, ble det ingen anledning for Treholt til bruke denne kilden i sitt patetiske spill. I stedet kan det se ut som om dette ble en blff for mye for veldig mange.

Kanskje p tide at pressen minner offentligheten p hvorfor Treholt i sin tid ble dmt for spionasje. Det m da vre noen innen media som fortsatt husker tiltalen mot Arne Treholt, eller hva som kom frem i politiavhrene og under rettssaken?