hits

Traumer

Scandinavian Star - et nasjonalt traume som aldri leges?

Man kan pfres et traume p s mange mter. Man kan selv bli direkte rammet av noe forferdelig, som setter dype spor i den psykiske og/ eller fysiske helsen. Eller traumet kan komme indirekte, ved at man for eksempel mister en eller flere personer man har kjr. Dette kan skje i en ulykke, eller det kan vre andre rsaker. Det som alle traumer har felles, er at de vanskelig kan bearbeides, hvis hendelsesforlpet forblir ukjent.  


Foto: Tor Arne Dalsnes/ SCANPIX

Mordbrannen

Noen nasjonale traumer er strre enn andre. Mordbrannen p passasjerskipet, Scandinavian Star, er et slikt traume. Natten til 7. april 1990 dde det 159 mennesker som en flge av denne brannen.

Man vet fortsatt ikke hvem det var som anstiftet mordbrannen. Politiet mente i 1991 at en dansk lastebilsjfr var gjerningsmannen. Siden mannen selv dde i brannen, ble saken henlagt. I 2014 konkluderte imidlertid en prosjektgruppe i Oslo-politiet med at det ikke finnes bevis for at den tidligere utpekte dansken stod bak ddsbrannen.

Boken til Kjell Ola Dahl

Forfatteren, Kjell Ola Dahl, er vel en av de som kjenner historien om ddsbrannen p Scandinavian Star best, og han kom i januar 2017 ut med sin andre bok om denne tragedien. (Den frste kom i 2012.) Den nye boken heter "Scandinavian Star. Katastrofen og skandalene."

Dahl tar i den velskrevne og spennende boken for seg mange aspekter i denne saken; sannsynlig brannforlp, mulige gjerningsmenn, mangelfull politietterforskning, spekulasjoner om forsikringssvindel, politistyrte lekkasjer til pressen, teorier om sabotasje, og mulige motiver for forlenge brannen.

Det er utvilsomt en meget viktig bok, nettopp fordi den er informativ, opplysende og utforskende p en gang. Selv om Dahl er kritisk til bde Oslo-politiet og Riksadvokaten, leverer han en bok som verken er dogmatisk eller ensidig pstelig.


Kjell Ola Dahl

Boken som ble oversett

Forfatteren stiller flere retoriske sprsml som ptalemyndigheten ville ftt problemer med svare p. Hvis noen hadde stilt dem disse sprsmlene, da.

For det har ikke blitt gjort. I det hele tatt ble boken i 2016 mtt med en redvende taushet i pressen. Bortsett fra Klassekampen var det ingen medier som omtalte eller anmeldte boken til Dahl. Det var som om boken ikke eksisterte. Hvordan kunne det ha seg slik? Var man plutselig ferdig med Scandinavian Star i norsk presse?

Om etterforske seg selv

Nr Dahl i boken sin ppeker det underlige faktum at Oslo politikammer i 2014 fikk i oppgave vurdere og evaluere jobben som Oslo politikammer gjorde i 1990-91, burde vel denne opplysningen i seg selv vre tilstrekkelig til vekke den journalistiske nysgjerrigheten i ett og annet mediehus?

Nr forfatteren kritiserer Oslo-politiet for i 2014 benytte de to samme brannteknisk sakkyndige som ble benyttet i 1990, burde vel dette ha frt til kritiske oppflgingssprsml fra et samlet pressekorps?

Saken har vrt forskt gjenopptatt flere ganger. Riksadvokaten avviste til sammen fire gjenopptakelsesbegjringer, fr han i 2014 beordret ny etterforskning. Saken har i alle r ligget der som et verkende sr i den norske offentligheten, og politiet har mttet tle mye kritikk.

Kritikken mot politiet

Kritikken har srlig gtt ut p at etterforskerne tidlig lste seg fast i teorien om at en dansk lastebilsjfr stod bak ddsbrannen. Til teorien hrer ogs den pstand at det kun ble anstiftet en brann, og at ingen andre, p noen som helst mte, var involvert i hendelsesforlpet, verken ved nye brannstiftelser, sabotasje eller ved tilfrsel av brennbart materiale.

Politiet fikk ogs kritikk for at de tilsynelatende ikke brydde seg om hvem som faktisk eide skipet da brannen oppstod, eller hvem som ville f forsikringspengene.

Riksadvokaten hadde i 2014 en mulighet til imtekomme denne kritikken gjennom en ny etterforskning. Etterforskningen skulle gjelde tidligere politiarbeid og eventuelle nye momenter i saken.

Deja vu

Riksadvokaten grep dessverre ikke denne sjansen. I stedet for la et annet politidistrikt f i oppgave vurdere arbeidet til Oslo politikammer i 1990-91, s valgte alts Riksadvokaten la Oslo-politiet etterforske seg selv.

I stedet for hente inn nye sakkyndige for g gjennom den branntekniske rapporten som ble laget i 1990, benyttet Oslo politikammer de samme to sakkyndige som laget rapporten den gangen.

De samme sakkyndige ble valgt, selv om de, i flge forfatteren, ikke hadde skipsteknisk kompetanse, og av den grunn kunne lite om brannspredning om bord p skip. Rapporten de kom med i forbindelse med den nye etterforskningen, var da ogs en repetisjon av den rapporten de kom med i 1990.


De ubesvarte sprsmlene

Er ikke dette en hyst uvanlig fremgangsmte nr det gjelder gjenopptakelsessaker, s vet ikke jeg. Jeg kan meget godt forst at dette m fles bittert for alle dem som siden 1990 har sittet med en rekke ubesvarte sprsml, og som n hadde hpet p en uhildet gjennomgang av saken.

Jeg vil anta at ett av disse ubesvarte sprsmlene er relatert til det lange brannforlpet. Hvordan kunne skipet brenne i 38 timer, nr det brennbare materialet i korridorene brant opp i lpet av f minutter?

Den frste brannen startet kl 02.10. Allerede ved 8-9-tiden om morgenen ans man denne  brannen som slukket.

Ddsbrannen

Den frste brannen var nrmest eksplosiv, og spredte seg svrt raskt. En rekke branndrer skal ha vrt blokkert med stlkile i pen posisjon. I tillegg stod branndrene inn til bildekket pne midt p natten, noe som gjorde at brannen i korridorene virkelig skjt fart. I flge Dahl er det mye som tyder p at ventilering og trekk var manipulert.

Det var i denne frste brannen de aller fleste dde, som en flge av forgiftning. Det brennbare laminatet som dekket asbestplatene, frigjorde blsyregass, som sammen med kullos ble en ddelig gassblanding. De fleste dde mens de sov, eller de falt om i trange, rykfylte korridorer, p leting etter en redningsvei.

De pflgende brannene

Et annet sprsml som mange lurer p, er relatert til de pflgende brannene. 

Hvorfor begynte skipet p ny brenne, etter at det var evakuert, og mens det var under slep til Lysekil? Hvordan kunne det da oppst brann i diskoteket fem timer etter at den frste brannen var slukket? Og hvorfor ble den s intens og langvarig? Ble det tilfrt brennbart materiale utenfra? Kan det ha kommet diesel fra ndgeneratorrommet som l i etasjen over diskoteket? Ndgeneratorrommet var for vrig fullstendig utbrent.

Og da flger automatisk neste sprsml: Hvorfor begynte skipet brenne enda en gang, denne gangen mens det l til kai i Lysekil, mer enn ett dgn etter at den frste brannen var slukket?

Besetningsmedlemmer i skelyset

Det som gjr hele historien ekstra spesiell, er at det om bord i Scandinavian Star befant seg besetningsmedlemmer som fortsatt var ansatt i det selgende rederiet, Seaescape, og som skulle vre med Scandinavian Star i en overgangsfase. Dette gjaldt blant annet maskinsjef, maskinist og elektriker.

Ingen av disse ble ansett vre srlig interessante etterforske, selv om Dahl antyder at de kan ha vrt involvert i bde brannforlengende tiltak og sabotasje i forbindelse med brannslukningen. Alle tre ble flyet tilbake til Scandinavian Star etter at skipet var evakuert, angivelig for at de skulle bist brannmannskapene. Ikke lenge etter at de var kommet om bord, startet brann nummer to.

Hvis det virkelig var disse tre som forrsaket den andre og tredje brannen, ville motivet ha vrt at arbeidsgiveren deres, Seaescape, som fortsatt stod som eier av skipet, ville komme til hste forsikringspengene for skadene.

Alvorlige beskyldninger

Dette er selvflgelig veldig alvorlige beskyldninger komme med, men i flge boken unnlot politiet etterforske dette crewet fra Seaescape i 1990. Hvis politiet lot vre etterforske dem p grunn av menneskelige hensyn, bommet de i s fall stort. For skulle det vise seg at de tre fra Seaescape var helt uten skyld, ville en etterforskning faktisk ha frifunnet dem. De ville da sluppet ha et mistankens lys over seg i alle disse rene.

For det er utvilsomt besynderlig at det oppstod en ny brann i skipets diskotek noen timer etter at den frste brannen var slukket. Like besynderlig er det at denne brannen hadde en intensitet og en varighet som vanskelig kan forklares. Hva var det egentlig som gjorde at brannen vedvarte i mange timer?

Var det diesel som brant?

En gjenstridig hypotese er at flammene ble foret med diesel. Denne hypotesen svekkes ikke akkurat av at en kontrollmling av drivstoffet viste at det var forsvunnet 120 000 liter diesel fra skipet. Dette er alts diesel som ikke kan gjres rede for.

120 000 liter er ikke smtteri, og en slik mengde drivstoff kan ikke bare bli borte i lse luften. Det er derfor kanskje ikke s rart at noen spr om diesel ble benyttet som et middel for forlenge brannen, og for gjre skadeomfanget s stort som mulig.

Det byde hydraulikkrret

Nr man i tillegg avdekket et byd hydraulikkrr i styrbord korridor p dekk 4, som godt kunne vrt byd manuelt for gjre det mulig pumpe diesel ut i korridoren, blir hypotesen om aktiv tilrettelegging for en vedvarende brann, heller styrket. Dessuten var det etter den frste brannen blitt kastet brennbart materiale som senger og madrasser fra lugarene ut i korridorene. 

De brannteknisk sakkyndige fra SINTEF, og ptalemyndigheten, mente i 1990, og de mener fortsatt i dag, at det byde hydraulikkrret var et resultat av den store varmeutviklingen under brannen. De sakkyndige kan imidlertid ikke forklare hva slags materiale det var i korridorene som frte til en brann som var s intens og langvarig at de dde personene i lugarene ble kremert.

Hvem eide skipet?

Nr det gjaldt eierskapet av skipet, het det seg at den danske rederen Henrik Johansen hadde kjpt skipet av selskapet, Seaescape, for 21 millioner dollar. Da brannen brt ut, stod imidlertid fortsatt Seaescape registrert som eier av skipet. Det var derfor Seaescape som skulle heve forsikringspengene. Likevel gikk Henrik Johansen til politiet i Kbenhavn den 07.04.1990, og meldte seg som eier av skipet.

Burde ikke de uavklarte eierforholdene vrt av interesse under etterforskningen? Burde man om ikke annet ftt klarhet i dette litt raskt, slik at spekulasjonene om at brannen(e) ble anstiftet som ledd i en forsikringssvindel, kunne legges dde?

Hvem hadde et konomisk motiv?

Kjell Ola Dahl mener at selskapet, Seaescape, kunne hatt et konomisk motiv for starte og forlenge nye branner. Dette fordi selskapet, som p det tidspunktet hadde store konomiske problemer, fortsatt stod som eier av skipet. De hadde riktignok blitt enige med Henrik Johansen om at skipet skulle selges til ham for 21 millioner dollar, men den pgende brannen gjorde plutselig hele handelen usikker.

For kunne de n vre sikre p at Johansen ville garantere denne summen for et brannskadet skip? Det kunne de ikke, og av den grunn var det viktig f en s stor sum fra forsikringsselskapet som mulig, skriver Dahl. Brannskadene mtte derfor vre omfattende.

En eller flere gjerningspersoner?

Hvem var det som antente skipet? Det er selvflgelig vanskelig peke p mulig(e) gjerningsperson(er), s lenge man ikke blir enige om det var en eller tre branner. Hvis det kun var en brann, og denne srget for to flgebranner, kan det ha vrt en enkelt gjerningsperson som stod bak. Hvis det derimot var snakk om tre separate branner, kan det ha vrt flere brannstiftere involvert.

Uavhengig om det var en eller tre branner, er det vel ikke usannsynlig at det var den danske lastebilsjfren som stod bak den frste brannen. Opptakten til, og fremgangsmten under, brannen p Scandinavian Star kunne godt vrt forenlig med hans modus operandi.

Lastebilsjfrens modus operandi

Mannen hadde tidligere anstiftet flere branner, sannsynligvis i affekt. Han kunne drikke seg full, og forske sjekke opp tilfeldige damer. Ble han da avvist, kunne han reagere med et uansvarlig og destruktivt sinne, som fikk ham til tenne p sin bolig, fr han gikk og la seg til sove i den samme boligen. Ogs p Scandinavian Star hadde han vrt beruset, og blitt avvist av noen damer i baren.

N dde denne lastebilsjfren i den frste brannen, s hvis de to pflgende brannene var separate branner, mtte det vre andre som stod bak dem. 

Ingen kan dmmes uten bevis

Men ingen kan utpekes som lovbrytere uten at det foreligger bevis, og dette gjelder selvflgelig ogs for de personene som i boken blir nevnt som mulige brannstiftere. Det er politiets oppgave bekrefte eller avkrefte en mistanke ved lete etter bevis.

I flge politiet i 2014 fantes det ikke bevis for at den danske lastebilsjfren stod bak ddsbrannen i 1990. Selv om politiet i dag igjen mistenker dansken, burde vel den nye etterforskningen ha gtt bredere ut i sin leting etter sannsynlig(e) gjerningsperson(er).

N kan det imidlertid virke som om politiet tidlig gav opp prosjektet med finne rette gjerningsperson(er), selv om vi alts str overfor det strste massedrapet p nordmenn etter krigen.

Riksadvokaten valgte i hvert fall henlegge saken i 2016, slik han gjorde det i 1991. Uten at man hadde kommet med oppklarende svar p sprsmlene som mange har stilt i snart tretti r.

Man m helst vite for  komme seg videre

Gjenopptakelsen av saken ble derfor p mange mter en farse. Naturlig nok er det mange som enda en gang opplevde bli skuffet. Og det er trist. Fordi dette til syvende og sist handler om at folk skal komme seg videre med livene sine.


Minnesmerket over Scandinavian Star 7. april 2015. Foto: Kurt Evert Stenbakk
 

Men uten f opplysende og troverdige svar, og uten f vite hva som egentlig skjedde, vil det vre vanskelig for bde overlevende og etterlatte (familiemedlemmer, slekt, venner eller kolleger) skulle forsone seg med det tragiske utfallet som mordbrannen fikk.

Det er nemlig ikke uvesentlig om det var en eller flere brannstiftere i aksjon. Det er helle ikke uvesentlig om det var en enkelt brann som varte i tilsammen 38 timer, eller om det var nye ptenninger underveis.

Selv om de aller fleste drapene skjedde under den frste brannen, er det likevel viktig f klarhet i om det var personer som srget for opprettholde de neste brannene. De dde er dde, og de kommer aldri tilbake, uansett hva som skjedde den natten i 1990. Men de som overlevde, og de som str igjen i sorg, m f vite hendelsesforlpet, s langt det lar seg gjre, hvis de skal ha noen mulighet til bearbeide dette traumet.

Hensynet til de etterlatte er en viktig grunn til at man bruker mye tid og  ressurser p lette etter de svarte boksene ved en flystyrt. For selv om alle er dde, spiller det en rolle hvordan flystyrten skjedde. Var det en ulykke eller var det terror? De som str igjen, trenger et svar for komme videre.

Hensynet il de etterlatte er en viktig grunn til at politiet s grundig etterforsket massakren p Utya, selv om man der hadde en gjerningsmann, og selv om man i grove trekk visste hva som hadde skjedd.

Skjebnen til hvert enkelt individ skulle kartlegges s langt det lot seg gjre, slik at de som hadde mistet en av sine kjre, skulle kunne danne seg et bilde av hva som hadde skjedd. Det kan vre smertefullt f slike opplysninger, men like fullt er det hyst menneskelig ske s mye kunnskap som mulig om et hendelsesforlp. Forsoningsprosessen krever denne kunnskapen for ikke g i st.

Ydmykhet savnes

Nr det gjelder mordbrannen p Scandinavian Star, kan det kanskje vise seg helt umulig bli enig om et bestemt hendelsesforlp. Kanskje er det rett og slett ikke mulig fremskaffe nye bevis. Eller kanskje er det ikke mulig etterprve noen av de nye momentene som er brakt inn i saken. Ptalemyndigheten br likevel ikke  innta en skrsikkerhet i den ene eller andre retningen.

Er man i tvil om hendelsesforlpet, br man signalisere ydmykhet. I stedet for kategorisk  avvise at det fant sted noen form for sabotasje som startet nye branner og holdt disse gende, ville det vrt mulig si at dette er noe som kan ha skjedd, men som i dag ikke lar seg bevise.(Uansett burde det vrt en selvflge at man oppnevnte nye brannteknisk sakkyndige, siden de to fra SINTEF hadde vrt gjenstand for s mye kritikk.)

En slik formulering ville gitt de som str igjen, og de som aldri har sltt seg til ro med politiets konklusjoner, en viss oppreisning. Sannsynligvis fr vi aldri vite den fulle og hele sannheten om hva som skjedde om bord i Scandinavian Star. Det er likevel viktig understreke at de aller fleste er enige om at ddsfallene ble forrsaket av den frste brannen. Uenigheten handler frst og fremst om de pflgende brannene.

Denne uenigheten ser det ut til at vi vil mtte leve med.