hits

Terrorisme

Terror er terror!

N som vrt hovedfokus i flere r - med rette - har vrt p terrortrusselen fra islamistiske krefter, er det viktig ikke glemme at ogs andre grupperinger eller enkeltindivider tidligere har utfrt terror, og at dette ogs kan skje i fremtiden.

Terror i Barcelona

Om kalle en spade for en spade

Terror er terror, uavhengig av religion eller politisk ststed. En spade m kalles en spade! Kaller man en handling for terror i en kontekst, kan man ikke la vre betegne en tilsvarende handling for det samme, bare fordi konteksten er annerledes.

Charlottesville

I Charlottesville i Virginia marsjerte den 11.08.17 flere hundre nasjonalister, nynazister og medlemmer fra alt-right-bevegelsen. Dagen etter fant det sted en motdemonstrasjon i den samme byen. Det var da tyve r gamle James Alex Field kjrte bilen sin rett inn i mengden av intetanende, demonstrerende mennesker. Heather Heyer ble drept i dette angrepet, mens 19 andre ble skadet.

Barcelona

Den 17.08.17 kjrte en hvit varebil inn i en menneskemengde i den populre gaten, Las Ramblas, i Barcelona, og drepte 14 personer. Over ett hundre personer kom til skade i angrepet. Noen timer senere ble en person drept og seks personer skadet i et liknende bilangrep i Cambrils.

De aller fleste er vel enige om at angrepene i Barcelona og Cambrils er terroraksjoner, men hva med angrepet i Charlottesville i USA? President Trump kom med en halvhjertet fordmmelse av dette bilangrepet, men han omtalte det ikke som terror. I flge Trump m bde det politisk ytre hyre og det politisk ytre venstre dele p ansvaret for det som skjedde.

Angrepene var terror

I mine yne var bilangrepene i henholdsvis Spania og USA rene terroraksjoner. Kjrer man bilen inn i en folkemengde, vil resultatet bli det samme, enten man er hvit eller svart, kristen eller muslim.

Mennesker vil bli drept eller skadet, og det skapes frykt og avmakt hos de som str igjen. Meningen er ramme en hel samfunnsorden. Budskapet ved enhver terroraksjon er: Vi hater dere og alt dere str for, og vi er i tillegg villig til drepe dere, nr som helst og hvor som helst.

USA har s absolutt ftt merke islamistisk terror, bde innenlands og utenlands. Personlig synes jeg det er opplftende at den nvrende amerikanske presidenten har uttalt at han nsker knekke islamistiske terrorbevegelser en gang for alle. Desto mer nedslende er det da at han tydeligvis ikke vil anerkjenne hyreradikale forbrytelser som terrorhandlinger.

Hyreekstrem terror

Selv om det i utgangspunktet fantes en sterk polarisering mellom hyre - og venstresympatisrer i Charlottesville, er det meie ned s mange mennesker som mulig med bil, ingen politisk ytring. Det er gjre alvor av en trussel. Det er et forsk p massedrap. Jeg ser p bilangrepet i Charlottesville som en hyreekstrem terrorhandling.

Det er for vrig ikke s lenge siden det fant sted en annen terroraksjon i Virgina, USA. I juni 2017 troppet 66 r gamle James T. Hodgkinson opp ved en baseballbane, hvor amerikanske politikere trente til en veldedighetskamp. Hodgkinson rakk fyre av mellom 50 og 100 skudd med riflen sin, fr han selv ble skutt av politiet. Flere ble truffet av rifleskuddene, deriblant en republikansk kongressmann.

Venstreekstrem terror

James T. Hodgkinson var en dedikert tilhenger av den selverklrte sosialdemokraten, Bernie Sanders. Samtidig var han en innbitt motstander av president Donald Trump og Det republikanske partiet. Jeg ser p denne skyteepisoden som en venstreekstrem terrorhandling.

Unabomberen

Nr er det imidlertid ikke alltid s lett definere terroraksjoner ut fra den tradisjonelle hyre- venstre-aksen i politikken. La Theodore Kaczynski vre et eksempel p det. Mannen som ble omtalt som Unabomberen, og som fra slutten av 1970-tallet til begynnelsen av 1990-tallet sendte brevbomber til utvalgte personer p universiteter, i flyselskaper og i teknologibedrifter. Bombene drepte tre personer, mens 29 personer ble skadet.

Like fr han ble pgrepet av FBI, hadde han ftt publisert et manifest, hvor han blant annet angrep venstresiden i amerikansk politikk. Dette frte til at Kaczynski ble satt i bsen til hyreradikal terrorisme. Nr vr egen Anders Behring Breivik kopierte deler av dette manifestet inn i sitt eget, kan det vel vre at Unabomberen var et slags forbilde for ham.

Men universitetslektoren, Kaczynski - som ved flytte inn i en selvlaget hytte, uten strm eller innlagt vann, valgte seg en eremitt-tilvrelse - var frst og fremst en fanatisk motstander av den teknologiske utviklingen som fant sted i den moderne sivilisasjonen. At dette skal vre et typisk hyreekstremt livssyn, kan vel diskuteres. I tillegg er det vel mye som tyder p at Kaczynski hadde en schizofreni.

Theodore Kaczynski, unabomberen  

De fleste vil vel uansett vre enige om at Unabomberen var en terrorist. Han terroriserte det amerikanske samfunnet i over ti r, og etterlot seg dde og skadde mennesker. For de som ble rammet, spilte det nok mindre rolle hva slags politisk eller religist ststed terroristen hadde.

Bomben i Oklahoma City

En annen terroraksjon i USA som har blitt karakterisert som hyreradikal, skjedde i 1995. Da eksploderte en bombe i en leiebil utenfor Murrah-bygningen i Oklahoma City, som huset de amerikanske, fderale myndighetene. 2,3 tonn eksplosiver gikk i luften, og tok livet av 168 mennesker. 800 personer ble skadet. Den voldsomme eksplosjonen dela mer enn 300 bygninger i nrheten.

Murrah-bygningen etter bombeeksplosjonen

Mannen bak bomben var amerikanske Timothy McVeigh, en hvit krigsveteran, som hevdet han gjorde dette for hevne de som dde under myndighetenes beleiring av en ranch i Waco, Texas, to r tidligere. Terroraksjonen i Oklahoma City drepte nesten like mange mennesker som de marokkanske islamistene klarte, da de bombet togene i Madrid i 2004. 

Timothy McVeigh fres inn i rettslokalet

Norge

Her i Norge venter vi fortsatt p den frste islamistiske terrorhandlingen. S langt har vi etter den andre verdenskrigen kun hatt en eneste terroraksjon som har kostet menneskeliv, og det var da etnisk norske Anders Behring Breivig sprengte en bombe utenfor regjeringskvartalet, fr han reiste ut til Utya og massakrerte barn og ungdommer. Den norske terroristen drepte til sammen 77 mennesker denne dagen i 2011.

Den islamistiske terrorfaren

Det at jeg i dette innlegget ogs trekker frem eksempler p politisk motiverte terroraksjoner, er ikke p noen mte et forsk p nedtone den islamistiske terrorfaren. For den ligger hele tiden over oss som et gnagende usikkerhetsmoment, som stort sett er sovende, men likevel i beredskap. Og det ser ut som om vi vil mtte leve med denne trusselen p ubestemt tid.

Det er et uomtvistelig faktum at det de siste tyve rene frst og fremst har vrt gjennomfrt terroraksjoner med et islamistisk opphav. Og disse har skjedd stort sett over hele verden. Ingenting tyder p at de vil opphre i fremtiden. Det ser dessverre ut til at islamistisk terror vil komme til prege vr virkelighet i mange tir fremover. 

Ingen har monopol p terror

Men det er alts ikke slik at islamistene har monopol p terrorisme. Det er nemlig en kjensgjerning at ogs andre ekstreme grupperinger eller enkeltindivider n og da kan iverksette terroraksjoner. Frem til i dag kan det se ut som at ikke-islamistiske terrorister faller inn under kategorien ensomme ulver, og at terroren stort sett ikke er satt i system. Nr den frst finner sted, er den imidlertid like ddelig som islamistisk terror.

Handlingene br da ogs anerkjennes som det de er ment vre: Terror. 

 

 

Nr frykten for terror gjr det vanskelig leve

S skjedde det igjen. Et nytt terrorangrep. Drepte mennesker. Nye tragedier. Denne gangen i vrt naboland. Mann i bil, i en blodtke, trigget av et overveldende adrenalinrush, en underliggende psykopati, og en langvarig eksponering for islamistisk giftpropaganda, p jakt etter fotgjengere. Hrt den fr? Selvflgelig har du det; hvem kan vel glemme Nice, Berlin eller London?



Terror i Stockholm                              Foto: NTB scanpix
 

Nr broderfolket rammes

Stockholm blir likevel s mye nrmere. Broderfolket. Neste gang kan det godt skje her. I fredelige Norge. Kanskje p Rdhusplassen i Oslo. Eller p Torgallmenningen i Bergen. Ja, hvor som helst, egentlig.

Har jeg endret meg?

Jeg spr meg selv om dette har gjort noe med meg. Denne uvissheten, alts, om det kommer til skje en terroraksjon i Norge. Innskrenker den min livsutfoldelse? Gjr den meg usikker og redd? Fr tidligere terroraksjoner meg til frykte at jeg selv - eller mye verre verre, mine barn -  skal f oppleve terror?

Vi har snakket om det p jobben den siste tiden. Hva om det skjer i Oslo neste gang. En lastebil i hy hastighet ned Carl Johans gate. Og er det ikke snart 17. mai? Hvor utsatt vil vel ikke barnetogene vre?

Andre scenarier

Eller kanskje det dukker opp annen type terror. Tenk om noen plutselig begynner skyte vilt rundt seg inne p et kjpesenter. Eller p en konsert. Hva om det dukker opp soloterrorister, som plutselig angriper tilfeldige personer med kniv. Ingen steder vil da kunne regnes som trygge. Selv det g p kino vil da kunne innebre en risiko for vre p feil sted til feil tid.

Ja, for det er det dette handler om, ikke sant; vre p feil sted til feil tid. Vre i konsertlokalet akkurat den kvelden terroranslaget kommer. Sitte p den uterestauranten som skulle vise seg vre angrepsmlet. Eller g p den gaten hvor lastebilen kommer kjrende.


Terror i Nice
 

Min egen frykt

Jeg har enn ikke begynt kikke meg over skulderen nr jeg beveger meg rundt i byen, enten det er p sykkel eller til fots. Men jeg m innrmme at jeg p en fullstappet trikk eller buss har hatt tanker om hva som ville vrt resultatet, hvis noen der i trengselen hadde sprengt seg selv i luften.

Og hrer jeg et smell nr jeg er ute og spaserer, kjenner jeg et umiddelbart ubehag, og frykter det er en bombe som har gtt av.

Jeg tenker alts ganske mye p at det kan skje terror, og innerst inne frykter jeg nok dette mer enn jeg vil innrmme. Jeg er faktisk mer redd for bli drept i en terroraksjon enn jeg er for omkomme i en ulykke. Selv om det statistisk sett er en betydelig hyere risiko for at det er det sistnevnte som kommer til vre tilfelle.

Lav risiko

For ser man p antall drepte og skadde i forbindelse med de ulike terroraksjonene, vil man kunne trekke den slutningen at det faktisk er sm sjanser for at en selv vil bli innblandet i noe slikt. Risikoen for bli pkjrt og drept av en bil i det normale trafikkbildet, er nemlig mange ganger strre enn risikoen for bli kjrt ned av en kapret lastebil.

Ulykker kan skje

Ulykker skjer hele tiden, og mange av disse fr et fatalt utfall. Likevel er ikke dette noe som bekymrer meg i det daglige. Muligheten for bli utsatt for en ulykke, er p en mte en del av livet mitt. Jeg kan velte p sykkel, falle ned trappen, eller trkke og gli p en issvull.

Det kan begynne brenne i leiligheten mens jeg sover. Jeg kan krysse veien, og glemme at trikken har forkjrsrett. Jeg kan bli angrepet av en psykotisk pasient p jobben. Alt dette kan skje, men det er ikke noe som opptar meg. Skulle jeg hele tiden ha engstet meg for potensielle ulykker, ville det vrt vanskelig leve normalt.

Frykten for terror forlater meg ikke

Men gjelder ikke det samme for mulige terroraksjoner? Vil ikke den latente frykten for d i en terrorhandling, ogs virke innskrenkende p livsutfoldelsen min? Jo, sannsynligvis. Men jeg klarer likevel ikke la vre bekymre meg over mulige terroranslag p norsk jord. Jeg evner rett og slett ikke la vre tenke p dette.

Kanskje fordi en terroraksjon er det motsatte av en tilfeldig ulykke. Terror er en villet handling. En planlagt handling, hvis ml er drepe s mange mennesker som mulig. En handling som er instrumentell, ndesls og ondskapsfull. Som det i praksis er umulig beskytte seg mot. Fordi gjerningsmannen har beveget seg under politiets radar, og sledes drar nytte av overraskelsesmomentet.

STOCKHOLM, SVERIGE 20170407.
En kapad lastbil mejade p fredagen ner en folkmassa p Drottninggatan i Stockholm.
Foto: Tomas Oneborg/SvD/TT / NTB scanpix
Terror i Stockholm                           Foto: NTB scanpix
 

Terror er en krigshandling

En terroraksjon er dessuten en voldshandling. Og vi har alle lrt at vold - med unntak av selvforsvar - er uakseptabelt. Terror er ddsvold. Det er en krigshandling mot et helt samfunn. Det er et penlyst angrep mot vrt demokrati. Mot vre verdier.

Terroren har som ml rive ned sivilisasjonen, skape kaos og frykt, og legge forholdene til rette for samfunnsomveltning og diktatur.

Terror skaper en ny virkelighet

En terrorhandling er alts noe helt annet enn en ulykke, og det blir da ogs feil sammenlikne disse to fenomenene. Ulykker er en del av den virkeligheten vi til alle tider har mttet forholde oss til, og som det til en viss grad er mulig forebygge.

Terrorhandlinger, derimot, representerer en manipulert virkelighet, skapt av hatefulle, reaksjonre og voldsforherligende individer. Terror kan det vre vanskelig forebygge.

Informasjon som skremmer

Nr PST angir at det er sannsynlig at en terroraksjon vil finne sted i Norge innen de to neste mnedene, m vi ta dette til etterretning. Det er tross alt PST som vet dette best. Likevel er det viktig at denne informasjonen ikke skaper en frykt i oss som virker paralyserende.

Den dagen vi slutter bevege oss i offentligheten fordi vi frykter terror, har nemlig terroristene vunnet. Det m vre mulig vre rvken og reflekterende, uten bli paranoid.


Terror i Nice
 

Barna vre

Den verste frykten er likevel relatert til vre barns ve og vel. Hva om terror skulle ramme dem?

Bare tenke tanken gir et voldsomt ubehag, men vi vet samtidig at det ikke nytter nekte barn leve. De m f g p skole p dagtid, dyrke sine fritidsinteresser p kveldstid. De kan ikke slutte treffe venner, g p konserter, eller henge p McDonalds.


17. mai i Norge                                                Foto: Nettavisen
 

De m f blande seg i folkehavet p 17. mai, og nr de blir eldre, m de f kose seg p uterestauranter og i parker. Barna vre risikerer med andre ord vre p feil sted til feil tid. Det er en veldig liten risiko, riktignok, men like fordmt er den til stede.

Et vanskelig sprsml

Sist nyttrsaften fortalte min datter meg at hun sammen med gode venner hadde tenkt seg ned p Aker brygge for der bivne fyrverkeriet kl 24.00. Hun spurte meg om jeg mente det ville vre trygt for dem oppske et sted med s mange mennesker. For ville ikke en slik menneskeansamling vre et opplagt terrorml?

Jeg husker jeg syntes det var vanskelig skulle gi et rd. Det endte med at jeg sa noe snt som at det sikkert var trygt i Oslo p nyttrsaften. Jeg kunne jo ikke vite om det var trygt, men jeg kunne heller ikke forske hindre datteren min i ha et fullverdig liv.

For i vr tid innebrer et fullverdig liv en konstant risiko for vre p feil sted til feil tid. Slik har det blitt. Slik er virkeligheten vr.

 

 

Den norske islamisten

Den kjente, norske islamisten, Ubaydullah Hussain, er i Oslo tingrett dmt til fengsel i ni r, som en flge av rekrutteringsvirksomhet for terrororganisasjonen, IS. Retten fant at Hussain har utnyttet srbare og skende, unge menn, og sendt flere av dem til krigshandlinger i Syria.


Ubaydullah Hussain. Foto: Heiko Junge/ NTB scanpix/ TT kid
 

Tilrettelegger for terrorisme

Det er ingen tvil om at Hussain har fungert som en tilrettelegger for unge mennesker som har ytret nske om slutte seg til IS i Syria. Han har skaffet billetter, telefoner, utstyr og reiseruter til krigskte fremmedkrigere, som har vrt villig til g til vpnet kamp for det skalte kalifatet.

I tillegg skal han ha vrt behjelpelig med sende inn meldekort til NAV, slik at jihadistene har ftt sine mnedlige utbetalinger fra denne statlige pengebingen. NAV har de siste rene vist seg vre en nyttig sponsor for norske islamister, ikke minst for Ubaydullah Hussain selv. Allerede den tiden han var i lnnet arbeid, var drmmen der om at han en dag skulle f vre islamist p heltid. Som vi alle vet, gikk drmmen i oppfyllelse, og Hussain har siden ftt utbetalt en anselig sum penger hver mned.

Islamist p heltid

Han har med andre ord blitt godt ivaretatt av det norske samfunnet. Siden han har sluppet arbeide, har han ftt rikelig med anledning til spre hatytringer mot norske verdier, vestlig demokrati og universelle menneskerettigheter. Og han har ftt nok tid til hjelpe unge mennesker som har villet reise til Syria for der kjempe for Den islamske staten (IS).

Dden er ingenting vre redd for, heter det for vrig i den islamofascistiske forkynnelsen til Profetens Ummah. Livet p Jorden er bare en test; det virkelige livet starter den dagen man dr. Dr man som martyr, kommer man dessuten direkte til Paradis.


IS marsjerer

Selv har ikke Ubdaydullah Hussain reist til Syria. Martyrdden er kanskje ikke noe for ham. Av helsemessige rsaker har han funnet det mest hensiktsmessig fre kampen for kalifatet p en annen arena. Hussains arena har blitt fredelige Norge.

Han har hatt mange funksjoner

Dommen fra Oslo tingrett slr fast at Hussain har hatt mange roller og funksjoner i prosessen med rekruttere unge mennesker til IS. I domsslutningen heter det: "Slik retten ser det, er Hussains virke som inspirator, mentor, rdgiver, organisator, fasilitator, mellommann og/ eller portpner og sendebud, avhengig av hvem som reiste.(...) "

Retten mener alts at han - uten tvil -  har vrt en praktisk tilrettelegger for potensielle jihadister. Retten mener han ogs har hatt rollen som mentor for noen av dem som reiste til Syria. Med mentor menes i denne forbindelse en person som fungerer som veileder og lremester for personer som er i en religis radikaliseringsprosess.

Mentorens rolle

Mentoren fr sledes en helt sentral rolle i utformingen av personens livssyn, tankegang og religise uttrykksformer. Ja, mentoren gis anledning til prege personens fremtidige identitet. For kunne g inn i rollen som mentor, fordrer det at man har betydelige kunnskaper om islam, og i tillegg br man kunne presentere seg som en religis/ politisk autoritet.

Hussain er i det norske islamistiske miljet kjent som en person som har store kunnskaper om islam, blant annet skal han kunne hele Koranen utenat. Han har dessuten vrt en profilert talsmann for Profetens Ummah i flere r, og nyter av den grunn en viss kjendisstatus. Om dette er tilstrekkelig til kunne ikle seg rollen som mentor, er likevel usikkert.

Det store forbildet

Hussains store forbilde er sannsynligvis Anjem Choudary, briten som kanskje har pvirket mer enn ett hundre muslimer i ekstremistisk retning. Fra i utgangspunktet ha vrt ordinre muslimer, har de gjennom kontakten med Choudary frst blitt radikalisert til islamister, deretter til terrorister. Choudary m vre mentoren med stor M. Ingen over, ingen ved siden av. Det kan virke som om Ubaydullah Hussain har gjort sitt beste for likne p sin lremester.


Anjem Choudary
 

Jeg har i tidligere innlegg fremsatt hypotesen om at en radikaliseringsprosess vil ha strre sjanse for lykkes dersom en mentor er inne i bildet. Dette fordi det vil utvikles en psykologisk avhengighet mellom mentoren og "eleven".

Den psykologiske avhengigheten

En erfaren mentor vil arbeide mlbevisst for at en slik avhengighet skal oppst, fordi det da vil vre enklere overkjre det som mtte finnes i eleven av innebygd skepsis mot absolutte dogmer. Nkkelen til skulle lykkes med dette, ligger i de psykologiske mekanismer som igangsettes nr elevens narsissistiske srbarhet avdekkes.

Behovet for speiling penbarer seg; det bli sett, bli lyttet til, bli tatt p alvor. Behovet for idealisering melder seg; det kunne beundre, idealisere og fle seg ivaretatt av en voksenperson. Nr disse behovene dekkes av en rutinert mentor, vil den psykologiske avhengigheten fr eller siden oppst, og det kan bli mulig manipulere eleven i mange forskjellige retninger. Ogs i retning terrorisme.

Choudarys disipler

Anjem Choudary kjenner sannsynligvis disse psykologiske mekanismene bedre enn de fleste, og derfor har s mange av de unge mennene som har oppskt ham, blitt formet til radikaliserte islamister eller dedikerte terrorister. Som de to mennene som i 2013 uten forvarsel hogg i hjel soldaten, Lee Rigby, p pen gate i London. Begge bdlene hadde vrt Choudarys disipler.


Lee Rigby
 

En god stttespiller

Kanskje kan det vre vanskelig avgjre om Ubaydullah Hussain virkelig har hatt rollen som mentor for de som har reist ut. At han uansett har vrt en viktig, moralsk stttespiller, er det vel ikke s mye lure p. Nr tvilen har meldt seg hos den unge jihadisten som har pakket kofferten. Nr lysten til reise kanskje har blitt forstyrret av redselen for d. Godt da ha i bakhnd en venn, en pdriver, en religis veileder. En som kan trste og gi nytt mot: Ikke vr redd, du har Allah p din side. Eller: Skulle du d, vil du vre sikret plass i Paradis.

Fengselsstraff?

Ganske nylig lyktes mann for frste gang med f dmt Anjem Choudary til fengsel i England. Egentlig ganske utrolig at dette ikke har vrt mulig fr n, med tanke p hans relange hatkampanjer mot det demokratiske og sekulre Storbritannia. N har ogs Hussain blitt dmt til fengselsstraff. Retten mener faktisk at han hans arbeid for IS m straffes med fengsel i ni r.

Det skal koste vre IS sin budbringer i Norge.

 

Sstrene som sverget troskap til IS

Hva fr to norsk-somaliske tenringsjenter til reise fra trygge Norge for slutte seg til terrororganisasjonen, IS? Hvorfor velger to sstre fra Brum bryte tvert med sin familie, og i stedet vie sine liv til kampen for et utopisk kalifat i Midt-sten? P hvilket tidspunkt i livet gikk de fra vre religist skende til bli hard-core islamister?


T sstre.                                            Illustrasjonsfoto

To sstre

sne Seierstad forsker gi oss svarene i sin bok, "To sstre," en bok som sannsynligvis l under mangt et juletre i 2016. Forfatteren presenterer en utfyllende historie om de to sstrene og de omgivelsene som ganske sikkert satte sitt preg p dem, men jeg savner likevel en forklaring p hva det var som gikk galt. Eller hvorfor det gikk galt.

Selv om jeg innerst inne vet at jeg da ber om noe som Seierstad umulig kan gi. Frst og fremst fordi hun ikke har mtt eller snakket med sstrene, og derfor har mttet forholde seg til de opplysningene omgivelsene har kunnet komme med.

For noe gikk unektelig galt med de to jentene. Fra vre to ordinre tenringsjenter, som hadde venninner, og som var flinke p skolen, utviklet de seg til hjernevaskede ekstremister, uten evne til se nyanser eller alternative fortolkninger. Hvordan oppstod egentlig denne religise fanatismen? Nr bikket det over?

Flere hendelser

Det finnes kanskje ikke en isolert hendelse som vil kunne forklare dette. I stedet kan det vre flere hendelser som over tid frte sstrene inn i den islamistiske tankegangen, hvor alt til slutt handlet om hva som skulle skje foran Allah p Dommens dag.

Mange forvarsler

Jentenes far har i ettertid hevdet at avreisen til Syria kom "uten forvarsel." Leser man boken til Seierstad, vil man imidlertid se at forvarslene har vrt mange, og at de har vrt der over tid. Nr begge dtrene dine stiller i niqab p skolen (den yngste p ungdomsskolen), og man som forelder blir innkalt av skoleledelsen til flere bekymringssamtaler, br det kanskje ringe en varsellampe.


Niqab                                                      Illustrasjonsfoto

Nr dtrene dine blir stadig mindre opptatt av skole og karakterer, og i stedet bruker stadig mer av sin tid p religise sysler, enten det er bnnestunder p skolen, eller kveldsmter med Islam.net, br man som forelder kanskje vre litt bekymret. Det at dtrene etter hvert begynner vanke sammen med sentrale medlemmer av Profetens Ummah, br heller ikke vre uproblematisk.

Ikke bli for norske

Det hevdes i boken at jentenes foreldre ikke var srlig religise. Likevel var det ingen av dem som reagerte med srlig bekymring over den stadig mer aggressive og dogmatiske trosretningen begge dtrene la for dagen. Snarere tvert imot, kan man f inntrykk av. Var det ikke slik at de egentlig var ganske s fornyd med dtrenes engasjement i ytterliggende, islamistiske organisasjoner?

For hvis dtrene holdt seg til slike miljer, ble de i hvert fall ikke for norske. Marerittet for mange innvandrerforeldre er jo nettopp det at barna skal bli for norske. Heller for religise enn for norske, er mantraet i visse kretser. Religis indoktrinering av barna benyttes med andre ord som en vaksinering mot vestlige verdier, holdninger og livssyn.

Koranskole hver sndag

Hvorfor skulle ellers sstrenes foreldre (sammen med andre somaliske foreldre) leie inn en islamistisk koranlrer, som holdt koranskole hver sndag. (Jeg betegner lreren som islamistisk, og ikke muslimsk, fordi han forkynte en politisk variant av islam.) Koranlreren var en ung somalisk mann, som ikke ville svare konkret p om han var tilhenger av terrororganisasjonen al-Shabaab. Mens den eldste snnen i familien (broren som aldermessig stod mellom de to sstrene) etter hvert tok avstand fra predikantens ekstreme fortolkninger av islam, var sstrene hans langt mer lydhre.

Mer vanlig enn vi tror?

S, er historien om koranskolen unik? Nei, dessverre. En somalisk bekjent kunne fortelle meg at det nok er langt mer vanlig med slike koranskoler i det somaliske miljet enn det man er klar over. Og man har ingen garanti for at koranlrerne ikke sverger ed til islamistiske bevegelser. Det er imidlertid f som vger protestere mot denne praksisen, da en slik protest vil kunne sette slektningene i Somalia i fare.


IS marsjerer

Hvis dette er riktig, betyr det at det i dag finnes flere foreldre-finansierte koranskoler i Norge, som praktiserer en ekstrem tolkning av islam, og hvor mlet m vre radikalisere s mange som mulig, s mye som mulig. At dette vil sl negativt ut p integreringen av somaliere i det norske samfunnet, er penbart. I verste fall kan eksistensen av koranskolene gjre det vanskelig stanse vervingen til IS, al-Shabaab, eller andre terrororganisasjoner, i rene som kommer.

Nok fr vre nok!

Med et gldende engasjement i Islam.net p hverdagene, og en koranlrer som priset martyrdd og hellig krig p sndagene, var det kanskje ikke s rart at sstrene bestemte seg for at nok fikk vre nok. Etter hvert hatet de jo alt det norske, og de s ikke lenger for seg en fremtid i et land med en - i deres yne- vantro befolkningsmajoritet.

I deres verdensbilde var det muslimene som ble angrepet og drept over store deler av verden, og sstrene bar p en drm om en dag kunne vise sin solidaritet i praksis med menneskene som levde i det selvoppnevnte kalifatet i Midt-sten.

Med fokus p dommedagen

Avgjrelsen om reise ble sannsynlig tatt den dagen da jentenes religise fokus ensidig var rettet mot Dommedag. Stunden som kommer nr det jordiske livet avsluttes. Dden. Mtet med Allah, hvor gjerningene i det jordiske livet evalueres, og hvor det blir avgjort hvor man skal tilbringe det virkelige livet, i paradiset eller i helvete.

Martyrdden sikrer ikke bare en billett til paradiset for en selv, men den gjr det ogs mulig bringe med seg 70 familiemedlemmer eller venner. Slik de to sstrene resonnerte, ville dette vre den eneste muligheten foreldrene og ssknene hadde til unng et evig liv i helvete.

Paradiset venter

Valget om reise var derfor ikke s vanskelig ta. Satt opp mot en slik belnning p dommedag, var det bryte med familien i Norge ingenting snakke om. Heller ikke var alle forsakelsene de mtte gjre i sin nye tilvrelse i Syria, noe bry seg om.

Som gifte kvinner i kalifatet ville de vre sine menns eiendom, og de kunne godt sperres inne i hjemmet resten av livet. Det spilte ingen rolle; paradiset ventet. De kunne risikere bli drept - sammen med sine barn - i krigshandlinger. Det spilte ingen rolle; paradiset ventet.

Farens desperasjon

For sstrenes foreldre og ssken kom uansett jentenes utvandring til Syria som et sjokk. Faren reiste til og med etter dem, for forske overtale dem til bli med tilbake til Norge. Men de nsket seg ikke tilbake til Norge. De hadde tatt et valg, og dette valget var et resultat av flere rs religis pvirkning. Skulle de ha gjort et annet valg, mtte de ha blitt stanset p et langt tidligere tidspunkt. De var n sikre i sin sak, og de nsket leve sine liv i Syria.

Morens valg

At foreldrene flte seg sveket av sine dtre, er ikke vanskelig forst. To dtre gift med IS-krigere i Syria ville vrt en ekstrem psykisk pkjenning for enhver forelder, og mange ville hatt store problemer med sl seg til ro med dette. Desto vanskeligere er det da forst morens avgjrelse om ta de to yngste snnene ut av norsk skole, reise til Somalia med dem, for der innrullere dem i en koranskole. 

Hvordan kunne de velge s forskjellig?

Hva angikk religionen, valgte den eldste broren en helt annen vei enn sine sstre, til stor fortvilelse for moren. Han tok etter hvert avstand fra islam, og ogs han flte seg sveket da sstrene reiste. Hvordan kunne han og sstrene, som hadde vokst opp sammen i Norge, velge s forskjellige livs- og trosretninger?

Jeg kan selvflgelig ikke besvare dette sprsmlet, siden jeg verken har truffet familien eller sstrene. Men teoretisk sett kan det vre mange grunner til det.

Srbarhetsomrder

Religis eksponering vil utvilsomt vre en mulig forklaring. Mens broren kun mtte forholde seg til koranlreren p sndagene, var sstrene pvirket av ekstrem islamisme ogs andre dager i uken. For dem ble det etter hvert snakk om klassisk hjernevask. 

Ulike srbarhetsomrder kan ogs vre noe av forklaringen. Det kan vre srbarhet i forhold til identitet; kanskje hadde sstrene strre problemer med finne en identitet som kunne forene bde det norske og det somaliske. Og kanskje ble religionen i begynnelsen et hjelpemiddel i dette prosjektet. Moren deres brydde seg aldri om lre seg norsk, og hennes strste frykt var at barna hennes skulle bli for norske. Kanskje ikke s rart at dtrene hennes slet med finne sin identitet i Norge.

Det kan ogs vre at ssknene har hatt forskjellige srbarhetsomrder i personlighetsstrukturen, det som betegnes som narsissistisk srbarhet. Har man en stor narsissistisk srbarhet vil man lettere bli manipulert av autoritetspersoner. Man vil dessuten ha en betydelig krenkbarhet, og kan ogs bli krenket p andres vegne, som hvis man mener muslimer blir utsatt for overgrep i andre deler av verden. 

Det kan selvflgelig heller ikke utelukkes at sstrene hadde en helt annen tilnrming til religise sprsml enn sin bror. Kanskje fant religionen en helt annen klangbunn hos dem, og gav dem svar p eksistensielle sprsml de var opptatt av.

Et element av opprr?

Eller kan det ligge et element av opprr i sstrenes valg av trosretning? Ved velge en s ekstrem tolkning av islam som det IS har gjort, frigjr man seg faktisk fra foreldrenes klamme grep om s vel seksualitet som valg av fremtidig livspartner. Plutselig er foreldrene satt p sidelinjen, og man m ikke lenger gifte seg med en somalisk fetter. Man kan i prinsippet gifte seg med hvem man vil, bare han er sunnimuslim.

En trist historie

Noen fullgod forklaring fr vi nok aldri. Uansett er historien om de to sstrene en trist historie. Og den er trist p flere plan. Fordi den er uten vinnere. Fordi den ikke vil ende godt. Fordi den sannsynligvis vil gjenta seg i andre familier. Mange ganger. 

Den hatefulle predikanten

Den britiske islamisten Anjem Choudary er n tiltalt og dmt for oppfordring til terror, og han risikerer inntil 10 rs fengsel. Choudary har i mer enn 20 r kommet med hatefulle ytringer mot vestlige demokratier, og han har penlyst stttet islamistiske terroraksjoner. Han har blant annet uttrykt sttte til 11. september-angrepene i 2001, og man mener han har pvirket mer enn 100 britiske jihadister i voldelig retning.


Anjem Choudary

Terroristenes bakmann

Choudary har kunnet holde p med sin fanatiske kamp mot vestlige verdier i s mange r, fordi han hele tiden har holdt seg innenfor de rammer som ytringsfriheten baserer seg p. Det har samtidig vrt umulig bevise at Choudary har oppfordret til terroraksjoner, selv om han har stttet slike i ettertid, og selv om man vet at han har hatt kontakt med gjerningsmennene en tid fr terroren fant sted.

 

Man vet blant annet at Choudary en periode hadde en direkte tilknytning til mennene som hakket i hjel soldaten, Lee Rigby, med en machete i London i 2013.


Lee Rigby

Kampen for politisk islamisme

Choudary kjemper for innfre et islamistisk diktatur i Storbritannia, hvor det sekulre lovverket skal erstattes av sharialovene. Han nsker omstille samfunnet, slik at liberale verdier som ytringsfrihet, religionsfrihet, likestilling mellom kjnnene, seksuell toleranse og penhet, og andre universelle menneskerettigheter, avskaffes, til fordel for et islamofascistisk samfunnssystem.

 

Choudary har hele tiden vrt en marginalisert skikkelse blant muslimene i Storbritannia, men han har gjennom sin kraftfulle og hatefulle retorikk i to tir, gjort sitt beste for holde liv i en vrangforestilling om at ordinre muslimer i Storbritannia nsker avskaffe demokratiet.


Choudary med noen av sine disipler.
 

Medias kjledegge

For ordens skyld kan jeg opplyse om at jeg aldri har mtt Anjem Choudary. Jeg har kun blitt kjent med ham gjennom media, hvor han i mange r har ftt boltre seg fritt, enten det har vrt gjennom TV-reportasjer eller oppslag i avisene. Media har p mange vis - helt ukritisk - fungert som islamistens mikrofonstativ, og han har ftt all den oppmerksomheten han har kunnet nske seg.

 

Han har rett og slett blitt en offentlig person, som hele tiden har ftt kommentere alt, fra antivestlige demonstrasjoner til islamistiske terroraksjoner. Han har ftt rollen som hatpredikant nummer en, og han har visst utnytte denne posisjonen til det fulle. Mon tro hvordan ordinre britiske muslimer har flt det, nr Choudary frekt og freidig har sttt frem som om han skulle vrt islams offisielle talsperson i Storbritannia.


Anjem Choudary
 

Choudary som mentor

Det jeg har sett av Choudary, tyder p at han har gtt inn i rollen som mentor for mang en skende, muslimsk, ung mann. Han har uten vanskeligheter lest den unge mannen som en pen bok, og har umiddelbart forsttt hva det er han lengter etter. Han har fornemmet hans narsissistiske srbarhet, selv om jeg tviler p at han kjenner til dette psykologiske begrepet.

 

Uansett, s har han visst at dersom han klarer oppfylle den unge mannens behov for speiling og idealisering, vil den unge mannen knytte seg s sterkt til ham at det vil bli mulig manipulere ham i mange forskjellige retninger. Og den retningen Choudary foretrekker, er den som peker mot ytterligere radikalisering.

 

Den narsissistiske srbarheten

Alle har vi en narsissistisk srbarhet, men hos noen er denne srbarheten mer til stede enn hos andre. Har man som barn og ungdom ikke ftt oppleve det kunne speile seg i sin mors yne, og i speilbildet se et hyt elsket barn, vil man i voksen alder ha et ubevisst behov for nettopp kunne kjenne seg elsket.

laughing mother holding her baby. isolated on white background
Om kunne speile seg i mors ye.          Illustrasjonsfoto: Colourbox
 

En erfaren mentor, som Choudary, vet utnytte seg av dette, og han vil p mange forskjellige mter la den unge mannen forst at han blir umtelig verdsatt av Choudary.

 

Om bli elsket som en snn

Han vil bli behandlet som en prins, som den utvalgte av Choudarys disipler. Choudary vil benytte enhver anledning til legge sin arm omkring hans skuldre, som tegn p det bnd som har blitt knyttet mellom dem. Og den unge mannen vil kunne speile seg i Choudarys yne, og kanskje for frste gang i livet vil han i speilbildet se en elsket person.

 

Choudary ser ham p en mte som varmer ham. Som lar ham fle seg verdifull. Choudary viser med hele seg at han tar den unge mannen alvorlig. Han lytter oppmerksomt og respektfullt til det han har si, og den unge mannen kjenner seg bde stolt og takknemlig p en gang.

 

Trangen til idealisere

Den unge mannen blir ikke bare sett og lyttet til. Han fr ogs muligheten til vre i nrheten av en bermt person som stadig vekk er i media, hvor han forfekter sine synspunkter. Han fr vre i tett kontakt med en person som ikke bare vekker oppsikt med sine antivestlige uttalelser, men som ogs regnes som en meget lrd mann, med store kunnskaper om islam.

 

Den unge mannen, som da han vokste opp, manglet en voksenperson han kunne idealisere, og som siden, p et ubevisst plan, har vrt p leting etter en slik person, fr n muligheten til f fylt dette udekkede, narsissistiske behovet.

 

Sannsynligvis har han aldri vrt seg bevisst savnet etter en farsfigur, som skulle vrt der for beskytte og trygge ham. En som skulle veiledet og korrigert ham. En som var flinkere enn ham, en som hadde kunnskaper og erfaring. En han kunne beundre.

Father and son lying on the carpet and fight on his hands
En kunne idealisere.                          Illustrasjonsfoto: Colourbox
 

Og n str plutselig Choudary der, en belest, godt utdannet person, som i mange r har vrt en lederskikkelse for mange muslimer over hele verden. For den unge mannen vil det nrmest vre umulig ikke idealisere en karismatisk demagog som Choudary.

 

Den psykologiske avhengigheten

Dette betyr at Choudary dekker de to viktigste narsissistiske behovene hos den unge mannen, nemlig behovet for speiling og behovet for kunne idealisere. Effekten dette har p den unge mannen, er at han utvikler en psykologisk avhengighet til Choudari. Choudari blir hans mentor, hans lremester og forbilde. Choudari lar ham fle seg levende. Verdsatt.

 

S godt er det f dekket sine narsissistiske behov, at den unge mannen ganske sikkert vil kjempe hardt for bevare relasjonen til Choudary. Ja, han vil til og med kunne vre villig til gjre ekstreme handlinger, hvis dette m til for opprettholde de usynlige bndene til hans lremester.

 

N har ikke myndighetene i Storbritannia klart bevise dette, men i mine yne er det opplagt at det er til dette punktet Choudary manipulerer sine utvalgte disipler. Den psykologiske avhengigheten til ham er n s sterk at det skal lite til for pushe den unge mannen inn i jihad.

 

Kontakten som tilsynelatende brytes

Nr det er gjort, forklarer Choudary ham at det vil vre ndvendig for dem bryte kontakten. Midlertidig, selvflgelig. For den unge mannen m aldri vre i tvil om at Choudary elsker ham som om han skulle vrt hans snn. Men de videre forberedelsene til den hellige krigen m skje et annet sted. Langt borte fra Choudary.

man in a mask with a knife on a white background
Klar for terror                                 Illustrasjonsfoto: Colourbox
 

Slik at ingen skal kunne koble Choudary til de terroraksjoner den unge mannen skal utfre. Slik at Choudary i ettertid skal kunne si: Han var med oss en periode, men plutselig forsvant han. Vi vet ikke hvor han tok veien.

 

Om terroraksjonen vil Choudary uttrykke en fordekt sympati, samtidig som han vil trekke frem all den lidelse som rammer muslimer over hele verden. Fr han bedyrer at han alltid vil elske den unge mannen som en bror.

 

Choudarys foretrukne metode

S vidt jeg har forsttt, har dette hele tiden vrt Choudarys modus operandi. Ingen har gjort mer for fremme terror og hat i Storbritannia enn ham, og han har hele tiden ftt gjre dette ustraffet. Inntil n, kan det se ut som.

 

Kanskje dmmes han omsider til en lang fengselsstraff. Og hvis s er tilfelle, br man tilstrebe holde ham isolert i fengselet. Alternativet er at han fr sjansen til radikalisere andre innsatte.

 

La oss n hpe at dette er slutten p Anjem Choudarys karriere som islamistisk mentor.

 

 

 

 

 

 

Historien om en islamistisk mentor

Det er mange som leter etter plausible forklaringer p hvorfor tusenvis av unge mennesker (hovedsakelig menn), gjerne fra middelklassen, forlater sine europeiske hjemland, og reiser til Syria eller Irak for bli jihadister - fremmedkrigere - for ISIL.



Hvordan kan det ha seg at s mange velger forkaste vestlig sivilisasjon og demokrati, og i stedet er villig til beg krigsforbrytelser for en islamistisk terroristbevegelse?

"Jihad - hellige krigere."

Den norske filmregissren og menneskerettighetsaktivisten, Deeayah Kahn, har laget en viktig dokumentarfilm som heter, Jihad - hellige krigere. Filmen ble for en tid tilbake vist p NRK, og den er fortsatt tilgjengelig p NRK.no.

Khan oppsker britiske muslimer som en gang valgte bli jihadister, men som siden skal ha snudd ryggen til det radikale, islamistiske miljet.


Deeayah Khan

Abu Muntasir

Det er flere tidligere jihadister som opptrer i filmen, men hovedpersonen er likevel Abu Muntasir. Han presenteres som den personen som kanskje har det strste ansvaret for at jihadismen har blitt spredt i Vesten. Han skal i mange r ha vrt med p radikalisere tusenvis av unge muslimer, og han hadde tidligere en stor tilhengerskare.

Etter 15-20 r som fremmedkriger i ulike land har Muntasir vendt tilbake til Storbritannia. Hans virke i dag er som "lavmlt" imam i en liten, "hengiven" menighet. I tillegg gjr han "veldedig arbeid", uten at det presiseres hva dette arbeidet gr ut p. Han opplyser selv at han har 12 barn.


Abu Muntasir Foto: The Guardian

AktivistenMuntasir

Muntasir slo i sin tid virkelig an tonen med uttalelser som Vi tolererer ikke angrep p muslimer. Jihad er vr plikt! Han inviterte en rekke islamistiske ekstremister til Storbritannia, blant annet Anwar al-Awlaki, for virkelig f fart p den jihadistiske vekkelsesblgen.

Muntasirs mantra pleide vre: "Koranen er vr grunnlov. Jihad er vr vei. d som martyr p Guds vei er vrt kall og vrt ml."

Bakgrunnshistorien

Vi fr vite at Muntasir er fdt i 1959, og at han vokste opp i Bangladesh. P 1960-70-tallet gjennomgikk Bangladesh krig og store omveltninger, fr lsrivelsen fra Pakistan ble en realitet i 1971. Han skal ha mistet 22 slektninger p den tiden.

Muntasir sverget tidlig p at han en dag skulle drepe en hindu, enten dette skulle skje p slagmarken eller p gaten. Da han var 11-12 r, ble storebroren hans myrdet, og dette skal ha gtt veldig inn p ham.

Bruddet med jihadismen

I filmen fr Muntasir sprsml om hva det er som trekker unge menn inn i ekstremismen. Han svarer: "Verden har muslimer og ikke-muslimer. Alt som utgjr vantro og ikke-tro i deres systemer og utdannelse og levesett, er reslst, ufullkomment og korrupt."

Muntasir forklarer i filmen at han brt med jihadismen, fordi han etter hvert ble klar over at det ikke bare var de vantro som ble drept i krigene han deltok i. Nei, som oftest var det muslimer som drepte andre muslimer.

Ogs den utbredte korrupsjonen blant lederne i islamistbevegelsene provoserte ham veldig. Det ble snakket mye og hyt om re, men dette ld bare falskt nr de samme personene beriket seg p bevegelsens bekostning. Samlet de inn en pengesum til bevegelsen, kunne eksempelvis halvparten av pengene bli brukt til finansiere utdannelsen til kommandantens snn.


Abu Muntasir

Den perfekte mentor

Fr Muntasir brt med jihadistmiljet, hadde han imidlertid en enorm pvirkningskraft i religise sprsml. En av de som en gang lot seg rekruttere til hellig krig av Muntasir, forklarer hvorfor:

"Jeg s Abu Muntasir som en inspirasjon og et forbilde jeg hadde skt hele livet. En sterk mann med sterke ideer. I religise sprsml var han min helt, jeg s opp til ham. Han hadde alle egenskapene; han var modig, utdannet, intelligent, veltalende."

En annen forteller: "Vi gikk til mtene hans i st-London, og ble hans groupies. De tilbd noe jeg aldri hadde hatt: en familie, forstelse, tilhrighet. Der begynner reisen."

Ja, Muntasir fungerte p den tiden utvilsomt som mentor for flere unge, skende muslimer, og brukte denne posisjonen til rekruttere mange av disse til delta i krigshandlinger i andre land. Det er tydelig at de idealiserte ham, og at de flte seg beret over at de fikk vre sammen med ham.

Forbildet

Det er ikke vanskelig tenke seg hvilken pvirkningskraft Muntasir hadde p sin tilhengerskare, der han reiste rundt som en bejublet rockestjerne, og oppildnet til hellig krig. Var han ikke den religise lederen som predikerte den rette tolkningen av islam, og som viste i praksis hva en ekte muslim var pliktig til gjre? Var han ikke mannen som virkelig stod opp for verdensundertrykte muslimer, ogdrepte ikke-muslimer med bare hendene?

Idealisering og speiling

Men han var ikke enperson man bare kunne beundre og idealisere. Han var ogs en person som gav sine tilhengere anerkjennelse og en flelse av tilhrighet. Han var en person man kunne speile seg i, og i speilbildet se en verdsatt person; en person som ble tatt p alvor, og som endelig kunne fle seg som et unikt og elsket individ.

Tenk, hvilket flelsesmessig fyrverkeri det ble skapt i den skende, unge mannen, da yeblikket var der, og Muntasir for frste gang la sin arm omkring hans skuldre, s ham inn i ynene, og kalte ham bror.

Det er faktisk vanskelig tenke seg et sterkere yeblikk. Mannen som den unge mannen beundret grenselst, betraktet dem n som brdre. Den unge mannen, som tidligere hadde flt seg som et null, var n blitt lederens elskede bror.

P denne mten skapte Muntasir psykologiske bnd mellom seg selv og sine disipler, som det ville vrt vanskelig bryte. Tilhengerne hans kom i et avhengighetsforhold til ham, og de var villig til g langt for opprettholde dette forholdet. Mente Muntasir det var enhver muslims plikt reise utfor utkjempe hellig krig med vpen i hnd, s ble det bare slik.

Muslim rebel with rifle
Fremmedkriger. Illustrasjonsfoto: Colourbox

Hersketeknikker

Han kunne ogs benytte kjente hersketeknikker nr han snakket med sine flgere: Man satt i en sirkel. Han holdt et foredrag om islam for oss. S gav han brune konvolutter til enkelte. Man tenkte: Hper jeg fr en. Vi m jo vre de brune konvolutters brigade. Fikk man ingen, flte man seg som en dritt.

Han satt alts der blant usikre, skende, unge menn som s opp til ham, og han delte ut brune konvolutter. Til de utvalgte som der og da befant seg i hans indre krets. Gjennom dele opp sine tilhengere i en indre og en ytre krets, og hvor ingen kunne vre sikker p hvilken krets man tilhrte til enhver tid, befestet Muntasir sin posisjon som mentor og lederskikkelse i det islamistiske miljet.

Liknende manipulasjonsteknikker har til alle tider blitt benyttet med suksess i kulter, sekter og i totalitre stater, og har blant annet blitt beskrevet av avhoppere fra Scientologi-bevegelsen.

Br han bli tilgitt?

Hvor mange mennesker Muntasir har drept i lpet av sin karriere, fr vi ikke vite. Han mener selv han br tilgis for sine handlinger. Han begrunner dette med at han selv har tilgitt de som drepte storebroren hans. Som om han vil forklare sin karriere som fremmedkriger med tapet av storebroren.

Ja, n har jo riktignok historien vist oss at drepte storebrdre kan f uante konsekvenser. Lenins storebror ble henrettet av tsaren, og vi vet jo alle hvordan det endte. S vidt jeg vet, hadde ikke Lenin noen mentor. Hva med Muntasir? Var det en mentor der for ham? Vi fr dessverre ikke vite det.

Muntasir blir s spurt om han tilgir seg selv. Dette sprsmlet fr ham til briste i grt. Ogs nr han forteller om to 13 r gamle brdre han ble kjent med i Burma, begynner han grte hemningslst.

Hvorfor grter Muntasir?

Det skulle vrt interessant f vite hvorfor han grter. Er det tanken p alle hans ofre som fr frem trene? Eller synes han bare synd p seg selv og sin egen skjebne? Det fremkommer ikke svar p disse sprsmlene i filmen, men ikke en eneste gang registrerer jeg at han uttrykker noen form for ekte anger, verken over tidligere krigshandlinger eller over sin rolle som kynisk mentor for s mange unge mennesker.

Han har riktignok flgende budskap til unge mennesker som i dag tenker reise ut som fremmedkrigere: "Ikke dra, ikke gjr det. Jeg angrer, ble villedet, var uvitende og mistolket Koranen."


Abu Muntasir

S angrer han kanskje p rene som jihadist, likevel? Javel, kanskje det. Men jeg mistenker at mlsettingen hans er uendret. Han mener nok fortsatt at Storbritannia en dag skal bli en islamsk stat, styrt i henhold til sharia-lovene.

Han kan imidlertid ha innsett at jihad, konfrontasjon og hatefulle ytringer ikke er veien g. Han vil heretter fre sin kamp, og n sitt ml, med fredelige midler.

Han har n valgt bli en moderat islamist.

Historien om en norsk terrorist

Hvorfor velger noen bli terrorister, mens andre nyer seg med bli hellige krigere? Hvilke psykologiske mekanismer kan ligge bak slike valg? Hvordan kan man forklare at en alminnelig, ung mann forvandles til en kaldblodig massemorder?


Hassan Dhuhulow. Bildet til hyre viser Hassan i Westgate kjpesenter under terroraksjonen i 2013.

Tidligere hypotese

Jeg har i et tidligere blogginnlegg (Terroristen som lengtet etter bekreftelse) fremsatt den todelte hypotesen om at en slik endring vil vre avhengig av to sentrale faktorer:

1. Den unge mannen pvirkes i ekstremistisk retning av en mentor.

2. Den unge mannen har en narsissistisk srbarhet som gjr denne pvirkningen mulig.

Hassan Dhuhulow

Som utgangspunkt for denne hypotesen tok jeg utgangspunkt i skjebnen til norsk-somaliske Hassan Dhuhulow, som ledet an i den grusomme terroraksjonen i Westgate kjpesenter i Nairobi hsten 2013. Til sammen 67 mennesker - menn, kvinner, barn - ble massakrert av terroristene.

Da journalisten og forfatteren, Lars Akerhaug, for en tid tilbake skrev en bok om nettopp Hassan Dhuhulow, var jeg selvflgelig spent p om bokens innhold understttet min hypotese: Ble Hassan pvirket/ radikalisert av en mentor? Hadde han en type narsissistisk srbarhet som gjorde ham tilgjengelig for denne pvirkningen?



Etter ha lest boken, En norsk terrorist, har jeg vel kommet frem til at hypotesen alene ikke fullt ut forklarer de valgene Hassan gjorde, og som en dag fikk ham til sverge troskap til al-Shabaab. Jeg mener likevel at hypotesen er holdbar:

Hassan hadde sannsynligvis flere mentorer. Og med hans bakgrunnshistorie og oppvekstvilkr ville det vrt nrmest naturstridig om han ikke hadde hatt en betydelig srbarhet med seg i bagasjen.

Mentorens rolle

Nr jeg skriver mentor, mener jeg en voksen mann med autoritet, som personlig deler sine holdninger, kunnskaper og erfaringer med yngre, skende menn. Mentoren underviser, veileder og korrigerer, og han har en klar politisk-religis agenda.


Eksempel p en islamistiskmentor: Anjem Choudary

Narsissistisk srbarhet

Narsissistisk srbarhet er et begrep som brukes i selvpsykologien, og omhandler ubevisste lengsler og behov som er til stede hos oss alle fra fdselen av. Lengselen etter bli elsket. Behovet for kunne idealisere noen. Trangen til hre til et sted.

Selvpsykologien

I flge selvpsykologien m disse narsissistiske behovene dekkes, dersom selvet skal kunne utvikle seg, og bli helt og sammenhengende. Et slikt selv vil gi god selvflelse, selvtillit, og en flelse av identitet. Man blir et trygt og uavhengig individ, og man evner trekke opp klare grenser overfor omverdenen.

Blir ikke de narsissistiske behovene dekket fullt ut i barndom og ungdom, kan man risikere g inn i voksenlivet med et fragmentert selv. Resultatet kan vre drlig selvflelse, svak identitetsflelse, en indre utrygghet. Den narsissistiske srbarheten vil da vre stor.

Speiling

Flte man seg ikke elsket som barn, vil man som voksen ha et stort behov for komme i kontakt med mennesker som viser at de elsker en. Som gir en flelsen av vre unik og verdifull.

picture of happy mother with baby boy and snowflakes
Barnet som speiler seg i mors yne, og i speilbildet ser et elsket barn.

Idealisering

Hadde man ingen trygg, omsorgsfull og kunnskapsrik voksenperson idealisere som barn, vil man som voksen ske mot mennesker man kan beundre, fle seg ivaretatt av, la seg rettlede av, og gi seg hen til.

 Laurence Mouton/AltoPress/Maxppp ; Father and son repairing bicycle together
Det er godt for et barn ha en idealisere.

Funksjonell tvilling

Vokste man opp uten venner, og led under ensomhetsflelsen, vil man senere i livet st igjen med et stort behov for komme inn i et milj, hre til et sted, og f en kulturell forankring.

Hispanic sisters reading book in summer park
En identifisere seg med.

Alle har vi en narsissistisk srbarhet

Siden ingen opplever en perfekt barndom eller oppvekst, betyr det at vi alle har en narsissistisk srbarhet. Denne srbarheten arter seg forskjellig fra person til person, men felles for oss alle er at vi ikke er den bevisst. Vi er med andre ord ikke klar over hvilke narsissistiske behov vi i underbevisstheten higer etter f dekket.

De som fr minst, har som regel den strste srbarheten, og de vil senere i livet ske mot personer eller miljer for gjennom disse kompensere for de udekkede behovene.

Historien om Hassan Dhuhulow

Lars Akerhaug har gjort en grundig jobb med avdekke bakgrunnen til Hassan Dhuhulow. Fra han ankom Norge i 1999, uten sin familie,til han reiste fra Norge for godt i 2011.


Lars Akerhaug

Det er en skremmende, men samtidig trist historie Akerhaug forteller oss. Det er en historie om ensomhet og fremmedflelse. Om ikke hre til. Om en radikaliseringsprosess som ingen stanset.

Fr Hassan kom til Norge, hadde han i Somalia vrt vitne til maktkamper, krig og overgrep. Hans far var dd, og moren var n den viktigste personen i hans liv. Men moren reiste ikke med ham til Norge; hun ble vrende i Somalia.

Den falske familiegjenforeningen

Hassan reiste riktignok ikke alene til Norge; han kom i flge med en sster, og de ble begge gjenforent med sine foreldre i Larvik. Ingen sjekket om Hassan virkelig var den han utgav seg for, eller om han virkelig var i slekt med de han skulle bo sammen med. I papirene stod det at Hassan Dhuhulow var fdt i 1990. I virkeligheten var han fdt to r tidligere.

Den fremmede

Livet i Larvik ble alt annet enn lykkelig for Hassan. Selv om han snakket godt norsk da han begynte i 6. klasse, ble han en outsider p skolen. Han var den eneste mrkhudete og den eneste muslimen. Han fikk ingen venner, og medelevene holdt avstand til ham.

Han bar p traumatiske minner, og han hadde hemmeligheter som det var viktig beskytte. Han kunne eksempelvis ikke fortelle noen at de han bodde sammen med, ikke var hans virkelige foreldre, og at hans virkelige mor bodde i Somalia.

Det var en sjelden gang folk ville leke med meg, og det var en sjelden gang lrerne ville gi meg gode karakterer. I nesten alle friminuttene satt jeg der og tenkte, tenkte, tenkte og tenkte. Hassan Dhuhulow, p islam.no, 03.02.2007.

Han var samtidig strre og sterkere enn sine medelever (han var jo to r eldre), og lot seg lett provosere til slsskamper. Slssingen fortsatte p ungdomsskolen, helt til en mannlig lrer hadde en samtale med ham i begynnelsen av 10. klasse. Etter denne samtalen - denne voksenkontakten - ble han en mnsterelev.

Utenom skoletiden mtte Hassan passe sine fem smssken, og han ble en slags farsfigur for dem. De plagte pliktene hjemme gjorde det umulig med normale fritidsaktiviteter. Han var den som mtte ta trappevasken, og gjre husarbeidet. Hassan fikk med andre ord aldri sjansen til bli integrert i lokalsamfunnet. Likevel husker naboene ham som en pen og vennlig gutt.

Praktiserende muslim

Frst da Hassan gikk i niende klasse, ble han en praktiserende muslim. Han var da forpliktet til flge islamske forbud og pbud, noe som blant annet innebrer bnn fem ganger daglig.


Bnn

Han lukket ynene nr det var seksualundervisning p skolen. Han unngikk gymtimene, og han sluttet svmme, fordi han ikke fikk dekket seg til. Han drmte om bli lege, men bemerket seg samtidig som en motstander av Darwin.

P et klassebilde fra 3. klasse p videregende skole er Hassan kledt i hvit, fotsid kjortel. Nesten alle de andre elevene har p seg sportsklr.

P leting etter likesinnede

Under tiden p videregende lette Hassan etter trosfeller. Han ble imidlertid avvist av de andre muslimske elevene, som var lei av at han hele tiden snakket om islam.

Han oppskte Rabita-moskeen i Oslo frste gang i januar 2007. Dette er Norges strste arabisksprklige moske, og trossamfunnet har ideologiske koblinger til Det muslimske brorskap. Men heller ikke der passet han helt inn. Han ble betraktet som rar av sine jevnaldrende, som han traff i sosialt lag etter bnnen.


Rabita-moskeen

Radikaliseringen

Men det var ett milj som tok imot Hassan med pne armer. Mtet med det radikale islamistmiljet p stlandet, hvor flere hadde tilknytning til Larvik og Skien, gav ham den etterlengtede flelsen av tilhrighet. Hassan ble dessuten svrt aktiv i moskeen i Larvik.

Han hrte radikale islamistledere holde taler p nettet, blant annet Anwar al-Awlaki, den viktigste engelsktalende al-Qaida-lederen. Han skte mot muslimske nettsider, hvor han publiserte mer enn 1000 innlegg. Noen av disse innleggene er tatt med i boken, og srlig de som omhandler ensomhetsflelsen og lengselen etter tilhrighet, er det vanskelig ikke bli emosjonelt berrt av. Andre innlegg, hvor Hassan tar for seg temaer som religion og krig, er heller dyster lesning.


Anwar al-Awlaki - internettets Osama bin-Laden

Krigen i Somalia

Hassan gikk i 1. klasse p videregende da han frste gangen uttrykte nske om reise til Somalia. Etiopiske styrker hadde da rykket inn i Somalia, og kjempet mot islamistbevegelsen, al-Shabaab. P den tiden var ikke al-Shabaad definert som en terroristbevegelse, og mange somaliere stttet denne bevegelsen.

Jeg skulle nske jeg kunne vre der og forsvare religionen min, folket mitt og landet mitt. Insha Allah vi vil vinne. Hassan Dhuhulow, p islam.no, 30.11.2006.

Hassan skrev 29.01.2007: De som undertrykker oss, vil f smake sverdet. Dette gjelder ogs Siv Jensen.

Drmmen om bli martyr

Fra 2007 ble Hassan opptatt av veien etter dden. Han nsket d som martyr, for da bli en av de som etter det jordiske livet ville f en helt spesiell plass hos Allah. Etter hvert ble det klart for Hassan hvor han mtte reise for bli en hellig kriger. 16. januar 2008 logget han seg p datamaskinen: I'm off! Jeg drar. Vi ses i paradis, hvis Gud vil.

I september 2008 avla Hassan ed til al-Shabaab p nettforumet, al-Qimmah. Jeg er klar for og sverger troskap til al-Shabaab, skrev han. Han hadde n forpliktet seg til blindt flge denne bevegelsen.

PST tar kontakt

PST ble klar over Hassan i 2008. Han hadde lagt igjen mange spor p nettet.

I august 2009 reiste Hassan til Somalia. Da han kom tilbake etter noen mneder, hadde PST en samtale med ham, hvor de uttrykte sin bekymring. Etter dette sluttet Hassan skrive p nettet. Han gikk under jorden.

Den 21. september 2013 dukket Hassan opp igjen, denne gangen i Westgate kjpesenter i Nairobi. Radikaliseringsprosessen var fullendt. Han var n en terrorist. Han var n klar for massemord og martyrdd.


Fra Westgate kjpesenter under terrorangrepet.

Hvorfor gikk det s galt?

Hvorfor gikk det s galt med Hassan Dhuholow? Akerhaug peker p flere forhold som kan ha spilt inn, og som kan ha frt den skende gutten inn i ekstremismens univers.

Vitne til krigshandlinger

Hassan hadde vrt vitne til krigshandlinger fr han kom til Norge. Opplever man slike handlinger p nrt hold, kan det sette varige spor i et menneskesinn. Man kan f det som kalles posttraumatisk stresslidelse. Var det noen som tenkte p det da Hassan ankom Norge?

Manglende integrering

Hans far var dd, mens moren ble igjen i Somalia. Han flyttet inn i et hjem hvor de voksne bare lot som om de var hans foreldre. Han ble plagt en rekke huslige plikter, og mtte blant annet passe sine fem smssken. Fungerte han som en hustjener for ekteparet han bodde hos? Han ble i hvert fall aldri integrert i lokalsamfunnet. Han flte seg hele tiden som en fremmed. Hvor hrte han egentlig til? I Norge eller i Somalia?

I dag lever jeg som en nordmann, brunost og gulost er mine favoritter, og ski er min hobby. Men fortsatt s er jeg ikke akseptert som en nordmann av folk flest. Sier jeg at jeg er nordmann, s blir de sinte og gr sin vei. I dag, s gir jeg blaffen i hva folk mener om det. Jeg er en nordmann i hjertet mitt, og det er det som teller mest. Hassan Dhuhulow, p islam.no, 03.02.2007.

Ensomhet p skolen

Han hadde ingen venner p skolen. Som mrkhudet muslim skilte han seg ut. Han kompenserte for utilstrekkelighetsflelsen med slss. Men han var likevel ensom og ulykkelig. Tiden p skolen er viktig for oss alle, og vil ha mye si for hvordan vi takler overgangen til voksenlivet. Det er p skolen man tilegner seg kunnskaper og ferdigheter, og det er der man knytter vennskap. Det er p skolen man lrer seg kodene for sosialisering.

Faller man utenfor fellesskapet p skolen, gjr det noe med selvflelsen. Man kan rett og slett fle seg verdils som menneske. Slik var det nok for Hassan, ogs.


Alene og utenfor. Foto: Colourbox

Om f en identitet gjennom religionen

Det bli en fanatisk islamist skjer ikke over natten. Ogs for Hassan tok denne reisen tid. Gradvis identifiserte han seg med islam, og fant gjennom religionen et sted hre til. Han hrte jo egentlig ikke til hjemme hos sin fiktive familie, og ingen ville vre sammen med ham p skolen. Han flte seg nok veldig alene og fremmedgjort i det norske samfunnet, og skte nok derfor mot noe som for ham fltes trygt og naturlig.

Samtidig var religionen noe han forbandt med sin avdde far, som hadde hatt store kunnskaper om islam Ved ske mot islam, og ved fokusere p den uretten som skjedde mot muslimske land, ble det mulig for ham f en identitet. Det var ikke lenger s farlig at han ikke ble akseptert av medelevene, for han var n en troende muslim. Han hadde ftt et kall.

Skolens unnfallenhet

Hassan valgte salafismen, en bokstavtro og konservativ tolkning av islam. Endringen i atferd og klesstil kunne umulig ha blitt oversett. Hvorfor tok ikke skolen noen grep?

Ingen av lrerne p skolene han gikk, forskte rettlede Hassan. Ingen forskte utforske hvilke tanker og ideer som svirret rundt i hodet til den norsk-somaliske eleven. Dessuten frte hans religise aktiviteter til at han ble en mnsterelev. Fr hadde han jo vrt en slsskjempe.

Kanskje gjorde ikke lrerne noe forsk p korrigere ham, fordi de var redd en innblanding i religise sprsml skulle bli misforsttt.

Jeg begynner bli lei av disse rasistiske lrerne. I alle skoler jeg har gtt i s har det alltid vrt minst en rasistisk lrer. Det var verst p ungdomsskolen. Hassan Dhuhulow p Islam.no 11.12.2006.

Moskeens unnfallenhet

Hassan forskte ikke skjule sine meninger, noe de mange innleggene p diverse nettfora tydelig vitner om. Hassan var ogs aktiv p diskusjonsforumet islam.no, et nettsted drevet av personer med tilknytning til Rabita-moskeen. Det m derfor ha vrt umulig for de muslimske miljene unng f med seg Hassans utvikling fra muslimsk troende til religis ekstremist.

Kanskje vget man ikke i moskeene motsi Hassan? Kan det vre at det i ordinre, muslimske trossamfunn ligger en reell frykt for komme p kant med radikaliserte muslimer? Eller kanskje hadde det mange ganger vrt gjort forsk p snakke ham til fornuft, uten lykkes? Akerhaug skriver at det var flere som hadde forskt argumentere mot Hassan, forskt f ham p andre tanker, uten at dette hadde frt frem.

Profetens Ummah

Det er dessuten viktig ikke glemme at Hassan fant sin tilhrighet i miljet omkring Profetens Ummah, og at han der ble en nr venn av Mohammed Mohyeldeen, som p den tiden fungerte som talsmann for denne islamistiske gruppen. Han hadde alts funnet et milj som ikke bare aksepterte hans ekstreme tolkning av islam, men som sikkert ogs oppmuntret ham til flge sine drmmer om bli en hellig kriger.


Fra en demonstrasjon i regi av Profetens Ummah. Foto: VG

Joda, det var personer i det somaliske miljet i Larvik som skal ha blitt bekymret for Hassans utvikling, og de varslet PST i enten 2007 eller 2008. Men da var nok radikaliseringsprosessen allerede kommet for langt. Reaksjonen burde kommet mye tidligere.

Hassans narsisstiske srbarhet

Hassan var sterkt knyttet til sin mor, men han forlot henne da han var ni r gammel. Det er vel ikke urimelig tenke seg at denne atskillelsen skapte et emosjonelt tomrom i ham, og at han siden bar p en lengsel etter bli elsket, sett, forsttt.

Han idealiserte sin avdde far, som han hevdet hadde store kunnskaper om islam og arabiske sprk. Savnet etter en voksen mannsperson som kunne veilede ham i religise sprsml, var hele tiden til stede. Hassan skte utvilsomt en voksenperson han kunne idealisere.

Hassan mtte lenge bre p flelsen av vre en fremmed, en som ikke hrte til noe sted. Han var alene p skolen, og p grunn av huslige plikter var han avskret fra finne venner p fritiden. Frst da han fant veien inn i det radikale islamistmiljet, fikk han venner som liknet p ham selv, og som hadde den samme religise og kulturelle bakgrunnen.

Fantes det en mentor?

At det i Akerhaugs bok fremkommer opplysninger som underbygger mistanken om en betydelig narsissistisk srbarhet hos Hassan, var egentlig ikke s overraskende. Mer spent var jeg p om forfatteren hadde avdekket en eventuell mentor for ham. Om det fantes en eller flere personer som aktivt gikk inn for dekke Hassans behov for bli speilet, og for kunne ha noen idealisere.


Mohammed Mohyeldeen som fremmedkriger i Syria i 2012.

Forfatteren gr langt i antyde at en person ved navn Hamad Mohammed ble Hassans mentor. (Hamad er faren til tidligere nevnte Mohammed Mohyeldeen i Profetens Ummah.) Hamad skal vre en mann med store kunnskaper om islam, og han ledet av og til bnnene i Larvik-moskeen.

Hassan hadde mye kontakt med Hamad, og knyttet seg sterkt til ham. Han er som en far for meg skal Hassan en gang ha sagt til Mohyeldeen. Akerhaug fikk vite av en kilde med kjennskap til politiets etterforskning, at politiet ans Hamad som den viktigste pdriveren for ekstremisme hos Hassan.

Flere mentorer?

Men sannsynligvis var ikke Hamad den eneste mentoren til Hassan. Anwar al-Awlaki og andre islamistiske ledestjerner hadde nok ogs en veiledende rolle for den skende ungdommen. Hva med svensk-somaliske Yassin Yare, som oppfordret Hassan til sverge troskap til al-Shabaab? Fungerte den tidligere ungdomslederen i Stockholm ogs som en mentor?

Uansett om det var en eller flere som gikk inn i rollen som mentor for Hassan, bd det nok ikke p store problemer for dem avdekke hans narsissistiske srbarhetsomrder. En erfaren mentor vil raskt forst hvilke behov en ung, skende mannhar, og vil enkelt kunne benytte denne kunnskapen til pvirke i radikal retning. Ved vre en person somkan idealiseres, men samtidig vre en som ser, lytter, og tar p alvor, skapes en sterk binding.Det oppstr en psykologisk avhengighet som kan vre vanskelig komme ut av.


Fra Westgate kjpesenter.

Flere rsaker til terrorisme

Det er utvilsomt flere faktorer som spiller inn nr unge menn blir radikalisert. Identitetskrise, fremmedflelse, ensomhet, hverdagsrasisme, rus eller kriminalitet kan vre slike faktorer.

Etter ha lest Akerhaugs bok, holder jeg likevel fast ved hypotesen min om at en narsissistisk srbarhet er en viktig forutsetning for at en person velger ta det endelige skrittet inn i terrorisme. Og at det samtidig m vre en eller flere personer som gr inn i rollen som mentor, og gjennom aktiv pvirkning dekker personens narsissistiske behov.

Det er likevel viktig understreke at selv om en person er under aldri s sterk pvirkning fra sine omgivelser, vil personen alltid mtte ta ansvar for de valg han tar. At det foreligger en narsissistisk srbarhet, og at denne srbarheten utnyttes, vil kunne vre en forklaring, men aldri en unnskyldning, for aten person velger terrorisme.

Terroristen som lengtet etter bekreftelse

Hassan Abdi Dhuhulow kom fra Somalia til Norge i 1999. Han komuten sine foreldre, og ble boende hos slektninger i Larvik. Da han gikk i 10.klasse, drmte han om bli lege. Han endte imidlertid opp som en kaldblodig terrorist og massemorder. I september 2013 var han med i en gruppe som henrettet 67 uskyldige mennesker i et kjpesenter i Nairobi.

Hassan Abdi Dhuhulow

Finnes det en forklaring?

Hvordan kunne dette skje, spr journalister. Han var jo en helt alminnelig gutt, sier mennesker som kjente ham. Jeg har aldri mtt Dhuhulow, og kjenner hans historie kun fra media. Jeg har heller aldri jobbet med terrorisme som fagfelt, men jeg har lenge lurt p hva det er som m til for at en ung mann eller kvinne lar seg verve til et terroroppdrag. Et oppdrag som gr ut p drepe s mange uskyldige mennesker som mulig, fr man selv blir drept.

Jeg har ogs hatt problemer med forst hvilke psykologiske mekanismer som har blitt satt i gang, nr man sier ja til et rent selvmordsangrep, som kun vil lykkes dersom man ofrer sitt liv. Sannsynligvis er det flere inngangsporter til terrorisme, men jeg drister meg likevel til fremsette en hypotese om hvilke forutsetninger som i de fleste tilfeller m vre til stede for at en ung mann skal ende opp som terrorist.

Hypotese

Den todelte hypotesen er som flger:

1. En religis, ung mann vil lettere bli radikalisert om en mentor er involvert.

2. En psykologisk avhengighet til mentoren er en forutsetning for at denne prosessen skal gjre den unge mannen til terrorist.

Med mentor menes i dette innlegget en voksen mann med autoritet, som personlig deler sine kunnskaper og erfaringer med yngre, skende mennesker. Mentoren underviser, veileder og korrigerer, og har en klar politisk og religis agenda.

Anjem Choudary er ett eksempel p en slik mentor. Choudary er fdt i England, har universitetsutdannelse, og jobbet tidligere som advokat. Han har vrt med p stifte flere islamistiske organisasjoner, som senere har blitt forbudt. Choudary nsker innfring av et islamistisk styresett i Storbritannia, hvor sharialovene skalrde.

Anjem Choudary - mentor for islamister




Selv om dette innlegget handler om muslimske terrorister, synes jeg det er viktig minne om at det ogs finnes terrorister som ikke er muslimer, og som har en helt annen agenda. Norge har for vrig fostret en av de aller verste i s mte.

Et skille mellom jihadist og terrorist?

Det kan vre mange grunner til at et menneske slutter seg til en fundamentalistisk organisasjon: Politisk overbevisning. Ideologi. Hevn. Undertrykkelse. Gjenoppretting av kollektiv re. Desperasjon.

Jeg tviler imidlertid sterkt p at alle som sker mot slike grupper har et like sterkt ddsnske.Heller ikke tror jeg at alle de som reiser ut for praktisere jihad, ser p seg selv som terrorister.De fleste slutter seg nok til disse gruppene fordi de nsker kjempe mot det de betrakter som urett mot - og undertrykkelse av - muslimske befolkninger i andre land.

Jihadist?


Illustrasjonsfoto

Jeg har i dette innlegget valgt skille mellom jihad og terrorisme, selv om det ofte kan vre glidende overganger mellom disse fenomenene. Mange vil sikkert vre uenig i dette skillet, men i mine yne er det faktisk en forskjell her (i hvert fall i teorien).

Slik jeg har forsttt det, nsker ikke en jihadist i utgangspunktet drepe uskyldige mennesker. For en terrorist, derimot, er drap av alle som defineres som vantro, et ml og et middel for vinne den endelige kampen. Og det er terrorister som utfrer selvmordsoppdrag.Likevel er det en kjensgjerning at noen av de som verver seg som hellige krigere, tar et skritt videre, og blir terrorister.

Nr en person er s sterk i troen, at han ser for seg at martyrdden i en terroraksjon automatisk gir fribillett til det himmelske paradiset, betinger dette at det finnes et sterkt kall i bunnen. Sprsmlet er derfor: Hva var det som i utgangspunktet gjorde personen mottakelig for dette kallet? Og hvordan startet denne prosessen?

Terrorist


Illustrasjonsfoto

Det frste skrittet

Ja, hva er det som skiller de som velger en martyrdd - enten denne finner sted i en av Bagdads forsteder, eller p T-banen i London - fra de som kun er spenningsskende - og kanskje drives av misforsttte idealer?

Det frste skrittet behver ikke vre s forskjellig. Nr en ung, skende mann velger knytte seg til et milj eller en organisasjon som penbart har sympati med jihad-bevegelser, kan han i utgangspunktet ha gjort dette av ren nysgjerrighet. Kanskje blir han tiltrukket av et milj som ikke er opptatt av nyanser, men som i stedet ser de rene linjene i kampen mellom det gode og det onde. Som tilbyr enkle lsninger. Som viser handlekraft.

Har man kommet til et vestlig land som muslimsk innvandrer, eller er barn av innvandrer-foreldre, er det dessverre et faktum at mange fler seg p siden av samfunnet. En annen hudfarge, sprkproblemer, kulturelle forskjeller, religise problemstillinger; det kan vre mange grunner til at en person som ikke er etnisk norsk, kan fle seg fremmedgjort i samfunnet.

Alene og utenfor


Illustrasjonsfoto

Fler man seg som ung mann alene og utenfor det norske samfunnet, er det ikke s merkelig at man ogs fr problemer med sin identitet. Er jeg nordmann, eller er jeg somalier? Flelsen av ikke vre fullt ut akseptert, kan oppleves som en krenkelse, og kan vre vanskelig leve med over tid. En krenkelsefrer gjerne til et sinne.

Urettferdigheten den unge mannen mener han utsettes for, kan vre lettere tolerere hvis han gr inn i et skjebnefellesskap med likesinnede. Plutselig fler han tilhrighet til en gruppe. Et brorskap.

Dermed blir det ogs lettere identifisere seg med andre mennesker som opplever urettferdighet. Og det finnes nok av konflikter i verden hvor den muslimske befolkningen blir undertrykket, eller er utsatt for krig og okkupasjon; Tsjetsjenia, Midt-sten, Thailand, Burma. Sinnet kan plutselig rettes mot en konkret fiende; Vesten, det dekadente, gudlse Vesten.

Jihadist eller terrorist?


Illustrasjonsfoto

Men den unge mannen oppdager at massemedia har en helt annen vinkling p nyhetsbildet. Der vektlegges kun islamistiske krigsforbrytelser, mener han, mens amerikanske droneangrep knapt nok nevnes. S, den unge mannen mister troen p ordinre nyhetskanaler, og gr heller p leting etter alternative medier p nettet. Der oppdager han snart en oase av hat-ytringer mot Vesten, i tillegg til rene rekrutteringsvideoer for islamistiske terrorgrupper.

Radikaliseringsprosessen er i gang, men det er likevel et langt skritt fra det hate vestlige verdier til det skulle bli terrorist. For mange stanser det nok ogs der. Hatet smuldrer gradvis opp i mtet med hverdagen, eller som en flge av rettledning fra kloke, religise autoriteter.

Men fortsetter indoktrineringen, er det dessverre store sjanser for at den unge mannen velger reise ut for selv ta del i krigshandlinger.

Det neste skrittet

Eller han blir terrorist. I hypotesen min fordrer dette valget at han har en mentor som leder ham dit. En som er eldre enn ham selv. En voksen mann med autoritet og appell. En som trykker p de riktige knappene, og fr den unge mannen til flge ham blindt.

De fleste er sikkert enige i at det finnes mange mentorer der ute, og at disse ofte kan ha stor pvirkningskraft p mennesker i radikaliserte, muslimske miljer.

Fullt s enkelt er det kanskje ikke skulle akseptere min pstand om at en psykologisk avhengighet til mentoren er en forutsetning for at en ung mann ender opp som terrorist.

For hvordan skal en slik avhengighet kunne oppst?

Den psykologiske avhengigheten

La meg gjre et forsk. Jeg har i et tidligere innlegg forskt forklare relasjonelle problemer og psykologisk avhengighet, ved hjelp av Kohuts selvpsykologi. Jeg viser til "Den narsissistiske srbarheten" for de som nsker en mer utfyllende informasjon om selvpsykologi og narsissistisk srbarhet.

Den sunne narsissismen

Psykoanalytikeren, Heinz Kohut, var av den oppfatning at vi alle har en narsissisme i oss ved fdselen, og at denne narsissismen kommer til uttrykk i lpet av frste lever. Denne narsissismen uttrykker seg gjennom selvets tre grunnpilarer -poler - som alle vil vre av avgjrende betydning for barnets videre selvutvikling:

Det grandiose selvet. Barnet fler seg i utgangspunktet uovervinnelig og allmektig, plassert i sentrum av mors oppmerksomhet som en guddommelig gave. Noe helt unikt. Og barnet nsker en bekreftelse p sitt grandiose selvbilde. Bekreftelsen fr det i mors yne; speilbildet barnet ser i morens yne, er nettopp et hyt elsket barn. Barnet fr ogs en bekreftelse p at mor vil vre stand til tilfredsstille barnets behov for omsorg, trst, trygghet, forstelse.

Speiling


Illustrasjonsfoto

Det idealiserende selvet. Barnet har behov for idealisere noen. Se opp til en annen person, fle seg vernet og tatt vare p. Barnet nsker beundre noen, lene seg til noen, gi seg hen til noen. I barnets idealiserende yne kan denne personen fremst som ufeilbarlig, bde gjennom sin fysiske styrke og gjennom sine kunnskaper.

Idealisering


Illustrasjonsfoto

Det tvillingskende selvet. Barnet sker en som er lik seg selv, som har de samme egenskaper, de samme behov, de samme ferdigheter. Barnet nsker f bekreftet sin identitet gjennom en funksjonell tvilling.

En tvilling til selvet

Illustrasjonsfoto

Selvets utvikling

Om disse behovene dekkes, sier Kohut, vil selvet utvikle seg normalt. Modningen vil skje naturlig, og narsissismen som er til stede i barndommen, vil gradvis bli erstattet av selvinnsikt og et realistisk syn p seg selv og omverdenen. Man lrer seg tolke andres reaksjoner, og man blir i stand til sette seg inn i andres tanker og flelser. Man evner takle skuffelser og frustrasjoner, og man blir i stand til knytte gode og likeverdige relasjoner.


Selvets mte med den virkelige verden

Men det er mye som kan g galt i en barndom. Det er mye som kan avvike fra det ideelle. I virkelighetens verden er det nemlig mange fallgruver, noe de aller fleste av oss har ftt erfare. Ingen har ftt alt. Og noen har ftt mindre enn andre.

Kanskje var mor periodevis deprimert. Eller ruset. Kanskje var hun ikke glad i barnet sitt. Hva slags speilbilde kunne da barnet risikere se i mors yne?

Kanskje var far mye fravrende, bde fysisk og emosjonelt. Eller han var autoritr og dmmende. Kan hende var han dd. Han ville likevel kunne bli idealisert, men det ville ikke vre en optimal idealisering.

Kanskje vokste man opp i en innvandrerfamilie som av ulike grunner ble stende p siden av samfunnet. Kanskje fant man seg ingen venner, og kanskje flte man seg ekskludert fra det sosiale fellesskapet. Ville det ikke da vre vanskelig finne en tvilling til selvet, en man kunne identifisere seg med, st p like fot med?

Poenget mitt er: De aller fleste av oss har ikke hatt en perfekt barndom. Sannsynligheten er stor for at en eller flere av selvets grunnpilarer ikke ble hndtert optimalt av de nre omsorgspersoner. Dette betyr at det er svrt menneskelig ha en narsissistisk srbarhet i voksen alder.

Utnyttelse og manipulasjon

Hva om man mter mennesker som vet utnytte vr narsissistiske srbarhet? Noen som umiddelbart forstr hva det er vi leter etter, og savner, uten at vi er klar over det. Noen som tilsynelatende fyller vre behov for speiling og idealisering, og dermed aktivt gr inn og skaper en psykologisk avhengighet hos oss. En relasjonell avhengighet som det kan vre vanskelig bryte ut av. Som man kanskje til og med vil kjempe hardt for beholde.

Anwar al-Awlaki - mentor?




Norske Dhuhulow begynte tidlig beundre Anwar al-Awlaki. Dette var en mann som var fdt i USA, men som syv r gammel flyttet til Jemen sammen med sin familie. I 1991 returnerte al- Awlaki til USA for studere. Tre r senere fikk han sin frste jobb som imam i en moske. Han ble etter hvert en profilert, muslimsk foreleser, og han kjente flere av mennene som stod bak terrorangrepet 11. september 2001.

Med egen blogg og Facebook-side ble han kalt internettets bin Laden. I et foredrag snakket han om at menneskene egentlig ikke hrer til p Jorden, at det jordiske livet kun er et stoppested p veien til livet etter dden. Anwar Al-Awlaki ble drept i et amerikansk droneangrep i Jemen i 2011.

Bearbeidelsen

Vi vet at Dhuhulow flere ganger var i Somalia etter at radikaliseringsprosessen startet. Var han kanskje ogs i Jemen og mtte sitt store forbilde, Anwar al-Awlaki? Eller var det andre religise autoriteter som s hvilket potensiale det l i den norsk-somaliske gutten, og som ptok seg oppgaven som mentor?

Jeg har aldri mtt Dhuhulow, men ut fra hans historie tenker jeg at det ville ikke vrt unaturlig om han gjennom barndoms - og ungdomsr var utsatt for alvorlige forstyrrelser i selvutviklingen. Selvet ville da i voksen alder ikke vre helt og kompakt, men opprevet og fragmentert. Et fragmentert selv gir ikke sjelden lav selvflelse, identitetsproblemer og relasjonelle vanskeligheter.

Han hadde sannsynligvis en narsissistisk srbarhet som var enkel avslre for personen(e) som tok hnd om ham. Som med en gang forstod at han lengtet etter bekreftelse fra en trygg voksen-person. En som kunne se ham, gi ham oppmerksomhet, ta ham p alvor, lytte til hva han hadde si. En som fikk ham til fle seg unik og verdifull. Gjennom speiling.

Like viktig var det at personen som viste ham slik interesse, samtidig var en slags rollemodell. Eller lremester. Som rettledet og underviste ham. Som gav ham trygghet, forutsigbarhet og beskyttelse. Som var en person det var lett for ham idealisere.

Sterke psykologiske krefter

Skulle min hypotese vre riktig, ble Dhuhulow tatt hnd om av en person som tilfredsstilte to av hans viktigste, narsissistiske behov, nemlig speiling og idealisering. Og denne personen var seg samtidig bevisst at han hadde denne funksjonen for den unge norsk-somalieren.

Han visste srdeles godt hvilke grep han hele tiden mtte gjre for opprettholde dette forholdet, for dette hadde han gjort mange ganger fr. Ganske snart flte nok Dhuhulow seg avhengig av den bekreftelsen han fikk fra sin lremester, som han etter hvert s p som ufeilbarlig.

Hva s med Dhuhulows sken etter tvilling-selvet? Han hadde tidlig flt seg fremmed i det norske samfunnet. Han flte han falt utenfor, han hadde ingen venner, og han var den eneste muslimske eleven p skolen. Han fant ingen tvilling som han kunne vre p like fot med, og som kunne bekrefte hans kulturelle og etniske opphav. P internettet fant han imidlertid mange funksjonelle tvillinger. Senere fant han disse i den virkelige verden, frst i Norge, senere i Somalia.

Praktiske konsekvenser

Kohut mente alts at hvis barnets behov for narsissistisk betinget speiling og idealisering ikke blir oppfylt, vil det hos barnet utvikles en narsissistisk srbarhet. Hvor alvorlig denne srbarheten vil bli, kan variere fra menneske til menneske. Slik jeg ser det, kan det vre graden av narsissistisk srbarhet som skiller ordinre jihadister fra de som velger bli terrorister.

En erfaren mentor bruker ikke lang tid p sile ut de personene som kan egne seg for den siste gruppen. Dhuhulow var utvilsomt en av disse, og bearbeidelsen av ham startet nok tidlig. Jeg vil tro at det bd p f problemer den dagen man foreslo for ham en plass i Shabaabs martyrbrigade.

For selv om Dhuhulow mtte vite at en slik plassering fr eller siden ville innebre en selvmordsaksjon, var dette en pris han var villig til betale. Den psykologiske avhengigheten var s sterk, at bare mentoren fortsatte tilfredsstille hans behov for speiling og idealisering, ville Dhuhulow flge ham blindt.

En mulig forklaring. Ingen frifinnelse.

Jeg vil gjerne understreke at dette er en forklaring basert p antakelser. Men, selv om det skulle ha foregtt p denne mten, frikjenner det ikke p noen mte Dhuhulow fra vre personlig ansvarlig for massedrapene i Kenya. Han kan ha blitt utsatt for press og manipulasjon, men til syvende og sist var det han selv som valgte g inn i radikaliseringsprosessen. Og da han sluttet seg til Shabaabs martyrbrigade, gjorde han et valg han visste ville innebre terror mot uskyldige mennesker.

Psykologiske mekanismer er viktigst

Den relasjonelle avhengigheten som skapes, handler alts frst og fremst om psykologiske mekanismer. Religionen er derfor kun en sekundr pdriver i denne prosessen. Det er selvflgelig ikke til komme i fra at islam - p samme mte som kristendommen - innbyr til uante muligheter for fortolkninger og misbruk.

Forkynnelse


Illustrasjonsfoto

Slik jeg ser det, er det likevel ikke islam i seg selv som er den utlsende faktoren nr personen tar skrittet fra jihadist til terrorist. Religionen er imidlertid et nyttig virkemiddel i den videre hjernevaskingen, som handler om at ledelsen av gruppen srger for at fotsoldatene utsettes for systematisk isolasjon, kontroll, repetisjoner og manipulasjon.

Uthenting og rehabilitering av jihadister

Skulle det vre slik, at det er en persons behov for speiling og idealisering som avgjr grad av psykologisk binding til en mentor, vil det samme gjelde nr man skal forske hale en sint og kanskje hevngjerrig fundamentalist ut av et lukket, ekstremistisk milj. Det vil alts ikke holde forske snakke personen til fornuft.

Nei, skal man n inn til personen, og fange hans interesse, m man ha evnen til bekrefte personens behov for bli sett, hrt, forsttt, tatt p alvor. Videre br personen som har ptatt oppgaven med realitetsorientere den unge mannen, vre en som det kan vre mulig for den unge mannen idealisere, p et vis. Personen br vre voksen, klok, trygg p seg selv, kunnskapsrik og forutsigbar.

En god samtale


Illustrasjonsfoto

Er disse forutsetningene til stede vil man ha et utgangspunkt for komme i gang med en konstruktiv dialog, basert p gjensidighet, som forhpentligvis frer frem til en varig endring av den unge mannens tenkemte, holdninger og fremtidstro.