hits

Stigma og psykiske lidelser

Forteller du sjefen din at du har en psykisk lidelse?

Vel, det er sannsynligvis ikke det frste du forteller. Aller helst nsker du nok holde denne hemmeligheten for deg selv. Men hva gjr du hvis den psykiske lidelsen frer til et sykefravr av noen ukers varighet?

Kanskje er det tilbakevendende depresjon du sliter med. Eller en angstlidelse. Kan hende har du en bipolar sykdom, som periodevis gjr deg arbeidsufr.

Men det er egentlig ikke s viktig hva slags lidelse du har. Poenget er at denne gangen gikk du virkelig ned for telling, og det ble ndvendig med en innleggelse p psykiatrisk avdeling.

Kun dine aller nrmeste vet om dette, og slik m det vre. Ingen andre m f vite. Bare slik blir det mulig leve videre med skammen, tenker du.


S dere klarer holde innleggelsen hemmelig for storfamilie, venner og naboer. Det er egentlig ganske lett. Mye lettere enn det skulle mte opp p arbeidsplassen igjen. Etter fire ukers fravr. Og der mte kollegene. Sprsmlene som vil komme:

Hvor har du vrt? Hva har skjedd? Det er vel ikke noe alvorlig?

Og nr du har smilt tappert, og fremfrt den forklaringen du p forhnd har pnsket ut, s vet du at du har det verste igjen. N skal du nemlig inn til sjefen, som sitter med sykemeldingen din foran seg. Sjefen som ser granskende p deg, og hper du p eget initiativ vil fortelle hvorfor du har vrt borte disse ukene.

Du vet du ikke har plikt til opplyse om grunnen til ditt sykefravr, men du kjenner samtidig at sjefen forventer av deg at du kommer med en forklaring. Hva gjr du, da? Hva sier du til din overordnede?


Nr en sykemelding skrives, er det kun NAV som vil f tilgang til diagnosen. Arbeidsgiverens eksemplar sier alts ingenting om hvorfor du har blitt sykemeldt. Men sykemelders navn, yrkestittel og arbeidsadresse er synlig ogs for arbeidsgiveren.

S har du vrt innlagt p sykehus, vil dette komme frem av sykemeldingen. Hvis du ikke har ftt fastlegen din til sykemelde deg, da. Men det hadde du ikke tenkt p. Og sjefen din ser n at sykemeldingen er skrevet av en lege p Lovisenberg Diakonale Sykehus.

S du m foreta et valg. Enten forteller du sannheten, eller du m lyve.

Der og da frister det kanskje servere en liten usannhet. Du sier du har vrt innlagt p sykehus p grunn av en somatisk sykdom. Er du virkelig oppfinnsom, sier du at du plutselig ble innkalt til en lenge planlagt operasjon. (Av den grunn fikk du ikke gitt beskjed om dette til arbeidsgiveren.)

Problemet er bare at den psykiske lidelsen du lever med, kan dukke opp igjen senere. Den kan fre til nye sykefravr. Og hva sier du til sjefen hvis den dagen skulle komme? Nei, du erkjenner at det lyve om fravrsgrunnen kun vil utsette problemet.

Du bestemmer deg derfor for vre rlig. Du tar sats og kaster deg ut i det:
Jo, du skjnner, jeg har en psykisk lidelse som av og til setter meg ut av spill. Stort sett klarer jeg hndtere sykdommen, men en sjelden gang gjr den meg arbeidsufr for en liten periode.

N har du sagt det! I lpet av noen f sekunder har du blottlagt hemmeligheten du har vernet om i s mange r. Det er ingen vei tilbake!

Du hadde sett for deg det verste: Sjefen ser p deg med et hnlig blikk, og du kjenner allerede flelsen av vre en utsttt. En som er svak. En som ikke leverer. En som er p vei ut. Som vil vre den frste som m g hvis noen visker ordet nedbemanning.

Det er bare et tidssprsml fr ogs kollegene dine fr vite at du er et psykiatrisk kasus. Et kasus som hrer hjemme p galehus. Du hrer allerede de iskalde baksnakkelsene, den skadefro latteren. Du fler den tause forakten, og ser for deg en ensom tilvrelse den tiden du fortsatt fr lov til fortsette i jobben din.

Men livet er fullt av overraskelser. Det viser seg at sjefen din er et fornuftig menneske. Tenk det! Du mtes ikke med hn og forakt, men med forstelse og empati. Kanskje du til og med blir takket for at du fortalte dette.

Og som ikke det er nok: Sjefen spr deg om det er noe arbeidsplassen kan gjre for deg:
Tilrettelegging av arbeidsoppgaver? Mulighet for fleksitid i tunge perioder? Eventuelt hjemmekontor en dag i uken? Samtale med bedriftslege?

Ingenting av det du forteller til sjefen, kommer dine kolleger for re. Fr du selv velger fortelle dem det. Noe du gjr ganske snart. Du har fortsatt sjefens positive reaksjon friskt i minne, men forventer likevel det verste fra dine kolleger.

Men ogs de viser forstelse, og behandler deg med respekt. Ikke et yeblikk fler du deg utsttt eller stigmatisert. En av kollegene betror deg til og med at han sliter med det samme selv. En annen forteller at han har en kone som nettopp har vrt innlagt p psykiatrisk sykehus. En tredje har en datter som gr til psykolog.

Og du forstr at du ikke er alene. At det faktisk er mange som har det som deg.

Slik gikk det da du fortalte jobben om din psykiske lidelse. Men kanskje var du heldig?
Sjefen din viste seg vre et klokt menneske. Ikke alle sjefer er det. Heller ikke er arbeidsmiljet like bra overalt.

Noen opplever dessverre - i 2013 - at penhet om egen psykisk sykdom fr negative, yrkesmessige konsekvenser. Veldig trist at dette er en risiko man lper ved vre rlig om sine problemer. Holdninger basert p fordommer og myter viser seg vre vanskelig endre. Ogs i arbeidslivet.

Hvorfor er det s vanskelig akseptere psykisk sykdom?

Psykiske lidelser kan ha et meget alvorlig forlp. Noen kan vre direkte invalidiserende. Likevel sitter jeg med et inntrykk av at psykiske lidelser ikke har den samme aksepten som de somatiske lidelsene. Psykiske lidelser sliter p en mte med bli stuerene. Hva er vel en depresjon sammenliknet med et brukket ben? Eller en angstlidelse sammenliknet meden hjertesvikt?


Foto: Fred heggen


For lite kunnskap om psykiatri

For lite kunnskap om psykiatri skaper dessverre undige myter og spekulasjoner om det som i utgangspunktet er alminnelige sykdommer og symptomer. Dette kan igjen fre tilavvisning og benektelse, bdehos den som rammes av sykdommen, men ogs hos de nrmeste prrende.

Hvem frykter vel ikke f beskjed om at man har en alvorlig psykisk lidelse? For det er ikke til komme i fra at enkelte diagnoser oppleves som mer belastende en andre.

Paranoid schizofreni er nok en av disse belastende diagnosene.En annen er bipolar lidelse. Men ogs mennesker med alminnelig depresjon vegrer seg mot la andre f vite noe om sykdommen de sliter med.

Hvorforer det egentlig slik? Jeg tror mye av grunnen ligger i frykten for bli stigmatisert. Ingen vil vel bli kategorisert som annerledes. En som ikke passer inn i fellesskapet..

En ung mann sa en gang til meg at hvis han skulle akseptert diagnosen paranoid schizofreni, som han tidligere hadde ftt, ville det ha vrt det samme som at han skulle hamistet seg selv.
Han ville i egne yne ikke lenger ha vrt en vanlig person, men en schizofren pasient. Han flte diagnosen var synlig for alle mennesker han mtte, og han mente han aldri ville ftt muligheten til leve normalt. Han drmte om f seg en kjreste -men hvordan kunne han det hvis han var schizofren?

Derfor ville han ikkeakseptere diagnosen. Han nsket ikke innta den forordnede medisinen. Selv om han tidligere hadde erfart at denne medisinen forhindret psykotiske gjennombrudd.

Etter tre mneder ble han derfor syk igjen. P ny mistet han boligen, og nok en gang ble tilvrelsen hans kaotisk. Han tok opp igjen sitt rusmisbruk, begikk nye kriminelle handlinger, og politiet brakte ham til legevakten. Enda eninnleggelse p akuttpsykiatrisk avdeling var et faktum.

Hva ville skjedd hvis den unge mannen - helt hypotetisk - hadde vrt i en helt annen situasjon, og ftt en helt annen diagnose. En somatisk diagnose. Hvordan ville han ha reagert p beskjeden om at hanhadde ftt en insulinkrevende sukkersyke - diabetes mellitus type 1 ?

Det er en kjensgjerning at mange unge mennesker har store vansker med skulle akseptere beskjeden om at de har en kronisk sykdom. I dette tilfellet en sykdom som vil kreve regelmessig tilfrsel av insulin resten av livet. Men han hadde nok likevel valgt starte opp med insulin.

Alle ville dessuten oppmuntret ham til dette.Stttet ham i denne beslutningen. Hjulpet ham til ta styringen over sukkersyken. Slik at handicapet ble gjort s lite og ubetydelig som mulig.

Fortjener ikke et ungt menneske med paranoid schizofreni eller bipolar lidelse en liknende sttte? Selvflgelig er dette sykdommer som i sin alvorlighetsgrad ikke kan sammenliknes med insulinkrevende sukkersyke, men begge er de livslange, kroniske sykdommer. En annen fellesnevner er at regelmessig medisinering av disse lidelsene avverger nye sykdomsutbrudd, undige innleggelser p sykehus, og helsefarlige situasjoner.

Inntar man sine medisiner, blir det ogs for et menneske med schizofreni eller bipolar lidelse mulig planlegge livet fremover. I forhold til bolig, arbeid og fritid. Regelmessig medisinering betyr forutsigbarhet. Kontroll over lidelsen. Autonomi.

For lite penhet om psykiske lidelser

S lenge jeg kan huske harmangel ppenhet vrt klebet til psykiatriske diagnoser, behandlingsformer og prognoser. Dessverre. For en virkelig penhet ville ufarliggjort og alminneliggjort mange av de symptomer og begreper man forbinder med psykiske lidelser.

N avdde stortingsrepresentant og professor, Inge Lnning, slet med alvorlige depressive symptomer i perioder av sitt liv. Noe han var pen om. For denne penheten fikk han anerkjennelse.

Jeg syntes ogs det var flott av Lnning dele sine erfaringer fra psykiatrien med det norske folk. Alt for f har gort dette. Samtidig syntes jeg det var underlig at Lnnings penhet om sin psykiske lidelse skulle utlse en slik medieoppmerksomhet og ros. For depresjonen han fortalte om, er jo tross alt en ganske vanlig lidelse.

P verdensbasis er faktisk depresjon i ferd med bli den sykdommen som gjr flest mennesker arbeidsufre. Den rammer alts stadig flere mennesker, men er likevel ikke en sykdom det snakkes hyt om. Nr noen derfor gjr det, blir det i media fremstilt som en liten sensasjon. En kuriositet.

I motsetning til hva som er tilfelle med somatiske lidelser.

Forfatteren, Ingvar Ambjrnsen, stod for en tid tilbake frem i offentligheten og rpet at han hadde ftt KOLS. Jeg registrerte ikke at han for denne penheten hanket inn srlig mye ros eller anerkjennelse. S hvorfor s ulik respons?

Ja, hva er egentlig den kvalitative forskjellen p KOLS og depresjon? Begge sykdommene frer unektelig til redusert livskvalitet, ogbegge kanf et ddelig utfall.
Men bare den ene sykdommen hrer til psykiatriens domene. Den viktigste forskjellen ligger nok der.

Skammen over vre psykisk syk

Ja, mange skammer seg - i 2013 - over vre psykisk syke. Skammer seg over vre pasient p et psykiatrisk sykehus. Skammer seg over motta behandling som har effekt. Og fordi de skammer seg, velger de i strst mulig grad holde sykdommen for seg selv. De velger taushetens strategi.

Vi vet alle at taushet ikke skaper penhet. Heller ikke skaper taushet ny kunnskap hos alle de som ikke vet. Som burde f vite at behandlingene som i dagtilbys p psykiatriske institusjoner, faktisk kan gjre mennesker med alvorlige psykiske lidelser symptomfrie. Mange ganger ogs helt friske.

For terapi hjelper. Og det er det som gjr det s meningsfullt jobbe med psykiatri.

Lurer du p hva som egentlig foregr p lukket avdeling?

Lurer du p hva som foregr p en lukket, psykiatrisk avdeling? I s fall er ikke det s merkelig. Forstort sett er det bare to mter finne det ut. Enten s jobber man der. Eller s er man innlagt. Alle andre m pent nye seg med sine fantasier. Kanskje ikke s rart, da, at det eksisterer mange forestillinger om tilvrelsen inne p lukket avdeling.

Med lukket mener man at avdelingen har lste drer. Ingen slipper inn. Ingen kan forlate avdelingen. Uten at noen frst lser opp dren. Det minner jo om et fengsel, vil sikkert noen tenke. Ja, de lste drene kan nok gi slike assosiasjoner.

Forsk forestille deg at du n skal legges frivillig inn p en lukket, psykiatrisk avdeling. Jeg tenker det da vil vre viktig minne deg p at innenfor de lste drene befinner det seg en sykehusavdeling. En spesialisert avdeling som er til for behandle mennesker med psykiske lidelser.

P denne avdelingen jobber det flere typer fagfolk med ulik kompetanse, men med ett felles ml: kunne gi deg den beste behandlingen.

Men hva skal de lste drene vre godt for? Vel, det kan vre flere grunner til denne ordningen. Frst og fremst skaper lste drer forutsigbarhet og kontroll med hvem som slipper inn p avdelingen.

P et mer symbolsk plan markerer de at du befinner deg i et lukket behandlingsrom. At du n er skjermet mot inntrykk, pkjenninger og stress som du forbinder med ditt vanlige liv. Du fr anledning til vre i fred. Motta behandling, uten forstyrrende elementer.

De lste drene gjr det kanskje lettere for deg takle den ambivalensen du fler i forhold til det vre innlagt. Noe som igjen gjr det enklere planlegge et behandlingslp.

Og det kan vre at de beskytter samfunnet mot dem som er s preget av sin psykiske lidelse at de i perioder utgjr en fare for andre mennesker.

Du er sikkert spent p hvem som vil vre dine medpasienter. For hvem legges egentlig inn p lukket avdeling?

Akuttpsykiatrisk avdeling er ett eksempel p en lukket avdeling. Hit kommer alle somhar behov for en umiddelbar innleggelse p en psykiatrisk avdeling.Noen har vrt innlagt flere ganger tidligere, mens andre kommer dit for frste gang.

Bakgrunnen for innleggelsen kan vre s mangt. Depresjon, selvmordsforsk, rus, psykose,etc.. Noen innleggelser skjer med tvang. Men mange innleggelser er frivillige.

Du vil f oppleve at en lukket avdeling er bemannet hele dgnet. Med ansatte somer der for hjelpe deg og dine medpasienter.

Mesteparten av aktivitetene foregr likevel p dagtid. Behandlersamtaler og miljterapi danner grunnpilarene i behandlingen som tilbys. Men du vil ogs f tilbud om fysioterapi og ergoterapi.

Skulle du samtidig ha problemer i forhold til bolig, privatkonomi eller trygdeytelser, vil du tilbys samtaler med sosionom. Ikke overraskende vil en opprydding i sosiale eller konomiske vanskeligheterha en meget gunstig effekt p din psykiske helsetilstand.

Hva med medisiner, tenker du n. Ja, medisiner er ofte en viktig del av behandlingen. Men ikke alltid. Kanskje trenger du frst og fremst en time-out, hvor samtaler, ro og hvile vil gi den beste behandlingsmessige effekten.

Jeg tror du vil bli positivt overrasket over oppholdet ditt p lukket avdeling. Og jeg fler meg veldig sikker p at du vil ha utbytte av det. Kanskje s stort utbytte at du aldri kommer tilbake til avdelingen.

Likevel vil du kvie deg over skulle fortelle noen hvor du har vrt. Snn er det bare. Men det er synd. For kanskje ville mange hatt godt av hre litt om det som faktisk skjer p en lukket avdeling.


Den vanskelige penheten

S lenge jeg kan huske, har det vrt snakket om hvor viktig det er med penhet omkring psykiske lidelser. Med jevne mellomrom har det da ogs sttt frem enkeltindivider som har kunnet fortelle om livskriser, depresjoner eller angstplager. Ofte har dette vrt kjente mennesker, og historiene har alltid blitt fortalt p et tidspunkt hvor den aktuelle krisen eller de aktuelle symptomene har vrt tilbakelagt.

Solveig Melkeraaen, regissr p Flink Pike.
At det er en kjent politiker eller artist som str frem, er selvflgelig prisverdig i seg selv. Budskapet vil da vre at ogs kjendiser kan rammes av en psykisk lidelse. Men samtidig gjres den psykiske lidelsen litt mindre allmenngyldig; den knyttes p et vis til den kjente personen, og overfringsverdien av budskapet kan lett bli utydelig.

Det er ogs svrt sjelden noen gr ut i media og forteller om sitt opphold p et psykiatrisk sykehus. penheten begrenser seg til sykdommens art og de konsekvenser den fikk, men utelukker ofte behandlingen som mtte til. En viktig del av en slik behandling kan vre innleggelse p en akuttpsykiatrisk avdeling.

Hva slags behandling man vil f der, avhenger selvflgelig av hvilken psykisk lidelse som frer til innleggelsen. Men noen fellesnevnere er det likevel; man tildeles rollen som pasient, og det er plutselig et behandlingsapparat rundt deg som vil definere problemene, og legge fringer for det videre oppholdet.

Flink pike
Skuespilleren og komikeren, Rigmor Galtung, har vrt med p skape penhet om nettopp dette. I sin bok, Fullt lys og stummende mrke, beskriver hunhvordan det er leve med en bipolar lidelse. Galtung fortellerogs om sine innleggelser p en psykiatrisk avdeling.

Jeg har likevel savnet flere stemmer som har kunnet beskrive hvordan det er bli innlagt p en lukket, psykiatrisk avdeling. Om overgangen fra vre en selvstendig, oppgende person til man gradvis blir s preget av sin psykiske lidelse, at man blir pasient p et psykiatrisk sykehus. Om hvordan man tas i mot, behandlingen man fr, menneskene man mter.

Jeg ble derfor svrt glad da filmregissren, Solveig Melkeraaen, fortalte meg at hun nsket lage en film om psykiske lidelser, basert p egne erfaringer som pasient p Lovisenberg Diakonale sykehus. Melkeraaen var i 2008 innlagt med en alvorlig depresjon, og hun hadde takket ja til tilbudet om ECT- behandling (elektrosjokk).

Filmen har ftt navnet Flink pike, og den vil bli ferdigstilt i lpet av ret 2013. Jeg har stor tro p denne filmen, da den gjennom sin rlighet og autentistiske stil vil utfordre mange fordommer mot psykiske lidelser, og gi begrepet penhet om psykiske lidelser et reelt innhold. Dette er da ogs grunnen til at jeg har nsket sttte dette filmprosjektet. Dere kan lese mer om filmen og prosjektet p deres facebookside: Flink pike

Stigma og psykiske lidelser

Jeg spurte en gang en ung mann om hvorfor han ikke hadde akseptert diagnosen paranoid schizofreni den gangen han fikk den. Ved benekte at han hadde denne lidelsen, var det heller ikke aktuelt for ham flge opp medisineringen, og han ble av den grunn alvorlig syk igjen etter noen mneder.
Den unge mannen sa til meg at hvis han hadde akseptert at han hadde hattschizofreni, ville han samtidig ha mistet seg selv. Han ville da ikke vrt en person, men en psykiatrisk sykdom. Som ogs ville vrt synlig for andre mennesker. Alle ville m.a.o kunne sett p ham at han var schizofren. Livet hans ville vrt delagt, og han ville aldri kunne f seg en kjreste.

En viktig del av jobben min er gi mennesker diagnoser. Dette er noe som m gjres fordi diagnosen som stilles, ofte vil vre avgjrende for hva slags type behandling man vil iverksette. Diagnosen paranoid schizofreni vil eksempelvis kreve en helt annen behandling enn om diagnosen hadde vrt paranoid personlighetsforstyrrelse.

Jeg m nok innrmme at jeg i for liten grad har vrt opptatt av hvordan den spesifikke diagnosen har blitt mottatt av pasienten, eller hva slags konsekvenser diagnosen i seg selv har ftt for mottageren.
Ingen vil betvile at det m vre en alvorlig belastning for den det gjelder, skulle f beskjed om at man har en alvorlig psykisk lidelse, enten den heter paranoid schizofreni eller bipolar lidelse.Sykdommen er uansett livsvarig, og vil kreve regelmessig oppflging og medisinering for holdes i sjakk.

Og kanskje er den ogs stigmatiserende?

Ved stigmatisering tildeles en person en ?merkelapp?, som skiller personen fra andre og som knytter den merkede personen til negative egenskaper. Nr frst personen er blitt tilknyttet de negative egenskapene, vil dette resultere i avvising og isolering av den stigmatiserte.

Det den unge mannen sa til meg den gangen, var at han ikke hadde vrt klar for skulle leve med den stigmatiseringen som han mente fulgte med diagnosen paranoid schizofreni. Han flte nettopp denne sykdommen ville sttt skrevet i pannen hans, som et stigma, og gjort ham til en pariakaste i bde sosiale og amorse sammenhenger. Da var det lettere for ham benekte for seg selv at han hadde en psykisk lidelse.


Jeg tror nettopp paranoid schizofreni er den vanskeligste diagnosen takle for de fleste. Ogs diagnosen bipolar lidelse har mange vanskelig for akseptere, selv om det nok har hjulpet litt at flere kjendiser har sttt frem med denne diagnosen.

Forskningen har dokumentert at stigmatisering av personer med psykiatriske lidelser er til stede og har negative konsekvenser for deres livskvalitet. Moderne psykiatrisk behandling kan kanskje bidra til at effekten av stigma blir liten og forbigende, men fortsatt er det en lang vei g.