hits

Samtykkekompetanse

Stalkeren som ikke lar seg stanse

Det har blitt kjent at en eldre mann, p psykotisk grunnlag, jevnlig forsker komme i kontakt med prinsesse Martha Louise og hennes barn. Dette skjer, selv om en kjennelse fra Oslo tingrett fastslr at mannen nektes oppske, forflge eller p noe vis ta kontakt med prinsessefamilien.

Familien Behn

Psykotisk og utilregnelig

Mannen har selv sagt at han ikke vil ta hensyn til rettens kjennelse, da han mener han tilhrer kongefamilien, og sledes er unntatt et slikt forbud.

De rettspsykiatrisk sakkyndige som har vurdert mannen, har ment at han var psykotisk da han brt besksforbudet. Fordi mannen sledes ikke er strafferettslig tilregnelig, henlegges sakene.

Hvor blir det av psykiatrien?

Hvordan kan en psykotisk mann f anledning til fortsette plage prinsessen og hennes barn p denne mten, vil sikkert mange sprre. Br ikke en psykotisk mann heller f behandling i psykiatrien?

Personlig mener jeg det. En psykotisk person, som i tillegg er spass plagsom for sine omgivelser, br definitivt behandles i psykiatrien.

Lovendringen som fant sted i stillhet

Men det hjelper ikke hva jeg mener. Du har kanskje ikke ftt med deg at det den 01.09.17 skjedde dramatiske endringer i psykisk helsevernloven? Ikke det, nei! 

Vel, du er ikke den eneste som gikk glipp av denne informasjonen. Fra den datoen opphrte nemlig muligheten til tvangsinnlegge en person p et psykiatrisk sykehus, hvis personen vurderes ha samtykkekompetanse.

Unntaket er hvis personen anses vre til fare for andres liv eller helse. Eller hvis personen anses vre til fare for eget liv.

Mens man tidligere hadde anledning til legge en psykotisk person inn p sykehus mot personens vilje, fordi man nsket stanse en sykdomsprosess som eskalerte, skal ikke dette lenger vre mulig. Vel merke hvis personen vurderes vre samtykkekompetent. I s fall skal personen gis anledning til nekte innleggelse og behandling, og la den psykiske lidelsen forverre seg.

Samtykkekompetanse hindrer bruk av tvang

Da lovendringene kom, gjorde lovgiver det klart at det skal mye til fr man kan si at en person ikke har samtykkekompetanse. I utgangspunktet skal man alts anta at de aller fleste psykisk syke mennesker har sin samtykkekompetanse helt eller delvis intakt.

Flgelig kan de dermed ikke underlegges tvungent psykisk helsevern, noe som er en forutsetning for at de kan innlegges p psykiatrisk sykehus mot sin vilje, eller at det kan fattes vedtak om tvungen behandling med legemidler.

Hvilke konsekvenser kan man anta denne lovendringen vil f for mannen som har plaget prinsessen de siste tre rene?

For drfte denne problemstillingen nsker jeg ikke g inn i denne konkrete saken, men heller lufte problemstillingen p et mer generelt grunnlag. Vi kan fortsatt tenke oss at det er snakk om en kjent kvinne som utsettes for en psykotisk stalker, men da i et hypotetisk tilfelle.

Er mannen samtykkekompetent?

Skal den psykotiske mannen legges inn p et psykiatrisk sykehus mot sin vilje, for der f adekvat behandling, m det frst avklares om han er samtykkekompetent. Dernest m det avklares om farekriteriet er oppfylt; er mannen til fare for kvinnens liv eller kvinnens helsetilstand? Eller er han til fare for eget liv?

Siden det skal mye til fr man kan hevde at en person ikke lenger er samtykkekompetent, vil det sikkert vre ulike oppfatninger om dette er tilfelle for mannen som stalker den kjente kvinnen. Man kan sikkert argumentere med at en person som fullt og helt tror han har en nr relasjon til en for ham i utgangspunktet ukjent kvinne, og som mener han av den grunn er hevet over norske lover, ikke kan vurderes vre samtykkekompetent.

Han evner tilsynelatende ikke anerkjenne realitetene og han er ute av stand til resonnere rasjonelt omkring de vrangforestillingene som styrer ham.

Et annet argument vil vre at mannen penbart ikke forstr at atferden hans virker skremmende p kvinnen. Han forstr med andre ord ikke konsekvensene av de valg han tar.

Samtidig kan man ikke utelukke at mannen er i stand til ta seg kraftig sammen i sine mter med helsevesenet, og at han i slike sammenhenger kanskje kan argumentere godt for hvorfor han ikke vil la seg behandle i psykiatrien.

I s fall vil man da kunne konkludere med at han har noe samtykkekompetanse i behold. Og hvis dette er tilfelle, skal man i dag anse  personen som samtykkekompetent. 

Young woman stalked by a male aggressor in city parking

Illustrasjonsfoto: Colourbox

Oppfyller mannen farekriteriene?

Kravet om manglende samtykkekompetanse m imidlertid vike for farlighetskriteriene, hvis ett eller flere av disse er til stede. Er den psykotiske stalkeren  anse som farlig for kvinnens liv eller helse?

Dette er noe politiet fortlpende m vurdere. Stalking er ikke noe kimse av. Selv om det heldigvis sjelden gr helt galt, kan det vre vanskelig forutse hvor langt enkelte stalkere er villig til g.

Men la oss tenke oss at den psykotiske mannen ikke har gjort noen alvorlige fremstt for komme i kontakt med kvinnen, og at politiet er av den oppfatning at han ikke utgjr noen fare for kvinnens liv eller helse. Hvis dette er politiets konklusjon, kan det bli vanskelig pberope seg farekriteriet i denne saken.

Det vre utsatt for en stalker, er svrt belastende for offeret. Kan man ikke da argumentere med at mannen kan vre til fare for kvinnens psykiske helsetilstand? Og vil ikke dette da vre et argument man kan presentere i forbindelse med en begjring om en tvangsinnleggelse av mannen p lukket avdeling?

Mannen og hans advokat vil selvflgelig i en klagesak hevde at det mannen har gjort av fremstt mot kvinnen, ikke er av en slik art at det vil pvirke hennes psykiske helse i nevneverdig grad. De vil sledes bestride at farekriteriet er oppfylt.

Vr nye virkelighet

Jeg har n vist hvordan den nye lovendringen vanskeliggjr en tvangsinnleggelse av den psykotiske stalkeren. Bde fordi det skal mye til for at han skal kunne fratas sin samtykkekompetanse, og fordi farekriteriet sannsynligvis ikke er oppfylt i dette tenkte tilfellet. Mannen vil flgelig ikke bli underlagt tvungent psykisk helsevern, og det vil vre helt opp til ham selv om han vil ta imot behandling.

Et tenkt scenario

La oss da likevel si at den faglig ansvarlige (psykiater eller psykologspesialist) p sykehuset vurderer mannen som ikke samtykkekompetent, og fatter vedtak om tvungent psykisk helsevern. Mannen er sterkt uenig i at han mangler samtykkekompetanse, og han klager sporenstreks dette vedtaket inn for sykehusets kontrollkommisjon.

Han nekter innta forordnede medisiner, og etter fem dgns observasjon av mannen inne p avdelingen, velger overlegen fatte vedtak om tvungen behandling med legemidler. Dette vedtaket klager mannen inn for Fylkeslegen.

Ogs nr det gjelder vedtak om tvangsbehandling, vil sprsmlet om eventuell samtykkekompetanse st sentralt. Mannen kan sledes f medhold i en eller begge klagene, og hvis dette skjer, vil han kunne unndra seg psykiatrisk behandling.

Symptomlette - og hva s?

Men, la oss anta at mannen ikke fr medhold, og det iverksettes antipsykotisk, medikamentell behandling mot hans vilje. La oss videre anta at den medikamentelle behandlingen demper de psykotiske symptomene hans i betydelig grad. Hva skal da skje, i henhold til lovendringen fra frste september 2017?

Jo, da skal samtykkekompetansen hans p ny vurderes. Siden mannen penbart har blitt mindre psykotisk, som en flge av psykiatrisk behandling, har han n gjenvunnet sin samtykkekompetanse. Denne kjensgjerningen gir ham rett til avslutte behandlingen, hvis det er det han bestemmer seg for.

Dette str han fritt til gjre, selv om behandlerapparatet p sykehuset p det sterkeste frarder ham avslutte behandlingen p et s tidlig tidspunkt.

Utskrivelse til frivillig vern

Nr det er samtykkekompetanse til stede, vil det ikke lenger vre grunnlag for opprettholde det tvungne vernet, og mannen kan velge skrive seg ut. Utenfor sykehuset vil han vre p frivillig vern, og muligheten for videre tvangsmedisineringsvedtak faller bort.

Mannen vil med andre ord kunne slutte med medisiner umiddelbart, og han kan nekte enhver oppflging fra det distriktspsykiatriske senteret (DPS).

De psykotiske symptomene vil vende tilbake, og han vil kunne gjenoppta stalkingen av den kjente kvinnen.

Mirror image of a photographer in the broken car mirror

Illustrasjonsfoto: Colourbox

Ingen mulighet for depotmedisinering

Dette scenarioet vil vre en realitet, uansett om mannen skulle f en dom til behandling eller ikke. For det kan godt bli en realitet. Siden han muligens kan defineres som en skalt brysom psykotisk pasient, kan det finnes pning for at han blir dmt til behandling i psykiatrien.

Men en dom til tvungent psykisk helsevern viI ikke f behandlingsmessige konsekvenser for mannen. I flge de nye lovendringene vil nemlig en gjenvinning av samtykkekompetansen hans effektivt forhindre at mannen kan settes fast p antipsykotiske depotmedisiner, som kunne vrt gitt ham som injeksjon en gang i mneden.

S mannen vil dessverre f anledning til fortsette sin antisosiale atferd, og ingen vil kunne stanse ham.

Det skal vre lov g til grunne

Av samme grunner som nevnt i det tenkte tilfellet med den psykotiske stalkeren, kommer det fremover til bli mange alvorlig sinnslidende pasienter som gjennom lovendringen n kommer til f anledning til unndra seg essensiell behandling p sykehus eller p DPS. I stedet vil de f anledning til g til grunne p egen hnd. Ikke bare helsemessig, men ogs p andre av livets omrder. 

Lovendringen som trdte i kraft den 01.09.17, er faktisk s omfattende at det ville vrt fullt mulig f tmt de fleste lukkede avdelinger for psykiatriske pasienter i lpet av kort tid. 

De ansatte tar ansvar

Den eneste grunnen til at dette ikke skjer, er at de aller fleste ansatte i norsk psykiatri har bde en solid faglig integritet og velutviklede, empatiske evner. Siden mange av dem ogs har lang erfaring med behandle mennesker med alvorlige, psykiske lidelser, vil de automatisk vre sitt ansvar bevisst.

De klarer derfor ikke se p, eller fremskynde, at psykisk syke mennesker skal f g til grunne, bare fordi psykiatrien i Norge skulle utsettes for noe som fortoner seg som et helsepolitisk eksperiment, uten forankring i fagmiljene.

De ansatte i psykiatrien velger i stedet st opp og kjempe for at pasientene ogs i fremtiden skal kunne f en god, riktig og ndvendig behandling av sine psykiske lidelser.

 

 

 

 

 

 

Tvang og samtykke i psykiatrien

Du m gjerne tro det, men det er alts ikke slik at behovet for tvangsbruk i psykiatrien forsvinner bare det skjer en lovendring. Selv om mlet m vre oppn en reduksjon i bruken av tvang, er nok dessverre virkeligheten slik at det totale behovet for tvang i det store og hele er tilnrmet konstant. Det betyr at om man p ett omrde reduserer tvangsbruken betydelig, vil den ha en tendens til ke tilsvarende andre steder.


Illustrasjonsfoto: Colourbox
 

Psykisk helsevernloven endres

Stortinget har vedtatt endringer i loven om psykisk helsevern, som for alvor trer i kraft 01.09.17. Selv om dette er endringer som m karakteriseres som dramatiske, har den offentlige debatten vrt fravrende. Egentlig ganske pussig, gitt det faktum at vi n str overfor et omfattende, helsepolitisk eksperiment.

Samtykkekompetanse

Intensjonen er at tvangsbruken skal ned. Det skal flgelig bli vanskeligere tvangsinnlegge mennesker p psykiatriske sykehus. Det skal ogs bli vanskeligere opprettholde det tvungne vernet under og etter innleggelsen.

I den nye helsevernloven er det nemlig innfrt et nytt begrep; samtykkekompetanse. Heretter skal pasientens samtykkekompetanse - eller fravret av denne - vre avgjrende for om en tvangsbruk kan finne sted.

I dag skal det mye til fr man mister sin samtykkekompetanse. Stort sett skjer dette hvis man er alvorlig psykisk utviklingshemmet, eller hvis man har en sykdomstilstand som gjr en ute av stand til fatte viktige avgjrelser. Har man eksempelvis en langtkommen demenstilstand, regnes man ikke som samtykkekompetent.

Psykose og samtykkekompetanse

Hva om man er psykotisk, mister man da sin samtykkekompetanse? I s fall vil vel psykosens alvorlighetsgrad ha noe si. Er det den faglig ansvarlige, eller er det Kontrollkommisjonen, som skal avgjre om en psykose er s alvorlig og gjennomgripende at man ikke lenger er samtykkekompetent?

Problemet er at det ikke er noen som med sikkerhet vet hvordan man bedmmer samtykkekompetanse hos psykisk syke mennesker. Det er forelpig ikke laget noen veileder, og fagmiljene har ikke blitt rdspurt i dette sprsmlet.

Uansett, en psykotisk pasient skal fra 1. september ikke kunne tvangsinnlegges dersom samtykkekompetansen er intakt. Unntaket er hvis pasienten vurderes vre til fare for seg selv eller andre.

Mens man i dag kan begrunne en tvangsinnleggelse av en psykotisk pasient med at man nsker forhindre en ytterligere forverrelse av sykdomsbildet, skal ikke dette lenger vre lov.

Nr samtykkekompetansen gjenvinnes

Det heter ogs at det tvungne vernet skal opphre dersom pasienten i lpet av sitt opphold p en psykiatrisk avdeling har gjenvunnet sin samtykkekompetanse. I de aller fleste tilfeller blir pasientene bedre under en innleggelse; de psykotiske symptomene blekner eller forsvinner, og den psykiske og fysiske helsetilstanden bedrer seg.

Selv om pasientene ble vurdert ikke ha samtykkekompetanse p innleggelsestidspunktet, vil de som oftest vre samtykkekompetente etter et vellykket behandlingsforlp. I flge den nye lovendringen medfrer dette at pasientene ikke kan skrives ut til videre tvungent psykisk helsevern utenfor dgninstitusjon, i regi av det distriktpsykiatriske senteret (DPS.

Tvungent psykisk helsevern utenfor dgninstitusjon (TUD)

Dette fr igjen store konsekvenser for s vel helsevesenet som bydel/ kommune, fordi tvangsmedisinering med et antipsykotisk legemiddel, enten dette skjer p sykehus eller p DPS, kun kan finne sted hvis pasienten er underlagt tvungent psykisk helsevern.

Hvis pasienten vurderes bli samtykkekompetent i lpet av sykehusinnleggelsen, kan han alts ikke skrives ut til tvungent vern (TUD). Det skal ikke spille noen rolle at pasienten alltid tidligere har sluttet med sine medisiner s snart det tvungne vernet har blitt opphevet. Det skal heller ikke vektlegges at pasienten, som en flge av disse medisinstoppene, gjentatte ganger har blitt psykotisk og innleggelsestrengende.

For, i flge den nye helsevernloven, er dette noe han skal f anledning til gjre, vel merke hvis han ikke utgjr en nrliggende fare for eget liv, eller han er til fare for andre menneskers liv eller helse. At pasienten, ved nekte behandling, vil pvirke den psykiske og fysiske helsetilstanden sin i negativ retning, skal ikke vre grunn god nok til viderefre det tvungne vernet. 

En rekke mennesker vil alts ikke lenger f en ndvendig, medikamentell behandling av sine psykoselidelser, noe som fr eller siden vil utlse nye psykotiske episoder. Ofte har de i tillegg et uttalt rusproblem, og rusmiddelinntaket har en tendens til eskalere nr pasientene er i en psykotisk tilstand. 

Pasienter bosatt i private institusjoner

En annen gruppe pasienter som kommer til rammes, er alle de som midlertidig eller  permanent er bosatte i private, psykiatriske institusjoner. En rekke Oslo-borgere er eksempelvis plassert i institusjoner noen mil utenfor Oslo, hvor de nesten uten unntak er underlagt tvungent psykisk helsevern.

Selv om de bor p institusjonene, er de fleste likevel underlagt tvungent psykisk helsevern utenfor dgninstitusjon. Dette fordi drene er pne, og fordi det er mindre bemanning der enn p lukkede avdelinger.

Det kan vre flere grunner til at psykiatriske pasienter fr plass p slike institusjoner, men det som ofte gr igjen, er manglende boevne, rusmisbruk og en kronisk psykoselidelse. Gjentatte forsk p stable botilbud p bena i Oslo har vist seg ikke fungere, og redningen har blitt institusjoner p landet. Det er likevel en kjensgjerning at mange av disse pasientene lengter tilbake til Oslo.

Det tvungne vernet m oppheves

Innen 1. september 2017 skal deres eventuelle samtykkekompetanse vurderes. Mange av dem er utvilsomt samtykkekompetente, siden de over tid har vrt rusfrie og adekvat medisinerte. Hvis de ikke anses vre til fare for eget liv, eller til fare for andres liv eller helse, vil konsekvensen mtte bli at det tvungne vernet oppheves.

Dette betyr at de plutselig befinner seg p institusjonene p et frivillig grunnlag, og det vil ikke vre noen som kan stanse dem om de bestemmer seg for avbryte behandlingsopplegget, og flytte tilbake til Oslo. De kan ogs i dag velge avslutte behandlingsopplegget, men det tvungne vernet gir dem en forankring til institusjonen.

Summen av tvangsbruk er konstant

Bakgrunnen for lovendringene skulle alts vre f ned tvangsbruken i norsk psykiatri. N er det sannsynligvis det motsatte som vil skje. For det er ikke slik at behovet for tvangstiltak i psykiatrien forsvinner bare man gjr en lovendring.

Det vil ikke bli mindre tvangsbruk ved at man for svrt mange pasienter i praksis fjerner muligheten for etablering av tvungent psykisk helsevern utenfor dgninstitusjon. Tvangsbruken flytter seg bare til en annen del av det psykiske helsevernet.

Nr en stor pasientgruppe gis muligheten til unndra seg ndvendige behandlingsopplegg, bde hva angr medisiner og fysiske rammer, vil flesteparten av disse fr eller siden igjen bli  psykotiske. Kommuneoverlegen eller bydelsoverlegen vil derfor mtte fatte enda flere vedtak om skalt tvungen legeunderskelse.

Det vil bli politiets oppgave bringe de psykotiske personene til underskelse p legevakt eller psykiatrisk poliklinikk, fr de tvangsinnlegges p akuttpsykiatriske sykehusavdelinger.

Vansker med utskrivelse fra lukkede avdelinger

Siden mange av de pasientene som n m legges inn p tvang, valgte reise fra sine institusjonsplasser, kan det bli vanskelig finne egnede behandlingstilbud for dem etter utskrivelse fra akuttavdelingene. I pvente av at det skal dukke opp et akseptabelt botilbud, vil de mtte bli vrende p en lukket, psykiatrisk sengepost.

Kanskje jeg svartmaler bildet noe, men det er dessverre en kjensgjerning at ingen med sikkerhet kan forutsi hva resultatet av lovendringene vil bli. Det kan fungere p et vis, eller det kan virkelig g galt. Slik er det jo som regel med de fleste eksperimenter som igangsettes uten faglig forankring.