hits

Psykopati

Det planlagte drapet p Kim Wall

Jeg lurer p hva Kim Wall tenkte da hun befant seg i ubten. Under vann. Uten mulighet til flykte. Da Peter Madsen plutselig tok av seg masken, og stod frem som det monsteret han egentlig er. Da det gikk opp for henne at han hadde til hensikt drepe henne.

Kim Wall                                                     

Tenkte hun p hvor godt livet hadde vrt frem til hun takket ja til invitasjonen fra ubtkapteinen noen timer tidligere? Tenkte hun p hvor lykkelig hun da hadde vrt sammen med kjresten denne solfylte sommerkvelden i Kbenhavn? Tenkte hun at n var det ikke lenger en fremtid?

Den tidlige tiltalen

Jeg var sikkert ikke den eneste som stusset litt over at dansk politi s tidlig reiste tiltale mot Madsen for overlagt drap. Etter hvert som kroppsdelene til Wall ble funnet i havet, var det ikke lenger noen tvil om at Madsen hadde lyet i sine forklaringer, og at han mest sannsynlig hadde drept den unge kvinnen. Men kunne ikke drapet ha skjedd i affekt, ved at hun kanskje hadde avvist hans seksuelle tilnrmelser, tenkte jeg i mitt indre.

Den endelige tiltalen

N er tiltalen tilgjengelig, og det fremkommer sjokkerende opplysninger om hva politiet mener Madsen har utsatt Wall for. Politiet mener Madsen hadde planlagt drapet i detalj, siden han hadde hatt med seg sag, kniv, skrujern, stropper, strips og rr om bord i ubten.

Iflge tiltalen ble Wall stripset fast mens hun levde. Madsen begynte s mishandle henne med slag og knivstikk, fr hun ble drept. Hun ble blant annet stukket i underlivet med en skarp gjenstand flere ganger.

Kim Walls ufattelige lidelser

Jeg kjenner at disse opplysningene gjr meg bde opprrt og kvalm. Det blir derfor vanskelig i det hele tatt tenke p hvilke lidelser den unge kvinnen mtte g gjennom, fr livet hennes ebbet ut. Og nr skjedde det? Etter noen minutter? Eller kanskje varte torturen i mange timer? Sannheten fr vi aldri vite, for Madsen vil fortsette lyve om hendelsesforlpet. Ingen er mer lgnaktige enn psykopatene. 

Mannen som hater kvinner

Alle psykopater hater ikke kvinner, men det gjr utvilsomt den danske ubtkapteinen. Kvinnehatet hans m rett og slett vre formidabelt. Vi har av politiet ftt vite at det p Madsens pc ble funnet opptak av kvinner som ble myrdet. Og skadene han skal ha pfrt Wall (mens hun var i live?), er av en slik karakter at de vitner om underliggende, perverterte og aggressive impulser rettet mot kvinnekroppen.

En sadist i aksjon

Det at han stripset fast hennes ben, armer og hode, slik at hun virkelig ble tilgjengelig for torturen han skulle utsette henne for, tyder p at han er en ekte sadist; en som nyter pfre andre smerte eller ydmykelse. Ingen utfrer mer vold enn psykopatene. Ingen utfrer mer sadistisk vold enn dem. Madsen nt utvilsomt det kunne pfre den hjelpeslse kvinnen livstruende skader ved hjelp av stikkvpenet. Eller var det selve parteringen han hadde strst glede av?

Madsens Nautilus                                        Foto: Anders Valstedt

En dansk Ted Bundy?

Han minner meg om den amerikanske seriemorderen, Ted Bundy, som tilstod ha drept 30 kvinner, men som sannsynligvis hadde drept over ett hundre i tidsrommet 1974-1978. Bundy opererte i flere amerikanske delstater, noe som gjorde at han kunne holde p s lenge uten bli tatt.

Kvinnene han angrep, ble sltt i svime, fr de ble fraktet til bortgjemte steder. Der bandt han dem fast, utsatte dem for grove seksuelle overgrep, og slo dem ihjel. Han ble arrestert i 1978, men klarte rmme fra fengselet.

For virkelig markere sitt kvinnehat, avsluttet Bundy sin karriere som seriedrapsmann ved snike seg inn p et studenthjem for kvinner i Florida, og der ved hjelp av et balltre og en kniv gyve ls p fem unge kvinner som l og sov i sengene sine. To av disse dde umiddelbart av skadene de ble pfrt. Like etter bortfrte og drepte han en ung jente.

Ted Bundy

Er han en seriemorder?

Jeg har i et tidligere innlegg om Madsen stilt sprsml om dette virkelig kan vre hans frste drap. Dette fordi jeg stusset over at han parterte liket, og at han bare noen timer senere fremstod som spkende, avslappet og jovial i mtet med politiet og pressen.

Nr jeg n leser om forberedelsene til selve drapet, vil det nesten vre rart om han ikke har drept mennesker fr. Dansk politi skal ha underskt om han kan settes i forbindelse med ulste drapssaker eller forsvinninger, uten at man s langt har kunnet pvise noen slike forbindelser.

Som vi vet, ble Madsen for mange r siden mistenkt for st bak et parteringsdrap p en japansk student i Kbenhavn i 1986. Den gangen ble det parterte liket funnet. Hvis det virkelig var Madsen som stod bak det drapet, tenker jeg at han nok srget for at de neste ofrene ikke skulle bli oppdaget.

Det er mange kvinner som forsvinner 

Han hadde for vrig aldri i sin villeste fantasi kunnet forestille seg at likdelene til Kim Wall skulle kunne plukkes opp i fjra eller fra havbunnen. Selv var han overbevist om at han hadde gjennomfrt den perfekte forbrytelse. Og hadde man ikke funnet torsoen til Wall, ville nok ikke Madsen blitt tiltalt for drap.

Hvis han har drept tidligere, hvem er det i s fall han kan ha drept? Det blir selvflgelig spekulasjoner, men det kan ha vrt utenlandske prostituerte eller hjemlse kvinner. Hvert r forsvinner det et ukjent antall kvinner rundt omkring i Europa, og mange av disse dukker aldri opp igjen.

Omsider var stunden kommet

Men skulle dette likevel vre hans frste drap, s var det i hvert fall noe han hadde gledet seg til, og ventet p, i mange r. I ventetiden mtte han kanskje nye seg med drepe dyr? Flere av de mest kjente seriemorderne begynte sin karriere med nettopp dyredrap.

Jeg var for noen r siden sakkyndig i en straffesak mot en ung mann som var tiltalt for drepe katter. Han hadde i samtaler med meg innrmmet at hans store drm var kunne drepe et menneske. Han mtte bare vre sikker p at han ikke ble tatt for drapet. Dette gjentok han forvrig i retten, og ingen som hrte ham si det, var i tvil om at han mente det.

Jeg mtte den gangen ta inn over meg at det faktisk vandrer en del personer rundt i samfunnet, som bare venter p at det skal dukke opp den riktige anledningen til drepe et menneske. Og som i mellomtiden m nye seg med drepe katter.

Peter Madsen trodde han fikk sin anledning idet Kim Walls steg om bord i ubten hans. Joda, han fikk sitt etterlengtede drap. Men han slapp ikke unna med det. Han ble felt av sin grandisositet - psykopatens achilleshl.

Flte de seg sveket av sine mdre?

Er det i det hele tatt mulig forklare det kvinnehatet enkelte menn legger for dagen? Det er sikkert flere faktorer som spiller inn, men forholdet til moren vil nok for noen st i en srstilling. Ted Bundy vokste opp i den tro at besteforeldrene var hans foreldre, og at moren var en storesster. Hvordan han reagerte da "storessteren" avslrte at hun var hans egentlige mor, vites ikke. Det ville vel ikke vrt en helt urimelig reaksjon om han flte seg litt sveket.

Da Peter Madsen var seks r gammel, skilte foreldrene hans seg. Han ble boende hos far, og fikk kun lov til treffe sin mor en gang i ret. Sannsynligvis ble han av sin far indoktrinert til tro at det var moren som ikke ville treffe ham. At det var moren som avviste ham. I s fall flte han nok at det var moren som var svikeren.

S kan man jo spekulere i om det fle seg sveket - innbilt eller reelt - av sin mor, i neste omgang kan skape en aggresjon mot kvinner generelt. 

Filmet han seansen?

Nr det gjelder drapet p Kim Wall, s er jeg overbevist om at Madsen filmet hele seansen. Jeg er helt sikker p at alt fra torturen til parteringen finnes p en minnebrikke. Alt annet vil vre direkte ulogisk.

Den detaljerte planleggingen mtte ogs innbefatte filmplaner. Aldri i livet om han ikke srget for g i land med et trofe, og ville ikke en slik film vre det strste trofeet han kunne tenke seg? Ville ikke nettopp det besitte en slik film fre til en voldsom kning av hans status og anseelse i gruppen av likesinnede kvinnehatere?

Ulike straffer

Ted Bundy ble dmt til dden, og han ble stekt i den elektriske stolen i Florida State Prison i 1989. N skal kanskje Madsen vre glad for at ddsstraff ikke er en straffereaksjon i det danske (eller europeiske) rettssystemet. Han kan i verste fall risikere f en livstidsdom.  En slik straff innebrer imidlertid at han kan ske om prvelslatelse allerede om tolv r. Tolv rs fengsel for det han gjorde mot Kim Wall!!!

Ikke rare straffen, spr du meg. Kim Walls etterlatte vil aldri f henne tilbake, men de forventer selvflgelig at drapsmannen fr en straff som str snn noenlunde i forhold til forbrytelsens alvorlighetsgrad.

Skal disse forventningene innfris, br det vre innlysende at tolv rs fengsel ikke er en tilstrekkelig straffereaksjon.

En helt alminnelig stalker?

"Forelskelsen var intens, men kortvarig. Hun forstod raskt at den pene mannen med det vinnende smilet likevel ikke var noe for henne. Hun kunne ikke helt forklare hvorfor, men det var noe med ham som gjorde henne utilpass. Han var rett og slett litt creepy."

Young woman stalked by a male aggressor in city parking

Illustrasjonsfoto: Colourbox

"Kanskje var det flelsen av at han ville dominere og kontrollere henne, som fikk de indre varselslampene til blinke. Uansett, n hadde hun gjort det klinkende klart at hun ikke ville vre sammen med ham, og regnet derfor med at hun ikke ville ha noe mer med ham gjre. S feil kunne hun ta!"

Et kende problem

Mye tyder p at stalking er et kende problem, ikke minst p sosiale medier. Ofrene er som oftest unge kvinner. Dette er et faktum, og det er ikke en myte som er skapt for diskreditere det mannlige kjnn. Den alminnelige stalkeren er flgelig nesten allltid en mann. Et gjennomsnittlig stalking-forlp er to r.

"Han fortsatte tekste henne, og han sendte bilder av seg selv. Hun svarte i begynnelsen, og forskte vre hflig og avvisende p en gang. Han gav seg ikke, og hun vurderte bytte telefonnummer. Hun fant ut at det ville bli for mye pes skifte nummer, og i stedet blokkerte hun ham p telefonen sin. Det hjalp lite, dessverre, for han tekstet henne bare fra en annen telefon."

En norsk studie

Psykiater Kjersti Narud kom i 2013 med den frste norske studien omkring dette fenomenet. Narud fant at en av tte kvinner i lpet av livet opplever bli stalket. Enkelte utenlandske studier har kommet frem til at en av seks kvinner rammes av dette problemet.

Studien til Narud var viktig, fordi den synliggjorde at stalking er et problem ogs i Norge. Det var norske intervjuobjekter, og det var norske resultater.

"Han kom med kjrlighetserklringer p FB-veggen hennes, eller han benyttet Messenger. Bildene tikket inn p Instagram. Hun s ingen annen utvei enn slette ham som venn p disse sosiale mediene, for deretter blokkere ham. Hun ble sledes usynlig for ham p Facebook, men dessverre bare inntil han opprettet en ny FB- konto."

Menn med personlighetsforstyrrelser

Menn som stalker, kan komme fra ulike samfunnslag, og de kan ha ulik bakgrunn. Noen har psykoselidelse, mens de aller fleste har ulike personlighetsforstyrrelser, som ikke sjelden er preget av sjalusi, dominans, manipulasjon, aggresjon eller emosjonell ustabilitet. I tillegg kan det foreligge en betydelig krenkbarhet.

businessman in black costume throw open one's shirt, inside face with furious grimace

Illustrasjonsfoto: Colourbox

"Ved et par anledninger syntes hun at hun s ham da hun var p vei til jobben, men det kunne da ikke stemme. I s fall mtte det ha vrt helt tilfeldig, antok hun, for det var f personer som visste hvilket firma hun var ansatt i.

Da det dukket opp blomster til henne p arbeidsplassen noen dager senere, forstod hun at han visste hvor hun jobbet, og at det hadde vrt ham hun hadde sett fra bussen. Vissheten fikk henne til skjelve, og det ble vanskelig konsentrere seg. Hun vegret seg imidlertid for fortelle dette til sjefen sin, da hun var s ny i stillingen. Ja, for hvordan kunne sjefen komme til reagere?"

Fordommer

Stalking er sannsynligvis et underrapportert fenomen. Det eksisterer mye fordommer knyttet til stalking, og ikke sjelden tillegges offeret skyld i at stalkingen skjer. Dette skjer srlig i de tilfeller hvor offeret og gjerningsmannen har hatt en relasjon. I halvparten av tilfellene kjenner offeret og stalkeren hverandre. Hvordan kunne du vre s dum innlede et forhold til ham?

Ingen grenser respekteres

"En kveld ringte moren hennes, og fortalte at det dagen i forveien hadde dukket opp en fremmed mann p dren, og presentert seg som en venn av datteren. Mannen hadde uttrykt et behov for f snakke med moren om angivelige problemer som han hevdet datteren hennes slet med.

Moren hadde derfor invitert ham inn, og mannen hadde fortalt henne at datteren hadde store rusproblemer. Moren husket ikke navnet hans, men ut fra beskrivelsen forstod hun hvem det var snakk om. Bare tanken p at han hadde vrt i barndomshjemmet hennes, og snakket p tomannshnd med hennes mor, gjorde henne bde opprrt og engstelig. At han overfor hennes mor hadde kommet med uriktige beskyldninger om psttt rusmisbruk, fltes nedverdigende."

Mirror image of a photographer in the broken car mirror

Illustrasjonsfoto: Colourbox

Stalkerens mange og gjentagende fremstt gir offeret en flelse av bli invadert. Alle grenser overskrides, og enhver intimsone neglisjeres. Det er ingen tvil om at dette er overgrep satt i system. Fr eller siden vil disse kunne sette varige spor hos offeret.

"Sjefen hennes kom en dag til henne, og lurte p om hun kunne forklare noe e-poster han hadde mottatt den siste uken. I e-postene stod det negative karakteristikker av henne, blant annet at hun var lett p trden, falsk og uplitelig. De var underskrevet med et navn hun ikke kjente til, men det var opplagt hvem som var avsender.

Hun valgte fortelle sjefen sin hva som skjedde i livet hennes for tiden. Det skulle vise seg vre et smart trekk. Sjefen backet henne opp ett hundre prosent, og han rdet henne til politianmelde mannen."

Vanskelig bevise

Frst i 2016 kom det en lovendring som definerte stalking som en straffbar handling. Blir man funnet skyldig i stalking, risikerer man fengsel i inntil fire r. I mange tilfeller hvor det er stalking involvert, er det likevel lite politiet kan gjre. Mange ting kan det nemlig vre vanskelig bevise i en eventuell rettssak, og av den grunn opplever mange at anmeldelsene ganske snart blir henlagt.

"Hun fikk med seg en venninne, og gikk p politistasjonen for avgi anmeldelse. Politikvinnen hun mtte, tok henne virkelig p alvor, men det ble likevel tidlig klart at det dessverre var lite politiet kunne gjre p det nvrende tidspunkt. Dels var forholdene vanskelig bevise, og dels var de ikke alvorlige nok til at politiet kunne reise tiltale.

Hun visste ikke helt hva hun hadde forventet, men noe hjelp p en eller annen mte, hadde hun nok sett for seg. Skuffelsen som slo inn over henne, var derfor enorm. Den fylte henne med en blytung avmaktsflelse."

En flelse av urett

Man skal ikke se bort fra at skuffelsen over manglende hjelp fra politiet kan vre like belastende som  stalkingen i seg selv. Man fler at man ikke blir tatt p alvor, og at man overlates til seg selv. Det kjennes ikke rettferdig at en person bare skal f anledning til fortsette med stalkingen, uten risikere noen som helst form for straff.

"Hun skaffet seg hemmelig telefonnummer, men allerede etter et par korte uker var tekstmeldingene i gang igjen. Da hun fikk tilsendt et bilde av seg selv, tatt bakfra, utenfor blokken hun bodde i, med ledsagende tekst: Fin rumpe, bitch!, brt hun sammen i grt.

Hun vurderte om hun nok en gang skulle oppske politiet, men tenkte at det sikkert ikke hadde s mye for seg. Sannsynligvis tilfredsstilte hun ikke kriteriene for en voldsalarm. Kanskje hun i stedet burde skaffe seg pepperspray?"

Ofrene fr psykiske problemer

Underskelser viser at ofre for stalking har strre psykiske plager sammenliknet med normalbefolkningen. Stalking kan i mange tilfeller karakteriseres som psykisk vold. Denne kombinert med en voksende avmaktsflelse kan etter hvert fre til post traumatisk stressyndrom (PTSD).

bright indoors picture of calm teenage girl

Illustrasjonsfoto: Colourbox

"Hun begynte gradvis kjenne at utryggheten og uvissheten gjorde noe med henne. Flelsen av bli massivt invadert, ble sterkere. Hun begynte sove urolig om nettene, og kunne vkne opp med mareritt. Hun merket en kt skvettenhet, og kjente hun ble mer irritabel.

Ting som tidligere hadde gledet henne, begynte bli uvesentlige, og hun holdt seg for det meste i leiligheten sin. Selv om hun bodde i fjerde etasje, beholdt hun hele tiden gardinene trukket for."

PTSD

Kjenner man p slike symptomer, kan det godt vre at man er i ferd med utvikle PTSD. Dette er en psykologisk tilstand som gir et hyt lidelsestrykk, men som kan behandles i spesialisthelsetjenesten. Det er derfor viktig ske profesjonell hjelp i tide.

"En god venninne oppfordret henne til be fastlegen om en henvisning til psykiatrisk poliklinikk. Hun fulgte denne oppfordringen, og kom etter hvert i gang med terapi.

Ogs noe hyggelig skjedde i livet hennes; hun begynte date en sjarmerende arbeidskollega, og kjente at dette var en relasjon som gjorde henne godt. Hun begynte etter hvert se p kollegaen som en kjreste, og gradvis ble hun i stand til fle glede og fremtidsoptimisme."

Utsettes man for stalking, er det likevel viktig at man forsker leve et s normalt liv som mulig. Alternativet er at man gr inn i en nedadgende spiral som en flge av frykt og avmakt. 

"Lykken varte imidlertid ikke lenge. Kjresten ble en kveld sltt ned utenfor arbeidsplassen, og han mtte fraktes til legevakten med skader i ansiktet. Han skulle heldigvis ikke f varige men av skadene.

Mannen som hadde stalket henne i noen mneder var blitt observert i nrheten p det tidspunktet overfallet skjedde. Politiet pgrep ham umiddelbart, og han ble fremstilt for varetektsfengsling."

Skyldflelse og utrygghet

Det er dessverre slik at det ofte m en konkret voldsepisode til fr politiet kan g til aksjon. Burde ikke den psykiske volden offeret utsettes for, ha vrt tilstrekkelig til at en straffereaksjon kunne utlses?

"Hun klarte likevel ikke glede seg over at stalkeren n var satt i varetekt. Hun flte skyld for at kjresten var blitt angrepet, og hun visste at dette var noe som kunne skje igjen. Stalkeren ville jo ikke bli sittende i fengsel for alltid.

Skulle resten av livet handle om det se seg over skulderen, leve p hemmelig adresse, eller alltid mtte ta forholdsregler? Mtte hun i verste fall flytte til et annet land?"

Vendepunktet

"Hun bestemte seg for ikke ta alle sorger p forskudd. Hun bestemte seg ogs for at hun ikke ville la ham vinne. Hun skulle kjempe tilbake. Hver dag. S lenge det var ndvendig. Hun skulle ta livet sitt tilbake!"

 

 

Parteringsdrapet i ubten

Ubtkapteinen, oppfinneren og rakett-entusiasten, Peter Madsen, er i disse dager siktet for overlagt drap og likskjending, etter at den tretti r gamle journalisten, Kim Wall, n har blitt funnet dd. Nr sant skal sies, er jo ikke hele kvinnen funnet. Det var kun hennes torso som ble hentet opp fra fjrestenene utenfor Kbenhavn. Hodet, armer og ben var med andre ord fjernet, og har forelpig ikke dukket opp.

Nautilus.                                       Foto: Anders Valstedt

Lgnene

Nr det gjelder den svenske journalisten, mener politiet de har grepet Madsen i fire lgner.

Den frste lgnen: Mens Madsen fortalte politiet at han hadde vrt ute med ubten p en vanlig tur, kunne politiet bevise at han hadde vrt ute hele natten.

Den andre lgnen: Mens Madsen hevdet ubten sank som en flge av en teknisk feil, kunne politiet bevise at ubten ble senket med overlegg, og at det aldri hadde vrt en teknisk feil.

Den tredje lgnen: Mens Madsen i avhr hevdet at han hadde satt Kim Wall i land torsdag kveld ved restauranten, Halvandet, kunne politiet ved hjelp av overvkningskamera bevise at Wall aldri gikk i land ved denne restauranten.

Den fjerde lgnen: Mens Madsen hevdet at Wall hadde omkommet som en flge av en ulykke i ubten, og at han deretter dumpet den dde kroppen i havet, ble det med ett klart at Madsen hadde partert og skamfert liket. I tillegg var det tydelige tegn p at Madsen hadde gjort det han kunne for forhindre at torsoen flt til overflaten. Det var festet metall til den, og han hadde gjort inngrep i den som skulle srge for at luft og gasser slapp ut.

Ingenting skjule (!)

I flge Madsens forsvarer har ikke Madsen noe skjule, og han skal vre mer enn villig til samarbeide med politiet. Dette med samarbeidsvilje hres unektelig noe merkelig ut, all den tid han vegrer seg mot bli avhrt av politiet. Han har imidlertid rukket nekte for at han har hatt noe med parteringen gjre, og han har hevdet at han ikke skal ha festet metall til torsoen for f den til synke til bunns.

Rakett-Madsen

Det har tidligere blitt skrevet en bok om Madsens noe spesielle liv. I Danmark er han mest kjent som rakett-Madsen, siden han i mange r har hatt som prosjekt  lage seg en egen rakett som kan bringe ham ut i verdensrommet. Barndommen og oppveksten var temmelig spesiell. Han var seks r gammel da foreldrene skilte seg. Han ble boende hos faren, og fikk kun lov til treffe sin mor en gang i ret.

Dette var imidlertid ikke noe stort problem for ham, fordi han hos faren fikk anledning til boltre seg med metall og sprengstoff p verkstedet, og konstruerte stadig mer sofistikerte raketter.

Etter at han fylte 18 r, fikk han sansen for sex, og de kommende rene frte han et ganske s utprvende sexliv, hvor han utforsket ulike seksuelle undergrunnsmiljer i Kbenhavn.

Madsen var for vrig en periode mistenkt for ha tatt livet av en ung mann ved sende ham en brevbombe, men mistanken frte ikke til noen arrestasjon.

Peter Madsen

Kobles mot ulste drapssaker

Jeg leser at politiet i Kbenhavn n gr gjennom ulste drapssaker og savnede personer de siste tirene, for om mulig knytte noen av dem til Peter Madsen. Et drap de finner interessant, er drapet p den japanske studenten, Kazuko Toyonaga, i 1986.

Ogs Toyonaga ble funnet partert, og likdelene ble funnet i plastikkposer ved en brygge i Kbenhavn. Madsen var det ret 15 r gammel, og han befant seg daglig i det omrdet hvor likdelene ble funnet.

Hvem er i stand til partere et lik?

Hvem er det egentlig som parterer et lik? Vi vet jo at det er mange mennesketyper som kan beg et drap, men det hrer til sjeldenhetene at drapsmannen deler opp liket i mindre deler for skjule forbrytelsen. Jeg har i mitt yrke som psykiater mtt personer som har partert de drepte, men dette har vrt personer som begikk drapene i psykotisk tilstand.

Nr parteringen gjres av en upsykotisk person, som alts er klar i hodet og tenker rasjonelt, kan vel noen og enhver f fantasier om denne personens psyke og personlighet.

Iskald drapsmann

En slik handling vitner om en iskald drapsmann, som er villig til gjre svrt mye for skjule s vel drapsoffer som eventuelle spor etter seg selv. Uten et lik skal det selvflgelig mer til for kunne dmmes for drapet. Tanken om partering streifer nok mang en drapsmann, men det er nok likevel bare et ftall som vil klare gjennomfre noe slikt.

Evnen til kunne distansere seg emosjonelt fra den drepte, m vre formidabel. Skyldflelse, anger eller empati m vre fravrende flelsesuttrykk. I stedet kuttes den dde opp, instrumentelt og systematisk, for at drapsmannen skal unng mtte st til ansvar for drapet.

Ingen mulighet til begravelse

I tillegg til ha frarvet et menneske livet, frarver man ogs de etterlatte muligheten til gjennomfre en verdig begravelse. I stedet for at man vil kunne srge over en dd datter, og gjennom sorgen etter hvert kunne forsone seg med det smertelige tapet, m man forholde seg til en person som er savnet. Som kanskje er dd. Som kanskje ikke er dd, likevel. Som kanskje er kidnappet, og blir mishandlet. Som kanskje blir holdt som sex-slave. Som kanskje en dag kommer tilbake.

Ved at Walls torso dukket opp, fikk likevel hennes familie, venner og kolleger et endelig bevis p at hun er dd. Hva som egentlig skjedde om bord i ubten forut for og under drapet, kommer vi kanskje aldri til f vite. Men Walls nrmeste vil om ikke annet ha en grav g til. Da DNA-matchen var et faktum, skrev Walls mor en vakker hilsen p sin Facebook-side, hvor hun satte ord p det sjokket og den sorgen som n preget familie, venner og kolleger over hele verden.

Kim Wall

Dexter Morgan

Karakteren, Dexter, fra TV- serien med samme navn, pleide partere de han drepte. Han pakket likdelene inn i plastikk, og senket dem deretter til havets bunn. N vil jeg tro at ubtkapteinen Peter Madsen skiller seg fra Dexter p flere omrder, selv om de begge sannsynligvis har autistiske trekk.

En vesentlig forskjell p de to er at Dexter i all hovedsak tok livet av psykopatiske seriemordere, og at han aldri ville ha drept - og partert - en begavet, hardt-arbeidende, kvinnelig journalist, bare fordi hun ikke ville ha sex med ham. Vel, n vet jeg strengt tatt ikke om at Madsen drepte Wall fordi hun avslo ha sex med ham, men p generelt grunnlag kan det virke som om avvisning fra kvinners side er en medvirkende faktor til at visse menn dreper.

Den spkende ubtkapteinen

Da Madsen ble reddet opp fra sin synkende ubt, var han tilsynelatende helt uanfektet av drapet han hadde begtt bare noen timer tidligere. Ja, ikke bare hadde han drept en ung kvinne, men han hadde ogs partert liket. Likevel kunne han sl av en spk med fremmtte journalister, og han hevdet overfor politiet at han ikke en gang visste etternavnet til kvinnen som p det tidspunktet var savnet.

Har han gjort dette flere ganger?

I min fantasi tyder dette p at Kim Wall ikke er den frste kvinnen han har drept og partert. N kan det se ut som politiet i Kbenhavn deler denne fantasien, siden de sjekker ham opp mot savnede kvinner og uopplste drapssaker. Ja, det kan faktisk virke som om politiet ikke vil utelukke at han er en vaskekte seriemorder. Dette vil nok uansett bli vanskelig bevise. Havet er dessverre altfor stort, dypt og svart til at det vil la seg gjre.

Nr psykopaten brer maske

S er O.J.Simpson nok en gang i medias skelys. Denne gangen fordi han nettopp har ftt beskjed om at han kan prvelslates fra fengselet. Jeg sitter og ser p bildene av ham i de ulike nettavisene, og jeg kjenner at jeg er ambivalent til hans forestende lslatelse. En del av meg heier p ham, en annen del synes det hele er bde trist og patetisk.


O.J.Simpson

Ansiktet og sjarmen hans

Jeg forsker forst hvorfor en del av meg synes det er helt greit at han snart slipper ut av fengsel. Kan det ha noe med ansiktet hans gjre? Han har utvilsomt et pent og tiltalende ansikt. Trekkene er milde, og man kan ha lett for se p ham som en god og snill person. Det er ingen tvil om at det er ansiktet til en afroamerikaner, men er det ikke enkelte kaukasiske trekk der, ogs?

Det kan selvflgelig ogs vre sjarmen hans som fr meg til holde med ham. Sjarm har nemlig en tendens til virke bedvende p moralske antenner. Alle vet jo at sjarmen hans er uimotstelig. Ja, han m jo ha erfart at den faktisk gjr ham uovervinnelig.

Kan det da vre kombinasjonen som forfrer meg; et tiltalende ansikt som fronter en underliggende, ekstraordinr sjarm? I s fall brer han jo en perfekt maske, slr det meg plutselig.

The Mask of Sanity

Dette fr meg til tenke p boken, The Mask of Sanity (En maske av mental sunnhet, min overs.), av psykiateren, Hervey M. Cleckley, som frste gang ble publisert i 1941. Boken er basert p Cleckleys kliniske intervjuer med mannlige pasienter p lukkede, psykiatriske institusjoner, og blir fortsatt regnet som et foregangsverk nr det gjelder beskrivelsen av psykopati.

Cleckley mener at masken som psykopaten brer, bestr av sjarm, tilpasningsdyktighet og list (intelligens), og at den har som funksjon skulle skjule en fundamental mangel p indre, psykologiske strukturer.

Denne mangelen gjr det eksempelvis umulig for psykopaten  kunne erfare genuine flelser. Personen kan etter hvert bli dyktig til forestille seg og tolke ulike flelsesuttrykk hos andre, men evner ikke selv oppleve de samme flelsene. (Ekte sorg eller empati er eksempler p flelser som mangler hos en psykopat.)

Brer O.J. Simpson en maske?

Kan det vre at O.J. Simpson brer en slik maske som Cleckley beskriver? Ja, jeg er redd O.J. faller inn under denne kategorien. Mannen som i mange r var Amerikas kjledegge, i form av feiret idrettshelt, reklamefavoritt, TV-kommentator og skuespiller, har utvilsomt psykopatiske karaktertrekk.

Dette hres kanskje rart ut, siden han gjorde suksess p s mange av livets arenaer. Ja, det var vel slik at suksessen ikke s ut til ha noen ende for denne afroamerikanske mannen, som helst omgav seg med hvite mennesker.

"Jeg er ikke svart, jeg er O.J.", pleide han si nr han ble bedt om forklare sine sosiale preferanser. Det falt seg derfor helt naturlig at han etter hvert giftet seg med en hvit kvinne, Nicole Brown. De fikk to barn sammen, og var tilsynelatende et perfekt par. N skulle det imidlertid vise seg at ekteskapet ble svrt turbulent ganske fort, med sjalusi, utroskap og vold som sentrale ingredienser.


Nicole Brown Simpson

Konemishandleren

Masken til O.J. fikk ryktene om at han var en brutal konemishandler, til forsvinne som dugg for solen. Det var ikke til stor hjelp for Nicole tilkalle politiet, da O.J. hadde en hy stjerne i L.A.P.D. Nr politiet dukket opp, var dessuten masken hans p plass igjen. At Nicole penbart var blitt fysisk mishandlet, nok en gang, fikk alts ingen konsekvenser for O.J.Simpson. Det var kanskje ikke s rart da at Nicole begynte frykte for sitt liv.

Det skulle vise seg at frykten ikke var ubegrunnet, for en kveld i 1994 dukket plutselig O.J. opp utenfor boligen hennes. Han kom uten maske, det hadde hun sikkert begynt venne seg til. Hun stusset kanskje over at han hadde p seg mrke hansker.

Drapene

Sannsynligvis rakk hun ikke bli redd, fr O.J. gjv ls p henne med den medbrakte kniven. S hemningsls var han i sin rskap, i sin trang til overkill, at han nrmest skar hodet av henne.

Dessverre fikk hennes venn, Ronald Goldman, som plutselig befant seg p feil sted til feil tid, ogs anledning til mte en annen variant av O.J.Simpson enn den offentligheten var blitt vant til. Ogs Ronald Goldman ble knivdrept. Han rakk nesten bli 26 r, fr han brtt og meningslst ble frarvet livet.

O.J. var drapsmannen

N var det aldri noen tvil om at det var O.J. som drepte Nicole og Ronald; den patetiske "flukten" hans p motorveien, med en horde av politibiler som fulgte etter, samt de ugjendrivelige bevisene som ptalemyndigheten kunne legge frem, lste O.J. til drapene med svre kjettinger.

Likevel frifant juryen ham, etter at forsvarerapparatet til O.J. - og srlig da den svarte stjerneadvokaten, Johnnie Cochran  - kynisk og manipulativt greide dreie sakens fokus bort fra drapshandlingen. I stedet utviklet det seg til en rettssak om psttt rasisme hos politiet i Los Angeles.

Et nytt narrativ

Plutselig var ikke O.J. Simpsons rolle det vre tiltalt i en rystende drapssak. Nei, n ble han fremstilt som et offer for rasistiske politifolk. Narrativet som ble presentert, handlet om at det var politiet som n hadde sett sitt snitt til delegge for en av de ytterst f svarte menneskene i USA som hadde hatt suksess. I den prosessen var de dessuten villige til plante ndvendige bevis for f ham dmt.


O.J.Simpson

For en jury som hadde en svart majoritetsandel, var de tekniske bevisene ptalemyndigheten kunne fremlegge, ikke lenger interessante. Det spilte plutselig ingen rolle at O.J. faktisk hadde knivdrept to unge mennesker, og det spilte heller ingen rolle at han hadde vrt en skruppells konemishandler.

Nei, for n skulle det gjres opp for all den urettferdigheten den svarte delen av befolkningen flte den hadde vrt utsatt for, i tidsrommet fra slavetidens opprinnelse frem til det moderne USA tok form. Det var tid for payback, og frikjennelsen av O.J. Simpson ble den beste form for hevn den svarte andelen av befolkningen kunne tenke seg.

Sivilt sksml

Familiene til Nicole og Ronald gikk forvrig til et sivilt sksml mot O.J.. I denne rettssaken ble han funnet ansvarlig for drapene, og han ble dmt til betale en erstatning p 33 millioner dollar. Ingen kunne tvinge ham til betale denne enorme erstatningssummen, og han unnlot da ogs gjre det.

En hjerneorganisk defekt

Tilbake til boken, "Mask of Sanity." I flge Cleckley er ikke masken noe psykopaten velger ta p seg, men noe som ubevisst dannes for kunne skjule en uidentifisert, nevro-psykiatrisk defekt.

N viser det seg at Cleckley kan ha hatt rett i at psykopatien kan vre relatert til en  skade i hjernen. Britiske forskere har nemlig avdekket at kriminelle psykopater har en annen hjernestruktur enn folk flest.

Ved hjelp av avansert billeddiagnostikk har man hos psykopatene pvist mindre gr substans i fremre deler av precortale cortex og i temporallapp-polene. Dette er omrder i hjernen som er viktige for forst andre menneskers flelser, og de er aktivert i forbindelse med refleksjoner omkring moral.

Skader i disse omrdene er koblet til mangel p empati, drlig respons p frykt og stress, samt mangel p flelser som skyld og skam. Funnene sttter hypotesen om at psykopati er en organisk utviklingsforstyrrelse i hjernen. I s fall kan man da heller ikke forvente effekt av psykoterapi.

Sjarmen til O.J.

Hver gang O.J. vet han blir filmet, eller sett i det offentlige rom, aktiverer han sjarmen. Nr dette skjer, blir det umulig tenke seg at han kan vre noe annet enn en varm, hflig og rlig person. (Dette gjelder de fleste psykopater; nr de poserer, vinner de omgivelsenes sympati.)

Da de laget TV-serien,"The People v. O.J. Simpson: American Crime Story", var det Cuba Gooding jr. som fikk rollen som O.J.Simpson. Jeg stusset litt over dette, for det finnes penbart flere svarte skuespillere som utseendemessig er mer lik O.J..


O.J.Simpson                                    Cuba Gooding jr.

I ettertid har jeg lurt p om det likevel l en bestemt baktanke med dette. Skulle man i serien lykkes med f frem den sammensatte personen, O.J.Simpson, kunne man ikke benytte en skuespiller som liknet for mye, og som var i besittelse av den samme sjarmen. Da kunne man risikert ikke f tydeliggjort at personen, O.J., ogs har tunge narsissistiske og dyssosiale karaktertrekk. 

Tabben i Las Vegas

Men hvis O.J. ble frifunnet for drapene under rettssaken i 1995, hvordan kan det da ha seg at han skal prvelslates fra fengsel i disse dager? Jo, det skyldes at en rett i Nevada i 2008 fant O.J. skyldig i bortfring, vpnet ran og flere andre forbrytelser, og deretter dmte ham til fengsel i 33 r.

Bakgrunnen for dette var at han og fem andre menn hadde stormet et hotellrom i Las Vegas, hvor de overfalt to menn, som ble beskyldt for ha stjlet samlerobjekter relatert til idrettskarrieren til O.J..

O.J. ble funnet skyldig i tiltalepunktene av den hvite juryen, og den hvite dommeren mente at  disse forholdene kvalifiserte til fengsel i 33 r. (Antall fengselsr hadde nok ingen sammenheng med at O.J. noen r tidligere hadde blitt dmt til betale drapsofrenes familier 33 millioner dollar i erstatning.)

Domsslutningen kom for vrig p nyaktig samme dato som O.J. tretten r tidligere var blitt frifunnet for dobbeltdrapet. (Sikkert tilfeldig, det ogs.)

Manglende innsikt

O.J. Simpson har n sonet ni av de 33 rene. "Jeg er ikke en fyr som levde et kriminelt liv. Jeg er en alminnelig mann," sa Simpson under hringen, og viser vel gjennom en slik uttalelse at han mangler innsikt i s vel egne karaktertrekk som i eget voldspotensiale. Datteren hans bedyret i den samme hringen at hennes far var en dypt angrende synder.

Som om ikke det var nok, holdt ett av ransofrene, Bruce Fromong, en flelsesladd tale i retten. "Jeg fler at det er p tide at han fr en ny sjanse, p tide at han fr dra hjem til familien. Han er en god mann som gjorde en feil," sa Fromong, mens O.J. satt i bakgrunnen, og trket en tre eller to.

Ja, mer skulle det ikke til for f bendningskommisjonen i Nevada, USA, til svelge agnet med krok, skke og snre. Jeg tror ikke jeg er srlig kontroversiell nr jeg hevder at dette var en lett match for O.J.Simpson.

Tilbake til Florida?

O.J. har uttalt at han kan tenke seg bosette seg i Florida sammen med sin familie etter lslatelsen. Florida er en delstat O.J. kjenner godt. Etter rettssaken i 1995 var det dit han etter hvert flyttet. De pflgende rene var preget av strippeklubber, kokain og sexparties med unge jenter. 

Parasittlivet han levde, var spass tidkrevende at han fikk problemer med vre en tilfredsstillende far for barna sine. Dette var selvflgelig synd, siden han var den eneste forelderen de hadde igjen. Han hadde jo egenhendig gjort dem morlse i 1994.

Livsstilen hans i Florida var med andre ord uansvarlig og egoistisk. Noen vil til og med karakterisere den som direkte antisosial. 

Skamlsheten toppet seg da han i 2006 kom med boken,"If I did it," hvor han beskrev hvordan han ville gtt frem hvis det hadde vrt han som drepte Nicole Brown og Ronald.Goldman. Som om drapene p disse unge, livsglade menneskene bare var en vits.

Psykopatens feiltrinn

Det l derfor i kortene at han fr eller siden mtte trkke feil igjen. Psykopatens achilleshl er grandiositeten. De fler seg uovervinnelige og usrbare (de gjr det derfor drlig i ordinre krigshandlinger), og de tror de er s smarte at de aldri vil bli tatt. Men det blir de, heldigvis.

O.J. flte seg ganske sikkert hevet over normale normer og regler, og dessuten var han jo vant til kunne sjarmere seg ut av enhver vanskelig situasjon. Da han fikk ideen om ta seg til rette p hotellrommet i Las Vegas, s han nok p dette som en bagatell. Han inns ikke at rettsapparatet i USA bare ventet p en sjanse til en payback andre veien.

Ingen endring i vente

N ser det ut til at bde barna hans og storsamfunnet skal gi ham enda en sjanse. Masken er p, og vi fortsetter la oss sjarmere. Men ingen psykopat endrer sitt vesen, s det er en viss sjanse for at O.J. Simpson igjen vil sitte bak ls og sl om ikke s veldig lang tid. Vi fr flge med. 

 

 

Glemmer vi at det finnes kvinnelige psykopater?

Nr man snakker om psykopater som gruppe, tenker man nok ofte p menn. En stereotypisk tankegang, javel, men seriemordere, voldsutvere, overgripere eller notoriske svindlere i maskuline utgaver har til alle tider blitt assosiert med psykopati, det vre seg i den virkelige eller i den fiktive verden.

Men psykopati er definitivt en type personlighetsforstyrrelse som ogs kan ramme kvinner.

Young upset businesswoman with tears in eyes
Illustrasjonsfoto: Colourbox
 

Flere mannlige psykopater?

N hevdes det riktignok med jevne mellomrom at det i befolkningen er flere mannlige enn kvinnelige psykopater, uten at det foreligger vitenskapelige studier som sikkert understtter en slik hypotese.

 

P den annen side; jeg kan heller ikke se at det er gjort studier som viser at forekomsten av psykopati er jevnt fordelt mellom de to kjnnene. Det er bare det at jeg ikke kan finne noen logisk forklaring p at s ikke skal vre tilfelle.

 

Strre srbarhet for psykopati hos menn?

Skulle det vre slik at psykopati rammer menn hyppigere enn kvinner, mtte jo dette i s fall bety at menn har en strre srbarhet for denne typen personlighetsforstyrrelse. Og srbarheten mtte vre uavhengig av hva som kan vre rsaken til psykopati.

 

En hypotese er at psykopati oppstr p grunn av en uheldig miks mellom arv og milj. En annen hypotese er at tilstanden skyldes en form for hjerneskade.

 

Studier blant mannlige innsatte

Det at psykopati frst og fremst har blitt sett p som en maskulin personlighetsforstyrrelse, kan forklares med at de frste psykopati-studiene foregikk i mannlige fengsler. Det var derfor utelukkende mannlige innsatte som ble underskt, slik at den endelige malen for hva som skulle regnes som en fullverdig psykopat, baserte seg p typiske, antisosiale karaktertrekk funnet hos menn. 

Police law steel handcuffs arrest crime human hand
Illustrasjonsfoto: Colourbox
 

Forskjellige uttrykksformer

Kvinnelige psykopater kan godt ha de samme karaktertrekkene som sine mannlige ekvivalenter, men kanskje kommer de til uttrykk p en annen mte? I s fall kan denne forskjellen i uttrykksformen vre en medvirkende rsak til at mange kvinnelige psykopater lettere gr under radaren. Dessuten vil menn og kvinner ofte velge ulike fremgangsmter for n sine antisosiale ml.

 

Store mrketall

Slik jeg ser det, kan den antatte overvekten av menn skyldes at mrketallene blant kvinner fortsatt er store nr det gjelder psykopati. Det er vanskelig avslre mannlige psykopater p et tidlig tidspunkt. Mye tyder p at det er minst like vanskelig avslre kvinnelige psykopater.

 

 

Feildiagnostiseres kvinner?

Jeg har noen ganger stilt meg flgende sprsml: Kan det vre at kvinner sjeldnere enn menn klassifiseres som psykopater, for eksempel i forbindelse med at de underskes rettspsykiatrisk (judisiell observasjon)?

 

Siden psykopati ikke er en anerkjent medisinsk diagnose, vil personer med klare psykopatiske trekk ofte f diagnosen, dyssosial personlighetsforstyrrelse.  Antallet dmte som man mener tilfredsstiller kriteriene for en dyssosial personlighetsforstyrrelse, vil alts indirekte - dog noe upresist - si noe om forekomsten av psykopati.

 

Personlighetsforstyrrelser i norske fengsler

Epidemiologen, Victoria Cramer, kom i 2014 med studien, 'Forekomst av psykiske lidelser hos domfelte i norske fengsler.' Dette var en studie hvor man i perioden 2011-2013 underskte et landsdekkende og representativt utvalg av innsatte i norske fengsler.


Illustrasjonsfoto: Colourbox
 

Prosentandelen kvinner og menn som ble funnet ha en eller annen form for personlighetsforstyrrelse, var tilnrmet lik. Av disse var det 59% av mennene som tilfredsstilte kriteriene for en dyssosial personlighetsforstyrrelse. Hos kvinnene var prosentandelen 51.

 

Ingen forskjell mellom kvinner og menn

Man fant alts ingen statistisk, signifikant forskjell mellom kvinner og menn hva angikk forekomsten av dyssosial personlighetsforstyrrelse i norske fengsler.

 

Den relativt ferske studien til Cramer forteller oss den reelle forekomsten av dyssosial personlighetsforstyrrelse i fengslene, men den sier ingenting om hva slags diagnose de kvinnelige innsatte ble gitt under den judisielle observasjonen (fr de begynte soningen).

 

Heller borderline enn dyssosial personlighetsforstyrrelse?

Har det vrt en tendens til at kvinner som har blitt rettspsykiatrisk vurdert, lettere har gtt klar av nettopp denne diagnosen, og at de i stedet har blitt diagnostisert med andre typer personlighetsforstyrrelser?

 

Og kan dette ha frt til at kvinnelige innsatte har gtt under diagnosen, borderline personlighetsforstyrrelse (emosjonelt ustabil), selv om deres atferd, tankesett og kriminelle livsstil helt klart har vrt forenlig med en dyssosial personlighetsforstyrrelse?

Portrait of young violent girl-witch over white background
Illustrasjonsfoto: Colourbox
 

I s fall har dette vrt med p gi et feilaktig bilde av den kjnnsmessige fordelingen av bde dyssosial personlighetsforstyrrelse og psykopati i norske fengsler. Ved at dyssosial personlighetsforstyrrelse (og psykopati) har blitt en diagnose forbeholdt menn, har man dessuten skapt en stereotypi det kan vre vanskelig bli kvitt.

 

Ufarliggjring av kvinner

De kvinnelig innsatte har gjennom dette blitt ufarliggjort, noe som rent symbolsk har ftt store konsekvenser. For, hvis fengslede kvinner ikke utgjr noen fare for sine omgivelser, m vel det samme gjelde kvinner som vandrer fritt rundt i samfunnet.

 

Siden de aller fleste kvinnelige psykopater befinner seg utenfor fengselsmurene, vil nettopp en slik stereotypisk tankegang gi denne gruppen et stort fortrinn nr det gjelder arbeidsro, posisjonering og overraskelsesmoment.

 

Psykopatiske trekk vanligere enn fullblods psykopat

En medvirkende rsak til at det kan vre vanskelig avslre s vel kvinnelige som mannlige psykopater, er det faktum at det er sjelden man mter en person som kan karakteriseres som en fullverdig psykopat. Hvis man ikke jobber innen fengsels-, sikkerhets,- eller rettspsykiatrien, da.


Psykopatisjekklisten

Som tidligere nevnt i dette innlegget, er ikke psykopati en psykiatrisk diagnose. Skal man i psykiatrien kunne klassifiseres som en psykopatisk person, m man skre en viss poengsum p et utredningsverkty som heter PCL (Psykopatisjekkliste). Summen man skrer, vil avgjre om personen tilfredsstiller kriteriene for psykopati (moderat eller alvorlig).

De aller fleste mennesker vi i hverdagen kaller psykopater, er i virkeligheten mennesker som har psykopatiske karaktertrekk, i strre eller mindre grad, men som sannsynligvis ikke ville kommet inn under kategorien alvorlig psykopati, i henhold til Psykopatisjekklisten. At de likevel er i stand til delegge livene til menneskene rundt seg, er en helt annen sak.

Mlet er en parasittisk livsstil

Uansett kjnn er psykopatens viktigste mlsetting tilegne seg en parasittisk livsstil. Dette innebrer at noen m utnyttes innen ett eller flere av livets omrder. konomisk utnyttelse vil vre brebjelken i parasittens agenda, for det handler alltid om penger. Men det kan ogs vre seksuell utnyttelse, hvor det ikke sjelden inngr en betydelig voldelig komponent.

The portrait of violent and militant woman on gray
Illustrasjonsfoto: Colourbox
 

Like traumatisk som konomisk og seksuell utnyttelse, er den systematiske nedbrytningen av offerets selvtillit, identitetsflelse og verdighet. Denne skjer fordi psykopaten sker kontroll og dominans. For oppn denne kontrollen brukes alle de midler som anses som ndvendig. Ogs fysisk vold, hvis dette anses som hensiktsmessig.

 

Samme ml, forskjellige metoder

Kvinnelige og mannlige psykopater har den samme mlsettingen i s mte. Det som noen ganger kan skille dem, er metodene de tar i bruk for n sine ml. 

Hvorfor avslres ikke psykopatene?

Eller mer presist: Hvorfor avslres ikke psykopatene p et tidligere tidspunkt? Fr grepet festes. Fr offeret mister kontrollen. Fr skaden kan bli uopprettelig. Hvor mange brukne rygger, skadeskutte sjeler og delagte privatkonomier kunne vel ikke da ha vrt unngtt?

businessman in black costume throw open one's shirt, inside face with furious grimace
Illustrasjonsfoto: Colourbox
 

(Nr jeg i dette blogginnlegget omtaler psykopaten som en mann og kvinnen som et offer, er det utelukkende gjort av praktiske rsaker. Det er p ingen mte ment som en frikjennelse av kvinnelig psykopati, for denne personlighetsforstyrrelsen er nok likt fordelt mellom kvinner og menn.)

 

Den store sjarmren

De mttes i et selskap. Aldri fr hadde hun truffet en mer sjarmerende mann. Og for en selvsikkerhet han hadde. Han fortalte nrmest eventyrlige historier om sitt eget liv, og hun kjente hun lot seg rive med. Han fortalte entusiastisk om toppjobber, store fremtidsplaner, og diverse sksml han hadde p gang.

Hun forstod at han var rik, og at dette var en rikdom som var et resultat av gjentatte suksesser i nringslivet. Interessen han viste henne, var intens og utilslrt. Aldri fr hadde hun flt seg mer omsvermet og oppvartet. Det var nesten for godt til vre sant.

 

Den viktigste grunnen til at psykopaten klarer bevege seg s lenge under radaren vr, er mest sannsynlig psykopatens overflatiske sjarm. Med overflatisk sjarm menes en sjarm som bokstavelig  talt er p overflaten, uten en indre forankring. Den er tilgjort, glatt og instrumentell.

man unshaven arrogant portrait isolated studio on black background
Illustrasjonsfoto: Colourbox
 

Den er et redskap som brukes for manvrere seg forbi offerets naturlige beskyttelsesmekanismer. Psykopaten poserer, han vil ha offerets oppmerksomhet. Sjarmen brukes aktivt for forfre, blende og manipulere. 

 

Parasitten

 Da han inviterte henne ut p middag, gjorde han det med stil. Rde roser og konfekt. Bord p en luksusrestaurant. Det var en ny verden for henne. Som enslig, hardtarbeidende sykepleier var hun ikke akkurat vant til slike omgivelser. Da kjemperegningen kom p bordet, viste det seg at han hadde lagt igjen kredittkortet hjemme.

Stakkars mann, han ble helt fra seg da han oppdaget tabben. Heldigvis hadde hun med seg kredittkortet sitt. Pengene ville han garantert overfre til kontoen hennes senere p kvelden, det var hun ikke det minste i tvil om. Uansett hadde hun hatt en fantastisk kveld med en fantastisk mann. Det var nesten for godt til vre sant.


Ilustrasjonsfoto: Colourbox
 

De tidlige tegnene p at man str overfor en psykopat kan vre de tilsynelatende utilsiktede forglemmelsene av kontanter eller kredittkort, som gjr ham ute av stand til betale regningene som foreligger. (Selvflgelig kan han ogs bare vre en triviell gjerrigknark.) Lftene han kommer med om tilbakebetaling av pengene, viser seg vre tomme. I stedet gjentar forglemmelsene seg, og det blir etter hvert et mnster, hvor hun som tjener minst, betaler de fleste regningene. Uten stille sprsml. Uten protestere.

 

Hvorfor det blir slik, kan man jo spekulere i. Sannsynligvis er det en konsekvens av psykopatens manipulerende evner, hvor offerets naturlige, selvbeskyttende grenser stadig overskrides. Uretten man utsettes for, frer derfor ikke til et behov for gjenopprette en tapt re. I stedet fles den som en naturlig del av samspillet. Som en stilltiende overenskomst.

 

Svindleren

Hun hadde arvet fire hundre tusen kroner fra sine avdde foreldre. Planen var bruke arven til nedbetale gjeld. I stedet ble hun overtalt av en godt voksen kvinne til investere i en aksjeklubb som kvinnen drev sammen med sin mannlige samboer. Bde familiemedlemmer og venner av samboerparet hadde investert betydelige belp i aksjeklubben. Avkastningen hittil hadde vrt formidabel. I flge samboerparet hadde verdiene p aksjene tidoblet seg i lpet av kort tid. Hun investerte derfor hele arven, men valgte ogs g inn med et tilsvarende belp i lnte penger. Alt l  til rette for at hun ville bli svrt rik om kort tid. Det var nesten for godt til vre sant. 

 

Ingen kan lyve og bedra som en psykopat. Ingen kan vel manipulere mer effektivt. Psykopaten kan vre flink til finne offerets svake punkter, og vite nr han skal aksjonere. Nr psykopaten bestemmer seg for et offer, handler det om flere bakenforliggende motiver. Det viktigste motivet er likevel penger. Det handler alltid om penger.

Psykopatens livsstil er parasittisk. Han lever som en parasitt, som en snylter, i samfunnet, og han er stolt av det. I hans yne er det kun idioter som jobber fra tte til fire, betaler skatt, og tar hnd om sine vrige, konomiske forpliktelser. Siden psykopaten mangler skyldflelse, anger og empati har han ingen problemer med svindle eller stjele. Om offeret sitter igjen med en bunnls gjeld, eller om offerets liv er ruinert, betyr i den forbindelse ingenting for ham.

Er det ndvendig innlede et forhold til en kvinne for f tilgang til hennes penger, vil han gjre det. Enda bedre er det selvflgelig om han kan f fralurt henne pengene uten mtte g veien om samboerskap og trivielle hverdagskonflikter.

 

Stalkeren

Aldri tidligere hadde hun mtt en mann som var s opptatt av henne. P en omsorgsfull mte, selvsagt. Han nsket vite hvor hun var, og hvem hun snakket med. Besvarte hun ikke telefonoppringningen hans, nsket han en forklaring. Han ble stram i masken nr hun snakket med andre menn. Hun tok dette opp med ham, og han innrmmet at han ble sjalu.

Men han var jo s glad i henne, og dessuten ble hun en smule smigret over det faktum at han ville ha henne for seg selv. Hun var utvilsomt hans drmmedame, og han ville ikke dele henne med noen andre. Tanken p at hun var den utvalgte, fylte henne med lykke. Det var nesten for godt til vre sant.

 

Voldsmannen

Psykopaten betrakter ikke et utvalgt offer som et menneske, men som et objekt. Et objekt som kun er til for dekke hans behov for dominere og utnytte. For realisere disse behovene m objektet frst kontrolleres. Ulike hersketeknikker kan brukes for sikre en slik kontroll. Holder ikke dette, tyr psykopaten til vold.

Ingen utver mer vold, og ingen utver mer instrumentell eller sadistisk vold enn psykopaten. Med instrumentell vold menes velkalkulert vold, som nr man bevisst velger sl en person p steder som ikke gir synlige blmerker. Eller nr man tilpasser slagene slik at tenner spares, eller at nesebenet ikke knekker. Med sadistisk vold menes at voldsutveren nyter se offeret lide.

Domestic violence victim, a young woman abused.
Illustrasjonsfoto: Colourbox
 

Han kunne bli ganske mrk i blikket nr de diskuterte, srlig hvis hun ikke gav seg. Blikket hans gjorde henne litt urolig, men hun var aldri redd for ham. Egentlig. Heller ikke da han plutselig fiket til henne i ansiktet med flat hnd, ble hun redd. I stedet ble hun forfjamset og opprrt. Og sint.

Men sinnet varte ikke lenge. Han knakk sammen i grt foran henne, og ba henne om tilgivelse. Hulkende fortalte han at han aldri hadde sltt til noe annet menneske fr - dette var frste gangen - og han trodde det mtte ha en sammenheng med at han hadde vokst opp med en voldelig far.

Han fortsatte grte, og hun holdt rundt ham for trste ham. Den store sterke mannen viste henne at han p bunnen var et flelsesmenneske, og hun var derfor helt sikker p at han aldri mer ville sl henne. Det var nesten for godt til vre sant.  

 

En psykopati i skjul

Psykopaten kan vre vanskelig oppdage, fordi han den frste tiden kan vre flink til skjule sine personlighetstrekk. De sm tegnene p at det kan vre noe fundamentalt galt med personligheten hans, blir derfor ikke oppdaget. Eller de blir oversett. Det er sikkert ikke alvorlig ment. Han kommer nok til endre seg.

Gradvis vil imidlertid psykopatiske kjernetrekk som grandiositet, flelseskulde, lgnaktighet og manipulasjon bli tydeligere. Grepet festes, og han tar den fulle kontrollen. Skjer dette, kan det vre vanskelig slippe unna ham, fr han har gjort seg ferdig. Fr han har ftt det han var ute etter.

 

For godt til  vre sant

Ingen kan egentlig forberede seg p skulle mte en psykopat, men en ting er det viktig ikke glemme: Er noe nesten for godt til vre sant, ja, s er det ikke sant! For de aller fleste av oss skjer nemlig miraklene kun i drmmene.

Flger man denne leveregelen, vil risikoen for bli invadert av en psykopat reduseres betraktelig.

Fifty Shades of Psychopathy

Da jeg valgte seFifty Shades of Grey,var det fordi jeg hpet filmen kunne gi meg en plausibel forklaring p hvorfor denne historien har fascinert s mange kvinner. Dessverre gav ikke filmen meg en slik forklaring. Den gjorde meg i stedet utilpass, forvirret og litt trist.


Foto: Colourbox

Kortversjonen

Handlingen er ikke veldig komplisert: Rik, kjekk mann med psykopatiske trekk forsker erobre yngre kvinne. Fremgangsmte: Bruk av manipulasjon, utilbrlig press og innslag av sadisme. Spenningsmomentet: Vil han klare feste grepet, eller vil hun komme seg unna ham?

Mr Greys behov

I filmen mter vi den vellykkede forretningsmannen, Mr Grey, som bestemmer seg for manipulere Anastasia, en kvinne p 19-20 r, inn i et sadomasochistisk forhold. Mr Grey nsker ikke - og evner angivelig ikke - etablere et normalt, romantisk forhold til noen kvinne.

Hans trang til dominere har blitt overstyrende, og den krever flgelig at kvinnene han mter, underkaster seg ham ett hundre prosent. Frst da kan Mr Grey la sine sadistiske tilbyeligheter f fritt utlp.

Ung kvinne, men likevelet barn

N viser det seg at Anastasia ikke har noen seksuell erfaring fra tidligere. Hun er jomfru, og hun er tilnrmet ukysset. Denne kjensgjerningen gjr ikke Mr Grey mindre ivrig i sine forsk p gjre Anastasia til sitt sex-lekety.


Mr Grey legger aldri skjul p at han nsker dominere Anastasia. Det skal han ha. Han gjr det tidlig klart at han ikke er ute etter et ordinrt kjrlighetsforhold, og han nler ikke med vise henne det skalte lekerommet sitt, hvor de sadomasochistiske aktivitetene skal foreg.

Han er pen om at han alltid sover alene, og at hanikke tler at kvinner tar p ham.Han fr henne til skrive under p en erklring om absolutt konfidensialitet, og han krever at de skal formalisere sitt forhold gjennom en skriftlig kontrakt.

Kontrakten

Med tanke p Anastasias manglende erfaring i forhold til seksualitet - ja, i forhold til intime relasjoner - opplevde jeg det mentalt krevende flge scenen hvor hun og Mr Grey - p forretningsmessig, men likevel muntert vis - diskuterer hvilke typer aktiviteter som eventuelt skal strykes fra den endelige kontrakten.

I tillegg til fastbinding og bruk av pisk er rektal - og vaginal fistingeksempler p aktiviteter som Mr Grey nsker skal kontraktfestes. Selv om Anastasia neppe er klar overhvilket skadepotensiale det ligger i enhver form for fisting, velger hun heldigvis avvise dette nsket fra Mr Grey. Men hun gjr det med et smil om munnen. - Rektal fisting? Nei, takk. Knis, knis.



Bilde fra Fifty Shades of Grey

Nr psykopaten tar grep

Fra det yeblikket Mr Grey bestemmer seg for innlede et forhold til Anastasia, blir hun utsatt for et vedvarende, psykologisk press. For som Mr Grey selv sier det: "Jeg er flink med mennesker. Jeg fr det alltid som jeg vil."

Tidlig viser han en aggressiv sjalusi mot hennes mannlige bekjente. Mye tyder p at han setter henne under overvkning fra frste stund; han vet hvor hun befinner seg, han vet nr hun er hjemme.

Han manipulerer henne gjennom gi dyre gaver og spennende opplevelser. Han begynner ta avgjrelser for henne; bestemmer hvilke klr hun skal bruke, hva slags bil hun skal kjre. Han peker ut legen hun skal benytte, og han vil avgjre hvilken diett hun skal st p, og hvor mye alkohol hun kan drikke.

Han forsker avgrense kontakten hun skal ha med sin familie. Nr hun forteller ham at hun har planlagt beske sin mor i Georgia, USA, blir han bde sint og krenket. Han argumenterer intenst for overbevise henne om droppe denne reisen, og for at det ikke skal vre noen tvil om hvordan han ser p sitt forhold til Anastasia, sier han: "Du er min. Bare min."


Foto: Colourbox

Hun reiser til Georgia, og han flger etter. Stalker henne. Registrerer hennes aktiviteter. Presser seg som en kile inn mellom Anastasia og hennes mor. Manipulerer henne nok en gang med en spennende opplevelse. Fr han uten forklaring bare reiser sin vei.

Nettopp denne relasjonelle uforutsigbarheten er noe som gr igjen gjennom hele filmen. Den representerer nok ingen indre usikkerhet hos Mr Grey, men er heller et middel han benytter for bryte ned hennes psykologiske forsvarsmekanismer. Gjre henne svak, ubesluttsom, fyelig. - Hvorfor blir han ikke hos meg? Har jeg gjort ham sint? Skuffet jeg ham?

Feilaktig om BDSM

Siden Grey nsker dominere Anastasia fullstendig, og som et ledd i dette vil ha fri tilgang til bruk av pisk, hndjern, tau, blindfolding, m.m., skapes inntrykket av at dette er i samme gate som BDSM (bondage, dominans-underkastelse, sado-masochisme).

Selv om jeg ikke er noen ekspert p dette omrdet, har jeg i hvert fall ftt med meg at det i normal BDSM handler om frivillige aktiviteter mellom likeverdige mennesker. At det fungerer som et rollespill, som begge parter nsker.

I tillegg skal det foreligge et gjensidig samtykke; de involverte m aktivt samtykke til delta i rollespillet. Begge parter m ogs ha forutsetning for forst hva de samtykker til. Dette gjelder alt fra deltakelse, definisjoner av roller, grensesetting og regler. Ingen skal kunne presses til delta i BDSM.



Foto: Colourbox

I Fifty Shades of Grey brytes disse prinsippene konsekvent, selv om Mr Grey sikkert ser p sine seksuelle preferanser som et uttrykk for en normal form for BDSM.

Det handler om utnyttelse

For dette handler verken om ekte frivillighet eller likeverdighet. Anastasia har ingen nsker om bli pfrt smerte; hun er forelsket, hun sker et romantisk forhold. Mr Grey presser henne imidlertid til g med p aktiviteter som hun ikke har noen forutsetning for forst rekkevidden av. Reglene er det han som har laget. Nytelsen er frst og fremst hans.

Mr Grey har som mlsetting kunne bruke Anastasia som et objekt for f utlp for sine sadistiske behov. Han krever at han skal kunne straffe henne fysisk. Gjr hun noe som mishager ham, som himle med ynene, vil han ha sin rett til pfre henne smerte og ydmykelse.

Om Anastasia har noen glede av bli pfrt smerte, er faktisk helt underordnet for Mr Grey. Dette viser seg helt klart da Anastasia forteller ham at hun sterkt misliker bli straffet fysisk, og Mr Grey bare stirrer uforstende p henne.

Mr Greys mlsetting

I mine yne er Mr Greyen nifs, men hystvirkelighetsnr karakter. Ser man bort fra milliardene og lrpisken, str man igjen med en person som har mange av psykopatens kjernetrekk. Enperson som er villig til bruke alle ndvendige virkemidler for n sitt ml. I Mr Greys tilfelle er mlet f full kontroll overAnastasia, slik at han kan bruke henne nr han selv nsker det.

Til han gr lei av henne, og dumper henne.


Foto: Colourbox

N vil sikkert noen innvende at det blir feil trekke slike konklusjoner allerede etter den frste filmen. Kanskje Mr Grey vil endre seg? Kanskje Anastasia klarer lokke frem de myke sidene i ham?Stakkars, mann, hadde han ikke en vanskelig start p livet, da?

Virkelighetens Mr Grey

Ja, hvem vet. Kanskje vil Hollywood la Mr Grey endre seg, og bli en varm og empatisk person i de neste filmene. For film behver ikke gjenspeile realitetene. En virkelighetens Mr.Grey villenemlig aldri endret seg. Han ville heller blitt enda mer brutal, hensynsls og manipulerende i sin streben etter oppnfull kontroll over den unge kvinnen.

En Mr Grey i den virkelige verden villeikke hatt noe nske om endre seg. Ja, for hvorfor skulle han n det? I egne yne ville han jo vrt en suksess p alle livets omrder, s hvorfor ikke p det relasjonelle? At mennesker kunne flt seg utnyttet og misbrukt, ville ikke bekymret Mr Greydet minste.


Eller som han selv ville sagt det: -Hallo, er det ikke jeg som lager reglene, da?

Nr katter bare forsvinner

Det henger en plakat ved inngangsdren til Kiwi. Overskrift: Katt savnes. Under: Et fotografi av en katt. Nederst: Remser med eierens telefonnummer. Jeg reagerer ikke noe srlig p denne etterlysningen, da jeg tenker at katter har en tendens til forsvinne i kortere eller lengre perioder.


Illustrasjonsfoto: Fred Heggen

Noen dager senere ser jeg en liknende plakat et par kvartaler unna. Dette viser seg imidlertid vre en etterlysning av en annen katt. Overskriften er litt annerledes: Har noen sett katten min?


To katter forsvunnet fra samme nromrde. Tilfeldigheter?

Kattens betydning

En katt tilhrer noen. En katt vekker flelser i oss. Den betyr noe, fordi den gjerne blir en del av familien. De voksne fler ansvar for den, barna knytter seg emosjonelttil den. Er man enslig, kan en katt vre en viktig flgesvenn. Et dyr i huset kan gjre ensomheten levelig.

Katter er spesielle dyr; stolte og selvstendige, men samtidig s avhengig av sine eiere. Katter har behov for frihet, og kan enkelte ganger vre ute i flere dgn. Men stort sett kommer de hjem etter noen timer. Ja, det forventes at de kommer tilbake. Noe annet er naturstridig.


Illustrasjonsfoto: Colourbox

En katt som plutselig forsvinner, vil gjre eieren bekymret. Man begynner g p leting. Man henger opp plakater, hvor katten etterlyses. Bekymringen gr over til desperasjon. Frst vil man nok tenke at forsvinningen har en naturlig forklaring, men nr tiden gr, og katten fortsatt ikke har kommet tilbake, vil man begynne tenke det verste. Og det verste scenariet vil som regel vre at katten har blitt pkjrt. Sorgreaksjonen setter inn. Etter hvert begynner man avfinne seg med at man aldri mer vil se den igjen.

De som ikke liker katter

Man slr seg til ro med at det har skjedd en fatal ulykke. For hvem tenker velat det kanskje er en person der ute som har lokket katten til seg, for s drepe den?

Ikke alle liker katter. Noen liker hunder best, og irriterer seg overkatter. Snn er det bare. Vi mennesker har forskjellig smak og preferanse. Det finnes ogs mennesker som hater katter, og som gjerne skulle sett at denne arten ikke eksisterte. Det m ogs vre lov, tenker jeg, bare man lar det bli med tanken.

Noe helt annet er det med de som liker drepe katter. De som finner nytelse i torturere og drepe dyr. De som velger seg katter som ofre, fordi katter ofte kan befinne seg langt unna sine eiere. Og dessuten forsvinner det jo katter av og til, noe de oppklistrede etterlysningsplakatene bekrefter. Tar man livet av en katt, er det derfor store sjanser for at man slipper unna med det.

P internettet finnes det flere lenker til sider som omhandler drap av katter. Her kan man finne detaljerte oppskrifter p hvordan man kan ta livet av katter i nabolaget, uten at dette blir oppdaget.

Drap av dyr gir minimal straff

Drap av dyr straffes knapt i Norge. Dyr defineres som ting, som gjenstander. Av den grunn faller drap av dyr inn under straffeloven 291 om skadeverk, samt dyrevernloven 31. I r 2000 ble vre strafferamme hevet til tre rs fengsel. I praksis henlegges mange av anmeldelsene, eller gjerningsmannen fr bot eller betinget fengsel. I EU er dyr i det minste definert som flende individer.


Hva skyldes denne likegyldigheten til drap av dyr? I den virkelige verden har selvflgelig et menneskeliv og et dyreliv forskjellig verdi, og jeg tror de fleste er enige i at slik m det ogs vre. Men et dyr er likevel noe helt forskjellig fra en dd gjenstand. Om ikke annet fortjener dyret bli behandlet p en respektfull og human mte.

Noen ganger m dyr d, og det kan vre mange grunner til det. Et lam slaktes for bli til mat. Jegere feller dyr i naturen, dels for holde bestanden nede, dels for f tilgang til kjttet. En gammel, syk hund avlives for at den skal sknes for smerter og lidelse.

Noe helt annet er det nr dyr drepes med utgangspunkt i ren sadisme. Nr det er drapet i seg selv som er drivkraften, og som gir nytelsen. Rent strafferettslig har imidlertid en sadistisk dyredrapsmann lite frykte. Hva m til for at dette skal endre seg?

Sammenheng mellom drap av dyr og vold mot mennesker

Kanskje m vre lovgivere i Stortinget begynne forholde seg til det faktum at det er klare sammenhenger mellom drap og/ eller mishandling av dyr, og vold mot mennesker. I verste fall kan en person som i ungdomstiden forlyster seg med drepe dyr, senere komme til drepe ett eller flere mennesker.


Studier har vist at voldelige og aggressive kriminelle oftere har drept dyr i barndommen, enn de kriminelle som ikke blir vurdert vre aggressive. Aggresjonen som tidligere gikk ut over dyr, blir i voksen alder rettet mot mennesker.


Kvinner som flykter til krisesentre, forteller ikke sjelden at det foregr dyremishandling hjemme. Barn som opplever vold og omsorgssvikt, har ofte liknende historier fortelle; en eller begge foreldrene mishandler familiens hund eller katt.


En politistudie i Australia konkluderte med at 100% av seksualdrapene ble begtt av mennesker som hadde en historie med dyremishandling. Det har ogs kommet frem at flere av de ungdommene som har sttt bak skolemassakrer i USA, tidligere hadde drept dyr for fornyelsens skyld.

Selv om det kanskje ikke finnes seriemordere i Norge, dukker det med jevne mellomrom opp slike i en del andre land. I USA har det operert mange seriemordere. Mange av disse hadde i barne- og ungdomstiden stor glede av drepe dyr. Den mest kjente er kanskje Jeffrey Dahmer. Hans hobby i oppveksten var fange - og ta livet av - katter, hunder og frosker. Han pleide kappe av dem hodene, som han siden stilte opp som trofeer foran seg. Senere skulle Dahmer bli kjent som den seriemorderen som i 1991 ble dmt for ha drept, voldtatt, partert og spist 17 menn og gutter.


Jeffrey Dahmer (1960-1994)

Robert K. Ressler er mannen som utarbeidet profiler av seriemordere for FBI. Han har uttalt at mordere ofte starter med torturere og drepe dyr i barndommen. Jeg siterer Ressler: "These are the kids who never learned it's wrong to poke out a puppy's eyes."

Kartlegging av psykopater

Det finnes i dag gode verkty for avdekke psykopatiske karaktertrekk. Det verktyet som brukes mest i utredningen av psykopati, er Psykopatisjekklisten, PCL-R, som kartlegger eventuelle antisosiale karaktertrekk og holdninger hos personen som underskes. Fr denne sjekklisten kom i bruk, vardet gjerne tre kjennetegn som skulle vre til stede i ungdomstiden, nr man ville bekreftedyssosial personlighetsforstyrrelse i voksen alder: Brannstiftelse, nattlig sengevting, og drap av dyr. Man nsker fortsatt informasjon om dyreplageri eller brannstiftelse,men mitt inntrykk er at disse opplysningenelett kommer i skyggen av andre risikofaktorer.

Kanskje bren historie med drap av dyr vre noe som vektlegges mer, nr man skal ta stilling til om det foreligger en psykopatisk eller dyssosial personlighetsforstyrrelse. I utredningsverktyet, SCID - 2, ettersprres det riktignok om s vel drap av dyr som brannstiftelse fr fylte 15 r, men hvor inngende tar man egenltig tak i denne tematikken nr man gjennomfrer et SCID-intervju?

Psykopaters voldsfantasier

Utvelse av sadistisk vold er gjerne noe som kjennetegner psykopater. Blir man tatt for ha utvet slik vold mot et menneske, kan man forvente en streng straffereaksjon fra rettsapparatet. Velger man i stedet la voldsfantasiene g ut over dyr, og dette blir oppdaget og anmeldt, slipper man i praksis unna med nrmest ingen straff.


Drap av katter kan derfor vre en mte en person nrmest risikofritt kan f utlp for sine drapsfantasier. Fantasier som kanskje egentlig handler om drap av mennesker. Dreper man et menneske, er det imidlertid stor risiko for at man blir tatt av politiet. F kjeder seg mer i fengsel enn psykopater, s for unng en lang fengselsstraff, virkeliggjres sjelden disse fantasiene.


Illustrasjonsfoto: Colourbox

Hye strafferammer virker preventivt

Det kan alts virke som det er strafferammene i seg selv som virker preventivt mot drap av mennesker. Kunne man tenke seg at dette ogs ville vrt tilfelle i forhold til dyredrap? At frykten for en lang fengselsstraff ville gjort det mindre attraktivt forlyste seg med slike morbide aktiviteter?

Kanskje det er et tiltak som er verdt prve ut. For det er faktisk uhyggelig nr katter bare forsvinner.

Kidnappingene i Cleveland: Kan psykopaten fle skam?

Kidnapperen

Jeg sitter med nettavisene og ser p bilder av Ariel Castrofra fengslingsmtet i Cleveland, USA.
Dette er alts mannen som i resvis har holdt tre kvinner lenket fast i kjelleren sin. Kvinner han kidnappet, voldtok og torturerte.
Fordi han hadde lyst til det. Fordi han nt det.

Jeg ser p ham, og jeg kjenner jeg blir litt overrasket. Str ikke mannen der og skammer seg? Det ser i hvert fall ut som om han gjr det.
Hodet er byd. Blikket er nedsltt. P samtlige bilder. Fortvilet forsker han skjule ansiktet sitt bak den den bl jakkekragen.
Han vil gjemme seg. Han vil ikke bli sett. Hele skikkelsen utstrler et intenst ubehag. For han vet det er mange yne som gransker ham.
Som n ser hvem han egentlig er.

Sjarmen hans kan ikke lenger hjelpe ham. Han var kanskje den hyggeligste mannen jeg noen gang har mtt. N er han avslrt. Og han vet det.
Kan det virkelig vre mulig at han fler skam?

skamme seg

Vi vet alle hva det vil si fle skam. Det er likevel ikke lett definere denne flelsen. Som etableres tidlig i livet. Hvor tidlig vet man ikke.
Kanskje man lrer kjenne skam frste gangen man fler seg avvist av en viktig omsorgsperson? Frste gangen man fler seg utilstrekkelig. Ikke god nok.
Det er gjennom ynene skammen aktiveres. Skam handler nesten alltid om bli sett. Av andre. I situasjoner man ikke kan kontrollere.
Hvor man aller helst ville ha sunket i jorden. Hvis det hadde vrt mulig?



Jeg gr alltid i store klr fordi alle (andre) synes jeg er feit
Klr beskytter. Klr hindrer andre mennesker i se det de fleste skammer seg mest over. Kroppen sin. Klrne blir et kompromiss.
Skamflelsen er fortsatt der, men den holdes i sjakk. Den blir til leve med.

Jeg tar aldri ordet i forsamlinger fordi jeg fler meg s ubetydelig"

For hva skjer n man reiser seg opp, og begynner snakke? Jo, man tar plass. Man blir sett, og man blir hrt. Av andre mennesker.
Som vil vurdere. Kanskje vil de le av meg?

Jeg overnatter aldri borte, fordi jeg av og til kan tisse p meg i svne

Dette er en hemmelighet som aldri m bli kjent. Ingen m f se den gule flekken p lakenet. Eller kjenne lukten. For urin lukter.

Sansenes betydning

Syn, hrsel, lukt . Sansene vre er sentrale aktrer i skammens univers. Ofte kan fantasien vre tilstrekkelig til vekke den latente skamflelsen.
Fantasien om at andre - gjennom sitt sanseapparat - fr tilgang til det man har blitt vant til skjule. Ndeslst ser man sine feil
gjennom andres yne, og man er sjelden i tvil om dommen som vil falle.

Jeg leste nettopp en kronikk av en kvinne som i flere r hadde vrt i et forhold med en mann som slo henne. Hun skammet seg ikke over ha blitt sltt.
Nei, hun skammet seg fordi hun ikke hadde gtt fra ham. Fordi hun hadde fortsatt i forholdet. Fordi hun ikke gjorde det som i ettertid fremstr
som det eneste logiske.

Ja, kanskje er hun inne p noe her. Kan det vre at skammen i like stor grad er knyttet til den unngelsesatferden som ofte flger?
Man vet hva som m til for at skamflelsen ikke skal aktiveres. Men kanskje skammer man seg samtidig over sin egen unnvikelse. Eller feighet.
Hvorfor gjr jeg ingenting med det?


Jeg har alltid tenkt at for fle skam m man ogs vre sensitiv for andres reaksjoner. At man m kunne kjenne igjen, og vre i stand
til forst hvordan skammen fles for personen som opplever den. Men forutsetter ikke dette at man har empatiske evner?

Eller er skam noe som frst og fremst er knyttet til tidlige nederlag i livet, og som senere opererer helt uavhengig av det vrige flelsesregisteret?
I s fall behver man ikke ha empatiske evner, eller evnen til kunne fle anger.

Skam i Cleveland?

Tilbake til Ariel Castro, og sprsmlet: Evner han fle skam? Jeg vet ikke. Jeg vet heller ikke med sikkerhet at mannen er psykopat.
Men jeg har en sterk mistanke om at s er tilfelle.

Nr en person - i hemmelighet - er i stand til gjennomfre en systematisk mishandling av tre kvinner gjennom ti r.
Samtidig som han er med ofrenes familier p leteaksjoner. Samtidig som han - tilsynelatende uberrt - lever sitt offisielle liv der oppe i dagslyset.
Uten at noen fatter mistanke. Vel, da begynner denne personen i mine yne bli mistenkelig lik en psykopat.

En som spiller p sin glatte, overflatiske sjarm. En som mangler empati. Som aldri fler anger. Dette er en person som er lgnaktig og uansvarlig.
En som fremviser en ekstrem form for narsissisme, og fler seg hevet over allmenne lover og regler. Han tar det han vil ha. Akkurat n.
Og han benytter - hvis det er hensiktsmessig - en type vold som kan vre instrumentell og sadistisk. Uten la seg affisere av ofrenes lidelser.


Det kan vre at Ariel Castro fler en form for skam der han str foran dommeren. En overflatisk skam.
Som ikke er relatert til de avskyelige handlingene han har utfrt.

Nei, jeg tror han skammer seg over ha blitt avslrt.

Hadde han ftt muligheten, ville han flyttet til en annen by, og gjort det samme om igjen. Uten blunke.
Og skammen han kjente under fengslingsmtet i Cleveland, ville ikke en gang ha vrt et ubehagelig minne.



.



Storsjarmren

For godt til vre sant - del 1

Jeg ble for to r siden anmodet av en kollega om gi rd til en ung kvinne som nylig hadde kommet seg ut av et belastende forhold, og som n hadde politianmeldt ekskjresten for en alvorlig voldsepisode.

Kvinnen, som jeg velger kalle "Kari",fortalte meg flgende historie:

Den fysiske volden kom frst mot slutten av forholdet. I begynnelsen var han bare sjarmerende; rde roser, invitasjoner ut p restaurant, og haugevis med komplimenter.

Aldri fr hadde hun mtt en mann med en slik selvtillit; han fremstilte seg selv som en styrtrik grunder, og presenterte fremtidsplaner og prosjekter som skulle gjre ham til en legende i det private nringslivet.

Men han nsket ikke gjre dette uten at han hadde henne ved sin side. Hun som kun var en alminnelig lnnsmottaker. Hun som slet for f endene til mtes. Med ett var hun forespeilet en fremtid uten konomiske bekymringer, sammen med en perfekt livsledsager. Det var nesten for godt til vre sant.

Hun reagerte derfor knapt p at han stadig glemte kredittkortet sitt, og dermed overlot restaurantregningene til henne. Eller at han stadig ba henne legge ut penger for ham. Heller ikke stusset hun over at han stadig fikk inkassovarsler i postkassen.

I begynnelsen kritiserte han henne bare p subtilt vis. Han kommenterte klrne hennes, sminken hennes og venninnene hennes, men gjorde det p en spkefull mte, og hun tenkte at spass mtte hun kunne finne seg i. Hun kjente likevel at ppekningene hans gjorde henne litt trist.

Etter hvert ble kritikken mer direkte, og den ble nrmest altomfattende. Ingenting av hva hun sa, tenkte eller gjorde, var riktig, og hun merket at hun begynte bli usikker p seg selv. I begynnelsen anstrengte hun seg for gjre ham til lags, og det gikk s langt at hun brt kontakten med sin beste venninne. Dette skjedde fordi han mente venninnen hadde en drlig innflytelse p henne.

Han ville ha sex med henne hver dag, og gjerne flere ganger daglig. Mens hun fortsatt var forelsket, var det seksuelle begjret hans bde opphissende og smigrende, og det fikk henne til fle seg attraktiv som kvinne. Etter at den store forelskelsen hadde lagt seg, ble sex-behovet hans langt vanskeligere takle, og han kunne bli ganske hardhendt de gangene hun forskte stanse ham.
Les resten av flgetongen "For godt til vre sant:"

Voldsmannen

For godt til vre sant - del 2


Frste gangen han voldtok henne, kom likevel som et stort sjokk. Det skjedde etter en krangel, hvor hun hadde truet med forlate ham. Senere fulgte flere voldtekter, og hun begynte erkjenne at det fantes et monster under masken av overflatisk sjarm.

Det var p denne tiden han ogs begynte sl henne. Han brukte flat hnd nr han slo henne i ansiktet, mens han brukte knyttneven nr han slo henne p kroppen. Han slo henne hardere i magen enn p armene, og senere forstod hun at dette var for unng synlige blmerker.

Hun klarte omsider bryte med ham. Han gav seg imidlertid ikke, og fortsatte ringe henne til alle dgnets tider. Hun observerte ham utenfor rekkehuset hvor hun bodde, og fikk snart en flelse av at han fulgte etter henne overalt.

Til tross for dette lot hun seg overtale til komme hjem til ham p en siste middag. I dag kan hun ikke forst hvorfor hun gjorde det, men den gangen hadde hun fremdeles ikke gitt opp hpet om at de kunne ha et vennskapelig forhold etter bruddet.

Hun forstod hun hadde tatt en gal avgjrelse i det samme hun gikk inn gjennom ytterdren hans, men da var det allerede for sent. Han var rundt henne hele tiden, og forskte overtale henne til ta opp igjen forholdet. Hun klarte holde fast p sin beslutning om at bruddet var endelig, men tilstrebet forklare dette p en mte som ikke skulle krenke ham undig.

Han ble ikke truende fr han oppdaget at hun hadde mottatt en SMS p mobiltelefonen i lpet av middagen. Han forlangte lese tekstmeldingen, og da hun nektet ham dette, beskyldte han henne for vre utro. Selv om han hele tiden snakket og oppfrte seg kontrollert, visste hun av erfaring at han n var sint. Hun merket at hun skalv, og forstod at hun mtte komme seg ut av huset s fort som mulig.

Hun takket for maten, og reiste seg for g. Idet samme stod han foran henne, og hindret henne fysisk i g mot utgangsdren. Hun husker han sa jvla hore, fr han skallet henne over neseryggen. Hun falt til gulvet, kjente en intens smerte i ansiktet, og merket at hun holdt p miste bevisstheten. Hun registrerte at hun bldde kraftig fra den skadde nesen, og mtte hele tiden spytte blod som fylte munnhulen hennes. Han sparket henne flere ganger i hodet og i brystet mens hun l nede, og hun fryktet at han hadde tenkt drepe henne.

I det samme ringte det hissig p drklokken, og dette brakte ham ut av fatning. Han stanset mishandlingen, og gikk for titte ut av vinduet. Hun var svimmel og kvalm, og det var vanskelig puste, men hun klarte stable seg p bena. Med uste skritt ndde hun badet, og lste dren fra innsiden. Til alt hell hadde hun bilnkkelen i lommen, og hun visste at bilen var hennes eneste sjanse til flykte. Hun hrte ham komme i retning badet, og i desperasjon klatret hun ut gjennom baderomsvinduet. Med en kraftanstrengelse ndde hun bilen.

Nesebenet var brukket, og neseskilleveggen var alvorlig skadet. Hun mtte gjennomg to operasjoner. Den fysiske skaden var likevel en ting; mye verre var de psykiske ettervirkningene. Hun slet med angst og utrygghet, og hun kikket seg hele tiden over skulderen.

Det hun syntes var s underlig, var at hun samtidig gikk rundt med en slags skyldflelse. Hvorfor hadde hun takket ja til den siste middagsinvitasjonen?

Hun var heldig som hadde ressurssterke og handlingskraftige foreldre, og de hjalp henne med bryte ut av forholdet. I tillegg hadde hun gode venninner som den frste tiden byttet p bo hos henne. Hun pakket klrne og sakene hans i en stor bag, som hun fikk brakt hjem til ham. Hun skiftet ls i ytterdrene, og skaffet seg hemmelig telefonnummer. Hun hadde omsider startet prosessen med frigjre seg.


Les resten av flgetongen "For godt til vre sant:"

Skyldflelsen

For godt til vre sant - del 4


Det verste for Kari var likevel selvbebreidelsene som veltet inn over henne. Hvordan kunne hun la det g s langt? Hvorfor reagerte hun ikke tidligere?

Hun hadde store vansker med forst hvorfor hun, som vanlig lnnsmottaker, gjentatte ganger mtte lne penger til den vellykkede finansmannen. Burde hun ikke ha gjennomskuet ham pga dette? Eller hva med de hytsvevende planene hans som alltid slo feil?

Hun inns n at han fra frste stund hadde manipulert henne til tro p eventyrene han fortalte. Ved stadig kritisere og latterliggjre henne hadde han systematisk brutt ned selvtilliten hennes, og gradvis fjernet henne fra venner og familie. Hun klarte ikke forsone seg med at hun frivillig hadde latt dette skje, og flte en blanding av skyld og fortvilelse.

Hun hadde heller ikke forlatt ham etter den frste voldtekten, men fortsatt i forholdet enn en stund. Og hvorfor hadde hun takket ja til den siste middagsinvitasjonen hjemme hos ham?

Kari fikk hjelp av psykologen sin til bearbeide de mange ubesvarte sprsmlene. Ganske snart forstod hun at hun hadde vrt utsatt for en psykopat, og at det hun hadde vrt gjennom, dessverre ikke var en veldig uvanlig historie.

Psykopater er flinke til finne sine ofre, og ofte klarer de i lang tid kamuflere sine mrke sider. Dette gjr de frst og fremst ved ta i bruk sin overflatiske og glatte sjarm, kombinert med lgn og manipulasjon, narsissisme og hensynslshet.

Psykopater mangler empatisk evne, og fler heller ingen anger. Ingen utver mer vold enn psykopater, og volden kan vre sadistisk og instrumentell. Med instrumentell vold menes at volden er velkalkulert og situasjonstilpasset. Man vet eksempelvis om slaget man gir, frer til blmerke eller ikke.

Et annet kjennetegn ved psykopater er deres grandiose selvbilde; de fler seg suverene og uovervinnelige. Dette er karaktertrekk de sikkert kan dra nytte av den frste tiden, men som fr eller siden vil komme til avslre dem, enten det er i arbeidslivet eller i den kriminelle verden. Mens de vellykkede psykopatene m finne seg i g fra jobb til jobb, havner de kriminelle psykopatene som regel i fengsel.

Les resten av flgetongen "For godt til vre sant:"