hits

Psykiatri og samfunn

pen dag p lukket avdeling

Du lurer kanskje p hvordan det ser ut p en lukket, psykiatrisk avdeling? Ja, da er du ikke den eneste. For da Lovisenberg Diakonale Sykehus pnet drene for offentligheten den 3. februar, strmmet det p med folk som gjerne ville inspisere den nye psykiatriske klinikken, bare noen dager fr den skulle tas i bruk.

Den nye psykiatriske klinikken                   Foto: Fred Heggen

pningen av ny psykiatrisk klinikk

Noen ganger kan man f inntrykk av at det bare skjer negative ting i psykiatrien. Godt da at det av og til dukker opp et og annet lyspunkt. Ett slikt lyspunkt penbarte seg den 31.01.18, da Lovisenberg Diakonale Sykehus pnet sin flunkende nye psykiatriske klinikk, med en rekke prominente gjester til stede. Den mest prominente var utvilsomt kronprinsesse Mette-Marit, som fikk ren av klippe pningssnoren.

pen dag

Tre dager senere, den 3. februar, arrangerte alts sykehuset "pen dag" p psykiatrisk avdeling. Drene ble pnet for alle som var interessert i se hvordan nybygget ser ut p innsiden, og noen hundre mennesker grep sjansen, og mtte opp. For mange var dette frste gang de var inne p en psykiatrisk avdeling.

P vei inn i heisen for en guidet tur                     Foto: Fred Heggen

Myter om psykiatri

Til tross for at vi skriver 2018, lever mytene om psykiatrien videre. Det kan vre mange grunner til det. Frst og fremst skyldes nok opprettholdelsen av mytene at det er lite kunnskap om hva som skjer p psykiatriske sykehus.

Det eksisterer nok ogs en allmenn, nedarvet frykt for mentale lidelser, siden det frst er de siste 60-70 rene man har hatt muligheter til tilby virksomme behandlingsmetoder. Fr dette kunne en alvorlig psykisk lidelse vre ensbetydende med et helt liv p asylet.

Enda tidligere, den gangen det ikke fantes asyler, ble mennesker med alvorlige sinnslidelser ikke sjelden lenket fast i kjellere eller i fjs.

Psykiske lidelser er usynlige

Psykiske lidelser er dessuten "usynlige", i motsetning til mange somatiske sykdommer. Alt dette har nok vrt medvirkende faktorer til at psykiske lidelser har blitt stigmatisert.

Fantasier hos folk flest

Siden man vanligvis kun fr anledning til komme p innsiden av en lukket, psykiatrisk avdeling hvis man er ansatt der, eller hvis man er pasient p avdelingen, er det nok mange som har hyst ulike fantasier om hva som foregr der. Eller hvordan avdelingen ser ut.

Fellesmiljet i mottaksposten                        Foto: Fred Heggen

Ergoterapirommet i 6. etg.                       Foto: Fred Heggen

Mange har sett "Gjkeredet", og tenker nok at denne filmen gjenspeiler virkeligheten p en psykiatrisk avdeling per i dag. Andre ser for seg at pasientene gr subbende rundt i ring, ifrt tvangstryer og ansiktsmaske, neddopede og siklende.

Det kan vre fantasier om at behandlingstiltakene skjer vilkrlig, eller at de gis som en form for straff. Ja, noen har til og med forestillinger om at det foregr ren tortur p psykiatriske avdelinger.

Selv om dette er langt fra den virkeligheten man mter p norske, psykiatriske sykehus, kan det synes som om det er et stykke igjen fr det psykiske helsevernet kan bedmmes, uten inngrodde fordommer som forstyrrende elementer.

Treningskjkken                                                     Foto: Fred Heggen

Starten p en tradisjon?

Det at Lovisenberg Diakonale Sykehus - for frste gang i sykehusets historie - har arrangert "pen dag", tenker jeg er et viktig skritt i retning av skape reell penhet om det psykiske helsevernet som skjer p sykehusene. Plutselig var det mulig for "alle"   se hvordan det ser ut p innsiden av en psykiatrisk klinikk. Man fikk anledning til inspisere de syv sengepostene, med til sammen 66 pasientrom (samtlige rom har eget bad), og man kunne med egne yne se vaktrommene, fellesarealene, eller de ulike aktivitetsrommene.

Ikke minst var det muligheten til nyte den fantastiske utsikten fra byggets verste etasjer.

Publikum informeres av ansatte                   Foto: Fred Heggen

 

Utsikt fra takterrassen i 6. etg..                   Foto: Fred Heggen

Klinikksjef Martin Veland nsker publikum velkommen     Foto: Fred Heggen

Et pasientrom                                                Foto: Fred Heggen

penhet i praksis

Forhpentligvis vil det avholdes flere pne dager p Lovisenberg sykehus i tiden som kommer. Ved at drene pnes for offentligheten, vil det psykiske helsevernet avmystifiseres og ufarliggjres.

Fantasier om mrke, skumle asyler vil komme til bukke under i mtet med de lyse, delikate og luftige lokalene som huser vr psykiatriske klinikk. Fastlste forestillinger om umenneskelig og nedverdigende behandlingsformer vil forhpentligvis bli erstattet av mer virkelighetsnre oppfatninger.

Det arrangere pen dag p psykiatrisk klinikk er et viktig bidrag i kampen for alminneliggjre psykiske lidelser. Dette er penhet i praksis. La oss fortsette med det.

Vi har en god psykiatri i Norge

Det psykiatriske fagfeltet er stort og dynamisk, og det er mange som har sterke meninger om retningen videre. At det med jevne mellomrom rettes kritikk mot s vel det faglige innholdet som behandlingsmetoder i norsk psykiatri, er derfor noe man m regne med. Den siste tidens angrep mot psykiatrien, fra ulike aktrer, brer likevel preg av bde uforstandighet og uklare motiver.  

Careful psychiatrist giving box with paper tissues to her patient
Illustrasjonsfoto: Colourbox

Pressens agenda

Tabloidavisen, VG, har i lengre tid bedrevet en form for kampanjejournalistikk for  "avslre" psttt irregulr bruk av beltefiksering p ulike institusjoner. Som leser sitter man unektelig igjen med et inntrykk av at det foregr systematiske overgrep p norske, psykiatriske sykehus.

I Aftenposten har man kunnet lese om selvmordene som fortsetter skje i psykiatrien. Med en slik journalistisk vinkling p en s alvorlig problemstilling, er det penbart at avisen vil fortelle sine lesere at her er det noen som ikke har gjort jobben sin godt nok.

En norsk psykiater har nylig utgitt en bok, hvor det fremsettes en rekke pstander som i beste fall kan karakteriseres som spekulative; om blant annet psykiatrisk forskning, de psykiatriske diagnosene man opererer med, og bruken av antipsykotiske legemidler. I tillegg rettes det i boken uriktige beskyldninger mot psykologene som faggruppe. Det br vre undvendig opplyse om at boken og forfatteren har ftt bred omtale i media.

Helseministerens agenda

Helseminister Bent Hie viser gjennom sine reformer av norsk psykiatri at han ikke er veldig fornyd med gjeldende praksis. Han har plagt samtlige helseforetak opprette skalte medikamentfrie behandlingstilbud, slik at psykosepasienter skal slippe bli behandlet med antipsykotiske legemidler.

I tillegg skjer det n endringer i psykisk helsevernloven, som vil f store konsekvenser, bde for pasientene og for de som jobber innen psykisk helsevern. Man skal blant annet mtte vente i fem dgn fr man kan iverksette tvangsmedisinering (i dag kan dette gjres etter tre dgn).


Helseminister Bent Hie
 

Psykiaterne i skelyset

Som vanlig er det psykiaterne som blir gjenstand for den hardeste kritikken, i hvert fall nr det gjelder psttt feilbehandling. Andre yrkesgrupper innen psykisk helsevern slipper likevel ikke unna, for arbeidet p psykiatriske institusjoner er i all hovedsak tverrfaglig forankret. 

Siden psykiatere er leger som har spesialisert seg i fagfeltet psykiatri, er det denne yrkesgruppen som foreskriver medisinene. Dette gjelder ogs de antipsykotiske legemidlene som man bruker i behandlingen av mennesker med psykoselidelser, herunder schizofreniene.

Ondsinnede beskyldninger

I argumentasjonen for de skalte medikamentfrie behandlingsplassene hevdes det stadig oftere at bruk av de antipsykotiske legemidlene er uten terapeutisk verdi, og at denne medikamentgruppen faktisk tar livet av pasientene. Intet mindre!

Personlig synes jeg det er en smule belastende bli beskyldt for drepe pasienter gjennom min bruk av medisiner, det skal jeg rlig innrmme. Slike beskyldninger gjr det selvflgelig ekstra tungt holde motet og behandlingsoptimismen oppe i en stadig travlere yrkeshverdag. For kravene som stilles til vr faglige integritet, ker hele tiden, og enhver feil eller tabbe straffes ndeslst.

Tid for refleksjon

Nr kritikken blir for massiv, og nr saklighetsnivet blir lavere enn noensinne, og nr man tenker at det kanskje kan vre like greit finne p noe annet gjre, rent yrkesmessig, ja, da er ekstra viktig trekke pusten dypt og tillate seg en aldri s liten refleksjon over tingenes tilstand i norsk psykiatri. For gjr man det, vil man se at dagens psykiatri fungerer bra. Ingenting er perfekt, selvflgelig, men standarden er hy, jevnt over.

Tid for korrigere

I norsk psykiatri er ikke regelen den at det skjer vilkrsls beltefiksering, slik VG forsker antyde. Beltelegging av utagerende pasienter kan av og til vre ndvendig for forhindre alvorlig personskade, men det er alltid mange tiltak som forskes fr dette.

Selvmord i psykiatrien skjer fortsatt, til tross for den kompetansehevningen som har skjedd innen psykisk helsevern de siste rene. Det sier mye om hvor vanskelig det er skulle avslre og stanse alle selvmordsforskene som skjer p psykiatriske institusjoner, eller i forbindelse med permisjoner.

Men hver eneste dag er det ansatte i psykiatrien som gjr en enorm innsats for at selvmord ikke skal skje, og heldigvis klarer de hindre de aller fleste selvmordsforskene fra lykkes.

Ytterligere korrigering

Innholdet i de ulike psykiatriske diagnosene kan sikkert forbedres gjennom endring, men per i dag er det disse diagnosene vi har til rdighet. Og de aller fleste som jobber i psykiatrien, synes diagnosene fungerer helt greit. Uten disse diagnosene ville det dessuten blitt et sant kaos.

Mental Disorders Concept
Illustrasjonsfoto: Colourbox
 

Psykoterapi virker

At psykoterapi virker, har man hatt forskningsmessig belegg for siden 1980-tallet. For vrig har det blitt gjort - og det gjres fortsatt - bred og verdifull psykiatrisk forskning, som hele tiden bringer psykiatrifaget fremover. Det finnes blant annet hundrevis av studier som viser at antipsykotiske legemidler har behandlingsmessig effekt ved psykoser.

Psykologer og psykiatere

Psykologer er en viktig og stor faggruppe innen psykisk helsevern, og mitt inntrykk er at denne faggruppen, sammen med en rekke andre faggrupper, gjr en uklanderlig jobb for behandle psykisk syke mennesker. Det eksisterer heldigvis ingen profesjonskamp mellom psykologer og psykiatere i voksenpsykiatrien.

Norske psykiatere har ingenting skamme seg over nr det gjelder egen innsats og posisjon i psykiatrien. Bruken av antipsykotiske legemidler i behandlingen av psykoser, er i de aller fleste tilfeller ndvendig.

Den ndvendige bruken av antipsykotiske legemidler

Selv om den medikamentelle behandlingen, som all annen behandling, sikkert kan forbedres, er det ingen tvil om at de antipsykotiske medikamentene har en sentral plass i behandlingen av psykoselidelser. Og dette vil fortsette, uansett plegg om opprettelse  av skalte medikamentfrie behandlingsplasser.

Det er intet belegg for hevde at mennesker dr som en flge av bruk av antipsykotiske legemidler. Pasienter som har schizofreni eller bipolar lidelse, dr dessverre i gjennomsnitt 15-20 r tidligere enn de som ikke har slike lidelser. Men ddsrsaken er ikke medisinene.

De aller fleste dr av skalte livsstilssykdommer, som overvekt, diabetes eller hjerte- kar- lidelser. At enkelte antipsykotiske legemidler har vektoppgang som bivirkning, er uansett en realitet, og noe som m vektlegges nr behandlingen planlegges.

Endringer i loven om psykisk helsevern

De endringene som er gjort i psykisk helsevernloven vil utvilsomt gjre det vanskeligere drive forsvarlig psykiatrisk praksis, og det blir selvflgelig ekstra viktig rapportere om de erfaringene de ulike psykiatriske institusjonene vil f som en flge av disse endringene.

Det mtte utsette en ndvendig, medikamentell behandling i ytterligere to dgn, hres kanskje ikke s alvorlig ut. Men for de som p skjermet avsnitt skal omgs - og forske grensesette - en pasient som er preget av maniske og psykotiske symptomer, vil disse to dgnene oppleves som en evighet.

Konstruktiv kritikk etterlyses

Norsk psykiatri holder absolutt ml, selv om det selvflgelig finnes forbedringspunkter. I all stken er det viktig huske at helsepersonell hver eneste dag gjr en (livs)viktig jobb, og hjelper tusenvis av mennesker med strre eller mindre psykiske problemer.

Det er ingen tvil om at den innsatsen og det engasjementet som legges i dette arbeidet, er av avgjrende betydning for at mange av de som virkelig sliter psykisk, klarer komme tilbake til et ordinrt liv.

Det er lov til kritisere psykiatrien, men hvis kritikken skal ha noe for seg, br den vre saklig. Beskyldninger og pstander som er fordreide eller oppblste, frer ikke til gode endringer av verken holdninger eller behandlingsmetoder. I stedet vil de vre med p bryte ned s vel faget som fagmiljene.

Og bare tro meg; ingen er tjent med det.