hits

Psykiaterrollen

nsker vi en psykiatri uten psykiatere?

Nr hrte jeg sist en politiker etterlyse flere psykiatere til det psykiske helsevernet? Nr leste jeg et avisinnlegg, eller en leder, hvor kravet var flere psykiaterstillinger?

Female psychologist consulting pensive man during psychological therapy session

lllustrasjonsfoto: Colourbox

Hvorfor er det (tilsynelatende) ikke lenger noen som kobler utredning og behandling av psykiske lidelser med psykiatere? Hvordan kan det ha seg at psykiaterne mange steder fases ut i det stille, mens det samtidig ryddes stadig strre plass til andre yrkesgrupper?


Fordommer

Kanskje er det slik at yrkestittelen, psykiater, ikke klinger rent i folks rer. Kan det vre at psykiateren automatisk assosieres med nifse asyler, tvangstryer og elektrosjokk? Dette da i motsetning til psykologen, som kanskje blir sett p som en representant for en nyere tid, preget av humane og moderne behandlingsmetoder.

Hvis dette er den holdningen som folk flest har, er det i s fall veldig synd. Psykiatrien i dag er utvilsomt ganske s annerledes enn den var for noen tir tilbake (det er ogs den somatiske medisinen), men man sliter likevel med bli kvitt de mange fordommene som opp gjennom rene har ftt klebe seg fast.

Psykater versus psykolog

Hva er forskjellen p psykiater og psykolog, er et sprsml jeg av og til fr. Jeg svarer da at psykiateren, i motsetning til psykologen, er utdannet lege. (Psykologen er, i motsetning til psykiateren, utdannet psykolog.)

Mental Disorders Concept
Illustrasjonsfoto: Colurbox

Psykiaterutdannelsen

For bli psykiater m man, etter fullfrt legeutdannelse og turnustjeneste, inn i en fem r lang spesialiseringsprosess. Man jobber i denne perioden som underordnet lege - en LIS (lege-i-spesialisering).

Psykiaterutdannelsen er i dag omfattende og variert, og man m kunne dokumentere bde kunnskaper og ferdigheter, fr man kan ske om godkjenning som spesialist i psykiatri.

Blir spesialistutdannelsen godkjent, kan man kalle seg psykiater. Man kan n ske p overlegestillinger.

Pensive man trying to relax on sofa during psychological therapy session
Illustrasjonsfoto: Colourbox

Fordeling av arbeidsoppgavene

Arbeidsoppgavene til en overlege i psykiatri og en psykologspesialist er i utgangspunktet ganske like. Det er likevel noen viktige forskjeller. Det er kun leger som kan foreskrive medisiner, og man m vre spesialist i psykiatri for fatte skalte tvangsmedisineringsvedtak. Alt som har gjre med somatiske (kroppslige) sykdommer, er naturligvis en oppgave som tilfaller legene.

Personlig har jeg aldri opplevd samarbeidsproblemer med psykologer. Mitt inntrykk er at de to yrkesgruppene utfyller hverandre. Mens legenes domene er den medikamentelle behandlingen, er psykologene ganske enerdende nr det gjelder avanserte, psykologiske test-verkty. En nevropsykologisk utredning gjres eksempelvis av psykologer.

Ikke bare medisinering

Men det er viktig understreke at psykiaterens rolle er mer enn medisinere pasientene. Akkurat som for psykologen er det samtalene som er psykiaterens viktigste verkty i behandlingen av psykiske lidelser. Uten mulighet for kunne tilby samtaleterapi over tid, er psykiateren i praksis overfldig p en psykiatrisk avdeling.

Den gode psykiateren

Nestor i norsk psykiatri, professor og psykiater Per Vaglum, har lenge vrt opptatt av psykiaterens rolle og funksjon innen psykisk helsevern.


Professor emeritus Per Vaglum

I sin bok, "Psykiateren: Behandler, veileder, forsker og formidler", angir han blant annet hva som br vre psykiaterens kjernekunnskaper, kjerneferdigheter og kjerneholdninger. Vaglum mener det br vre en mlsetting at disse kunnskapene, ferdighetene og holdningene skal besittes av alle psykiatere.



Vaglum skriver: Vi er utdannet til bruke kunnskaper fra biologi, psykologi, psykoterapi og miljforhold i et livslps-perspektiv, og vi vet hvordan lege-pasient-forholdet kan brukes terapeutisk.

Psykiaterens identitet

Vaglum mener det er viktig at man ikke glemmer sin medisinske identitet selv om man utvikler en identitet som psykiater. Som lege har psykiateren verdifulle kunnskaper om medisinsk biologi og somatiske sykdommer. Dette vil vre en viktig ballast ha med seg i mtet med de psykiske lidelsene. Like viktig er det imidlertid vre seg bevisst den pvirkningen sosiale, psykologiske og kulturelle faktorer har p utformingen av den psykiske lidelsen.

Selv om Vaglum er krystallklar p at han mener psykiateren har en sentral og naturlig rolle i det psykiske helsevernet, stiller han likevel det retoriske sprsmlet: Trenger vi fortsatt psykiatere?

Psykiateren under press

Han er svrt kritisk til den rdende praksisen p mange psykiatriske institusjoner, hvor legenes arbeidsoppgaver stadig blir innsnevret. Srlig er det legenes rolle i de distriktpsykiatriske sentrene og i barne- og ungdomspsykiatrien, som bekymrer ham.

Mens antallet psykologstillinger ker jevnt og trutt, skjer ikke den samme kningen i antall legestillinger. Fordi antall legersverk nrmest str p stedet hvil, mens andre yrkesgrupper tar stadig strre plass i behandlingen, betyr dette at stadig mer av legens arbeidstid gr med til serve de andre yrkesgruppene. Hvordan kan dette forklares?

Psykiateren som medisinsk konsulent

Det er nemlig ikke bare legens egne pasienter som kanskje er i behov av medikamenter. Ogs psykologens pasienter vil kunne ha dette behovet. Og hvem er det som kan foreskrive medikamenter? Jo, det er legen.


Illustrasjonsfoto: Colourbox

Dette betyr at en psykiater, eller en lege i spesialisering, ogs fr ansvaret for den medikamentelle behandlingen til de pasientene som gr til psykologer, spesialsykepleiere eller sosionomer.

I praksis betyr dette at en lege som i utgangspunktet har en liste p kanskje 20 egne pasienter som hun skal ta seg av, ogs m forholde seg til 60-90 pasienter som gr til andre typer behandlere.

For i det hele tatt skulle tenke p oppstart av en medikamentell behandling, fordrer det at legen kjenner pasientens historie og aktuelle symptomer. Dette vil det ta tid sette seg inn i. Videre er det ndvendig med tett oppflging, slik at riktig medikament og riktig dose foreskrives.

Hvordan f tid til vre behandler?

Hvordan skal n den stakkars legen, med en slik ekstra arbeidsbyrde, bli i stand til gi en god og helhetlig behandling til sine egne pasienter, kan man jo lure p. For ikke snakke om hvordan det skal bli anledning til utvikle seg faglig.

Ogs professor Vaglum lurer p dette:

Hvordan skal de (leger i spesialisering) kunne utvikle seg til fullbefarne psykiatere som kan jobbe selvstendig med pasienter nr rollen og oppgavene mange tildeles i dagens psykiatri og barne- og ungdomspsykiatri likner mer p rollen og oppgavene til en psykofarmakologisk og somatisk konsulent?

Medical doctor or other healthcare worker in uniform standing and smiling cheerfully.
Psykiateren som medisinsk konsulent. Illustrasjonsfoto: Colurbox

Vaglum fortsetter: Hvis man ikke fr erfaring med ha et fullstendig behandlingsansvar (inkludert psykoterapi) overfor mange pasienter i utdanningstiden, blir man ingen psykiater.

Hvordan har vi kommet i denne situasjonen?

Vaglum gir i boken sin en god forklaring p hvordan denne situasjonen har oppsttt:

Hold bemanningen av psykiatere i forhold til andre faggrupper s lav som bare mulig, og srg for at psykiaterne (overleger, LIS-leger) m bruke nesten hele sin tid som konsulenter for de andre faggruppene.

Dermed fr de aldri, eller de mister, sin kompetanse som selvstendige klinikere, og vil vre glade for fortsette som konsulenter, for det er dette de n kan. Og det er dette de n mer og mer vil oppfatte som det vre psykiater eller barne- og ungdomspsykiater.

Skal det vre plass til psykiateren i fremtidens helsevesen?

I flge Vaglum m visse forutsetninger vre til stede hvis psykiaterne skal ha en plass innen psykisk helsevern, ogs i fremtiden. For det frste m det foreligge en spesialistutdanning som gjr psykiateren kompetent til selvstendig arbeid med pasienter. Dette gjelder ogs psykoterapeutisk arbeid.

For det andre m psykiaterrollen gis mulighet til stadig opprettholde og utvikle sin kliniske kompetanse. Dette gjelder bde som utreder og som selvstendig behandler.

For det tredje m forholdene legges til rette for at psykiateren kan supplere sine kollegers arbeid p en faglig forsvarlig mte. Det m vre mulig bist med medikamentelle rd og veiledning, uten dermed bli et medisinsk gissel.

Flere psykaterstillinger!

Jeg sier meg enig i Vaglums gode analyse, og vil legge til for egen del:

Hvis det er nskelig at psykiaterne skal ha en naturlig og sentral rolle i psykiatrien i tiden fremover, m antallet psykiaterstillinger kes. Og dette m skje raskt!