hits

OJ Simpson

Derfor ble han frifunnet

Det var p ingen mte tilfeldig at O.J. Simpson i 1995 ble frifunnet for drapene p Nicole Brown Simpson og Ronald Goldman, selv om bevisene mot ham var overveldende, og selv om alle visste at han var drapsmannen.


OJ Simpson
 

Juryens sammensetning

Afroamerikanske kvinner utgjorde et flertall i juryen, og for dem handlet denne rettssaken om noe som var mye strre enn et grusomt dobbeltdrap. For dem ble The people versus OJ Simpson en mulighet til  revansjerer den uretten og diskrimineringen afroamerikanske mennesker i USA hadde opplevd i fire hundre r.

OJ Simpson ble elsket av hvite mennesker i USA, og en viktig grunn til at dette skjedde, var at han aldri kom med uttalelser som kunne ha virket sttende mot den dominerende og statsbrende rasen i USA. Han kom sledes aldri med sttteerklringer til svarte mennesker som hadde vrt utsatt for rasistisk diskriminering eller politivold. Dette til tross for at USA fra 60-tallet av var preget av den svarte minoritetens opprr mot en undertrykkelse satt i system.

De hvites kjledegge

Ingen farget person hadde strre innpass i den hvite delen av befolkningen enn OJ Simpson. Hvis noen kunne utgjort en forskjell i rasesprsmlet i USA, mtte det ha vrt ham. Han som ble brukt i reklamefilmer fordi han ikke virket sttende p det hvite publikumet. Han som fornektet sin egen hudfarge, og hele tiden gjorde det den hvite eliten forventet at han skulle gjre. Tilsynelatende uten motforestillinger.

 

OJ Simpson hadde nok av muligheter til sl i bordet, og markere at nok er nok. Dette gr ikke lenger! Diskrimineringen av svarte mennesker m ta en slutt! Men han gjorde det ikke. I  stedet valgte han tausheten.

Her er noen eksempler p den uretten som ble svarte mennesker til del, og som OJ Simpson lot vre  kommentere offentlig:

Evilia Love

Den 3. januar 1979 skjt og drepte to politibetjenter Evilia Love utenfor hennes hjem, grunnet en krangel om en ubetalt regning p 22,09 dollar. Love dde p plenen foran huset sitt, med barna som tilskuere. Hun hadde en kniv i hnden, og hun ble skutt 8 ganger da hun forskte kaste denne mot politiet.

Det ble ikke utferdiget noen tiltale mot de to politifolkene, da politietaten mente de hadde handlet i selvforsvar. Politimester Daryl Gate stod frem p TV, hvor han presiserte at den ubetalte regningen hadde vrt p 69 dollar, ikke 22 dollar som det tidligere hadde vrt hevdet.

Operasjon Hammer

I 1988 ble Operasjon Hammer satt ut i livet, og planen var arrestere s mange svarte mennesker som mulig i lpet av kort tid. Tanken var at dette ville virke kriminalitetsforebyggende. Politiet gikk offensivt ut, og arresterte hundrevis av svarte mennesker. En rekke boliger tilhrende svarte mennesker ble rasert under Operasjon Hammer, angivelig fordi politiet lette etter narkotika.

Latasha Harlins

I 1991 ble den afroamerikanske tenringen, Latasha Harlins, drept av en kvinnelig butikkekspeditr. Latasha var i butikken for kjpe seg appelsinjuice, da hun kom i krangel med ekspeditren.


Latasha Harlins
 

Videooptak viste at Latasha aldri forskte stjele juicen, da hun var p vei ut av butikken. Likevel ble hun uten videre skutt i bakhodet. Den koreanske butikkekspeditren ble tiltalt for overlagt drap, og hun risikerte 30 rs fengsel. Aktoratet nsket maksimal straff, men retten var uenig.

Straffen ble i stedet 5 rs betinget fengsel og 400 timer samfunnstjeneste.

Rodney King

Samme ret ble den 25 r gamle Rodney King stanset av politiet, mistenkt for kjre bil i ruspvirket tilstand. Han ble kommandert ut av bilen, og uten videre begynte politimennene sl ham med kllene sine. Selv om han l p bakken, fortsatte de bare hamre ls p ham.


The beating of Rodney King
 

Det de ikke visste, var at hele seansen ble filmet. Videoopptaket fant snart veien til TV-studioene, hvor det ble vist om igjen og om igjen. Fire politimenn ble arrestert, og siktet for politivold. Den hvite juryen frifant alle fire.


Rodney King
 

Til OJ Simpsons fordel

For OJ Simpson var det som om disse historiene aldri hadde funnet sted. Men for den fargede delen av befolkningen ble disse skjebnene symboler p den systematiske forskjellsbehandlingen ikke-hvite mennesker opplevde i s vel samfunnssystemet som i rettsapparatet. Det paradoksale var at det var de overnevnte historiene, som OJ Simpson valgte ikke kommentere offentlig, som til syvende og sist ble avgjrende for juryens frifinnelse av ham i 1995.

 

For juryen handlet det nemlig ikke om juss. For juryen handlet det om pay-back.

Jeg er ikke svart; jeg er O.J.

Alle som var voksne p 90-tallet, husker selvflgelig O.J. Simpson, den amerikanske superkjendisen som i 1994 ble tiltalt for ha knivdrept sin kone, Nicole Brown Simpson, og hennes venn, Ronald Goldman.


O.J. Simpson fra rettssaken, 1995
 

Selv om det var opplagt at han stod bak drapene, ble han likevel frikjent i den pflgende, TV-overfrte rettssaken. Den svarte befolkningen i USA jublet over frifinnelsen, mens alle andre var preget av vantro og surrealisme,

Made in America

I miniserien, "O.J.Simpson: Made in America", som  nylig ble vist p NRK, fortelles livshistorien til O.J Simpson, fra han i 1947 ble fdt i San Francisco, til han endte opp i et fengsel i Nevada 60 r senere.

I mellomtiden hadde han rukket vre superstjerne i amerikansk fotball, TV-kommentator, skuespiller, familiefar og folkehelt. Drapene p Nicole Brown Simpson og Ronald Goldman kom til endre p alt dette. Den amerikanske drmmen endte dessverre opp som en amerikansk tragedie.

 

Superstjernen OJ

Frst da jeg s denne miniserien forstod jeg hvor stor han hadde vrt i USA i nesten tre tir. Som idrettsmann var han enorm. Mange mener han er den beste running back noen sinne. Det avgjrende lpet hans i finalen mellom UCLA og USC i 1967 gjorde ham til rikskjendis umiddelbart. 


OJ Simpson med draktnummer 32.
 

Men han gjorde ogs suksess utenfor fotballbanen, bde nr det gjaldt reklamefilmer og business. Han var noe s sjeldent som en svart suksess i en hvit verden. Mye tyder vel p at OJ ikke s p seg selv som en svart person. I hvert fall var han mer enn villig til innordne seg samfunnssynet til majoriteten av den hvite delen av befolkningen, og han stilte aldri sprsml ved det pgende raseskillet i USA.

S lenge OJ hadde suksess, og ble omfavnet av den hvite eliten, var det tydeligvis ikke s farlig for ham at de aller fleste svarte menneskene opplevde en raserelatert diskriminering, i en eller annen form. 

Karakteren Coalhouse Walker Jr.

I 1981 var det premiere p Ragtime, Milos Formans uforglemmelige filmatisering av romanen til E.L.Doctorow, en roman hvis handling(er) finner sted i New York i 1910.

 


Ragtime, 1981
 

OJ hadde lest boken, og han forskte aktivt f en rolle i den planlagte filmen; han nsket sterkt spille karakteren, Coalhouse Walker, Jr. OJ s utvilsomt denne rollen som et steg videre i sin skuespillerkarriere, men han oppgav ogs en annen grunn til at han s gjerne ville ha denne rollen: Han s seg selv som sin tids Coalhouse Walker, intet mindre.

Egentlig var det bde overraskende og interessant at OJ sammenliknet seg med denne karakteren. Riktignok er de begge afroamerikanske, men der slutter ogs likheten, mener jeg. I Ragtime er Coalhouse pianist, og han har utvilsomt hatt en viss suksess. For han har faktisk tjent spass med penger at han ikke bare er velkledd, men han har ogs kunnet g til anskaffelse av sin egen automobil.


Howard E. Rollins Jr. i rollen som Coalhouse Walker Jr.
 

Dette tles ikke av en gjeng med hvite brannmenn p en lokal brannstasjon, som en dag forlanger penger av ham for at han skal f passere med bilen. Akkurat en slik rasistisk trakassering kunne  nok skjedd med svrt mange svarte mennesker, men Coalhouse viser at han nok stiller i en egen klasse; han nekter nemlig betale.

Og jo mer brannfolkene herjer med bilen hans, jo mer innbitt kjemper Coalhouse tilbake. Han finner seg ikke i bli behandlet som et annenrangs menneske, fordi han er svart, og det ender faktisk med at han gr til vpnet kamp mot brannstasjoner og brannmenn. Coalhouse Waker Jr. blir det som vi i dag kaller en terrorist.

Dette er alts karakteren som OJ identifiserte seg med, og som han s gjerne ville spille i filmen til Milos Forman: En stolt, svart mann som heller vil g i dden fremfor finne seg i noen som helst form for urettferdighet, vilkrlighet eller diskriminering basert p hudfarge.

Manglende selvinnsikt

Jeg spr meg selv: Hvordan kan det vre mulig at OJ Simpson - mannen som aldri stod frem og forsvarte svarte borgeres kamp for likeverd og like rettigheter, men som i stedet ble de hvites kjledegge - kunne se seg selv som sin tids Coalhouse Walker Jr..?

Betyr ikke dette at OJ s totalt m ha manglet innsikt i svel egen posisjon som de konsekvenser valgene hans fikk? For var det ikke nettopp hans selvvalgte taushet i alle saker som handlet om rettighetene til fargede mennesker, og srlig afroamerikanerne, som gjorde ham spiselig for det hvite publikumet? Ja, ikke bare spiselig, men ogs likt og beundret.

Uansett hva som skjedde, enten det var politivold eller diskriminering mot svarte satt i system, unngikk OJ kommentere dette. Borgerrettighetsbevegelsen gav ham derfor tidlig opp.

OJ gav flgende kommentar til foresprselen om han ville sttte en afroamerikansk boikott av sommer-OL i 1968: "Jeg vet ikke s mye om den situasjonen. Jeg vet ikke hva de prver oppn. Dessuten er jeg ikke svart; jeg er O.J."

OJs priviligerte tilvrelse

Det er viktig ikke glemme at OJ p 1970-tallet var mer populr enn Muhammad Ali, og at han ble omfavnet av bde det hvite og det svarte publikumet. Alle elsket ham, fordi han passet inn overalt. Politikere, skuespillere, nringslivstopper, ja, selv FBI-sjefen, Edgar Hoover, ville bli avbildet sammen med ham. 


OJ Simpson
 

P 1980-tallet hang han stort sett sammen med hvite, rike og suksessfulle forretningsmenn. Han fikk innpass i Pine Valley Golf Club, USAs beste golfklubb, og han ble det frste svarte medlemmet i Arcola Country Club. LAPD elsket komme hjem til OJ. Han skrev autografer, sjarmerte dem, og de betraktet ham som en god venn. 

Han kunne utgjort en forskjell

OJ var med andre ord en person som ble likt av alle, og som veldig mange mennesker beundret. Det er derfor all grunn til tro at hvis han hadde talt de svartes sak, ville han kunne utgjort en forskjell.

Men han gjorde aldri det, han forholdt seg i stedet taus. S kan man jo lure p hvordan det er mulig plegge seg selv en slik taushet over s lang tid, samtidig som man leker ikke-svart mann i en hvit verden. Og vil ikke en slik fornektelse hos en person etter hvert fre til at svel personlig integrering som utvikling av et samvittighetsfullt sjelsliv ikke lenger vil kunne finne sted?


Nicole Brown Simpson og O.J. Simpson
 

Et genuint nske om bli likt

Helt siden OJ var guttunge, hadde han drmt om bli bermt, og drivkraften hans var flgelig et umettelig behov for bli likt. Han ville bli sett. Alle helst ville han bli sett p som en ekte amerikansk helt.

OJ hadde forsttt at hans vei ut av fattigdommen var vre en behagelig person for hvite mennesker. For kunne gjre dette p en perfekt mte, skapte han figuren OJ. Om dette ble gjort bevisst, er ikke godt si, men den indre transformasjonen fltes nok som en riktig prosess.

OJ ble hans falske selv

OJ ble til en annen utgave av Orenthal James Simpson. En mer salgbar utgave. Kan det vre slik at figuren, OJ, fikk funksjonen som et falskt selv? I s fall frte dette til at Simpsons ekte selv ble skjvet til side, og i stedet fikk det falske selvet all hans oppmerksomhet.

Hva er et falskt selv?

La oss bruke Flink pike -metaforen som eksempel: Om man som liten jente forstr at omgivelsene forventer - og belnner - en bestemt type atferd, kan det lett bli til at man lar seg styre i den retningen. For eksempel kan det vre at foreldrene veldig tydelig signaliserer at de nsker en datter som er blid, positiv, oppofrende, skoleflink og idrettspresterende.

Skal jenta kunne klare oppfylle disse forventningene, m hun kanskje basere seg p et falskt selv. Det ekte selvet hennes, som kanskje ogs har innslag av trass, sinne og opposisjon, m derfor ofres.

Sjarmen ble hans vpen

Hvis min hypotese er riktig, ville det for OJ Simpsons del vre ndvendig operere med et falskt selv hvis han skulle innfri forventningene fra omgivelsene. Det falske selvet, som han alts kalte OJ, fikk nok sin utforming tidlig, og lenge fr han skulle erobre Den hvite verden. Etter hvert ble imidlertid OJ utviklet og perfeksjonert, til det endte opp som et produkt som hvite mennesker tydeligvis aldri kunne f nok av.

Han gjorde sjarmen sin til sitt viktigste vpen. Deretter kom folkeligheten, rausheten og beskjedenheten.

Det var ingen plass til kontroversielle uttalelser. Ingen meningsutvekslinger som kunne virke sttende p hvite mennesker. Han omfavnet hvite verdier, og han fant seg tilsynelatende best til rette sammen med hvite mennesker.

Behovet for bekreftelser

Men ogs det falske selvet, OJ, var helt avhengig av gjentagende bekreftelser for ikke trke inn og bli til et smertefullt, indre hull. Dette kunne vre bekreftelser i form av beundring fra omgivelsene. Eller ytre stimuli som rusmidler og sex. Hele tiden var det ndvendig for ham  fle at andre dyrket ham, hang rundt ham, og ble hos ham.

Nr bekreftelsene kom regelmessig, flte han seg som et helt menneske. Som et elsket menneske. Men fordi han opererte med et falskt selv, skapte ikke bekreftelsene varige spor i hans selvforstelse eller selvbilde. S snart bekreftelsene uteble, kom den ubehagelige tomheten.

Mlet var ndd

Da OJ giftet seg med Nicole Brown, trodde han nok at det endelige mlet var ndd. Han hadde ftt en helhvit kone, og det var ikke lenger noen tvil om hvilken verden han tilhrte. P mange mter kan det virke som Nicole ble et trofe for ham.


Nicole Brown Simpson
 

Jeg vil anta at s lenge det var en gjensidig kjrlighet mellom de to, fungerte OJ Simpsons falske selv helt utmerket. Det var frst da forholdet begynte skrante, og han begynte bli redd for bli forlatt, at det falske selvet ikke lenger maktet st imot presset.

Voldsmannen trer frem

Fasaden begynte sl sprekker. "OJ" forsvant, og i stedet trdte det frem en veldig annerledes og ubearbeidet person. Tiden var kommet for introdusere konemishandleren, lgneren, manipulatoren og juksemakeren, OJ Simpson. Og Nicole Brown Simpson hadde all grunn til frykte for sitt liv.

Hun ble da ogs myrdet i 1994. Selv om det var blodspor fra stedet p OJ Simpsons bil og eiendom, og selv om han i praksis innrmmet drapene da han truet med ta livet sitt under sin skalte flukt fra politiet, den dagen han skulle arresteres, ble han frifunnet i rettssaken i 1995.

33 millioner dollars

I en senere, sivil rettssak ble han imidlertid dmt til betale ofrenes familier 33 millioner dollars i erstatning. Han skyldte p at han var blakk, og i rene som fulgte, unnlot han gjre noe med denne boten.

33 r i fengsel

O.J. Simpson sitter i dag i fengsel, etter at han den 3. oktober 2008 - nyaktig p den dagen han 13 r tidligere var blitt frifunnet for dobbeltdrapene - ble dmt til 33 r i fengsel for vpnet ran, m.m..

Det er vel neppe tilfeldig at antallet fengselsr er identisk med antallet millioner han noen r tidligere ble dmt til betale ofrenes familier. Sannsynligvis tenkte dommeren at tiden var kommet for pay-back.


O.J Simpson

Sannsynligheten er ogs stor for at han kommer til sitte fengslet til han dr.