hits

Nr hjelperrollen gjr syk

Nr hjelperrollen gjr deg syk (2)

Det kan vre mange grunner til at personer som gjennom sine yrkesvalg har ftt en slags hjelperrolle, over tid opplever en psykisk utmattelse. En viktig grunn kan vre at det ytre arbeidspresset rett og slett er for stort. En annen viktig grunn handler om hjelperens egen srbarhet for selvbebreidelser og selvkritikk.

Image of compassionate psychiatrist comforting her crying patient
Illustrasjonsfoto: Colourbox
 

Frykten for ikke vre god nok

Jeg har i mitt forrige innlegg tatt utgangspunkt i gleder og utfordringer man opplever nr man jobber p Lovisenberg Diakonale Sykehus. Og srlig tok jeg for meg indremedisinsk avdeling, som er en svrt travel arbeidsplass.

http://fredheggen.blogg.no/1502093352_nr_hjelperrollen_gjr_deg_syk_1.html

Selv om de aller fleste har forsttt at det ikke er mulig n alle pasientene i lpet av et travelt jobbskift, og selv om de forstr at sykehusledelsen ikke forventer av dem at de skal transformeres til barmhjertige samaritanere, er det likevel noen som plages av en gnagende flelse av utilstrekkelighet.

Hvordan kan man forklare dette?

En viktig grunn kan selvflgelig vre rammene man jobber under; lokalene, tidspresset, pasientstrmmen, bemanningen. Det kan rett og slett bli for mye gjre for de ansatte, og over tid kan dette fre til en voldsom slitasje p den psykiske helsetilstanden. Jeg velger imidlertid i dette innlegget se bort fra de ytre faktorene, for i stedet fokusere p intrapsykiske prosesser som mulig rsak til at enkelte ikke klarer takle det aktuelle arbeidspresset,

En slik intrapsykisk prosess kan ha sitt utgangspunkt i noe s allmenngyldig som frykten for ikke bli likt.  Som igjen kommer av frykten for ikke vre god nok. Frykten for ikke bli elsket. Jeg snakker n om en ubevisst frykt. En latent frykt vi ikke er bevisst, men som likevel finnes i vrt indre univers.

Nr oppstod i s fall denne frykten? Skjedde det p arbeidsplassen, i mtet med pasientene, eller fantes frykten der allerede?

Barndommen, selvflgelig

La oss tenke etter: Nr er det frykten for ikke bli elsket, er som sterkest? Jo, nr man er barn. Ingenting er verre for et barn enn fle seg unsket av sine foreldre.

Little child boy wall corner punishment standing
Illustrasjonsfoto: Colourbox
 

De fleste av oss har heldigvis hatt en god oppvekst sammen med gode omsorgspersoner. Likevel kjenner vi alle til denne frykten.

Men hvorfor dukker den opp n? Hva er det med arbeidet p en travel sykehusavdeling som reaktiverer frykten for ikke vre god nok? Kan det kanskje ha noe med narsissisme gjre?

Flere typer narsissisme

Jeg regner med at enkelte lesere fr en rynke eller to i pannen nr jeg trekker narsissismebegrepet inn i denne forklaringen. For dreier ikke narsissisme seg om hensynslshet, egoisme, empatisvikt og overdreven tro p egne egenskaper og ferdigheter?

Joda, det gjr det. Men det er flere typer narsissisme. En flelse av utilstrekkelighet i mtet med pasientene kan ogs vre et utslag av en narsissistisk tenkemte.

La meg forklare: Nr du forventer av deg selv at du skal rekke ta deg av alle pasientene - selv om dette ikke er praktisk mulig, ingen andre klarer det jo - er nok dette et uttrykk for narsissisme. For skulle du klart n dette mlet, mtte du ha vrt et overmenneske.

Selvflgelig gr du ikke rundt og tenker at du er et overmenneske, men p det ubevisste plan kan det vre at du brer p et behov om bli sett p som en spesielt dyktig medarbeider; en unik person som overgr alle andre.

Group of successful young business persons together
Illustrasjonsfoto: Colourbox
 

Det kan faktisk vre slik at de urimelige kravene du stiller til seg selv, gjenspeiler et grandiost selvbilde.

Det er en snill form for narsissisme, riktignok. Men det at den finnes, kan vre medvirkende til at man p sikt fler seg utilstrekkelig og mislykket i arbeidslivet.

Hvordan kan denne type narsissisme oppst?

Selvet

La oss frst ta for oss selvet. Med selvet menes kjernen i et menneske. Det er selvet som gir en person en unik identitet. Det er selvet som avgrenser personen i forhold til omgivelsene. Det er selvet som fler, erkjenner og reflekterer. Du er deg selv. Jeg er meg selv.

Nr selvet er helt og kompakt og sammenhengende, vil en person f anledning til utvikle selvstendighet og selvtillit. Personen vil vre trygg p sin egen identitet, og vil dermed kunne markere grenser overfor andre mennesker. Her gr min grense. Her begynner jeg. Vr vennlig respektere det.

Om selvet derimot er svakt og fragmentert, vil man kunne vre plaget av nettopp lav selvflelse, drlig selvtillit, og svak kontaktevne. Et skadet selv gir ikke sjelden en kronisk tomhetsflelse, en udefinerbar flelse av mangle noe vesentlig.

Den i utgangspunktet sunne narsissismen

Psykoanalytikeren, Heinz Kohut, regnes som selvpsykologiens far. Han var av den oppfatning at narsissisme i utgangspunktet er en sunn menneskelig egenskap. Han mente at narsissisme er noe vi alle har i oss ved fdselen, og at denne narsissismen kommer til uttrykk i lpet av frste lever.

Denne narsissismen uttrykker seg gjennom selvets tre grunnpilarer - poler - som alle vil vre av avgjrende betydning for barnets videre selvutvikling:

Det grandiose selvet - den frste grunnpilaren

Barnet fler seg i utgangspunktet uovervinnelig og allmektig, plassert i sentrum av mors oppmerksomhet som en guddommelig gave. Noe helt unikt. Og barnet nsker en bekreftelse p sitt grandiose selvbilde.

Bekreftelsen fr det i mors yne; speilbildet barnet ser i morens yne, er nettopp et hyt elsket barn. Barnet fr ogs en bekreftelse p at mor vil vre stand til tilfredsstille barnets behov for omsorg, trst, trygghet, forstelse.

picture of happy mother with baby boy and snowflakes
Om speile seg i mors yne              Illustrasjonsfoto: Colourbox
 

Det idealiserende selvet - den andre grunnpilaren

Barnet har behov for idealisere noen. Se opp til en annen person, fle seg vernet og tatt vare p. Barnet nsker beundre noen, lene seg til noen, gi seg hen til noen. I barnets idealiserende yne kan denne personen fremst som ufeilbarlig, bde gjennom sin fysiske styrke og gjennom sine kunnskaper.

Father and son lying on the carpet and fight on his hands
Om idealisere en trygg voksenperson    Illustrasjonsfoto: Colourbox
 

Det tvillingskende selvet - den tredje grunnpilaren

Barnet sker en som er lik seg selv, som har de samme egenskaper, de samme behov, de samme ferdigheter. Barnet nsker f bekreftet sin identitet gjennom en funksjonell tvilling.

Hispanic sisters reading book in summer park
Om finne en funksjonell tvilling              Illustrasjonsfoto: Colourbox
 

Den optimale utviklingen av selvet

Om disse behovene dekkes, sier Kohut, vil selvet utvikle seg normalt. Modningen vil skje naturlig, og narsissismen som er til stede i barndommen, vil gradvis bli erstattet av selvinnsikt og et realistisk syn p seg selv og omverdenen.

Man lrer seg tolke andres reaksjoner, og man blir i stand til sette seg inn i andres tanker og flelser. Man evner takle skuffelser og frustrasjoner, og man blir i stand til knytte gode og likeverdige relasjoner.

Det er mye som kan g galt

N er det f forunt f alle disse behovene dekket fullt ut gjennom en barndom og oppvekst. Det er mye som kan g galt. I virkelighetens verden er det nemlig mange fallgruver, noe de aller fleste av oss har ftt erfare.

Ingen har ftt alt. Og noen har ftt mindre enn andre. De aller fleste av oss har ikke hatt en perfekt barndom.

Sannsynligheten er stor for at en eller flere av selvets grunnpilarer ikke ble hndtert optimalt av de nre omsorgspersoner.

Mors rolle

Kanskje var mor deprimert i perioder? Kanskje var mor alkoholisert? Kanskje var ikke mor glad i deg?

Fars rolle

Kanskje dde far tidlig? Kanskje var far en tyrann? Kanskje nsket ikke far ha kontakt med deg?

Tvillingens rolle

Kanskje var du et ensomt barn? Kanskje kom du gjennom flytting inn i en fremmed kultur? Kanskje hadde du et handicap som vanskeliggjorde sosialisering?

Den narsissistiske srbarheten

Siden det er s mye som kan g galt i forhold til de nre omsorgspersoner og omgivelsene under oppveksten, betyr dette at de aller fleste av oss har en narsissistisk srbarhet i voksen alder. Denne srbarheten, som finnes i det ubevisste, kan variere fra person til person, og vil komme til uttrykk gjennom vre relasjoner.

En person som ikke fikk oppleve se et elsket barn i speilbildet i mors yne, vil som voksen ske bekreftelse p at han er en elsket person. Ofte er det ikke tilstrekkelig at denne bekreftelsen kommer fra partneren, for behovet for fle seg elsket er s enormt. En vedvarende utroskap kan bli resultatet.

En person som under oppveksten ikke fikk anledning til idealisere en trygg voksenperson, vil senere i livet vre p leting etter mennesker idealisere. Nr disse idealiserte menneskene viser seg vre alminnelige og feilbarlige, reagerer personen med sinne og skuffelse.

Narsissismen vi ender opp med

Vi har alle en porsjon narsissisme i oss. Noen har mer enn andre. Den  narsissistiske srbarheten vi ender opp med i voksen alder, vil handle om hvorvidt behovet for henholdsvis speiling og idealisering gjennom oppveksten ble dekket i stor eller liten grad.

Denne srbarheten bringer vi ogs med inn i yrkeslivet, og den vil komme til uttrykk i vrt mte med pasientene. Kravene vi stiller til oss selv, og frykten for ikke gjre en god nok jobb (bli likt), gjenspeiler srbarheten vi brer med oss. For enkelte vil den bli et s stort problem at man br velge seg et annet yrke.

Hva kan gjres?

Begynner man slite, kan det vre en ide skifte arbeidsplass. De ytre omstendighetene er det ofte vanskelig gjre noe med. Det ytre, fysiske arbeidspresset kan mange steder vre s stort at det synes uunngelig ikke slite seg ut. Er det likevel slik at man fornemmer at flelsen av utilstrekkelighet har en intrapsykisk rsak, kan det vre en ide  ske profesjonell hjelp.

For psykoterapi vil vre til stor hjelp i arbeidet med rette opp en narsissistisk srbarhet. Tro meg; terapi virker!  

 

(Dette innlegget er andre halvdel av et foredrag jeg holdt p Medisinske fagdager p Lovisenberg Diakonale Sykehus vren 2017.)

Nr hjelperrollen gjr deg syk (1)

Har man sitt virke i helsevesenet, gr man p mange mter inn i en hjelperrolle. Dette gjelder frst og fremst helsepersonell som har pasientkontakt. Selv om de aller fleste opplever en slik kontakt meningsfull og stimulerende, er det dessverre et faktum at for noen blir det st i hjelperrollen over tid, en psykisk belastning det kan vre vanskelig takle. Hvordan kan man forklare at noen blir syke av skulle hjelpe andre?

The doctor holding an elderly woman's hand.
Illustrasjonsfoto: Colourbox

Det er mange som sliter

I utgangspunktet er dette noe som kan skje oss alle. Likevel er det bare et ftall som blir syke som en flge av faktorer p arbeidsplassen. Men det er nok ganske mange som i perioder fler seg utilstrekkelig i mtet med pasientene, og som kjenner at gleden ved arbeidet begynner forsvinne. Det kan vre flere rsaker til dette.

Stort arbeidspress

Hverdagen p en sykehusavdeling kan vre travel. Meget travel. Og dette gjelder for alle yrkesgrupper. Ja, s heseblesende kan arbeidsdagen vre, at det blir vanskelig f tid til s vel matpause som toalettbesk.

Er du sykepleier p Lovisenberg Diakonale Sykehus, er det mye du skal rekke. Det er mange pasienter som trenger deg. Som etterspr dine tjenester. Du er en nsket person for mennesker i en srbar situasjon. Og du vet det. Derfor gjr du ditt ytterste for vre tilgjengelig. Du yter maksimalt i ditt mte med pasientene.

a nurse and an old woman in a wheelchair.
Illustrasjonsfoto: Colourbox

Det blir ikke tid til alle

Det er likevel en kjensgjerning at det ikke er praktisk mulig for deg stille opp for alle de som er innlagt p avdelingen. Tiden strekker bare ikke til.

Det pussige er at det er de pasientene du ikke fr tid til, du vil tenke p nr du kommer hjem fra jobb. Ikke bare tenker du p dem, men det at du ikke rakk hjelpe dem, begynner n plage deg. Du begynner f drlig samvittighet. Og dette skjer, selv om du utmerket godt vet at det rett og slett ikke er tid nok til skulle kunne ta seg av alle som er innlagt p avdelingen.

Burde du ikke heller prise deg lykkelig over at du faktisk fikk anledning til stille opp for et flertall av pasientene p et srdeles hektisk kveldsskift?

Hvem nsker bli en hjelper?

Hvor kommer s denne selvpiskingen fra? Hva handler dette egentlig om?

Kanskje det handler om mennesketypen som sker rollen som hjelper? Ja, for det er kanskje ikke tilfeldig hvem det er som ender opp som helsepersonell. 

Nestekjrlighet i fokus

P et sykehus jobber det mange yrkesgrupper. Disse har nok flere fellesnevnere, og nsket om hjelpe andre mennesker er nok en av disse. Noen vil sikkert bruke ordet nestekjrlighet om dette nsket. Andre vil bytte ut nske med trang; at man styres av en trang til hjelpe. En trang til vise nestekjrlighet i praksis.

Uansett, velger man jobbe i helsevesenet, innebrer dette at man jobber med menneskers helse. Nrmere bestemt jobber man for helbrede sykdom eller skade, eller til og med redde liv. Ja, kanskje valgte man en karriere innen helsevesenet fordi man en gang bar p en drm om redde liv.

Medical doctor or other healthcare worker in uniform standing and smiling cheerfully.
Illustrasjonsfoto: Colourbox

Ok, la oss si at nsket eller trangen til hjelpe syke mennesker, eller nestekjrlighet i praksis, er det grunnleggende motivet for velge et yrke som handler om helbrede eller lindre sykdom.

Lovisenberg Diakonale Sykehus

Lovisenberg sykehus er en god arbeidsplass, synes de fleste av oss. Den er s god at man har veldig lett for bli vrende i sin stilling i mange r. Dette til tross for at sykehuset stiller hye krav til de som jobber der. Ikke minst nr det gjelder tle stor arbeidsbelastning over tid.

Nestekjrlighet og kvalitet

Mottoet til Lovisenberg Diakonale Sykehus er Nestekjrlighet og kvalitet. Et ambisist slagord, spr du meg. Men jeg liker det. Det fordrer innsats. Og tro p prosjektet. Mlet er komme til et stadig hyere niv, bde nr det gjelder faglig kompetanse, og nr det gjelder vise medmenneskelighet.

Men skal man kunne sl i bordet med en god faglig kvalitet, m man henge med p utviklingen. Aller helst vre i front. Dette krever at ansatte fr tid og anledning til g p kurs, ta etterutdanning eller hospitere p andresykehus.

Skal man vre i stand til vise nestekjrlighet p arbeidsplassen, m dette vre praktisk mulig. Det m vre tid og anledning til ta seg av pasientene p en god mte.

Nestekjrlighet og kvalitet. Med et slikt slagord legges listen hyt. Nr i tillegg Den barmhjertige samaritan trekkes frem som et eksempel til etterflgelse, kan muligens forventningspresset bli i hyeste laget. Og n snakker jeg om det forventningspresset en selv legger p sine skuldre.


Lovisenberg Diakonale Sykehus

Om hjelpe 100%

Lignelsen om den barmhjertige samaritan forteller oss hvor viktig det er hjelpe et medmenneske i nd. I dette tilfellet var det samaritaneren som viste nestekjrlighet i praksis. Som vi husker, lot bde presten og tempeltjeneren vre hjelpe den skadde mannen.

Lignelsen understreker ogs at man Ikke bare skal man hjelpe halvhjertet, men at man skal gjre det ett hundre prosent.

Ikke bare srget samaritaneren for at den skadde mannen fikk kost og losji i et vertshus, men han stilte ogs en konomisk garanti for at mannen tidsmessig skulle f den ndvendige rekonvalesens.

Nr man takker ja til tilbudet om en ansettelse p et sykehus som forteller deg at her hos oss har vi Den barmhjertige samaritan som forbilde, kan det vre lurt tenke gjennom hva dette innebrer i praksis. For det er ingen tvil om at et slikt forbilde skaper forventninger. Og forpliktelser. Forventninger og forpliktelser det kan vre umulig innfri.

Om forholde seg til virkeligheten

Forventer Lovisenberg sykehus av deg at du hele tiden skal yte ett hundre prosent? Innebrer det at du takker ja til et engasjement her, ogs en forpliktelse om vre villig til tye dine egne grenser for kunne hjelpe flest mulig p best mulig mte?

Det kan nok kanskje virke slik noen ganger, men historien om Den barmhjertige samaritaner trekkes nok frem mer som en holdning man nsker skal vre rdende blant de ansatte p sykehuset.

Ingen forventer av deg at du skal g inn i rollen til den bibelske samaritan. Nestekjrligheten skal ha stor plass p Lovisenberg, men vi m samtidig forholde oss til virkelighetens verden.

I den virkelige verden fr den syke mannen en sykehusseng, en god behandling og en pleie preget av omtanke og respekt. Men kanskje blir det korridorplass, og kanskje kommer utskrivelsen litt raskere enn hva som ville vrt optimalt. Mange hensyn m veies opp mot hverandre, hvis sykehuset skal ha en sjanse til overleve i en tid hvor budsjettene kuttes mens pasientkene ker.

Senior man asleep in hospital bed
Illustrasjonsfoto: Colourbox

Utilstrekkeligheten

Jeg tror at de aller fleste som arbeider p Lovisenberg forstr at det ikke forventes av en at man skal g inn i rollen som Den barmhjertige samaritan. Likevel er det ganske mange som kjenner p flelsen av utilstrekkelighet i mtet med pasientene. 

Det blir ndvendig ty til etiske kompromisser for komme seg helskinnet gjennom arbeidsdagen, og det blir unektelig en viss avstand mellom det yrkesfaglige idealet og de yrkesfaglige realiteter.

Selv om man innerst inne forstr at arbeidsforholdene fysisk sett er av en slik art at det er umulig gjre alle til lags, begynner man kanskje fle seg mislykket som fagperson.

For noen blir dette en arbeidssituasjon det etter hvert blir umulig skulle forholde seg til. Det begynner g ut over den psykiske helsetilstanden, og man ser seg ndt til slutte i den jobben man i utgangspunktet var dedikert til.

 

(Dette innlegget baserer seg p frste halvdel av et foredrag jeg holdt p Medisinske fagdager p Lovisenberg Diakonale Sykehus vren 2017.)