hits

Mobbing

Nr kollegene blir fienden

"Hun hadde ftt drmmejobben. Og enn var hun ikke fylt tretti. Hun hadde vrt s stolt da hun fortalte det til T., og han hadde respondert med lfte henne i vret. Ektemannen hennes smilte fra re til re, og det varmet henne se ham s glad p hennes vegne."

Two women in conversation at the office Arbitsplatz
Illustrasjonsfoto: Colourbox
 

Gleden ved f en jobb

Det er vel f ting som gir strre glede hos en person enn f jobben man har skt p, sannsynligvis i konkurranse med mange andre jobbskere. Det at man fr jobben, betyr jo at man har blitt foretrukket. Det betyr at man har de ferdigheter eller egenskaper som arbeidsgiveren mener en person som skal besitte nettopp denne stillingen, br ha. 

Frste dagen

"Frste dagen i den nye jobben gav henne en god flelse. Hun hilste p sine nye kolleger, og alle gav henne en varm velkomst. Hun flte seg virkelig velkommen p sin nye arbeidsplass. Nrmest fra dag en kjente hun en tilhrighet hun aldri tidligere hadde opplevd. Her vil jeg vre, tenkte hun."

De vonde kommentarene

"Men det tok ikke s veldig lang tid fr ting begynte skurre. Og hun forstod ikke hvorfor. Hun spurte seg selv om hun hadde gjort noe feil, men hun kunne bare ikke forst at hun skulle ha sagt noe, eller oppfrt seg p en mte, som kunne ha provosert noen. Det som sret henne mest, var enkelte kommentarer fra et par av arbeidskollegene. For kommentarene var rett og slett ondskapsfulle, og handlet om henne som person."

"Hun forskte riste av seg de vonde opplevelsene, og tvang seg selv til tenke at dette var bagateller som var uten betydning. Men s kom det flere kommentarer, srlig fra R. og A., og det begynte tegne seg et mnster. Devalueringen og latterliggjringen ble satt i system, og det ble stadig vanskeligere late som ingenting. Men hun klarte beholde masken, og tok ikke igjen."

Unnvikende personlighet

Nr man velger overse negative kommentarer eller karakteristikker fra kolleger, eller fra andre mennesker, betyr det som oftest at man har en unnvikende personlighetsstil. Man har tidlig i livet lrt seg at det tryggeste er overse krenkelser.

Det var under oppveksten kanskje aldri  lov til ta igjen. Det var kanskje forbudt markere egne grenser mot omgivelsene. Man forstod snart at de nre omsorgspersonene forventet at man skulle undertrykke trangen til st opp for egne rettigheter og egen integritet. Man ble ekspert p filtrere bort grenseoverskridende eller krenkende ytringer eller handlinger, og i stedet late som om man var usrbar.

Mistrivselen begynner sette sine spor

"Gradvis gikk det opp for henne at hun ikke lenger gledet seg til g p jobb. Hun kunne kjenne p en intens kvalme nr hun nrmest seg arbeidsplassen, og for frste gang i livet fikk hun problemer med nakken. Smertene fra nakken frte etter hvert til konstant nedstemthet.

Noen ganger flte hun seg rett og slett mobbet. En ting var kommentarene fra R. og A. som sttt og stadig rammet henne under beltestedet. Noe annet var de ondskapsfulle hendelsene som bare skjedde, og som ingen tok ansvar for. Hun hadde aldri blitt Face-raped tidligere, men n skjedde det to ganger p kort tid. Den ene gangen var det skrevet p FB- veggen hennes: Er klam i hakket, glad det snart er helg. Det var vondt se de skadefro smilene p kollegene som befant seg i det samme kontorlandskapet. Enda vondere var det skulle forklare svigermor, ssken og nre venner at dette var bare noe gode arbeidskolleger hadde funnet p. Som en uskyldig spk.

En gang fant hun en pose med halvrtne reker i den ene kontorskuffen sin. En annen gang var det noen som hadde gjennomdynket kontorstolen hennes med vann.

Men mer enn de konkrete hendelsene var det de subtile krenkelsene hun syntes det var vanskelig skulle forholde seg til. Det at man stadig glemte invitere henne med p sosiale settinger som hennes kolleger tok del i. Det var ikke lett komme p jobb mandag morgen, og forst at kollegene hadde vrt p hyttetur i helgen. En hyttetur hun aldri hadde blitt varslet om. Hun flte seg maktesls, og det begynte bre seg en nummenhet i kroppen hennes."


Illustrasjonsfoto: Colourbox
 

Mobbing p arbeidsplassen

Mobbing p arbeidsplassen er nok mye mer vanlig enn hva man har trodd. Mens mobbing p skolen har ftt et verdifullt fokus de siste rene, har ikke mobbing i yrkeslivet blitt gjenstand for en tilsvarende oppmerksomhet. Mobbingen kan skje subtilt, eller den kan vre helt penlys.

Er man i en skolesituasjon, forventes det nrmest at man skal rope ut sin fortvilelse over vre et mobbeoffer. I arbeidslivet er det dessverre annerledes; her forventes det, utrolig nok, at man skal tle vre i denne rollen. I tillegg er det mye skam forbundet med vre den som blir mobbet. 

Sjefen m p banen

"Hun forskte snakke  med R. og A., men de s tvers gjennom henne, som om hun skulle ha vrt luft. De forskte ikke en gang skjule at de betraktet henne som om hun var deres fiende, og at de ville ha henne bort fra arbeidsplassen.

Da hun forstod at hun ikke kom noen vei med de to kollegene, bestemte hun seg for at hun mtte g til sjefen. Hun ville imidlertid ha ektemannens aksept fr hun gikk til dette skrittet. Hun tok det opp med T. flere ganger, men hun flte at hun ikke ble tatt p alvor. Det virket i stedet som om han tok R. og A. i forsvar, ved at han forskte bagatellisere og uskyldiggjre handlingene deres. Hun hadde ikke forventet dette fra ektemannens side, og hun flte det p mange mter som et svik."

Plikten til sttte

Har man vrt utsatt for urett, er det vondt ikke f sttte og forstelse fra ektefelle, venner eller familie. Det er nettopp i slike situasjoner det er viktig f en bekreftelse p at de som str en nrmest, stiller opp for en. Selvflgelig kan en situasjon fortolkes p flere mter, men dette er ikke viktig s lenge en venn, kollega eller et familiemedlem opplever situasjonen som vond og urettferdig. Der og da br man vise sin sttte og lojalitet ved backe opp vedkommende, og skape litt hp. Senere, nr ting kanskje har roet seg noe, kan man heller drfte de ulike fortolkningene, og se om det var ting som kunne vrt gjort annerledes fra noen av partene.

Den avvisende sjefen

"Til tross for manglende sttte fra T., gikk hun til sjefen for forklare seg om den vanskelige situasjonen p arbeidsplassen. I begynnelsen av samtalen var sjefen tilsynelatende lydhr og empatisk, men gradvis endret han seg. Han ble mer avvisende og brysk, og lot henne sitte igjen med flelsen av vre en slags oppvigler.

Han gjorde tegn til ville avslutte samtalen, og igjen kjente hun p den kroppslige nummenheten. Hun forstod at hun ikke kom noen vei hos sjefen, og idet hun forlot kontoret hans, visste hun at hun hadde tapt. Hun fikk ingen sttte. Sjefen hadde tatt parti for R. og A.."

En vanskelig balansegang

Er man sjef, kan det mange ganger vre vanskelig skulle mekle mellom sine underordnede. Man plikter likevel se p en arbeidskonflikt med pne yne, og vise forstelse for den av partene som fler seg utsatt for urett eller krenkelser. Ved vise en slik forstelse kan spenningen reduseres, det interpersonlige trykket vil kunne senkes, og det kan vre mulig utarbeide lsninger som begge parter kan leve videre med.

Velger man i stedet behandle den fornrmede part nedverdigende, og arrogant avvise vedkommendes opplevelse av situasjonen, kan dette fre til en eskalering av konfliktnivet.

Sykmeldingen

"Det ble umulig for henne g p jobben. Hun hadde heldigvis en klok og forstelsesfull fastlege, som tok henne p alvor. Han rdet henne til sykmelde seg, og hun fulgte hans rd. Ukentlig hadde hun samtaler med fastlegen, og gradvis mtte hun innse at hun nok aldri ville vende tilbake til sin gamle arbeidsplass. De samme menneskene jobbet fortsatt der, og ingenting tydet p at  sykmeldingen av henne hadde gjort de av kollegene som mobbet henne, mindre fiendtlige.

Hun mtte derfor tenke p sin psykiske og fysiske helsetilstand, og finne seg jobb et annet sted. P en mte var jo en slik reaksjon det samme som si at mobberne hadde vunnet, men hva annet kunne hun gjre, hvis hun ville unng g til grunne? Heldigvis dukket det opp et akseptabelt jobbtilbud fra en konkurrerende bedrift, og hun valgte g for dette. Det skulle vise seg at det var et riktig valg hun tok."

Skammen som flger

Mange som opplever mobbing p arbeidsplassen, velger slutte i jobben. Eller de fler seg presset til avslutte arbeidsforholdet. Det kan vre vanskelig fortelle sin fastlege at grunnen til at man ikke kan g tilbake p jobben, er en mobbing satt i system. Skammen som flger med denne kjensgjerningen, er vanskelig takle. Lettere er det derfor skylde p en vond rygg, eller en uforklarlig tretthet og kraftlshet, nr man ber om en sykmelding.

Det er veldig trist at det i 2016 foregr en utstrakt mobbing p norske arbeidsplasser. Enda tristere er det at mennesker skal fle skam over bli utsatt for dette.