hits

Misunnelse, sjalusi

Den (v)onde sjalusien

"Det begynte med en fornemmelse av at noe var galt; hun ble mer fjern og alvorlig. Han tenkte det ville g over, men det skjedde ikke. Hun fikk en kulde over seg som han ikke tidligere hadde erfart hos henne. Hun avviste ham seksuelt, men det hadde hendt fr, ogs. N stivnet hun imidlertid til bare han berrte henne fysisk. Mistanken om at hun hadde en annen, oppstod naturligvis umiddelbart."

 

Sjalusi kommer av det greske ordet zelos, som betyr misunnelse. Det er likevel stor forskjell p sjalusi og misunnelse. En sjalusi inneholder mer emosjonell kraft, og kan romme mange flelser p en gang: Vantrohet. Sorg. Skuffelse. Sinne. Krenkelse. Hevnlyst.


Foto: Fred Heggen

"Han tok det opp med henne flere ganger - spurte henne rett ut om hun hadde et forhold p si. Hun nektet plent, men han trodde ikke p henne. Han begynte lure p hvem det kunne vre. En av deres felles mannlige venner? En arbeidskollega? En hun hadde truffet p byen? "

Sjalusien representerer et urinstinkt som kan komme til syne allerede i spedbarnsalder. Barnet som blir sjalu p far, fordi han stjeler mors oppmerksomhet. Barnet som i fars yne ubevisst registrerer at denne sjalusien kan g begge veier. Det er heller ikke uvanlig at ssken kan bli sjalu p hverandre. Ofte fordi den ene fler seg tilsidesatt i forhold til oppmerksomhet og gunst fra foreldrenes side. Senere i livet kan sjalusien dukke opp i flere sammenhenger, men strst plass tar den nok i erotiske forhold.

 

"Det som hadde begynt som en mistanke, ble snart en besettelse hos ham. Han var sint, redd og krenket p en gang. Noen forskte ta fra ham kona. Noen var i ferd med delegge livet hans. Han klarte nedkjempe panikken som holdt p overvelde ham, og gjorde seg klar til kjempe for det som var hans. Ingen skulle f ta henne fra ham. Hevntrangen meldte seg; noen skulle f svi for dette."

Sjalusi handler om beskytte sine egne behov, og er et flelsesuttrykk som kommer nr man forventer - eller frykter - tap av noe som er viktig: Oppmerksomhet. Vennskap. Kjrlighet. Anseelse og posisjon. Materielle goder. Sjalusien blir da et indre forsvarsverk som reises instinktivt for kunne mte trusselen man str overfor. Trusselen om miste en ektefelle eller en god venn. Eller en god posisjon i firmaet. Til en annen.

 

"Han begynte overvke henne. Fulgte etter henne til jobben. Kom p uventet besk p arbeidsplassen hennes. Srget for komme tidligere hjem enkelte ettermiddager. Sluttet g ut med gutta. Han holdt seg rett og slett i nrheten av henne.
Han var der nr hun snakket i telefonen. Holdt seg tett inntil henne de gangene de var invitert bort. Han fulgte med p alt hun gjorde og sa. Han noterte seg hvem hun smilte til, og hvem som smilte tilbake. Selvflgelig merket hun dette, men det gikk faktisk noe tid fr hun reagerte. "Kanskje hun liker at jeg viser henne oppmerksomhet", tenkte han. Det viste seg ikke stemme. Hun truet ham med skilsmisse."

 
Evolusjonspsykologien vil nok si at sjalusi har vrt en viktig emosjonell reaksjon i forhold til det sikre egen behovstilfredstillelse. Mannen trengte en kvinne for fre slekten videre, og sjalusien var et middel for holde hans kvinne unna rivalene. Slik kunne han kontrollere at det var hans sd som stod for befruktningen. For ta seg av og forsrge en barneflokk var det ndvendig vre to voksne, s ingen av dem kunne risikere miste den andre. I et moderne samfunn vil det vre fullt mulig ta seg av barn selv om man er enslig. Sjalusien er likevel med oss, som et seiglivet urinstinkt.

 

"Hvordan det var for ham frste gangen han leste tekstmeldingene p telefonen hennes? Han hadde allerede pnet posten hennes en stund, s det var egentlig ingen stor overgang. Han flte likevel at det snoke i telefonen hennes, innebar krysse en indre, moralsk grense. S han satt nok igjen med en litt drlig flelse. Denne var til gjengjeld veldig forbigende."

Den alminnelige sjalusien - som de fleste av oss har opplevd i parforhold - er neppe skadelig i seg selv. Det reagere med sjalusi er jo unektelig et tegn p at man bryr seg om - vil holde fast ved - et annet menneske. Problemer oppstr frst nr sjalusien tar overhnd. Nr den begynner leve sitt eget liv. Uten vre tilgjengelig for motforestillinger.

 

"Han klarte etter hvert komme seg inn p pc'en hennes, og fikk sjekket korrespondansen. Det at han ikke fant noe kompromitterende der, styrket bare mistankene hans om at hun hadde en annen. Han skaffet seg ogs en programvare som gjorde det mulig spore mobiltelefonen hennes, slik at han til enhver tid kunne ha oversikt over hvor hun befant seg."

Balansegangen mellom "sunn" sjalusi og overdreven sjalusi kan vre hrfin. Det skal lite til fr man vipper over p feil side. Noen er mer sjalu enn andre, og enkelte forhold ryker som en flge av dette. Det er vondt vre sjalu. Det fles heller ikke godt nr man blir utsatt for en sjalu partner. Som aldri kan bli kvitt mistanken om utroskap.

 

"Ettersom flelsen av vre utsatt for lgn og svik vokste seg stadig sterkere, mtte han bare erkjenne at dette nok hadde pgtt i mange r. At utroskapen hennes hadde startet tidlig i forholdet deres. At hun hele tiden hadde hatt andre menn p si."

Det finnes ogs mennesker som hevder de aldri blir sjalu. Hvis s er tilfelle, hva er det disse menneskene har - eller mangler - sammenliknet med det store flertallet som kjenner p sjalusien flere ganger i lpet av livet? Kan det vre s enkelt som at fravr av sjalusi handler om konstant tilstedevrelse av indre trygghet og god selvflelse? Eller er det slik at sjalusien hos disse har blitt erstattet av likegyldighet?  For er ikke nettopp likegyldigheten sjalusiens motstykke?


"Erkjennelsen av ha levd sammen med en hore i alle disse rene, var vanskelig takle, men samtidig hadde den en befriende effekt. Han visste n hva han hadde forholde seg til. Han visste at hun som var hans kone, knullet andre menn. Hele tiden. Ikke bare nr hun var p julebord, men overalt: P jobben. Helsestudioet. I bilen. Nr hun beskte moren sin.  Han tenkte p smittefaren hun hadde utsatt ham for, og fryktet han var blitt HIV-smittet. Hadde hun gitt ham ddsdommen?"

Personlig har jeg vanskelig for forst at det kan vre mulig aldri fle sjalusi. Det er likevel liten tvil om at sjalusi handler mye om egen selvflelse og identitet. Mennesker med drlig selvbilde og skjr identitetsflelse vil ofte ha lett for bli sjalu.
Lav selvflelse kan vre forbundet med utrygghet i relasjoner, fordi man hele tiden er redd for at tilknytningen - forholdet - til den andre vil g i stykker. Kan noen virkelig elske meg? Er jeg god nok? Er det jeg som blir foretrukket?


"Hvordan kunne han egentlig vite at han var far til sine barn? Ingen av dem liknet forresten noe srlig p ham. Som den naive dusten han hadde vrt, hadde han ikke reflektert noe over dette tidligere. Men n var det ikke lenger noen tvil. Barna var ikke hans. Hora hadde rett og slett lurt ham."

Ikke sjelden er personer som sliter med en overdreven sjalu, selv i stand til bedra sin kjreste eller ektefelle over en lav sko. Kaldt og kynisk bedriver de en notorisk utroskap, mens de samtidig har srget for ha full kontroll p hjemmebane. Kan hende handler ogs dette om en grunnleggende, indre utrygghet i forhold til varige relasjoner. Man sker bekreftelse p at man er en person som kan bli elsket, gjennom stadig nye erobringer.


"Hvordan hadde hun klart holde det skjult for ham i alle disse rene? Han forstod at hun aldri ville ha klart dette uten f hjelp fra andre. Venninnene, arbeidskollegene, moren, fastlegen. De hadde alle visst om det. De var alle delaktige i dette komplottet. Men n var det nok! Han bestemte seg for sette en stopper for nedverdigelsene. En gang for alle. Og han visste hva han mtte gjre."

Blir sjalusien altomfattende, kalles den Sjalusi paranoia. Den regnes da som en vrangforestillingslidelse - en paranoid psykose. Personen som utvikler denne lidelsen, mister kontrollen over sin sjalusi, og utvikler fastlste vrangforestillinger om partnerens angivelige utroskap. Etter hvert som intensiteten i disse vrangforestillingene - symptomtrykket - ker, ker ogs risikoen for at personen skal handle i samsvar med den forvrengte virkelighetsforstelsen. Voldsepisoder kan bli resultatet, i verste fall drap.