hits

desember 2016

- Moren min er bipolar

Skam er en fantastisk serie, og den nr stadig nye hyder! Nr Even blir manisk, og en sjokkert Isak ikke lenger vet hva han skal tro om kjrlighetsforholdet mellom dem, settes sykdommen, bipolar lidelse, p dagsordenen med et smell.


Bilde fra Skam, sesong 3. NRK.
 

Plutselig er ekstra svingende sinnsstemning - bipolaritet- noe vi alle m forholde oss til, enten vi vil eller ikke. I hvert fall hvis vi fortsatt vil flge med p Skam.

Ingen big deal

Nr Magnus, en i kompisgjengen, under en skolelunsj forteller, som det skulle vre den naturligste ting i verden, at han har en mor som er bipolar, har dette sannsynligvis strre pvirkningskraft nr det gjelder penhet om psykiske lidelser, enn alle tidligere penhetskampanjer til sammen. Mten han forteller dette p, fr Isak - og alle oss andre? - til senke skuldrene, og se p bipolar lidelse som noe helt annet enn en personlig tragedie.

Magnus: Moren min er bipolar.

Isak: Har du en gal mor?

Magnus: Hun er ikke gal, hun er bipolar.

Hun er helt normal

Nr moren til Magnus klarer leve med denne sykdommen, hvorfor skal ikke da Even kunne gjre det? Og er man bipolar, s er det ikke slik at man er hyt oppe eller langt nede mesteparten av tiden, kan Magnus fortelle. Moren hans er helt normal, slr han fast. Hun har bare perioder hvor hun er deppa eller gira.

Srbarhet for stemningssvingninger

Ja, og for de aller fleste med bipolar lidelse er det da ogs slik. De maniske eller depressive episodene dukker opp av og til, men jevnt over har man en stabil sinnsstemning. At bde manier og depresjoner kan ha et hyt symptomtrykk, og virkelig skape ubehagelige etterdnninger, er noe annet. Poenget er at man likevel er en helt normal person. Man har bare en srbarhet for stemningssvingninger.

Medisiner kan vre ndvendig innta

Mange med bipolar lidelse br bruke medisiner for forhindre maniske eller depressive episoder. Dessverre er det mange grunner til at bipolare mennesker velger ikke innta sine medisiner. En viktig grunn til at dette skjer, er at de i s fall ville mtte erkjenne at de har en bipolar lidelse.

En slik erkjennelse sitter dessverre veldig langt inne hos mange, fordi bipolar lidelse, som de fleste andre skalte psykiske lidelser, er forbundet med skam. Selv i 2016 vil en person med bipolar lidelse kunne fle seg stigmatisert i samfunnet, og p grunn av sin diagnose fle seg unormal, svak og mislykket. 

Gr det mot aksept og toleranse?

Gjennom Skam har forhpentligvis bipolar lidelse tatt et langt steg i retning aksept og toleranse. Ved at Even viser at han - til tross for sitt handicap -  er en helt alminnelig, normal person, som tenker, fler og reagerer som de fleste andre mennesker, vil ogs stigmaet kunne forsvinne.

Nr Magnus forteller s klokt og penhjertig om sin bipolare mor, som han tydeligvis digger, til tross for at hun kan gjre mye rart nr hun blir manisk, br ikke lenger det ha en bipolar lidelse, vre forbundet med skam og fortielse.

Moren min er ikke gal, hun er bipolar! Det gr bare ikke an si det p en bedre mte.

Frikjent: Hvorfor vendte han hjem?

Av de som reiser fra hjemkommunen sin for studere eller arbeide, er det alltid noen velger flytte tilbake. For noen er dette en helt naturlig prosess. Ett eksempel kan vre den unge kvinnen som venter sitt frste barn, og av den grunn nsker  bo i nrheten av sin mor. For andre er motivet for en tilbakeflytting til opprinnelsesstedet noe vanskeligere begripe. Hadde man uoppgjorte ting der? Eller var det kanskje noe man skulle bevise?


Nicolai Cleve Broch som Aksel Nilsen i Frikjent. TV2 
 

TV-serien Frikjent

En som ogs vender tilbake til hjembygda, er karakteren, Aksel Nilsen, i serien, "Frikjent". Selv om han har en veldig spesiell bakgrunnshistorie, som kompliserer tilbakekomsten hans, er det likevel elementer i prosessen han gr gjennom, som m sies vre allmenngyldige. Det spesielle med Aksels historie er at han tyve r tidligere ble stemplet som drapsmann av bygdefolket. Hjemkomsten til den fiktive bygda, Lifjord, blir da ogs svrt dramatisk og omskiftende.

(Til de som har planer om se denne serien, men som enn ikke har rukket det, vil jeg advare om at jeg kanskje kommer til rpe noe av handlingen i dette blogginnlegget.)

 Bakgrunnen

Aksel Nilsen blir alts i ung alder mistenkt og anklaget for drapet p sin kjreste, Karine. I rettssaken som flger, blir han imidlertid frikjent, mye takket vre vitnemlet til en ung kvinne han har et nrt forhold til. I bygdefolkets yne er han likevel den skyldige, og med dette bakteppet forlater han hjemkommunen.

Aksel flytter etter hvert til Malaysia, hvor han gjr det meget bra i et investeringsselskap. Han gifter seg med en vakker kvinne, og sammen fr de en snn. En dag fr han en telefon fra Karines far, som informerer ham om at hjrnestensbedriften i Lifjord str i fare for skulle bli nedlagt. Aksel overtaler sin sjef til kjpe seg inn i denne bedriften, og sammen med sin lille familie reiser Aksel fra Kuala Lumpur i Malaysia til Lifjord i Norge for bli bedriftseier.

Returen til Lifjord

Vel fremme i Lifjord fr han en blandet mottakelse. Mens Karines far har et forbausende positivt og jovialt forhold til Aksel, viser det seg at Karines mor har hatet Aksel intenst siden drapet p datteren for tyve r siden. Hun er nemlig hellig overbevist om at det var Aksel som drepte Karine. Som om ikke det er nok, s er moren dessuten tungt involvert p eiersiden i firmaet som Aksel forsker redde, og hun gir ham klar beskjed om holde seg unna.

Den avvisende moren

Verken moren til Aksel eller hans yngre bror viser noen glede over se ham igjen. Mens forholdet til broren bedrer seg i lpet av serien, blir det tidlig klart at det drlige forholdet til moren ikke lar seg reparere. Sjelden har jeg sett en tydeligere avvisning fra en mors side enn den Aksel opplever i tiden etter hjemkomsten. Mens hun pleier et nrmest incestust forhold til hans yngre bror, legger hun etter hvert ikke skjul p at hun hater Aksel.


Nicolai Cleve Broch (Aksel) og Anne Marit Jacobsen (moren) i Frikjent. TV2
 

Fiendtlighet

Ogs bygdefolket nrer en blanding av mistro, hevntrang og misunnelse mot ham, og hele tiden minnes han om at frikjennelsen for drapet ikke blir ansett som rettferdig. For bygdefolket flest er det Aksel som er drapsmannen, uavhengig av domsslutning.

Det viser seg dessuten at kona til Aksel ikke har vrt klar over drapsmistankene som var klebet til ektemannen for tyve r siden. I tillegg skiftet han etternavn da han flyttet til utlandet. Nr disse omstendighetene blir kjent for henne, begynner hun selvflgelig lure p hvem hun egentlig har giftet seg med.

Hvorfor blir han vrende?

Aksel Nilsen blir alts hatet av den avdde kjrestens mor. Han blir avvist av sin egen mor. Han mter fiendtlighet blant bygdefolket, som fortsatt mener han drepte Karine. Hjrnestensbedriften lar seg ikke redde. Og han fr ekteskapelige problemer som en flge av returen til Lifjord.

Likevel blir han vrende. Ville ikke det enkleste for ham - og for alle de andre, inkludert hans kone og snn - vre at han reiste tilbake til sin trygge og komfortable tilvrelse i Malaysia? Ja, tilsynelatende ville dette vre det beste for Aksel, men det er bare det at Aksel har en rekke motiver - bde bevisste og ubevisste - for ikke forlate Lifjord.

Motiv for bli vrende: Redningsmannen

Det frste motivet hans for vende hjem, er hans nske om fremst som bygdas redningsmann. I Aksels hode er oppgaven med berge bygdas hjrnestensbedrift - og sikre mange arbeidsplasser - hovedgrunnen til at han kommer tilbake. Bygdefolket som i sin tid ikke ville ha ham, som stemplet ham som en simpel morder, og som tvang ham til rmme fra hjemkommunen i skam, skal n f oppleve at Aksel Nilsen er den personen som gir bygda hp om en fremtid.


Ingar Helge Gimle (Karines far) og Nicolai  Cleve Broch (Aksel) i Frikjent. TV2
 

Motiv: Renvaske navnet

Ganske snart blir det klart at et enda viktigere, underliggende motiv for bli vrende i Lifjord, er behovet for f navnet sitt renvasket for de vedvarende anklagene om at han en gang drepte sin kjreste. Det er som om han trekker den slutningen at bygdefolket frst vil slutte avvise ham den dagen den virkelige morderen er avslrt. Aksel oppdager at etterforskningen av drapet var mangelfull, og han yner hp om f lst drapsgten en gang for alle. Kanskje vil bygda da se ham med andre yne. Kanskje vil folk da forst hvem han egentlig er.

Aksel blir virkelig besatt av den gamle drapssaken, og alt annet blir skjvet i bakgrunnen. Dette til tross for at han ikke husker noen ting fra den kvelden Karine ble drept. Han kan med andre ord ikke utelukke seg selv som drapsmann.


Susanne Boucher som Karine i Frikjent. TV2
 

Motiv: Oppn aksept hos moren

Et tredje motiv, som mest sannsynlig opererer i den ubevisste sfre, er forholdet til moren. Mye tyder p at hun har avvist Aksel i hele hans liv, p samme tid som hun har favorisert Aksels yngre bror. Det er derfor ikke merkelig om Aksel kjenner p et voldsomt behov for transformere mors avvisning av ham til en anerkjennelse. Kanskje har han ikke selv noen reelle forhpninger om at hun vil vise ham at hun er glad i ham, for innerst inne forstr han nok at slike flelser for ham mangler hos moren.

Han ber alts ikke om morskjrlighet, men om aksept. S lenge moren forguder sin yngste snn, blir det imidlertid vanskelig for Aksel komme i posisjon overfor moren, og om han ikke akkurat nsker sin bror dd, skulle han gjerne sett broren forsvinne for godt.

Psykologiske mekanismer: Om ske det trygge

Selv om Aksel p et ubevisst plan kjemper for bryte morens avvisning av ham, er det nok samtidig slik at han finner en slags trygghet i denne avvisningen. Det er jo slik han alltid har opplevd sin mor, det er det han er vant til. Vi sker alle mot det trygge, og hvis man vokser opp med foreldre som er avvisende, vil dette flelsesuttrykket kunne vre det man forbinder med trygghet senere i livet.

Psykologiske mekanismer: Utviklingen av en narsissistisk srbarhet

Aksels far forlot familien tidlig, og Aksel og broren vokste alts opp uten en farsfigur de kunne idealisere. Mens Aksels yngste bror kunne speile seg i morens yne, og i speilbildet se en elsket snn, var ikke dette tilfelle for Aksel. Morens avvisning av ham mtte uvilkrlig gi ham en flelse av vre unsket.

I sin oppvekst gikk han alts glipp av de to viktigste brebjelkene i utviklingen av selvet, nemlig vissheten om at man blir sett, verdsatt og elsket, og opplevelsen av kunne ske en trygg havn hos en voksenperson man kan idealisere.

Et fragmentert selv

Uten disse brebjelkene vil ikke selvet bli helt og avgrenset i voksen alder. Dette frer til drlig selvflelse, lav selvtillit, og mangelfull identitetsflelse. Man vil slite med en betydelig narsissistisk srbarhet. I tillegg kan man ha problemer med regulere flelsesuttrykkene sine. Man blir i s fall enten unnvikende og selvutslettende, eller man blir fryktelig sint. Flelsesuttrykkene mellom disse ytterpunktene mangler. Et fragmentert selv gir gjerne en kronisk tomhetsflelse innvendig, med stadig tilbakevendende sprsml, som Hva er egentlig meningen med dette livet? Hvorfor holder jeg det ut?

Om leve med mangelfull identitetsflelse

N vil man tilsynelatende kunne klare seg godt, selv om man har en mangelfull identitetsflelse. I hvert fall s lenge de ytre pkjenningene ikke blir for store. Aksel Nilsen skiftet navn, og han la sin bakgrunnshistorie igjen i Norge. I Malaysia gjorde han karriere, og han stiftet familie. Var det noe problem, da?

Don Draper er en annen serie-karakter som gjorde det samme; i "Mad Men" lever han med falsk identitet. Han stjal faktisk identiteten til en annen, og likevel klarer han seg godt. I hvert fall s lenge han kan bedve sine flelser med brennevin og sex.

Aksel Nilsen stjal ikke identiteten til en annen person. Nei, han skapte seg bare en ny, som han plasserte utenp den gamle. Likevel tar det ikke lang tid fr den nye identiteten hans kneler under presset fra de mentale pkjenningene som mter ham i Lifjord. Hans alter ego benytter da anledningen til tr frem med stor styrke, og brtt er det ikke lenger plass til verken kone eller snn. Familielivet og karrieren hans i Malaysia fremstr med ett som en forgjengelig parentes i livet hans, og det er som om han aldri skulle ha forlatt hjembygda.

Nr man vet hvordan man avviser

Aksel vet godt hvordan det er  vre avvist av svel bygdefolket som de nre omsorgspersoner, og det faller seg derfor helt naturlig for ham avvise sin egen snn, som snart forlater Lifjord sammen med sin mor. Ikke en eneste gang etter at de har reist, gir Aksel uttrykk for at han savner noen av dem. Likegyldigheten han viser overfor snnens fravr, antar en heller skremmende dimensjon i Aksels psyke.

Aller siste episode

I aller siste episode av sesong to avslres det hvem som i sin tid drepte Karine. Drapsmannen tilstr drapet overfor Aksel. Selv om vi som seere forstr at det er null sjanse for at vedkommende vil bli tiltalt for dette drapet, skulle man jo kanskje tro at Aksel i det minste fr en viss fred i sjelen. Srlig fordi han ikke husker noe fra den kvelden Karine ble drept, og p ingen mte har kunnet utelukke seg selv som mulig drapsmann. Likevel vil han fortsatt mtte leve med stigmaet som Karines drapsmann. I hvert fall hvis han blir vrende i Lifjord.

Om velge seg en rolle

Og det viser seg vre umulig for Aksel g videre med livet sitt noe et annet sted. Det er som om han resignerer, og erkjenner at alt det som betyr noe for ham, kun finnes i denne lille bygda. For det er jo i Lifjord bygdefolket er. Det er i Lifjord moren hans befinner seg.

Han utfrer derfor en handling som vil knytte ham til bygda for alltid, og som samtidig vil styrte ham ned i det absolutte mrke. Han srger for ta den rollen som bygdefolket plasserte ham i for tyve r siden. Han srger for at morens avvisning blir endelig og komplett.

Han velger det trygge.