hits

desember 2015

Julaften p psykiatrisk avdeling

S er dagen her. Dagen som noen gleder seg til hele ret. Dagen som andre gruer seg til av hele sitt hjerte.


Illustrasjonsfoto: Colourbox

De siste forberedelser gjres, julekvelden nrmer seg. Den viktigste av alle kvelder. Hytidskvelden som nrmest lovbestemt er forbundet med forventninger om familiehygge, glede, lys og varme. For de som har en familie feire sammen med. For de som slipper sitte alene.

S er det nok likevel slik at forventningene ikke alltid innfris.

Kanskje blir julekvelden preget av at en i familien dde i lpet av det siste ret. Kanskje er det sykdom inne i bildet, og julaften m tilbringes p sykehuset.

Innleggelse p psykiatrisk avdeling

Har man en alvorlig psykisk lidelse, kan det vre at man har blitt innlagt p psykiatrisk avdeling like fr jul. Det vil likevel vre mulighet til f permisjon p julaften. Hvis den psykiske helsetilstanden tilsier det, da. Lar ikke en permisjon seg gjennomfre, m man tilbringe julaften p psykiatrisk avdeling. Hres det ut som en trist skjebne?

La meg f fortelle hva som skjer p min arbeidsplass julaften. Jeg arbeider til vanlig p Post 1, som er en av tre lukkede poster p Vor Frue Hospital. Gamle, rverdige Vor Frue Hospital var opprinnelig et katolsk sykehus, men er n en del av Psykiatrisk klinikk, Lovisenberg Diakonale Sykehus.


Vor Frue Hospital Foto: Tone Fred

Julaften p Post 1

Nr de ansatte kommer p jobb om morgenen, har de pyntet seg. Tro meg, det er litt av et syn se miljpersonale og behandlere i noe annet enn arbeidsklr. Enkelte av mennene har til og med p seg slips. Ingen skal behve vre i tvil om at dagen i dag er helt spesiell, ogs p Post 1.


Miljterapeutene Agnethe Basma og Josef Stepniewski. Foto: Tone Fred

Programmet for dagen er ganske omfattende, og formiddagen gr stort sett med til forberedelser av ymse slag; pynting, dekking av bord, tilberedning av mat. TV'en str selvflgelig p fra morgenen av, slik at de som nsker se dagens juleprogrammer p NRK, fr anledning til det.


Anne-Marthe Opsahl i gang med julepynten. Foto: Tone Fred

Sykehusprest Eirik Os inviterer til gudstjeneste i det vakre kapellet p Vor Frue Hospital. Gudstjenesten begynner klokken elleve, og varer i en halv time. Det er selvflgelig frivillig om man vil mte opp i gudstjenesten. Gjr man det, kan man vre med p hele seansen, eller man kan velge forlate den underveis, hvis dagsformen ikke er den beste.


Sykehusprest Eirik Os p plass i kapellet. Foto: Tone Fred


Eirik Os. Foto: Tone Fred

Klokken 12.00 serveres det risengrynsgrt. Etter grtmltidet pleier pasientene skifte om til litt finere klr, fr de eventuelt mter sine prrende i Finstuen klokken 13.00. Der vil det bli servert kaffe og hjemmelagde kaker.

Omtrent samtidig blir ribben satt inn i stekeovnen, og etter hvert vil den gode lukten bre seg utover i posten.


Therese Synnes og Anne-Marthe Opsahl dekker bordet. Foto: Tone Fred

Festmiddagen begynner klokken 17.00, og finner sted i spisesalen. Her har man laget i stand langbord, og dekket med hvite duker. Det serveres ribbe, medisterkaker og plser til pasienter og ansatte. Deretter riskrem med rd saus.

Etter middagen flytter alle seg ut i den delen av fellesarealet som kalles Torget. Her str juletreet pyntet, og julemusikken i bakgrunnen skaper en god stemning. Det er satt frem rikelig med snacks, godterier, kaffe og brus.


Julestemning. Foto: Tone Fred


Alle pasientene fr en gave hver fra avdelingen, enten de feirer julekvelden p sykehuset, eller de er hjemme hos familien. (Private gaver tas ikke ut av rommene.)

S sitter man og koser seg, til det er tid for finne sengen.

Forhpentligvis legger man seg med flelsen av ha opplevd en fin og verdig julaften.

God Jul!

Historien om en islamistisk mentor

Det er mange som leter etter plausible forklaringer p hvorfor tusenvis av unge mennesker (hovedsakelig menn), gjerne fra middelklassen, forlater sine europeiske hjemland, og reiser til Syria eller Irak for bli jihadister - fremmedkrigere - for ISIL.



Hvordan kan det ha seg at s mange velger forkaste vestlig sivilisasjon og demokrati, og i stedet er villig til beg krigsforbrytelser for en islamistisk terroristbevegelse?

"Jihad - hellige krigere."

Den norske filmregissren og menneskerettighetsaktivisten, Deeayah Kahn, har laget en viktig dokumentarfilm som heter, Jihad - hellige krigere. Filmen ble for en tid tilbake vist p NRK, og den er fortsatt tilgjengelig p NRK.no.

Khan oppsker britiske muslimer som en gang valgte bli jihadister, men som siden skal ha snudd ryggen til det radikale, islamistiske miljet.


Deeayah Khan

Abu Muntasir

Det er flere tidligere jihadister som opptrer i filmen, men hovedpersonen er likevel Abu Muntasir. Han presenteres som den personen som kanskje har det strste ansvaret for at jihadismen har blitt spredt i Vesten. Han skal i mange r ha vrt med p radikalisere tusenvis av unge muslimer, og han hadde tidligere en stor tilhengerskare.

Etter 15-20 r som fremmedkriger i ulike land har Muntasir vendt tilbake til Storbritannia. Hans virke i dag er som "lavmlt" imam i en liten, "hengiven" menighet. I tillegg gjr han "veldedig arbeid", uten at det presiseres hva dette arbeidet gr ut p. Han opplyser selv at han har 12 barn.


Abu Muntasir Foto: The Guardian

AktivistenMuntasir

Muntasir slo i sin tid virkelig an tonen med uttalelser som Vi tolererer ikke angrep p muslimer. Jihad er vr plikt! Han inviterte en rekke islamistiske ekstremister til Storbritannia, blant annet Anwar al-Awlaki, for virkelig f fart p den jihadistiske vekkelsesblgen.

Muntasirs mantra pleide vre: "Koranen er vr grunnlov. Jihad er vr vei. d som martyr p Guds vei er vrt kall og vrt ml."

Bakgrunnshistorien

Vi fr vite at Muntasir er fdt i 1959, og at han vokste opp i Bangladesh. P 1960-70-tallet gjennomgikk Bangladesh krig og store omveltninger, fr lsrivelsen fra Pakistan ble en realitet i 1971. Han skal ha mistet 22 slektninger p den tiden.

Muntasir sverget tidlig p at han en dag skulle drepe en hindu, enten dette skulle skje p slagmarken eller p gaten. Da han var 11-12 r, ble storebroren hans myrdet, og dette skal ha gtt veldig inn p ham.

Bruddet med jihadismen

I filmen fr Muntasir sprsml om hva det er som trekker unge menn inn i ekstremismen. Han svarer: "Verden har muslimer og ikke-muslimer. Alt som utgjr vantro og ikke-tro i deres systemer og utdannelse og levesett, er reslst, ufullkomment og korrupt."

Muntasir forklarer i filmen at han brt med jihadismen, fordi han etter hvert ble klar over at det ikke bare var de vantro som ble drept i krigene han deltok i. Nei, som oftest var det muslimer som drepte andre muslimer.

Ogs den utbredte korrupsjonen blant lederne i islamistbevegelsene provoserte ham veldig. Det ble snakket mye og hyt om re, men dette ld bare falskt nr de samme personene beriket seg p bevegelsens bekostning. Samlet de inn en pengesum til bevegelsen, kunne eksempelvis halvparten av pengene bli brukt til finansiere utdannelsen til kommandantens snn.


Abu Muntasir

Den perfekte mentor

Fr Muntasir brt med jihadistmiljet, hadde han imidlertid en enorm pvirkningskraft i religise sprsml. En av de som en gang lot seg rekruttere til hellig krig av Muntasir, forklarer hvorfor:

"Jeg s Abu Muntasir som en inspirasjon og et forbilde jeg hadde skt hele livet. En sterk mann med sterke ideer. I religise sprsml var han min helt, jeg s opp til ham. Han hadde alle egenskapene; han var modig, utdannet, intelligent, veltalende."

En annen forteller: "Vi gikk til mtene hans i st-London, og ble hans groupies. De tilbd noe jeg aldri hadde hatt: en familie, forstelse, tilhrighet. Der begynner reisen."

Ja, Muntasir fungerte p den tiden utvilsomt som mentor for flere unge, skende muslimer, og brukte denne posisjonen til rekruttere mange av disse til delta i krigshandlinger i andre land. Det er tydelig at de idealiserte ham, og at de flte seg beret over at de fikk vre sammen med ham.

Forbildet

Det er ikke vanskelig tenke seg hvilken pvirkningskraft Muntasir hadde p sin tilhengerskare, der han reiste rundt som en bejublet rockestjerne, og oppildnet til hellig krig. Var han ikke den religise lederen som predikerte den rette tolkningen av islam, og som viste i praksis hva en ekte muslim var pliktig til gjre? Var han ikke mannen som virkelig stod opp for verdensundertrykte muslimer, ogdrepte ikke-muslimer med bare hendene?

Idealisering og speiling

Men han var ikke enperson man bare kunne beundre og idealisere. Han var ogs en person som gav sine tilhengere anerkjennelse og en flelse av tilhrighet. Han var en person man kunne speile seg i, og i speilbildet se en verdsatt person; en person som ble tatt p alvor, og som endelig kunne fle seg som et unikt og elsket individ.

Tenk, hvilket flelsesmessig fyrverkeri det ble skapt i den skende, unge mannen, da yeblikket var der, og Muntasir for frste gang la sin arm omkring hans skuldre, s ham inn i ynene, og kalte ham bror.

Det er faktisk vanskelig tenke seg et sterkere yeblikk. Mannen som den unge mannen beundret grenselst, betraktet dem n som brdre. Den unge mannen, som tidligere hadde flt seg som et null, var n blitt lederens elskede bror.

P denne mten skapte Muntasir psykologiske bnd mellom seg selv og sine disipler, som det ville vrt vanskelig bryte. Tilhengerne hans kom i et avhengighetsforhold til ham, og de var villig til g langt for opprettholde dette forholdet. Mente Muntasir det var enhver muslims plikt reise utfor utkjempe hellig krig med vpen i hnd, s ble det bare slik.

Muslim rebel with rifle
Fremmedkriger. Illustrasjonsfoto: Colourbox

Hersketeknikker

Han kunne ogs benytte kjente hersketeknikker nr han snakket med sine flgere: Man satt i en sirkel. Han holdt et foredrag om islam for oss. S gav han brune konvolutter til enkelte. Man tenkte: Hper jeg fr en. Vi m jo vre de brune konvolutters brigade. Fikk man ingen, flte man seg som en dritt.

Han satt alts der blant usikre, skende, unge menn som s opp til ham, og han delte ut brune konvolutter. Til de utvalgte som der og da befant seg i hans indre krets. Gjennom dele opp sine tilhengere i en indre og en ytre krets, og hvor ingen kunne vre sikker p hvilken krets man tilhrte til enhver tid, befestet Muntasir sin posisjon som mentor og lederskikkelse i det islamistiske miljet.

Liknende manipulasjonsteknikker har til alle tider blitt benyttet med suksess i kulter, sekter og i totalitre stater, og har blant annet blitt beskrevet av avhoppere fra Scientologi-bevegelsen.

Br han bli tilgitt?

Hvor mange mennesker Muntasir har drept i lpet av sin karriere, fr vi ikke vite. Han mener selv han br tilgis for sine handlinger. Han begrunner dette med at han selv har tilgitt de som drepte storebroren hans. Som om han vil forklare sin karriere som fremmedkriger med tapet av storebroren.

Ja, n har jo riktignok historien vist oss at drepte storebrdre kan f uante konsekvenser. Lenins storebror ble henrettet av tsaren, og vi vet jo alle hvordan det endte. S vidt jeg vet, hadde ikke Lenin noen mentor. Hva med Muntasir? Var det en mentor der for ham? Vi fr dessverre ikke vite det.

Muntasir blir s spurt om han tilgir seg selv. Dette sprsmlet fr ham til briste i grt. Ogs nr han forteller om to 13 r gamle brdre han ble kjent med i Burma, begynner han grte hemningslst.

Hvorfor grter Muntasir?

Det skulle vrt interessant f vite hvorfor han grter. Er det tanken p alle hans ofre som fr frem trene? Eller synes han bare synd p seg selv og sin egen skjebne? Det fremkommer ikke svar p disse sprsmlene i filmen, men ikke en eneste gang registrerer jeg at han uttrykker noen form for ekte anger, verken over tidligere krigshandlinger eller over sin rolle som kynisk mentor for s mange unge mennesker.

Han har riktignok flgende budskap til unge mennesker som i dag tenker reise ut som fremmedkrigere: "Ikke dra, ikke gjr det. Jeg angrer, ble villedet, var uvitende og mistolket Koranen."


Abu Muntasir

S angrer han kanskje p rene som jihadist, likevel? Javel, kanskje det. Men jeg mistenker at mlsettingen hans er uendret. Han mener nok fortsatt at Storbritannia en dag skal bli en islamsk stat, styrt i henhold til sharia-lovene.

Han kan imidlertid ha innsett at jihad, konfrontasjon og hatefulle ytringer ikke er veien g. Han vil heretter fre sin kamp, og n sitt ml, med fredelige midler.

Han har n valgt bli en moderat islamist.

Historien om en norsk terrorist

Hvorfor velger noen bli terrorister, mens andre nyer seg med bli hellige krigere? Hvilke psykologiske mekanismer kan ligge bak slike valg? Hvordan kan man forklare at en alminnelig, ung mann forvandles til en kaldblodig massemorder?


Hassan Dhuhulow. Bildet til hyre viser Hassan i Westgate kjpesenter under terroraksjonen i 2013.

Tidligere hypotese

Jeg har i et tidligere blogginnlegg (Terroristen som lengtet etter bekreftelse) fremsatt den todelte hypotesen om at en slik endring vil vre avhengig av to sentrale faktorer:

1. Den unge mannen pvirkes i ekstremistisk retning av en mentor.

2. Den unge mannen har en narsissistisk srbarhet som gjr denne pvirkningen mulig.

Hassan Dhuhulow

Som utgangspunkt for denne hypotesen tok jeg utgangspunkt i skjebnen til norsk-somaliske Hassan Dhuhulow, som ledet an i den grusomme terroraksjonen i Westgate kjpesenter i Nairobi hsten 2013. Til sammen 67 mennesker - menn, kvinner, barn - ble massakrert av terroristene.

Da journalisten og forfatteren, Lars Akerhaug, for en tid tilbake skrev en bok om nettopp Hassan Dhuhulow, var jeg selvflgelig spent p om bokens innhold understttet min hypotese: Ble Hassan pvirket/ radikalisert av en mentor? Hadde han en type narsissistisk srbarhet som gjorde ham tilgjengelig for denne pvirkningen?



Etter ha lest boken, En norsk terrorist, har jeg vel kommet frem til at hypotesen alene ikke fullt ut forklarer de valgene Hassan gjorde, og som en dag fikk ham til sverge troskap til al-Shabaab. Jeg mener likevel at hypotesen er holdbar:

Hassan hadde sannsynligvis flere mentorer. Og med hans bakgrunnshistorie og oppvekstvilkr ville det vrt nrmest naturstridig om han ikke hadde hatt en betydelig srbarhet med seg i bagasjen.

Mentorens rolle

Nr jeg skriver mentor, mener jeg en voksen mann med autoritet, som personlig deler sine holdninger, kunnskaper og erfaringer med yngre, skende menn. Mentoren underviser, veileder og korrigerer, og han har en klar politisk-religis agenda.


Eksempel p en islamistiskmentor: Anjem Choudary

Narsissistisk srbarhet

Narsissistisk srbarhet er et begrep som brukes i selvpsykologien, og omhandler ubevisste lengsler og behov som er til stede hos oss alle fra fdselen av. Lengselen etter bli elsket. Behovet for kunne idealisere noen. Trangen til hre til et sted.

Selvpsykologien

I flge selvpsykologien m disse narsissistiske behovene dekkes, dersom selvet skal kunne utvikle seg, og bli helt og sammenhengende. Et slikt selv vil gi god selvflelse, selvtillit, og en flelse av identitet. Man blir et trygt og uavhengig individ, og man evner trekke opp klare grenser overfor omverdenen.

Blir ikke de narsissistiske behovene dekket fullt ut i barndom og ungdom, kan man risikere g inn i voksenlivet med et fragmentert selv. Resultatet kan vre drlig selvflelse, svak identitetsflelse, en indre utrygghet. Den narsissistiske srbarheten vil da vre stor.

Speiling

Flte man seg ikke elsket som barn, vil man som voksen ha et stort behov for komme i kontakt med mennesker som viser at de elsker en. Som gir en flelsen av vre unik og verdifull.

picture of happy mother with baby boy and snowflakes
Barnet som speiler seg i mors yne, og i speilbildet ser et elsket barn.

Idealisering

Hadde man ingen trygg, omsorgsfull og kunnskapsrik voksenperson idealisere som barn, vil man som voksen ske mot mennesker man kan beundre, fle seg ivaretatt av, la seg rettlede av, og gi seg hen til.

 Laurence Mouton/AltoPress/Maxppp ; Father and son repairing bicycle together
Det er godt for et barn ha en idealisere.

Funksjonell tvilling

Vokste man opp uten venner, og led under ensomhetsflelsen, vil man senere i livet st igjen med et stort behov for komme inn i et milj, hre til et sted, og f en kulturell forankring.

Hispanic sisters reading book in summer park
En identifisere seg med.

Alle har vi en narsissistisk srbarhet

Siden ingen opplever en perfekt barndom eller oppvekst, betyr det at vi alle har en narsissistisk srbarhet. Denne srbarheten arter seg forskjellig fra person til person, men felles for oss alle er at vi ikke er den bevisst. Vi er med andre ord ikke klar over hvilke narsissistiske behov vi i underbevisstheten higer etter f dekket.

De som fr minst, har som regel den strste srbarheten, og de vil senere i livet ske mot personer eller miljer for gjennom disse kompensere for de udekkede behovene.

Historien om Hassan Dhuhulow

Lars Akerhaug har gjort en grundig jobb med avdekke bakgrunnen til Hassan Dhuhulow. Fra han ankom Norge i 1999, uten sin familie,til han reiste fra Norge for godt i 2011.


Lars Akerhaug

Det er en skremmende, men samtidig trist historie Akerhaug forteller oss. Det er en historie om ensomhet og fremmedflelse. Om ikke hre til. Om en radikaliseringsprosess som ingen stanset.

Fr Hassan kom til Norge, hadde han i Somalia vrt vitne til maktkamper, krig og overgrep. Hans far var dd, og moren var n den viktigste personen i hans liv. Men moren reiste ikke med ham til Norge; hun ble vrende i Somalia.

Den falske familiegjenforeningen

Hassan reiste riktignok ikke alene til Norge; han kom i flge med en sster, og de ble begge gjenforent med sine foreldre i Larvik. Ingen sjekket om Hassan virkelig var den han utgav seg for, eller om han virkelig var i slekt med de han skulle bo sammen med. I papirene stod det at Hassan Dhuhulow var fdt i 1990. I virkeligheten var han fdt to r tidligere.

Den fremmede

Livet i Larvik ble alt annet enn lykkelig for Hassan. Selv om han snakket godt norsk da han begynte i 6. klasse, ble han en outsider p skolen. Han var den eneste mrkhudete og den eneste muslimen. Han fikk ingen venner, og medelevene holdt avstand til ham.

Han bar p traumatiske minner, og han hadde hemmeligheter som det var viktig beskytte. Han kunne eksempelvis ikke fortelle noen at de han bodde sammen med, ikke var hans virkelige foreldre, og at hans virkelige mor bodde i Somalia.

Det var en sjelden gang folk ville leke med meg, og det var en sjelden gang lrerne ville gi meg gode karakterer. I nesten alle friminuttene satt jeg der og tenkte, tenkte, tenkte og tenkte. Hassan Dhuhulow, p islam.no, 03.02.2007.

Han var samtidig strre og sterkere enn sine medelever (han var jo to r eldre), og lot seg lett provosere til slsskamper. Slssingen fortsatte p ungdomsskolen, helt til en mannlig lrer hadde en samtale med ham i begynnelsen av 10. klasse. Etter denne samtalen - denne voksenkontakten - ble han en mnsterelev.

Utenom skoletiden mtte Hassan passe sine fem smssken, og han ble en slags farsfigur for dem. De plagte pliktene hjemme gjorde det umulig med normale fritidsaktiviteter. Han var den som mtte ta trappevasken, og gjre husarbeidet. Hassan fikk med andre ord aldri sjansen til bli integrert i lokalsamfunnet. Likevel husker naboene ham som en pen og vennlig gutt.

Praktiserende muslim

Frst da Hassan gikk i niende klasse, ble han en praktiserende muslim. Han var da forpliktet til flge islamske forbud og pbud, noe som blant annet innebrer bnn fem ganger daglig.


Bnn

Han lukket ynene nr det var seksualundervisning p skolen. Han unngikk gymtimene, og han sluttet svmme, fordi han ikke fikk dekket seg til. Han drmte om bli lege, men bemerket seg samtidig som en motstander av Darwin.

P et klassebilde fra 3. klasse p videregende skole er Hassan kledt i hvit, fotsid kjortel. Nesten alle de andre elevene har p seg sportsklr.

P leting etter likesinnede

Under tiden p videregende lette Hassan etter trosfeller. Han ble imidlertid avvist av de andre muslimske elevene, som var lei av at han hele tiden snakket om islam.

Han oppskte Rabita-moskeen i Oslo frste gang i januar 2007. Dette er Norges strste arabisksprklige moske, og trossamfunnet har ideologiske koblinger til Det muslimske brorskap. Men heller ikke der passet han helt inn. Han ble betraktet som rar av sine jevnaldrende, som han traff i sosialt lag etter bnnen.


Rabita-moskeen

Radikaliseringen

Men det var ett milj som tok imot Hassan med pne armer. Mtet med det radikale islamistmiljet p stlandet, hvor flere hadde tilknytning til Larvik og Skien, gav ham den etterlengtede flelsen av tilhrighet. Hassan ble dessuten svrt aktiv i moskeen i Larvik.

Han hrte radikale islamistledere holde taler p nettet, blant annet Anwar al-Awlaki, den viktigste engelsktalende al-Qaida-lederen. Han skte mot muslimske nettsider, hvor han publiserte mer enn 1000 innlegg. Noen av disse innleggene er tatt med i boken, og srlig de som omhandler ensomhetsflelsen og lengselen etter tilhrighet, er det vanskelig ikke bli emosjonelt berrt av. Andre innlegg, hvor Hassan tar for seg temaer som religion og krig, er heller dyster lesning.


Anwar al-Awlaki - internettets Osama bin-Laden

Krigen i Somalia

Hassan gikk i 1. klasse p videregende da han frste gangen uttrykte nske om reise til Somalia. Etiopiske styrker hadde da rykket inn i Somalia, og kjempet mot islamistbevegelsen, al-Shabaab. P den tiden var ikke al-Shabaad definert som en terroristbevegelse, og mange somaliere stttet denne bevegelsen.

Jeg skulle nske jeg kunne vre der og forsvare religionen min, folket mitt og landet mitt. Insha Allah vi vil vinne. Hassan Dhuhulow, p islam.no, 30.11.2006.

Hassan skrev 29.01.2007: De som undertrykker oss, vil f smake sverdet. Dette gjelder ogs Siv Jensen.

Drmmen om bli martyr

Fra 2007 ble Hassan opptatt av veien etter dden. Han nsket d som martyr, for da bli en av de som etter det jordiske livet ville f en helt spesiell plass hos Allah. Etter hvert ble det klart for Hassan hvor han mtte reise for bli en hellig kriger. 16. januar 2008 logget han seg p datamaskinen: I'm off! Jeg drar. Vi ses i paradis, hvis Gud vil.

I september 2008 avla Hassan ed til al-Shabaab p nettforumet, al-Qimmah. Jeg er klar for og sverger troskap til al-Shabaab, skrev han. Han hadde n forpliktet seg til blindt flge denne bevegelsen.

PST tar kontakt

PST ble klar over Hassan i 2008. Han hadde lagt igjen mange spor p nettet.

I august 2009 reiste Hassan til Somalia. Da han kom tilbake etter noen mneder, hadde PST en samtale med ham, hvor de uttrykte sin bekymring. Etter dette sluttet Hassan skrive p nettet. Han gikk under jorden.

Den 21. september 2013 dukket Hassan opp igjen, denne gangen i Westgate kjpesenter i Nairobi. Radikaliseringsprosessen var fullendt. Han var n en terrorist. Han var n klar for massemord og martyrdd.


Fra Westgate kjpesenter under terrorangrepet.

Hvorfor gikk det s galt?

Hvorfor gikk det s galt med Hassan Dhuholow? Akerhaug peker p flere forhold som kan ha spilt inn, og som kan ha frt den skende gutten inn i ekstremismens univers.

Vitne til krigshandlinger

Hassan hadde vrt vitne til krigshandlinger fr han kom til Norge. Opplever man slike handlinger p nrt hold, kan det sette varige spor i et menneskesinn. Man kan f det som kalles posttraumatisk stresslidelse. Var det noen som tenkte p det da Hassan ankom Norge?

Manglende integrering

Hans far var dd, mens moren ble igjen i Somalia. Han flyttet inn i et hjem hvor de voksne bare lot som om de var hans foreldre. Han ble plagt en rekke huslige plikter, og mtte blant annet passe sine fem smssken. Fungerte han som en hustjener for ekteparet han bodde hos? Han ble i hvert fall aldri integrert i lokalsamfunnet. Han flte seg hele tiden som en fremmed. Hvor hrte han egentlig til? I Norge eller i Somalia?

I dag lever jeg som en nordmann, brunost og gulost er mine favoritter, og ski er min hobby. Men fortsatt s er jeg ikke akseptert som en nordmann av folk flest. Sier jeg at jeg er nordmann, s blir de sinte og gr sin vei. I dag, s gir jeg blaffen i hva folk mener om det. Jeg er en nordmann i hjertet mitt, og det er det som teller mest. Hassan Dhuhulow, p islam.no, 03.02.2007.

Ensomhet p skolen

Han hadde ingen venner p skolen. Som mrkhudet muslim skilte han seg ut. Han kompenserte for utilstrekkelighetsflelsen med slss. Men han var likevel ensom og ulykkelig. Tiden p skolen er viktig for oss alle, og vil ha mye si for hvordan vi takler overgangen til voksenlivet. Det er p skolen man tilegner seg kunnskaper og ferdigheter, og det er der man knytter vennskap. Det er p skolen man lrer seg kodene for sosialisering.

Faller man utenfor fellesskapet p skolen, gjr det noe med selvflelsen. Man kan rett og slett fle seg verdils som menneske. Slik var det nok for Hassan, ogs.


Alene og utenfor. Foto: Colourbox

Om f en identitet gjennom religionen

Det bli en fanatisk islamist skjer ikke over natten. Ogs for Hassan tok denne reisen tid. Gradvis identifiserte han seg med islam, og fant gjennom religionen et sted hre til. Han hrte jo egentlig ikke til hjemme hos sin fiktive familie, og ingen ville vre sammen med ham p skolen. Han flte seg nok veldig alene og fremmedgjort i det norske samfunnet, og skte nok derfor mot noe som for ham fltes trygt og naturlig.

Samtidig var religionen noe han forbandt med sin avdde far, som hadde hatt store kunnskaper om islam Ved ske mot islam, og ved fokusere p den uretten som skjedde mot muslimske land, ble det mulig for ham f en identitet. Det var ikke lenger s farlig at han ikke ble akseptert av medelevene, for han var n en troende muslim. Han hadde ftt et kall.

Skolens unnfallenhet

Hassan valgte salafismen, en bokstavtro og konservativ tolkning av islam. Endringen i atferd og klesstil kunne umulig ha blitt oversett. Hvorfor tok ikke skolen noen grep?

Ingen av lrerne p skolene han gikk, forskte rettlede Hassan. Ingen forskte utforske hvilke tanker og ideer som svirret rundt i hodet til den norsk-somaliske eleven. Dessuten frte hans religise aktiviteter til at han ble en mnsterelev. Fr hadde han jo vrt en slsskjempe.

Kanskje gjorde ikke lrerne noe forsk p korrigere ham, fordi de var redd en innblanding i religise sprsml skulle bli misforsttt.

Jeg begynner bli lei av disse rasistiske lrerne. I alle skoler jeg har gtt i s har det alltid vrt minst en rasistisk lrer. Det var verst p ungdomsskolen. Hassan Dhuhulow p Islam.no 11.12.2006.

Moskeens unnfallenhet

Hassan forskte ikke skjule sine meninger, noe de mange innleggene p diverse nettfora tydelig vitner om. Hassan var ogs aktiv p diskusjonsforumet islam.no, et nettsted drevet av personer med tilknytning til Rabita-moskeen. Det m derfor ha vrt umulig for de muslimske miljene unng f med seg Hassans utvikling fra muslimsk troende til religis ekstremist.

Kanskje vget man ikke i moskeene motsi Hassan? Kan det vre at det i ordinre, muslimske trossamfunn ligger en reell frykt for komme p kant med radikaliserte muslimer? Eller kanskje hadde det mange ganger vrt gjort forsk p snakke ham til fornuft, uten lykkes? Akerhaug skriver at det var flere som hadde forskt argumentere mot Hassan, forskt f ham p andre tanker, uten at dette hadde frt frem.

Profetens Ummah

Det er dessuten viktig ikke glemme at Hassan fant sin tilhrighet i miljet omkring Profetens Ummah, og at han der ble en nr venn av Mohammed Mohyeldeen, som p den tiden fungerte som talsmann for denne islamistiske gruppen. Han hadde alts funnet et milj som ikke bare aksepterte hans ekstreme tolkning av islam, men som sikkert ogs oppmuntret ham til flge sine drmmer om bli en hellig kriger.


Fra en demonstrasjon i regi av Profetens Ummah. Foto: VG

Joda, det var personer i det somaliske miljet i Larvik som skal ha blitt bekymret for Hassans utvikling, og de varslet PST i enten 2007 eller 2008. Men da var nok radikaliseringsprosessen allerede kommet for langt. Reaksjonen burde kommet mye tidligere.

Hassans narsisstiske srbarhet

Hassan var sterkt knyttet til sin mor, men han forlot henne da han var ni r gammel. Det er vel ikke urimelig tenke seg at denne atskillelsen skapte et emosjonelt tomrom i ham, og at han siden bar p en lengsel etter bli elsket, sett, forsttt.

Han idealiserte sin avdde far, som han hevdet hadde store kunnskaper om islam og arabiske sprk. Savnet etter en voksen mannsperson som kunne veilede ham i religise sprsml, var hele tiden til stede. Hassan skte utvilsomt en voksenperson han kunne idealisere.

Hassan mtte lenge bre p flelsen av vre en fremmed, en som ikke hrte til noe sted. Han var alene p skolen, og p grunn av huslige plikter var han avskret fra finne venner p fritiden. Frst da han fant veien inn i det radikale islamistmiljet, fikk han venner som liknet p ham selv, og som hadde den samme religise og kulturelle bakgrunnen.

Fantes det en mentor?

At det i Akerhaugs bok fremkommer opplysninger som underbygger mistanken om en betydelig narsissistisk srbarhet hos Hassan, var egentlig ikke s overraskende. Mer spent var jeg p om forfatteren hadde avdekket en eventuell mentor for ham. Om det fantes en eller flere personer som aktivt gikk inn for dekke Hassans behov for bli speilet, og for kunne ha noen idealisere.


Mohammed Mohyeldeen som fremmedkriger i Syria i 2012.

Forfatteren gr langt i antyde at en person ved navn Hamad Mohammed ble Hassans mentor. (Hamad er faren til tidligere nevnte Mohammed Mohyeldeen i Profetens Ummah.) Hamad skal vre en mann med store kunnskaper om islam, og han ledet av og til bnnene i Larvik-moskeen.

Hassan hadde mye kontakt med Hamad, og knyttet seg sterkt til ham. Han er som en far for meg skal Hassan en gang ha sagt til Mohyeldeen. Akerhaug fikk vite av en kilde med kjennskap til politiets etterforskning, at politiet ans Hamad som den viktigste pdriveren for ekstremisme hos Hassan.

Flere mentorer?

Men sannsynligvis var ikke Hamad den eneste mentoren til Hassan. Anwar al-Awlaki og andre islamistiske ledestjerner hadde nok ogs en veiledende rolle for den skende ungdommen. Hva med svensk-somaliske Yassin Yare, som oppfordret Hassan til sverge troskap til al-Shabaab? Fungerte den tidligere ungdomslederen i Stockholm ogs som en mentor?

Uansett om det var en eller flere som gikk inn i rollen som mentor for Hassan, bd det nok ikke p store problemer for dem avdekke hans narsissistiske srbarhetsomrder. En erfaren mentor vil raskt forst hvilke behov en ung, skende mannhar, og vil enkelt kunne benytte denne kunnskapen til pvirke i radikal retning. Ved vre en person somkan idealiseres, men samtidig vre en som ser, lytter, og tar p alvor, skapes en sterk binding.Det oppstr en psykologisk avhengighet som kan vre vanskelig komme ut av.


Fra Westgate kjpesenter.

Flere rsaker til terrorisme

Det er utvilsomt flere faktorer som spiller inn nr unge menn blir radikalisert. Identitetskrise, fremmedflelse, ensomhet, hverdagsrasisme, rus eller kriminalitet kan vre slike faktorer.

Etter ha lest Akerhaugs bok, holder jeg likevel fast ved hypotesen min om at en narsissistisk srbarhet er en viktig forutsetning for at en person velger ta det endelige skrittet inn i terrorisme. Og at det samtidig m vre en eller flere personer som gr inn i rollen som mentor, og gjennom aktiv pvirkning dekker personens narsissistiske behov.

Det er likevel viktig understreke at selv om en person er under aldri s sterk pvirkning fra sine omgivelser, vil personen alltid mtte ta ansvar for de valg han tar. At det foreligger en narsissistisk srbarhet, og at denne srbarheten utnyttes, vil kunne vre en forklaring, men aldri en unnskyldning, for aten person velger terrorisme.