hits

desember 2014

Suicide by cop - en aktuell problemstilling?

Suicide by cop - eller selvmord ved hjelp av politiet - er et uttrykk som oppstod i USA en gang p 1980-tallet. Bakgrunnen var at man hadde behov for forklare atferd og motiver hos personer som tilsynelatende hadde som mlsetting bli drept av politiet. Siden begynnelsen av 2000-tallet har suicid by cop blitt akseptert som forklaring p en rekke politiskytinger med ddelig utfall.

Illustrasjonsfoto: Colourbox

Det spesielle med disse skyteepisodene er at personene som aktivt utfordrer politiet, opptrer med uladde vpen, leketysvpen, startpistoler, eller lignende, noe politiet frst finner ut etter at de selv har avfyrt sine tjenestevpen. Eller personen fekter med en kniv foran bevpnede politifolk, nekter legge kniven fra seg, og ender opp med bli skutt.


Illustrasjonsfoto: Colourbox

Et kende problem?

En studie publisert av FBI i 1998, hevdet at 16 prosent av den totale skytingen fra politiets side var relatert til fenomenet, suicide by cop. I en senere studie, som ble publisert i Journal of Forensic Studies (2009), ble s mye som 36 prosent av politiskytingen klassifisert som maskerte selvmord. Det er viktig huske at dette er enkeltstudier, og man br av den grunn ikke legge altfor mye vekt p disse tallene. I tillegg skal man vel ikke se bort fra at bde amerikanske myndigheter og politi kan ha en egen interesse av at disse tallene er hyest mulig. Uansett viser disse studiene at en betydelig andel av de som har blitt skutt av politiet i USA, i utgangspunktet kan ha hatt suicidale intensjoner.


USA i en srstilling

Det er viktig understreke at det er en stor forskjell p USA og vesteuropeiske land nr det gjelder alt fra vpenbruk til vpentilgang. Mens politiet i USA dreper mellom 350 og 450 personer hvert r, er det i et gjennomsnittlig, vesteuropeisk land kun 4-5 personer som lider samme skjebne. I Norge skjer dette enda sjeldnere. I lpet av de siste ti rene har kun to personer blitt skutt og drept av norsk politi.


En del av forklaringen p den store forskjellen kan vre at utbredelsen av hndvpen har en helt annen dimensjon i USA enn i Vest-Europa. Bare i 2010 ble over 14 000 mennesker drept i USA, de fleste med skytevpen. Politiet der str flgelig overfor en helt annen virkelighet enn kollegene p denne siden av Atlanteren. Politiets tilnrming til mulige skuddvekslinger er ogs forskjellig. Mens det i Norge skal skytes varselskudd fr vpenet rettes mot personen som skal pgripes, er ikke dette en del av instruksen til det amerikanske politiet. Amerikansk politi er dessuten opplrt til skyte mot brystpartiet.

Ingen aktuell problemstilling i Norge?

Det skjer alts ytterst sjelden at mennesker blir drept av politiet i Norge. Kan man derfor trekke slutningen at fenomenet, suicid by cop, er en helt uaktuell problemstilling her til lands? Eller kan problemstillingen vre aktuell, selv om nesten ingen mennesker skytes av norsk politi? I s fall, hvorfor skjer det ikke oftere?

Kan svaret p det siste sprsmlet vre finne i det norske politiets organisering, arbeidsmetoder og holdninger? Norsk politi er vanligvis ikke bevpnet med skytevpen, og de aller fleste kriminelle er klar over dette. En ubevpnet polititjenestemann oppleves av en kriminell person som mindre truende og mer forutsigbar, og gir ikke det samme behovet for skyte seg ut av en tilspisset situasjon.


Illustrasjonsfoto

Norsk politi er velutdannet, er godt trent til takle de fleste situasjoner, og har en hy etisk og moralsk standard. Det betyr at de fleste politibetjentene vil tenke seg godt om fr de benytter sine tjenestevpen. Skarpe skudd skal kun avfyres hvis man handler i selvforsvar, eller hvis man ser det som ndvendig for beskytte en uskyldig tredjepart.


Illustrasjonsfoto

Om motsette seg arrestasjon

De fleste som str foran en pgripelse fra politiets side, vil som regel kapitulere overfor den ordensmessige overmakten. For selv om politiet vanligvis ikke brer skytevpen, vil dette likevel vre tilfelle i en del situasjoner. Man str derfor i reel fare for bli skutt selv, hvis man p noe som helst vis gir signaler om at man har vpen tilgjengelig.

Sjansene for at skudd blir avfyrt, ker hvis konflikten eskalerer, eller om arrestasjonen skjer under uoversiktelige forhold. Dette er barnelrdom for de fleste av oss, og det er ingenting som skulle tilsi at dette ikke er kjent i de kriminelle miljene. Derfor velger de fleste akseptere en arrestasjon, og de overgir seg uten provosere frem en ytterligere reaksjon fra politiets side.

Illustrasjonsfoto: Colourbox

Nr en gammel kjenning ikke lar seg stanse

Men ikke alle gir opp, til tross for at de str overfor en overveldende overmakt.

Politiet fr melding om at NN, en gammel kjenning av politiet, har stjlet en bil, og n kjrer fort og skjdeslst i Oslos kveldsmrke gater. En politibetjent legger seg p hjul med sin uniformerte bil, og setter i tillegg p bllysene for markere sin tilstedevrelse. NN viser imidlertid ingen tegn til flge oppfordringen om stanse, og i stedet lener han seg ut av vinduet, og peker mot politibilen bak seg med en gjenstand, som i mrket ikke lar seg definere. Siden NN tidligere har skutt med pistol mot politiet, vger ikke politibetjenten ta noen sjanser. Han bremser derfor opp, slik at avstanden til bilen foran ker. Politibetjenten rapporterer inn at N.N sannsynligvis er i besittelse av et hndvpen, og han fr tillatelse til bevpne seg.

Idet han runder neste gatehjrne, ser han den stjlne bilen st i ro lenger fremme. Den er tom, men motoren er i gang. Noen meter unna str imidlertid NN, i skytestilling, med begge hender omkring en vpenliknende gjenstand, som han retter mot politimannen. Politibetjenten reagerer lynraskt, og fr kastet politibilen inn mellom to parkerte biler. Flere politibiler har n kommet til, og NN lper av grde. Han blir observert idet han forsvinner inn i en bakgrd.


Illustrasjonsfoto: Colourbox

Tre politibetjenter flger etter ham, alle med skarpladde hndvpen i hendene. De roper inn i bakgrden at de er fra politiet, og de ber ham om overgi seg. Helt plutselig kommer s NN ut fra mrket. Han gr mlbevisst mot politibetjentene, samtidig som han peker p dem med noe som likner p et skytevpen.

I en slik situasjon kan man tenke seg at flgende skjer:

Scenario 1: Den nrmeste politibetjenten reagerer lynraskt, og fyrer av et skudd som treffer NN i overkroppen. NN faller i bakken, og mister samtidig gjenstanden han like fr hadde brukt til sikte mot politiet. Dette viser seg vre en mobiltelefon. NN hadde med andre ord ikke noe skytevpen, og politibetjenten har skutt (og kanskje drept) en ubevpnet person. Denne vissheten vil politibetjenten mtte komme til leve med resten av sitt liv.

Scenario 2: Den nrmeste politibetjenten trosser den umiddelbare ddsfrykten, og venter med fyre av vpenet. I lpet av denne lille latenstiden oppfatter hans kolleger at NN ikke sikter p dem med et skytevpen. Dette varsles umiddelbart til den skyteklare politibetjenten, som dermed kan senke sitt hndvpen.

To scenarier med veldig ulik slutt. Statistikken forteller oss vel at det er scenario 2 norsk politi stort sett klarer realisere.

En meningsls atferd

S, hva fr en person som vet han vil bli arrestert, til rette en vpenliknende gjenstand mot de som skal pgripe ham? Nr han vet at han er en kjenning av politiet. Nr han vet at han har en voldshistorie som innbefatter flere episoder med bruk av ekte vpen. Personen vet at politiet ikke kan se forskjell p en mobiltelefon eller en pistol i mrket, og han vet at det han gjr, vil kunne fremprovosere skarpe skudd fra politiets side.

Kan denne personen rett og slett ha et nske om selv bli drept?


Illustrasjonsfoto: Colourbox

Beundring og hat

Jeg tror ikke det finnes mennesker som bevisst drmmer om bli skutt til dde av politiet. Slik jeg ser det, handler dette for en stor del om ubevisste prosesser. Personen har, uten at han selv vet det, et ambivalent forhold til politiet; en del av ham hater politifolk, en annen del beundrer denne yrkesgruppen. Personen selv er overbevist om at han har nytrale holdninger til politiet, men de stadige svingningene mellom beundring og hat - to tilknytningsmessige ytterpunkter - vil komme til prege personens handlingsmnster i en del situasjoner.

Kanskje synes personen det er stas kle seg som politi, og lar seg derfor gjerne avbilde med stjlne politieffekter. I forbindelse med kriminell virksomhet vil personen derimot kjenne p et hat og en fiendtlighet mot politiet, som kan fre til full konfrontasjon hvis anledningen byr seg.

Nr man brer p en tung ryggsekk

En vanekriminell har ofte en tung ryggsekk bre. I denne sekken kan det ligge s mangt; en barndom preget av omsorgssvikt, mishandling, og kanskje seksuelle overgrep. En ungdomstid i ulike fosterhjem, ungdomsinstitusjoner og spesialklasser. Fra ung alder et omfattende rusmisbruk og tidlig debut av kriminelle handlinger. I voksen alder stadige opphold i fengsler eller rusinstitusjoner.


Illustrasjonsfoto: Colourbox

Med en slik bakgrunn, er det ikke vanskelig forst at det kan vre svrt krevende skulle etablere en normal, rusfri og lovlydig tilvrelse. Nr de personene han kjenner, enten er kriminelle rusmisbrukere, eller innsatte i fengsel, blir det vanskelig finne et sosialt nettverk som kan virke stttende. Det kan synes umulig finne styrke og motivasjon til gjre varige endringer av livsfrsel og holdninger.

Den farlige nihilismen

Har en person nok en gang valgt avbryte rehabiliteringen, og skrive seg ut av rusinstitusjonen, vil dette ganske sikkert oppleves som nok et nederlag. Er personen samtidig p full fart tilbake til et liv basert p ukritisk rusmisbruk og utstrakt kriminalitet, kan det hos personen kanskje snike seg inn en flelse av nihilisme: Ingenting betyr noe. Om jeg lever eller dr, er meg egentlig revnende likegyldig. Jeg kommer aldri til la dem arrestere meg igjen.


Men en ting er tenke noe slikt, noe helt annet er det skulle fremprovosere vpenbruk fra politiets side. La oss ta som eksempel denne personen som nylig avbrt sin rusbehandling, og n er tilbake i en tilvrelse preget av rus og kriminalitet. Hvilket motiv - eller hvilke motiver - skulle denne personen ha for motsette seg arrestasjon, og true politiet med et fiktivt skytevpen? Til sette sitt eget liv i fare?

Kartlegging av motiver

For det starter alltid med et motiv. Gitt at en underliggende suicidalitet er et slikt motiv, hvorfor kan dette motivet vre s vanskelig oppdage?

En grunn kan vre at et ubevisst selvmordsnske kun kommer til uttrykk i bestemte situasjoner; nr personen er ruset, nr han er i gang med kriminelle aktiviteter, og nr han blir forskt stanset av politiet. I andre situasjoner holdes de suicidale impulsene i ro.

En annen grunn kan kanskje vre at en risikovurdering av denne personen vil avdekke flere mulige motiver for handle som han gjr: Gjenopprettelse av tapt re. (Han fler seg ydmyket av politiet.) Hevn. (Han fler seg trakassert.) Aggresjon. (Han fr utlp for innestengt aggresjon.) Kontroll. (Han fler han fr kontroll over situasjonen.) Spenning (Han fr et adrenalin-kick nr han utfordrer politiet.) Makt ( Nervse f politifolk gir ham en flelse av ha makt.)

Som det fremgr her, kan de mange mulige motivene f oss til overse det motivet som kanskje er det viktigste, men samtidig det minst forstelige: Et nske om d.

Vre naturlige sperrer

Det er likevel ikke gitt at personen er i stand til realisere sine motiver. Dette fordi alle mennesker i utgangspunktet har naturlige hemninger - sperrer - mot true andre med vpen, eller sette seg selv i livsfare. Slike hemninger vil ha sin forankring i de instinkter som handler om overleve og ta vare p seg selv, men de vil ogs vre basert p sosiale og mellommenneskelige konvensjoner. For g fra motiv til handling fordrer det derfor at personen klarer overvinne disse hemningene.

Hos personen som er brukt som eksempel, vil man ganske sikkert finne en rekke hemningsreduserende faktorer: En nihilistisk holdning til seg selv og omverdenen. Selvhat og selvforakt. Manglende empati og skyldflelse. Negative holdninger til samfunnet og politiet. Liten innsikt i eget voldspotensiale. Tilbakevendende selvmordstanker.


Illustrasjonsfoto: Colourbox

Disse faktorene vil vre med p fjerne de naturlige sperrene mot sette seg selv og andre i livsfare. Hemningene mot utve en uansvarlig og selvdestruktiv atferd vil i visse situasjoner knapt nok eksistere.

Nr tenkningen destabiliseres

Om personen i tillegg er utsatt for det man kaller destabiliserende faktorer, vil risikoen for farefulle handlinger ke betraktelig. Den viktigste destabilisatoren for denne personen, og for veldig mange andre som aktivt motsetter seg arrestasjon, er bruk av rusmidler. Rusmidler forstyrrer den kognitive fungeringen, og pvirker den endelige beslutningsprosessen. En handling som personen i nykter tilstand vil se p som ekstremt selvdestruktiv, kan under pvirkning av rusmidler fremst som en smart ting gjre.

Konklusjon

Mitt poeng er at det finnes mennesker som er i stand til kunne fremprovosere skarpe situasjoner, hvor de selv str i fare for bli drept av politiet. Har dette skjedd en eller flere ganger tidligere, vil det vre en forhyet risiko for at det vil skje igjen. Selv om det underliggende motivet kan vre et situasjonsbestemt, ubevisst selvmordsnske, er det ofte flere motiver som blander seg inn, og som kan virke forvirrende p s vel gjerningsmann som politiet.

Dette vil vre mennesker som p grunn av sine karaktertrekk, holdninger, livsstil og tankemnstre har f aktive sperrer mot utfordre politiet. Et pgende rusmisbruk vil samtidig virke destabiliserende p deres kognitive fungering, og den endelige beslutningsprosessen blir gjerne preget av dette.

Suicide by cop er nok en problemstilling som ogs er aktuell i Norge.