hits

desember 2013

Den unnvikende mannen som mtte lre seg si fra

S hadde det skjedd det igjen. Han hadde nok en gang ftt en av sine utblsninger, og ingen forstod hvorfor. Aller minst kollegaen som fikk en verbal skyllebtte hun gjerne skulle vrt foruten. Hva var det hun hadde sagt som fikk ham til bli s rasende?

 

 
 

  

Selv visste han jo hvorfor raseriutbruddet kom; det som hadde irritert og provosert ham ved henne, hadde bygget seg opp over tid. Helt til det en dag ikke var plass til mer. Og da kom reaksjonen. Som en eksplosjon.

 

 

Hva var det egentlig som hadde provosert ham? For det mtte jo bare kalles en bagatell, den uvanen kollegaen hadde, med avbryte ham midt i et resonnement. I stedet tok hun selv ordet, og han satt igjen med flelsen av ikke bli tatt p alvor. Selvflgelig l det ikke noe ondsinnet i dette fra kollegaens side, men han hadde fra frste stund opplevd disse stadige avbrytelsene som en form for nedvurdering av seg som person.

 

 

Han hadde imidlertid sagt til seg selv at han overreagerte, og at han heller mtte forske overse disse avbrytelsene. Han hadde trodd at irritasjonen han kjente, gradvis ville forsvinne. Men det gjorde den alts ikke. Tvert imot, den vokste jevnt og trutt. Til den en dag ikke lot seg hndtere rasjonelt.

 

 

Han ble kalt inn til sjefen, som i klare ordelag fortalte ham at slike verbale utblsninger ikke var nskelig p denne arbeidsplassen. Sjefen spurte ham om han hadde et sinneproblem. I s fall fikk han se til ske hjelp for dette. Om han nsket fortsette i jobben sin, da.

 

 

Han fikk time hos en psykolog som ganske snart kunne fortelle ham at han hadde problemer med regulere flelsene sine. Med det mente hun at han hadde vanskelig for uttrykke negative flelser relatert til andre mennesker. Hvis han eksempelvis kjente han ble irritert p et annet menneske, klarte han ikke formidle dette. I stedet la han lokk over sin irritabilitet, og forskte heller late som ingenting. Han hadde med andre ord en unnvikende personlighetsstil.

 

 

Han kunne g med p at han i visse situasjoner holdt inne med det han egentlig flte, men han likte drlig bli karakterisert som en unnvikende person. Han kjente faktisk at han ble litt provosert, men han sa han selvflgelig ikke noe om dette til psykologen.

 

 

Gjennom den pflgende terapien kom det frem at han helt fra ungdomstiden hadde reagert med unnvikelse s snart han vret muligheten for konfrontasjon eller konflikt. De plutselige raseriutbruddene ble sledes den eneste kanalen han kunne bruke for slippe ut lagret og innestengt frustrasjon. Han mtte erkjenne at denne reaksjonsformen hos ham var noe som gikk igjen i livet hans, enten det var snakk om jobb, familie eller fritid.

 

 

Men hvorfor var det blitt slik? Psykologen spurte ham om barndom og oppvekstvilkr. Han husket sin far som meget streng og autoritr, og han hadde tidlig lrt seg ikke opponere mot ham. Fars ord var lov.

Selv om han husket sin far som en god omsorgsperson, hadde han samtidig vrt redd for farens sinne. Han vget derfor ikke si fra til far de gangene han flte far var urimelig i sine forventninger, eller de gangene far gjorde ting som provoserte ham. Han lrte tidlig bite sitt eget sinne i seg. Ofte var et blikk fra far tilstrekkelig til lukke munnen hans.

 

 

Denne erfaringen kunne ha vrt medvirkende til at han senere i livet - nrmest p instinkt - vek unna alt som kunne ha ledet til en konflikt. Hver gang han flte behov for st opp mot noe han opplevde som urettferdig eller uakseptabelt eller invaderende, minnet disse flelsene automatisk om noe som kunne bli farlig. For nr man er en liten gutt, kan en konflikt med en forelder fremst som noe veldig farlig.  

 

 

Han lrte seg derfor neglisjere sitt behov for st opp mot den urett som rammet ham som person. Han ble unnvikende i forhold til alt som kunne minne om en forestende konfrontasjon. Han ble kort og godt en konfliktsky person.

 

 

Det fltes godt f en mulig forklaring p hvorfor han var blitt den personen han var i dag, og hvorfor han reagerte som han gjorde i visse situasjoner. Det forst et problem var imidlertid ikke det samme som ha lst problemet. Skulle han skape endring, mtte han jobbe for denne endringen. I praksis. Ute i felten.

 

 

Han bestemte seg for begynne umiddelbart. Han tvang seg derfor til banke p dren til kollegaen som hadde blitt gjenstand for hans siste raseriutbrudd. Da han gikk inn p kontoret hennes, var det s vidt bena hans kunne bre ham. Da han ville ta ordet, var han s trr i munnen at det ble vanskelig snakke. Han var rett og slett livredd. For det han n skulle gjre, hadde han aldri tidligere gjort.

 

 

Han begynte med beklage sin voldsomme reaksjon, fr han med ustdig stemme forskte forklare henne at denne reaksjonen kom et som et resultat av oppdemmet frustrasjon over tid. Deretter fortalte han sin kollega hva det var med hennes vremte som hadde gjort ham s frustrert.

 

 

Til hans store overraskelse ble kollegaen verken sint eller fornrmet. Nei, ikke bare aksepterte hun hans beklagelse, men hun takket ham ogs for at han kom direkte til henne og tok opp det han opplevde som problematisk ved hennes vremte. Hun visste nemlig at hun hadde en uvane med avbryte andre, srlig nr hun selv ble veldig ivrig. Hun hadde forskt endre p dette, men hun forstod n at hun ikke hadde endret seg nok.

 

 

Han var unektelig stolt over sin prestasjon, men visste likevel med seg selv at prestasjonen hadde vrt s mye strre om han hadde tatt opp dette med kollegaen i god tid fr han hadde ftt sin utblsning. Veldig tidlig skulle han - p en rolig og saklig mte - ha gjort henne kjent med at hun hadde en tendens til avbryte ham, og at disse avbrytelsene hadde en devaluerende effekt p ham.

 

 

Det kom imidlertid flere anledninger, med andre mennesker, i andre situasjoner. Han presset seg til si fra hvis det var ting han reagerte negativt p. Han tvang seg selv til sette grenser for hva han kunne akseptere. De frste gangene skalv han p hendene i etterkant av sine markeringer. Ved en anledning mtte han p toalettet for kaste opp. Men han gav ikke opp. Han klarte fortsette fordi han erfarte - hele tiden - at det nyttet si fra. Hvis han sa fra p en ordentlig mte. 

 

 Han erfarte etter en stund at livet hans ble bedre p mange omrder. Relasjonene til andre ble riktigere. Han flte seg tryggere, mer verdsatt. Grensene han satte, gjorde ham tydeligere som person. Han kjente han ble i stand til uttrykke sine flelser mer nyansert enn tidligere. Han likte fortsatt ikke konflikter, men han var ikke lenger konfliktsky.  

Nr hplsheten tar overhnd

"Tankene om dden hadde fulgt henne lenge. Hun mente huske at de hadde dukket opp allerede tidlig i tenrene. N var hun en voksen kvinne, og det var som om selvmordstankene var en del av henne. Noe permanent. Noe hun aldri skulle bli kvitt. Hun flte mange ganger at det var skjebnesbestemt at hun en dag skulle komme til ta sitt eget liv."



"Hun hadde mange ganger hun undret seg over denne mrke siden av seg selv. - Hvorfor tenker jeg s mye p dden?nsker jeg virkelig d? Hun fant ikke noe tilfredsstillende svar p disse sprsmlene. Kanskje fordi hun sjelden flte seg deprimert. Nedstemt, ja, men ikke ordentlig deprimert. Det var heller en smertefull flelse av mangle noe; det manglet noe i henne selv. Hun visste bare ikke hva."

Tanker om selvmord kan vre srlig fremtredende ved en alvorlig depresjon. Men tilstedevrelsen av slike tanker behver ikke bety at det foreligger en depresjon. Ogs tilstander som har sin rsak i skalte forstyrrelser i personlighetsstrukturen, vil kunne vre preget av selvmordstanker.

"Bare i korte perioder kunne denne flelsen av tomhet forsvinne, og hun kunne i slike perioder kjenne en slags livsglede. Som oftest skjedde det i forbindelse med positive hendelser i livet hennes; forelskelser, ferieturer med venninner, bryllupsforberedelser, graviditet. Tomheten ble da erstattet av en positiv energi, og hun kunne fle seg levende."

Personligheten et menneske fremstr med i sen ungdom eller voksen alder, har ikke bare blitt slik av seg selv. Helt fra fdselen av har den blitt bearbeidet og utviklet, under konstant pvirkning fra omgivelsene. Med omgivelser tenker man srlig p foreldre og andre nre omsorgspersoner. Men ogs ssken og venner, samt generelle oppvekstvilkr som bestemmes av samfunnet man vokser opp i, vil kunne ha en pvirkningskraft.

"Men den gode flelsen varte aldri lenge. Den positive energien fordampet, og flelsen av mangle noe ble igjen merkbar. Alle spor av glede og optimisme var snart visket ut. I stedet kom hplsheten, og la seg som en tvangstrye over tanker og flelser. Ubnnhrlig ble hun nok en gang ledet tilbake til en tilstand dominert av tungsinn og pessimisme."

Den personlighet et menneske ender opp med, gjenspeiler i stor grad selvets tilstand. Jeg liker tenke p selvet som en indre kjerne. Denne kjernen er en forutsetning for at jeg skal fle meg som meg selv. Gi meg selvflelse. En identitet.
Selvet er i stadig utvikling fra man blir fdt, hele tiden under pvirkning fra nre omsorgspersoner. Mlet er at selvet skal bli avgrenset og sammenhengende, og gjennom dette legge forholdene til rette for oppn trygghet og selvstendighet som menneske.

"Hun forstod ikke hvorfor dette skjedde, for alt l jo til rette for at hun burde kunne glede seg over livet. Fundamentet var jo der; familie, barn, arbeid og venninner. Selv om hun forskte glede seg over dette, skulle det veldig lite til fr flelsen av hplshet kom tilbake."

Foreldrene spiller naturlig nok en viktig rolle i barnets selvutvikling. Nr spedbarnet speiler seg i mors yne, nsker det at speilbildet skal vise et unikt individ som blir elsket. Som blir verdsatt. Om dette speilbildet vedvarer, vger barnet stole p at foreldrenes kjrlighet er noe varig. Flelsen av vre elsket oppleves ikke bare somnoe flyktig, noe forbigende. Denne erfaringen vil kunne gi grunnlaget for et solid fundament i den videre utviklingsprosessen. Og for et trygt og konstant selvbilde senere i livet.


"Det kunne vre nok med en kommentar hun oppfattet som negativ. Eller mten den andre personen reagerte p. Ansiktsuttrykket. Tonefallet. - Hvorfor sa hun det? Hva mente hun, egentlig? Ektemannen hennes pstod at hun tolket alt i negativ retning. At hun hele tiden tenkte det verste om andre mennesker. Ja vel, kan hende var det tilfelle, men det var n en gang slik hun oppfattet verden. Hun hadde alltid hatt vanskelig for stole p andre mennesker, og det skulle lite til for sre henne. Det var som om hun manglet filteret som skulle beskytte henne mot dette."




Men det utvikle en stabil og god selvflelse, handler ogs om muligheten for lsrivelse. For selv om barnets behov for fle seg elsket ikke avtar, vil det samtidig forske lsrive seg fra sine omsorgspersoner. Gjennom lsrivelsesprosessen tar barnet de frste skrittene i retning av det skulle bli et selvstendig individ.

" Ofte kunne den negative reaksjonen komme uten at andre mennesker hadde vrt involvert. Det kunne vre tilstrekkelig at hun fikk en negativ tanke om seg selv. En av disse tankene som alltid dukket opp de gangene hun kjente det var godt leve. Som i lpet av sekunder klarte delegge selvbildet hennes fullstendig."

For at en slik selvstendighet skal vre mulig oppn, m det flelsesmessige samspillet med barnets nre omsorgspersoner virke bde tryggende og stimulerende. Barnet lrer gjennom denne prosessen skille seg selv fra sine foreldre. Det erfarer at egne behov og nsker ikke m vre sammenfallende med foreldrenes. Gjennom bekreftelse. Speiling. Korrigering.
Etter hvert lrer ogs barnet seg fortolke andres reaksjoner. Det fr evnen til sette seg inn i andres tanker og flelser. Det kjenner p skuffelser og gleder. Avvisning og samhrighet. Frustrasjon. Barnet lrer seg dele goder som oppmerksomhet og tid.


"Hvor kom de fra, disse tankene? Hun visste ikke, kunne ikke forklare dem for seg selv. Men de forlot henne aldri lenge om gangen, og de srget for minne henne p alle de sidene ved sin egen person hun foraktet. Skammet seg over. Hatet. Ja, selvhatet kunne bli s overveldende at det nesten ble umulig for henne romme og bearbeide det. Det var i slike yeblikk hun kunne ty til fysisk selvskading. Hvis hun ikke drakk seg full,da. Men som regel ble alt bare verre i fylla."

P samme tid m foreldrene kunne akseptere at en lsrivelse fra barnets side er noe naturlig. En lsrivelsesprosess er ingen avvisning av foreldrene. Det er tvert i mot en naturlig prosess - og en forutsetning - for selvstendighet og indre trygghet senere i livet.

"Hun flte mange ganger at hun ikke hang sammen som person, og at hun i stedet bestod av ulike deler som var fremmede for hverandre. Nesten som et mangehodet troll, hvor hvert hode levde sitt eget liv, og skapte problemer p hver sin kant. Det var kanskje dette som gav henne den gjennomgripende hplshetsflelsen. For hvordan skulle det vre mulig for henne ta kontrollen over noe som tilsynelatende var s ukontrollerbart?"

Det er mye som kan g galt i lpet av barndom og oppvekst. Mye som kan avvike fra det ideelle. Det kan vre foreldre som av ulike grunner ikke legger forholdene til rette for - eller kanskje ogs aktivt hindrer - at barnets selvutvikling og lsrivelsesprosess fr skje naturlig. Resultatet kan da bli at selvet mister sin kraft. Den indre kjernen som skulle vrt hel og intakt, ender i stedet opp somfragmentert kaos. Nr de ulike fragmentene knapt nok henger sammen, blir det vanskelig fle seg som et helt menneske. Det blir ogs vanskelig etablere et stabilt flelsesliv og trygge relasjoner. Man kan fle glede, men flelsen varer ikke. Man kan fle seg verdifull, men bare i korte glimt.


"Hun hadde selv tenkt at hun mtte vre deprimert. Hun hadde tvunget seg selv til ske hjelp, og hun hadde ftt timeavtaler p en psykiatrisk poliklinikk. Hun fikk der diagnosen depresjon, og man forskte ulike typer behandling; et avgrenset antall samtaler, antidepressive medikamenter, og til slutt et opphold p en dgnenhet. Til og medbehandling med elektrosjokk hadde hun forskt.
Men ingenting av dette hjalp henne. Effekten var i beste fall kortvarig. Hun flte hun hadde forskt alt, og resignasjonen kom sigende. Selvmordstankene ble mer intense. - Det er ingen vei tilbake. Ingen kan hjelpe meg. Det er ikke hp."

Det kan mange ganger vre vanskelig skille en klinisk depresjon fra et depressivt flelsesuttrykk. En klinisk depresjon har viktige kjernesymptomer som vedvarende tristhetsflelse og indre spenning eller uro. Andre viktige symptomer kan vre nedsatt matlyst, svnproblemer og konsentrasjonsproblemer. En deprimert person kjenner ogs tiltakslshet, fler skyld, og bebreider seg selv. Personen fr en redusert evne til glede seg over omverdenen, og tanker om selvmord kan vre til stede.


"To ganger forskte hun ta sitt liv, uten lykkes. De mislykkede selvmordsforskene stimulerte selvforakten ytterligere. - Jeg klarer ikke en gang ta mitt eget liv. Hun slet ogs med konstant drlig samvittighet overfor familie og venner. Srlig hadde hun drlig samvittighet overfor barna, som hun flte hun hadde sviktet. Hun visste hun aldri ville klare formidle til dem hvorfor hun hadde gjort dette. -Hvem ville forst henne?"

Men depressive symptomer kan alts vre til stede ogs ved andre psykiske lidelser, og det hender derfor at mennesker feilaktig fr diagnosen depresjon. En person som feilaktig gis en depresjonsdiagnose, kan derfor oppleve uhensiktsmessige og virkningslse behandlingstiltak. Dette vil igjen kunne forsterke en allerede sterk og gjennomgripende hplshetsflelse hos denne personen.


"Hun visste med seg selv at hun egentlig hadde gitt opp, men hun lot seg likevel overtale til et siste behandlingsforsk. Denne gangenmed psykoterapi. Hun begynte hos en privatpraktiserende psykiater, som vektla at han var der for ha samtaler med henne - hver uke - og at terapien skulle fortsette til hun var blitt bedre. Mye bedre. Dette kunne ta fra to til fire r, fikk hun vite. Mye ville imidlertid avhenge av motivasjonen og innsatsviljen hun viste underveis i prosessen. Psykiateren virket ikke vre s opptatt av verken diagnose eller medisinering, og hun kjente at denne holdningen gjorde henne nysgjerrig. Hun inns at dette var en type behandling hun faktisk ikke hadde forskt tidligere, og hun bestemte seg for gi den en sjanse."

Psykodynamisk psykoterapi har vist god effekt hos mennesker som har hatt en skjevutvikling av personligheten. Mennesker som opplever en overveldende hplshetsflelse, som igjen aktiverer tilbakevendende tanker om selvmord. Mennesker som p grunn av et utydelig og svakt selv, brer p en kronisk tomhetsflelse. Mennesker som sliter med lav selvflelse, fordi den indre kjernen er fragmentert. Hos disse vil psykoterapien over tid kunne skape varige broer mellom de ulike fragmentene. Gjennom dette vil selvet tilfres stabilitet og styrke,som er en forutsetning for at en person skal kunne evne regulere sine flelser. Og vre i stand til bygge relasjoner. F muligheten til bli et helt menneske.