hits

november 2014

Nr katter bare forsvinner

Det henger en plakat ved inngangsdren til Kiwi. Overskrift: Katt savnes. Under: Et fotografi av en katt. Nederst: Remser med eierens telefonnummer. Jeg reagerer ikke noe srlig p denne etterlysningen, da jeg tenker at katter har en tendens til forsvinne i kortere eller lengre perioder.


Illustrasjonsfoto: Fred Heggen

Noen dager senere ser jeg en liknende plakat et par kvartaler unna. Dette viser seg imidlertid vre en etterlysning av en annen katt. Overskriften er litt annerledes: Har noen sett katten min?


To katter forsvunnet fra samme nromrde. Tilfeldigheter?

Kattens betydning

En katt tilhrer noen. En katt vekker flelser i oss. Den betyr noe, fordi den gjerne blir en del av familien. De voksne fler ansvar for den, barna knytter seg emosjonelttil den. Er man enslig, kan en katt vre en viktig flgesvenn. Et dyr i huset kan gjre ensomheten levelig.

Katter er spesielle dyr; stolte og selvstendige, men samtidig s avhengig av sine eiere. Katter har behov for frihet, og kan enkelte ganger vre ute i flere dgn. Men stort sett kommer de hjem etter noen timer. Ja, det forventes at de kommer tilbake. Noe annet er naturstridig.


Illustrasjonsfoto: Colourbox

En katt som plutselig forsvinner, vil gjre eieren bekymret. Man begynner g p leting. Man henger opp plakater, hvor katten etterlyses. Bekymringen gr over til desperasjon. Frst vil man nok tenke at forsvinningen har en naturlig forklaring, men nr tiden gr, og katten fortsatt ikke har kommet tilbake, vil man begynne tenke det verste. Og det verste scenariet vil som regel vre at katten har blitt pkjrt. Sorgreaksjonen setter inn. Etter hvert begynner man avfinne seg med at man aldri mer vil se den igjen.

De som ikke liker katter

Man slr seg til ro med at det har skjedd en fatal ulykke. For hvem tenker velat det kanskje er en person der ute som har lokket katten til seg, for s drepe den?

Ikke alle liker katter. Noen liker hunder best, og irriterer seg overkatter. Snn er det bare. Vi mennesker har forskjellig smak og preferanse. Det finnes ogs mennesker som hater katter, og som gjerne skulle sett at denne arten ikke eksisterte. Det m ogs vre lov, tenker jeg, bare man lar det bli med tanken.

Noe helt annet er det med de som liker drepe katter. De som finner nytelse i torturere og drepe dyr. De som velger seg katter som ofre, fordi katter ofte kan befinne seg langt unna sine eiere. Og dessuten forsvinner det jo katter av og til, noe de oppklistrede etterlysningsplakatene bekrefter. Tar man livet av en katt, er det derfor store sjanser for at man slipper unna med det.

P internettet finnes det flere lenker til sider som omhandler drap av katter. Her kan man finne detaljerte oppskrifter p hvordan man kan ta livet av katter i nabolaget, uten at dette blir oppdaget.

Drap av dyr gir minimal straff

Drap av dyr straffes knapt i Norge. Dyr defineres som ting, som gjenstander. Av den grunn faller drap av dyr inn under straffeloven 291 om skadeverk, samt dyrevernloven 31. I r 2000 ble vre strafferamme hevet til tre rs fengsel. I praksis henlegges mange av anmeldelsene, eller gjerningsmannen fr bot eller betinget fengsel. I EU er dyr i det minste definert som flende individer.


Hva skyldes denne likegyldigheten til drap av dyr? I den virkelige verden har selvflgelig et menneskeliv og et dyreliv forskjellig verdi, og jeg tror de fleste er enige i at slik m det ogs vre. Men et dyr er likevel noe helt forskjellig fra en dd gjenstand. Om ikke annet fortjener dyret bli behandlet p en respektfull og human mte.

Noen ganger m dyr d, og det kan vre mange grunner til det. Et lam slaktes for bli til mat. Jegere feller dyr i naturen, dels for holde bestanden nede, dels for f tilgang til kjttet. En gammel, syk hund avlives for at den skal sknes for smerter og lidelse.

Noe helt annet er det nr dyr drepes med utgangspunkt i ren sadisme. Nr det er drapet i seg selv som er drivkraften, og som gir nytelsen. Rent strafferettslig har imidlertid en sadistisk dyredrapsmann lite frykte. Hva m til for at dette skal endre seg?

Sammenheng mellom drap av dyr og vold mot mennesker

Kanskje m vre lovgivere i Stortinget begynne forholde seg til det faktum at det er klare sammenhenger mellom drap og/ eller mishandling av dyr, og vold mot mennesker. I verste fall kan en person som i ungdomstiden forlyster seg med drepe dyr, senere komme til drepe ett eller flere mennesker.


Studier har vist at voldelige og aggressive kriminelle oftere har drept dyr i barndommen, enn de kriminelle som ikke blir vurdert vre aggressive. Aggresjonen som tidligere gikk ut over dyr, blir i voksen alder rettet mot mennesker.


Kvinner som flykter til krisesentre, forteller ikke sjelden at det foregr dyremishandling hjemme. Barn som opplever vold og omsorgssvikt, har ofte liknende historier fortelle; en eller begge foreldrene mishandler familiens hund eller katt.


En politistudie i Australia konkluderte med at 100% av seksualdrapene ble begtt av mennesker som hadde en historie med dyremishandling. Det har ogs kommet frem at flere av de ungdommene som har sttt bak skolemassakrer i USA, tidligere hadde drept dyr for fornyelsens skyld.

Selv om det kanskje ikke finnes seriemordere i Norge, dukker det med jevne mellomrom opp slike i en del andre land. I USA har det operert mange seriemordere. Mange av disse hadde i barne- og ungdomstiden stor glede av drepe dyr. Den mest kjente er kanskje Jeffrey Dahmer. Hans hobby i oppveksten var fange - og ta livet av - katter, hunder og frosker. Han pleide kappe av dem hodene, som han siden stilte opp som trofeer foran seg. Senere skulle Dahmer bli kjent som den seriemorderen som i 1991 ble dmt for ha drept, voldtatt, partert og spist 17 menn og gutter.


Jeffrey Dahmer (1960-1994)

Robert K. Ressler er mannen som utarbeidet profiler av seriemordere for FBI. Han har uttalt at mordere ofte starter med torturere og drepe dyr i barndommen. Jeg siterer Ressler: "These are the kids who never learned it's wrong to poke out a puppy's eyes."

Kartlegging av psykopater

Det finnes i dag gode verkty for avdekke psykopatiske karaktertrekk. Det verktyet som brukes mest i utredningen av psykopati, er Psykopatisjekklisten, PCL-R, som kartlegger eventuelle antisosiale karaktertrekk og holdninger hos personen som underskes. Fr denne sjekklisten kom i bruk, vardet gjerne tre kjennetegn som skulle vre til stede i ungdomstiden, nr man ville bekreftedyssosial personlighetsforstyrrelse i voksen alder: Brannstiftelse, nattlig sengevting, og drap av dyr. Man nsker fortsatt informasjon om dyreplageri eller brannstiftelse,men mitt inntrykk er at disse opplysningenelett kommer i skyggen av andre risikofaktorer.

Kanskje bren historie med drap av dyr vre noe som vektlegges mer, nr man skal ta stilling til om det foreligger en psykopatisk eller dyssosial personlighetsforstyrrelse. I utredningsverktyet, SCID - 2, ettersprres det riktignok om s vel drap av dyr som brannstiftelse fr fylte 15 r, men hvor inngende tar man egenltig tak i denne tematikken nr man gjennomfrer et SCID-intervju?

Psykopaters voldsfantasier

Utvelse av sadistisk vold er gjerne noe som kjennetegner psykopater. Blir man tatt for ha utvet slik vold mot et menneske, kan man forvente en streng straffereaksjon fra rettsapparatet. Velger man i stedet la voldsfantasiene g ut over dyr, og dette blir oppdaget og anmeldt, slipper man i praksis unna med nrmest ingen straff.


Drap av katter kan derfor vre en mte en person nrmest risikofritt kan f utlp for sine drapsfantasier. Fantasier som kanskje egentlig handler om drap av mennesker. Dreper man et menneske, er det imidlertid stor risiko for at man blir tatt av politiet. F kjeder seg mer i fengsel enn psykopater, s for unng en lang fengselsstraff, virkeliggjres sjelden disse fantasiene.


Illustrasjonsfoto: Colourbox

Hye strafferammer virker preventivt

Det kan alts virke som det er strafferammene i seg selv som virker preventivt mot drap av mennesker. Kunne man tenke seg at dette ogs ville vrt tilfelle i forhold til dyredrap? At frykten for en lang fengselsstraff ville gjort det mindre attraktivt forlyste seg med slike morbide aktiviteter?

Kanskje det er et tiltak som er verdt prve ut. For det er faktisk uhyggelig nr katter bare forsvinner.