hits

november 2013

Den narsissistiske sjefen

"Faglig sett var hun middelmdig. Men hun viste tidlig at hun likte ha makt, og hun hadde arbeidet seg mlbevisst oppover i systemet. S en dag tronet hun i sjefsstolen, og ingen skulle etter dette behve lure p hvor maktens sentrum befant seg."


Illustrasjonsfoto: Fred Heggen

Det behver ikke vre noe negativt med det skulle nske seg makt. Makt gir gjennomfringsevne, og er en forutsetning for drive prosesser fremover. En riktig forvaltning av makt kan vre et konstruktivt bidrag til fellesskapet.
Men det finnes dessverre mennesker som aldri burde ha kommet i en maktposisjon. Mennesker som misbruker makten de har ftt til rdighet. Det kan vre mange grunner til at dette skjer. Overdreven narsissisme er ofte en av grunnene.

 

" Ved straks knytte noen f medarbeidere til seg, og ved gi disse en spesiell posisjon i organisasjonen, hadde hun allerede splittet de ansatte i to grupper: De favoriserte og de tolererte. Nr hun i tillegg lot det skinne gjennom at det ogs fantes en tredje gruppe, de utsttte, som bestod av mennesker hun regelrett hadde skjvet ut i kulden, oppstod det en fryktkultur p arbeidsplassen."


Narsissist er et ord som blir stadig mer vanlig i hverdagssprket vrt. Man karakteriserer en person som narsissist nr det er noe man vil fremheve ved denne personen. Noe negativt. Man nsker f frem at personen har personlighetstrekk som kan vre srdeles krevende for omgivelsene; egoisme, herskesyke, flelseskulde, krenkbarhet.

 

"Ingen nsket ha henne som fiende, for da havnet man raskt i gruppe med de utsttte individene. Problemet var at ingen egentlig kunne vite hvilken gruppe man tilhrte, for hun srget for sende ut tvetydige signaler om dette. Dessuten kunne sammensetningen av gruppene endre seg fra dag til dag, slik at ingen kunne fle seg trygge."

 

Det dele inn mennesker i tre grupper, samtidig som man lar menneskene leve i uvisshet om hvilken gruppe man befinner seg i, er en meget effektiv hersketeknikk. Den har i flere tir blitt praktisert av det kommunistiske regimet i Nord-Korea. Resultatet har blitt en befolkning preget av ekstrem lydighet, underdanighet og frykt.

 

" Det var ikke tilstrekkelig at du forholdt deg til henne p en hflig og avmlt mte. Nei, hun ville bli beundret. Hun ville se p deg at du beundret henne. Hun ville hre det. Fle det. Hele tiden. Og hun forventet full lydighet."

 

Narsissisme behver ikke vre noe negativt i seg selv. Snarere tvert imot. Uten en porsjon narsissisme i seg ville f mennesker ha vget stikke seg frem, eller innta ledende posisjoner. Man kan p en mte si at en sunn narsissisme er individets vpen i kampen mot janteloven.
Om man derimot har en personlighetsstruktur hvor de narsissistiske personlighetstrekkene er dominerende, vil tankeinnhold og atferd preges p en negativ mte.

 

Hvis de narsissistiske personlighetstrekkene er s fremtredende at man fr subjektive plager i sosiale sammenhenger, snakker man om en narsissistisk personlighetsforstyrrelse.

 

"Hun skrt av sine lederegenskaper og tidligere meritter, uten at noen egentlig kunne se at hun hadde noe skryte av. Men det var det selvflgelig ingen som fortalte henne. Hun fremstilte seg som enestende, og lot alle forst at det var noe eksklusivt ved det bli gjenstand for hennes oppmerksomhet. Hun skte derfor aktivt bekjentskaper i det som mtte kunne kalles samfunnets elite. I egne yne var det nemlig der hun hrte til."

 

Narsissisten ser p seg selv som en meget betydningsfull person, og forventer at omgivelsene deler den samme oppfatningen. I egne yne er narsissisten suksessrik og vellykket, noe som ofte kan vre vanskelig forst for andre. Til tross for at resultatene uteblir, fortsetter selvskrytet som fr. Narsissisten fler seg suveren og unik, og ser det derfor som unaturlig skulle vre sammen med andre enn personer med hy status og viktige posisjoner.


" Hun baksnakket medarbeidere systematisk, og hun spredte rykter som det var umulig forsvare seg mot. - Du vet vel at han er alkoholiker. - Det er egentlig synd p henne, for hun er gift med en konemishandler. - De var veldig misfornyd med ham p den forrige arbeidsplassen hans, ogs.
Slike pstander om navngitte ansatte kom hun med i en fortrolig tone, og du skjnte fort at en annen gang ville det vre deg som ble baksnakket p samme mte. Du lrte deg etter hvert ikke legge vekt p det hun sa, men det var likevel ubehagelig. Du merket at du ble enda mer redd for f henne som fiende."

 

Narsissisten mangler empatiske evner, og kan derfor ikke identifisere seg med andres flelser eller behov. Nettopp derfor utstrler narsissisten en flelseskulde og menneskeforakt som kan vre pfallende. Og nifs. Narsissisten er ikke i stand til fle andres smerte, og har derfor ingen problemer med pfre andre mennesker lidelse eller nederlag. 

 

" En annen hersketeknikk hun benyttet seg av, var den vekslende bruken av ros og devaluering. Nr hun roste, var det underforsttt at hun visste best. Hun kunne bedmme jobben du hadde gjort, fordi hun selv mente hun befant seg p et hyere faglig niv. Dessuten fltes det godt f ros; det er jo hyst menneskelig nske seg positive tilbakemeldinger. Men personen som roses, kan lett komme i en takknemlighetsgjeld. S nr hun roste deg, kom du p en mte i skyld til henne; du skyldte henne din underdanighet."
 

Selv om narsissisten kan ha et selvbilde som er grandiost, er misunnelse mot andre en viktig drivkraft for opprettholde dette selvbildet. Andres suksess tles ikke, for den blir fort en trussel mot egen posisjon. Kampen for holde mulige rivaler unna pgr kontinuerlig, gjerne ved hjelp av skitne triks. Arroganse og nedlatende holdninger er det som frst og fremst preger narsissistens vesen.


" bli devaluert var mer smertefullt, for da ble du tvunget til krype for henne. Hvis du ikke valgte protestere, da. Eller si opp stillingen din. Men hvor skulle du g? Fangarmene hennes ndde langt, og hun ville aldri slippe taket i deg. Hvis hun flte det var ndvendig. For eksempel, hvis du skte en stilling hun mente du ikke skulle f."

 

Narsissistens umettelige behov for bli beundret gir boltreplass for mennesker som er flinke til smigre og innynde seg. At dette igjen skaper et usunt arbeidsmilj, er ikke vanskelig skjnne. Baksnakkelser og intriger flger narsissistens inntog p en arbeidsplass. Pussig nok er det etter hvert narsissisten selv som blir mest baksnakket. Men dette skjer selvflgelig i det stille. Det er dessverre sjelden det er noen som er modige nok til konfrontere narsissisten direkte. Av den grunn fr alt fortsette som fr.


" Det ble vanlig tilnrme seg henne med en blanding av smisk og underkastelse, for du visste jo hvor galt det kunne g hvis hun fikk deg i vrangstrupen. Du vget derfor aldri motsi eller kritisere henne ansikt til ansikt, men valgte i stedet dele din frustrasjon og ditt sinne med kollegene."

 

Narsissisten fler seg ofte hevet over allmenne regler og lover, og tillater seg ting som andre ikke kan. Narsissisten forlanger srbehandling, og takler drlig avslag p nsker eller foresprsler. Narsissisten har heller ingen problemer med ta ren for andres prestasjoner eller resultater.


"Med tiden begynte man frykte henne ogs p andre arbeidsplasser. Hun hadde med rene ftt et stort nettverk, og de negative karakteristikkene hun kom med i forhold til egne medarbeidere og underordnede, spredte seg fort i miljet. Det var den samme dynamikken som gjorde seg gjeldende: Ingen ville ha henne som fiende."


S hva er egentlig forskjellen p en narsissist og en psykopat? Det kan nok vre glidende overganger, og overdreven narsissisme er ett av flere viktige kjernetrekk hos psykopaten. Bde narsissisten og psykopaten mangler empati, men psykopaten har som regel personlighetstrekk som er enda mer ondartede. Psykopaten har dessuten et atferdsmnster som er klart antisosialt, og som ofte innbefatter bruk av vold.


" S hva gjr du frste gangen hun kommenterer arbeidet ditt? Du vet du kan faget bedre enn henne, men n str hun faktisk og belrer deg. Du er godt kjent med gruppeinndelingen p arbeidsplassen, og du vet selvflgelig at det finnes en gruppe for de som kommer p kant med henne. Det virker samtidig s usannsynlig at du kan havne der. For de som er skjvet ut i det ytterste mrke, m jo ha tabbet seg ut p en eller annen mte. Tenker du. Eller kan det vre andre rsaker? Du blir plutselig usikker - og litt redd - og fr du vet ordet av det, bukker og nikker du, og takker henne for de gode, faglige rdene hun har gitt deg."


Illustrasjonsfoto: Fred Heggen

Narsissisten tar seg gjerne friheter som etisk og kulturelt defineres som upassende. Seksuelle invitter - eller kanskje ogs trakassering - i forhold til yngre medarbeidere kan vre en slik frihet. Det er nok flest kvinner som utsettes for narsissistens oppblste selvbilde og ukritiske fremstt p sjekkefronten. Men ogs menn kan oppleve dette.


- Er du en ung mann, vil hun vie deg ekstra oppmerksomhet. Hun vil legge an en familir tone, kanskje foresl at dere spiser lunsj sammen. Under lunsjen blir hun litt privat, og du skjnner med ett at hun legger an p deg. Du reagerer med forblffelse, og kjenner deg trengt opp i et hjrne. Dessuten vet dere begge at du allerede er i et fast forhold. Du starter derfor prosessen med manvrere deg sknsomt og umerkelig ut av nettet hun spinner, uten at hun skal fle seg avvist. Det viser seg bli vanskeligere enn du hadde forutsett, for hun er penbart vant til f det som hun vil. Det blir derfor ndvendig for deg markere med et rlite "rykk" for komme deg ls, og du ber til hyere makter om at hun ikke merket hva som skjedde."

 

Ingen tler avvisning drligere enn narsissisten, for ingen blir lettere krenket. Og en narsissistisk krenkelse er ingen spk f i fanget. Krenker man en narsissist, gr man p et yeblikk fra vre en nr og fortrolig venn til bli en svoren fiende. Og dette kan skje uten at man forstr hva som egentlig har skjedd. P hvilken mte krenket jeg henne? Av den grunn har sjelden narsissisten nre, stabile vennskap over tid. Utlser man frst narsissistens raseri, er man ute i kulden for alltid.


"Selv om stemningen nok blir en tanke anspent etter din lille markering, hper og tror du at hun ikke forstod at du avviste henne. S du regner fortsatt med at du befinner deg i gruppen med de tolererte, og at det kun er et tidssprsml fr du fr din rettmessige plass blant de favoriserte. S feil gr det alts an ta."

 

Frykten narsissisten skaper p en arbeidsplass, gjr at det sjelden er sttte finne hos  kollegene. Alle er i samme bt, men ingen vger ta opp kampen. Nettopp denne kollektive frykten gir narsissisten mulighet til fortsette med sitt manipulative og destruktive spill.

 

"Det viser seg at nr vikariatet ditt utgr, fr du verken den faste stillingen du skte p, eller noen forlengelse av vikariatet. Din tid p denne arbeidsplassen er unektelig over, og du forstr ikke hva som kan ha skjedd. Nr du etter hvert fr erfare at mange drer - andre steder - ogs er stengt, gr det opp for deg at du har gjort en gedigen tabbe: Du har ftt henne som fiende.

Du har blitt gjenstand for narsissistens vrede."

 

 

 

- Kan det vre noe galt med snnen vr?

Det var sprsmlet de stilte seg, to bekymrede foreldre som ikke kunne forst den endringen som hadde funnet sted hos deres 16 r gamle snn.

Fra vre en gutt som var utadvendt, aktiv og sosial, hadde han det siste ret blitt stadig mer innesluttet og tiltaksls. Interessen for sosiale aktiviteter var dalende, og han foretrakk sitt eget selskap p gutterommet. Der spilte han TV-spill eller surfet p nettet.

 


 

Han trakk seg unna kameratene sine, og var likegyldig til de stadig drligere skoleresultatene. Foreldrene opplevde ham som fjern og avvisende, og de flte de hadde mistet den gode kontakten de tidligere hadde hatt med ham. Mens han tidligere hadde vrt en munter, meddelsom og vital gutt, var han n blitt lukket og passiv. Foreldrene flte han stengte dem ute.

 

Han utviklet samtidig en veldig interesse for filosofiske og eksistensielle sprsml, og hevdet han kunne se hvordan ulike, spirituelle fenomener hang sammen. Han ble opptatt av konspirasjonsteorier som han kom over p internettet, og presenterte disse som om de skulle vre vedtatte sannheter. Han var pstelig i diskusjoner, og han var ikke tilgjengelig for motargumenter.

 

Han viste etter hvert verken tegn p sorg eller glede, munterhet eller tristhet. Det var nesten som han ikke lenger kunne vise flelser. Han reagerte dog med sinne om foreldrene forskte sprre ham hvordan han egentlig hadde det.

 

Foreldrene kunne ogs reagere p underlige utsagn eller sprsml han plutselig kunne komme med: Noen ganger lurer jeg p om verden egentlig er virkelig. Jeg fler av og til at jeg har mistet meg selv.

Foreldrene kjente ham knapt nok igjen, og de begynte for alvor frykte at noe var galt med ham.

Behver disse endringene bety noe?

Nei, slike endringer i atferd og holdninger behver ikke bety at det er noe galt. Mange ungdommer endrer seg i puberteten. De kan slutte med idrett og andre aktiviteter, og bli stillesittende og passive. De kan trekke seg tilbake, og bruke mesteparten av fritiden p TV-spill og internett. Uten annen grunn enn at dette er trenden i visse miljer. Som regel ender de likevel opp som friske, velfungerende voksenpersoner.

 

Men hos noen f kan nettopp en slik endring i atferd, interesser og tenkemte vre et forvarsel om at noe mer alvorlig ligger p lur. Et forvarsel om en schizofreni under utvikling.
I s fall vil det unge mennesket som har endret seg, befinne seg i sykdommens skalte prodromalfase - forlpsfasen.

 

Prodromalfasen kan arte seg forskjellig fra individ til individ, og den kan ha ulik lengde; fra noen mneder til flere r. Det kan nesten vre umulig fastsl nr den starter, men den ender nr den frste psykotiske episoden inntreffer.

 

Ofte vil man som foreldre ikke vre i stand til - der og da - fange opp, eller forst, disse endringene hos sitt barn. Bde fordi man venner seg til - og aksepterer  - at ungdommen i huset har blitt annerledes. Men kanskje ogs fordi frykten ligger der og ulmer; kan det vre noe mer alvorlig?

 

Frst nr sykdommen manifesterer seg med klare, psykotiske symptomer, vil man kunne skue tilbake i tid, og huske sin egen bekymring og rdvillhet over endringene som den gangen fant sted.

En schizofreni under utvikling

Det er ikke uvanlig at en ungdom som befinner seg i en prodromalfase av en schizofreni, trekker seg tilbake. Kanskje isolerer han seg. Sosiale aktiviteter utgr. Han blir innadvendt og passiv, og han viser lite flelser (affektflat).

 

En forstyrrende ambivalens sniker seg inn, og han fr vansker med ta avgjrelser. Som rydde rommet. Lage avtaler. Interessefeltet blir smalsporet. Ofte dominert av  TV-spill og internett. Kanskje han ogs blir opptatt av okkulte fenomener. Eller han begynner med religise grublerier.

 

Dette er forandringer som frst og fremst omgivelsene - familien - registrerer. Og ofte fortviler over.                                                                                                                         

Det han selv merker - og som han selv fortviler over - er en underlig flelse av miste seg selv.

Nr selvet gr i opplsning

Hva vil det si miste seg selv? Hvordan forklarer man selvet? Selvet er noe som bygger seg opp fra den dagen mennesket blir fdt. Det er noe som gradvis fyller opp kropp og hode, og gir hver og en av oss en flelse av identitet og selvbevissthet. 

Selvet er som en indre kjerne som gir individet muligheten til vite at tankene er individets egne. Flelsene er mine, de tilhrer meg. S lenge kjernen er intakt, klarer det enkelte mennesket  skille sine egne opplevelser fra andres opplevelser. Det kan fle selvbevissthet, fordi det evner vre bevisst sin egen eksistens.


Hvis man forestiller seg at den indre kjernen - selvet - begynner g i opplsning, kan man kanskje f en formening om hva det vil innebre om man mister seg selv. Hvordan det vil pvirke selvbevisstheten. Hvordan det da vil vre skulle ha eierskap til egne opplevelser, flelser og tanker. - Hvem er jeg? Eksisterer jeg egentlig?

Flelsen av ha en identitet vil svekkes. Det vil bli vanskelig skille seg selv fra andre. Eller vite hva som er virkelighet og hva som er en illusjon.

Det m vre vondt fle at man mister seg selv. Vondt og ensomt.