hits

oktober 2016

Ikke rr psykosen min!

Det kan vre mange grunner til at en person slutter innta antipsykotiske medisiner. Kanskje opplever han plagsomme bivirkninger av medisinene. Eller kanskje fler han det som stigmatiserende skulle behve innta en medisin mot en psykisk lidelse han egentlig fornekter. 

En annen viktig grunn til at mange er avvisende til medisiner, er nok at pasientene selv nsker forbli i sin psykotiske tilstand. Hres det merkelig ut?

Portrait of sad girl behind dirty glass

Illustrasjonsfoto: Colourbox

Hva er en psykose?

En psykose kjennetegnes ved at personen har det vi kaller paranoide vrangforestillinger. Han kan ogs ha hallusinasjoner, som jo er det samme som sansebedrag. Sykdomsbildet kan dessuten innbefatte en eller flere typer av tankeforstyrrelser.

 

Mens hallusinasjonene oftest handler om indre stemmer som gir befalinger, eller er devaluerende av karakter, kan de paranoide vrangforestillingene handle om vre forfulgt eller overvket av mafia, etterretningsorganisasjoner, politiet eller andre grupperinger. Uansett hvem som str bak, har de onde hensikter.

 

Paranoide vrangforestillinger

Overvkningen kan skje ved hjelp av skjulte kameraer eller bestrlning gjennom vegger. Den kan ogs gjennomfres ved at agenter flger etter ham til fots eller i bil. Kanskje har de til og med implantert en mikrochip i hodeskallen hans, slik at det skal bli mulig pvirke ham via en satellitt i verdensrommet. Ikke sjelden tar forflgerne seg inn i personens leilighet nattestid eller p tidspunkter hvor personen selv ikke er til stede i leiligheten.

Man have problem with breathing, isolated on white background

Illustrasjonsfoto: Colourbox

 

Hvorfor nettopp denne personen skulle vre utsatt for en slik massiv konspirasjon, kan han ikke svare p. Det eneste han vet, er at han m vre en viktig og betydningsfull person. For hvorfor skulle han ellers bli overvket?

 

Virkeligheter som kolliderer

Personen opplever overvkningen og forflgelsen som helt reelle fenomener. De er en integrert del av hans virkelighet. S dukker representanter for psykisk helsevern opp, og presenterer en helt annen virkelighetsforstelse.

 

I helsevesenets verden eksisterer det ingen overvkning eller forflgelse av denne personen. Ikke nok med det; overvkningsideene blir forklart med at han har en alvorlig psykisk lidelse.  Personens opplevelser av virkeligheten avfeies som vrangforestillinger. Helsevesenet hevder videre at det ikke finnes en eneste rasjonell grunn til at noen skulle ha interesse av overvke eller forflge mannen.

 

Spenningen ved vre overvket

Selv om det sikkert er slitsomt vre forfulgt og spionert p av CIA eller liknende organisasjoner, ja, s fles tilvrelsen kanskje likevel mer verdig og meningsfull, enn om personen skulle akseptere at han nok bare er en helt alminnelig person, som i tillegg har en alvorlig psykisk lidelse. Kanskje har han ogs et periodevis rusproblem som kompliserer det hele.

 

Det er faktisk ikke vanskelig forst at denne mannen synes det er mer spennende skulle forholde seg til hemmelige agenter, enn skulle forholde seg til ansatte i Lovisenberg distriktspsykiatriske senter, eller NAV. Og har han frst bestemt seg for forbli i sin egen verden, som alts helsevesenet mener er en psykotisk verden, vil dette vre uforenlig med skulle fortsette innta antipsykotisk medisin.

 

Lukket avdeling

Nr man jobber p en lukket psykiatrisk sengepost, mter man ikke sjelden mennesker som er s preget av sin psykotiske lidelse at de ikke lenger fungerer ute i samfunnet. Leiligheten kan vre rasert og forsplet, og privatkonomien er satt over styr.

 

Man kan ha sluttet stelle seg, og nringsinntaket kan vre mangelfullt. Man kan hre stemmer som ber en om ta livet sitt, p samme tid som man hele tiden fler noen er ute etter drepe en. Det skalte lidelsestrykket er med andre ord skyhyt, og det er bare et tidssprsml fr personen gr fullstendig til grunne.

Dette er alts mennesker som har klart behandlingstrengende psykoser, og de legges inn p lukket avdeling for pleie, stell, medisiner og rusfrihet.


Illustrasjonsfoto: Colourbox

Et mer nyansert bilde

Etter at jeg begynte i Akutteamet til Lovisenberg DPS, som holder til i Hagegata 32 p Tyen, har jeg mtt mennesker som faktisk fungerer ganske bra med sin psykose, selv om de nekter innta antipsykotiske legemidler.

 

De klarer seg snn noenlunde hjemme i sine egne leiligheter, og de kan ogs ha et brukbart sosialt liv, selv om de fremviser psykotiske symptomer av varierende intensitet. P ett eller annet vis kan det virke som de har funnet mter tilpasse psykosen til den virkeligheten de deler med sine upsykotiske venner.

 

De psykotiske symptomene er stabilt til stede, og det vi kaller symptomtrykket, eskalerer ikke. Dette er som regel mennesker som ikke har et stort rusproblem.

 

Fungering uten medisiner

Jeg tenker at psykotiske mennesker p dette nivet selv br f velge om de vil innta antipsykotiske legemidler eller ikke. Som fagpersoner br vi anbefale dem medikamentell behandling, men jeg kan ikke se at det er noen katastrofe om vr anbefaling avvises.

 

Men dette vil selvflgelig avhenge av psykosens alvorlighetsgrad og den totale livssituasjonen. Blir symptomene mer alvorlige, og funksjonssvikten ker, m imidlertid antipsykotiske medisiner introduseres s raskt som mulig.

Mindre bruk av tvang p Lovisenberg

Det har lenge vrt et helsepolitisk ml i Norge f redusert bruken av tvang i psykiatrien. Gledelig var det derfor at man p innntaksposten til Lovisenberg Diakonale Sykehus lyktes med redusere bruken av beltefiksering med hele 85%, gjennom ulike tiltak fra miljpersonalets side.


Foto: Fred Heggen
 

Prosjektet igangsettes

Ingen hadde vel forventet at nedgangen i beltefikseringen skulle bli s stor, da pilotprosjektet ble sparket i gang p akuttpsykiatrisk inntakspost i november 2013. Nyaktig ett r senere var alts bruken av mekaniske tvangsmidler (belteseng) redusert med 85%!

Jeg m innrmme at jeg fortsatt m gni meg i ynene nr jeg ser dette tallet, s jeg tenkte at studien absolutt fortjener bli hentet frem i lyset igjen.

Nr benyttes belteseng?

Nr brukes skalt beltefiksering, lurer du kanskje p. Jo, beltefiksering brukes hvis man anser det som siste utvei for forhindre at en utagerende, psykotisk pasient skader seg selv eller andre. Fr man gr til det skritt beltelegge pasienten, har man imidlertid frst forskt en rekke andre tiltak for roe situasjonen, uten lykkes.


Illustrasjonsfot: Colourbox
 

Kanskje tenker du at dette er en middelaldersk og inhuman mte behandle mennesker, og ja, det er unektelig veldig spesielt skulle reime en person fast til en seng. Det er viktig da huske at hvis personen er preget av psykotisk angst og desperasjon, er det sterke krefter i  sving. Vedkommende kan derfor vre i stand til gjre stor skade p mennesker eller inventar.

Enkelte ganger kommer man simpelthen ikke utenom beltefiksering, og i de aller fleste tilfellene pleier personen da roe seg ned.

Nye veier

Uansett, i 2013 nsket prosjektgruppen, bestende av Martin C Veland, Anders Jacob, Jorunn Olstad og Martin Myhre, g nye veier nr det gjaldt bruk av tvangsmidler. Hypotesen var at en kombinasjon av tidlig voldsforebyggende intervensjon, og fysisk fastholding ved utageringer, ville kunne erstatte beltefiksering i mange tilfeller.


Sjef p psykiatrisk klinikk, Lovisenberg, Martin C Veland
 

Pasienter og personale mtte involveres

For at prosjektet skulle ha noen mulighet til la seg gjennomfre, mtte bde personalgruppen og pasientene involveres. Av erfaring visste man at de aller fleste beltefikseringene skjedde innen de frste seks timene etter innleggelse. De preventive tiltakene mtte derfor iverksettes tidlig i behandlingsforlpet. Det var samtidig viktig unng at redusert tvangsmiddelbruk skulle g p bekostning av sikkerheten til personale og pasienter.

Noe av det frste man gjorde, var fysisk fjerne beltesengen fra inntaksposten. Bde for personale og pasientene var nok dette en psykologisk viktig markering av at en ny tid var i anmarsj.

Vurdering av voldsrisiko

De pasientene som ble innlagt p tvangsparagraf, mtte gjennom en rutinemessig vurdering av voldsrisiko. Etter vurderingen fikk de tilbud om en aggresjonsforebyggende samtale, i tillegg til et strukturert intervju om vold. Dette for f pasientene til reflektere over egen atferd og reaksjonsmnstre i stressende situasjoner.

Skjedde det likevel fysiske utageringer, og det ble ndvendig for miljpersonale ta kontroll over situasjonen, benyttet man n en fastholding av pasienten. I praksis foregikk det ved at ett personal satt seg p hver sin side av pasienten, samtidig som de holdt en arm hver.

Den fysiske fastholdingen

Under selve fastholdingen forskte personale aktivt opprettholde en lsningsorientert dialog med pasienten, og fastholdingen ble avsluttet nr pasienten signaliserte at han hadde tilfredsstillende kontroll p egen atferd. Lengden p fastholdingen var aldri over 30 minutter.

Fastholdingens gjennomsnittlige varighet var faktisk p 8 minutter for kvinner, og 13 minutter for menn. Hadde pasientene i stedet blitt beltefiksert, ville de ganske sikkert ha mttet ligge i belter en god stund lenger.


Foto: Fred Heggen
 

S kan man jo sprre om en fastholding i seg selv kan vre mer belastende for enkelte pasienter enn for andre. Kanskje vil en s tett fysisk kontakt med andre mennesker kunne virke retraumatiserende? Det er likevel mye som tyder p at det oppleves som mer belastende for en slik pasient skulle beltefikseres til en seng.

Varige holdningsendringer

Mens prosjektet pgikk, ble det samtidig arbeidet med struktur og holdningsendringer i personalgruppen. Det viste seg at bde holdningsendringene  og mten jobbe p holdt seg ogs etter at prosjektet ble avsluttet.


Foto: Fred Heggen
 

Fastholding har kommet for bli

Det betyr at det veldig sjeldent skjer en beltefiksering p inntaksposten, og at i de aller fleste tilfellene er det tilstrekkelig med kortvarig fastholding. Tvangsbruken ser med andre ord ut til vre varig redusert.

Du tar feil; jeg er ikke syk!

Beskjeden om at man har en kronisk sykdom, kan vre vanskelig takle for mange. Srlig vanskelig kan det vre for unge mennesker. Jeg har hatt flere pasienter som har blitt s fortvilet over en slik beskjed at de har gtt inn i en tilstand av fornektelse. Dette har igjen gjort det vanskelig f gjennomfrt et tilfredsstillende behandlingsopplegg.

Depressed Teenage Girl Lying In Bedroom
Illustrasjonsfoto: Colourbox
 

Bde psykiske og somatiske lidelser

Nr et ungt menneske blir informert om at sykdomsbildet er forenlig med bipolar lidelse eller schizofreni, kommer det ofte en kraftig, emosjonell reaksjon. Jeg tenker at dette handler mye om skam. Bipolaritet og schizofreni er jo lidelser som har blitt forbundet med stigma og fordommer, s det er kanskje ikke s rart at det blir en reaksjon, tenker du kanskje.

Men hva tenker du nr jeg sier at en liknende reaksjon ogs kan forekomme ved somatiske sykdommer med et kronisk forlp. Diabetes mellitus (sukkersyke), leddgikt og epilepsi er eksempler p slike sykdommer som hos et ungt menneske kan gi en liknende skamflelse. Og denne flelsen leder igjen til fornektelse.

Den unge mannen med sukkersyke

Fra min tid som fastlege husker jeg meget godt den unge mannen som konsulterte meg p grunn av lengre tids trste, slapphet og sykdomsflelse. Han drakk flere liter vann daglig, uten at trsten gav seg. P legekontoret mlte vi blodsukkeret hans, og ikke veldig overraskende var dette veldig hyt.

Jeg valgte legge ham inn p indremedisinsk avdeling for utredning og behandling. P sykehuset fikk han beskjed om at han hadde en insulinkrevende diabetes mellitus, og at han mtte regne med sette insulin-injeksjoner p seg selv resten av livet.

Insulin
Illustrasjonsfoto: Colourbox
 

Skammen

Da han kom tilbake til meg etter sykehusinnleggelsen, var han dypt fortvilet over diagnosen han hadde ftt. Han flte seg utsatt for en voldsom urettferdighet. Hvordan kunne han f sukkersyke, snn helt uten videre? Han som bde var slank og veltrent, og som levde et normalt og sunt liv.

Fra vre en frisk, ung mann, var han n - i egne yne - en mann med en kronisk sykdom, som ville legge enorme begrensninger p hans livsstil, yrkesvalg og aktiviteter.

Katastrofetenkningen

Han flte hele livet var blitt delagt. Han tenkte p alt han likte gjre, og som han antok at han n mtte slutte med. Han skulle aldri mer reise med kompisgjengen p fjellet og kjre offpist, eller sitte ved den solfylte hytteveggen, og nyte en velsmakende en pils.  Aldri mer skulle han kose seg med afterski, gode viner og nattmat.

Det var en nedbrutt, ung mann som forlot fastlegekontoret den dagen. Jeg var skeptisk til om han ville flge opp kontrollene og behandlingen, men satte min lit til oppflgingen han skulle f p diabetespoliklinikken.

Manglende motivasjon

Det viste seg at selv om den unge mannen mtte til time p diabetespoliklinikken, ble han likevel ikke motivert til flge det anbefalte behandlingsopplegget. Senere fortalte han meg at sjokket som kom, da han fikk diagnosen insulinkrevende diabetes mellitus, etter hvert ble avlst av en blanding av trass og sinne.

Sprsmlene som hele tiden meldte seg hos ham, var: Hva om legene tok feil? Hva om det hele bare var en misforstelse?

Og var det n s sikkert at han mtte bruke insulinspryter for f stabilisert blodsukkeret p et normalt niv? Kunne ikke hard fysisk trening og en viss kostholdsendring gjre den samme nytten?

Utilstrekkelig behandling

S, i stedet for velge en trygg og forutsigbar behandling av sitt hye blodsukker, valgte han flge sitt eget, improviserte behandlingsopplegg, som viste seg vre direkte livsfarlig. Blodsukkerverdiene hans var noen ganger kritisk hye, mens han andre ganger opplevde plagsomme flingssymptomer, som tegn p at insulindosene var for hye.

A diabetic insulin pen ready for use.
Illustrasjonsfoto: Colourbox
 

To nye sykehusinnleggelser mtte til, fr han fant motivasjonen til lre seg prinsippene for en god diabetesbehandling. Han forstod at hvis han skulle f et normalt godt liv, var det helt avgjrende at han tok kontroll over sin sukkersyke. For tok han frst kontrollen, ville hans diabetes ikke lenger fles som en kronisk sykdomstilstand, men mer som et handicap som det ville vre fullt mulig hndtere. Denne vissheten gjorde skamflelsen hans mindre ptrengende.

Om leve godt med sin diabetes

Det var ikke lenger snakk om mtte forsake goder eller opplevelser, for han forstod at han kunne leve slik han var vant til leve, s lenge han hadde blodsukkeret under kontroll. Det viste seg at livet hans ikke ble amputert; han mtte bare ta visse forholdsregler.

Om leve godt med andre kroniske sykdommer

P samme mte vil det vre ved andre kroniske sykdommer. Livet behver ikke bli endret i negativ forstand, men det fordrer at man flger behandlingsopplegget. Eksempelvis vil en ung kvinne med epilepsi kunne ha et normalt liv s lenge hun inntar epilepsimedisinen sin regelmessig.

Det samme vil vre tilfelle for den unge mannen som fr diagnosen, bipolar lidelse. Sykdommen vil kun f negative konsekvenser for hans livsfrsel hvis han slurver med medisineringen, eller hvis han lar vre gi seg selv tilstrekkelig hvile og svn. Eller hvis han utvikler et rusmisbruk.


Illustrasjonsfoto. Copyright: Anna Krmcke
 

En omstendelig prosess

Det kan alts vre en omstendelig prosess f et ungt menneske til skulle akseptere at det resten av livet m leve med en kronisk sykdom, og dette gjelder bde psykiske og somatiske sykdommer. En av de store utfordringene vil i s mte vre overbevise det unge mennesket om ndvendigheten av flge et behandlingsopplegg som erfaringsmessig har vist seg ha god effekt p sykdomsforlpet.

Skal man lykkes med dette, vil det vre ndvendig bearbeide skamflelsen, slik at en fornektelse av sykdommen ikke inntreffer.

 

Foxy Knoxy: Historien om et karakterdrap

Husker du Amanda Knox, den amerikanske utvekslingsstudenten som i 2007 ble anklaget for ha drept Meredith Kercher i Perugia, Italia? Du husker henne kanskje bedre som Foxy Knoxy, kallenavnet som fulgte henne i internasjonal presse et lite tir. Netflix har i disse dager publisert en dokumentarfilm som tar for seg historien om Amanda Fox. Ser du filmen, blir du ganske sikkert sjokkert!


Amanda Knox
 

Innbruddet

Den 22 r gamle Meredith Kercher ble drept om natten. Hun var blitt pfrt en rekke knivstikk, hvorav ett nrmest kuttet strupen hennes. Hun ble funnet p gulvet i sitt soverom, dren var lst fra innsiden, og det var tydelige tegn til innbrudd.

Det mest naturlige ville selvflgelig vrt etterforske dette som et innbrudd som gikk feil. Som fikk en fatal utgang. I stedet fikk man det for seg at det var en sexlek som gikk feil. Hvor kom den ideen fra?


Meredith Kercher

Bakgrunnen

Amanda Knox kom fra et ordinrt, godt hjem i Seattle, og hun flte selv hun hadde hatt et lykkelig liv. Amanda hadde ingen historie med tidligere voldsbruk eller annen kriminalitet, og hun hadde heller ikke et alvorlig rusproblem. Hun ankom universitetsbyen, Perugia, i 2007, og planen var   studere. I Perugia ble hun kjent med Meredith, og de leide seg rom i samme hus (hvor ogs to italienske kvinner bodde). Ved siden av sine studier jobbet Amanda enkelte kvelder i en bar.

Forelskelsen

Uken fr drapet skjedde, mtte hun Raffaele Sollecito, og de falt umiddelbart for hverandre. De neste dagene og nettene var de sammen hele tiden, stort sett i huset til Raffaele, hvor de ryket marihuana og hadde sex (i flge Amanda). Dette gjaldt ogs natten da Meredith ble drept.


Raffaele Sollecito
 

Hva var det som skjedde?

Hvordan kunne en 20 r gammel kvinne, sammen med sin kjreste, som hun bare hadde kjent i en uke, bli mistenkt for ha deltatt i en bestialsk sexlek, som endte med at en annen ung kvinne ble knivdrept? Hva var det egentlig som skjedde?


Nick Pisa

En av tingene som skjedde, var Nick Pisa. Han var freelance journalist i tabloidavisen, The Daily Mail. Han var ikke italiener, men brite. Han snakket riktignok noe italiensk, og dette gav ham innpass hos ptalemyndighetene i Perugia. Nick var sledes den frste journalisten som ble informert om utviklingen i saken.

I filmen forteller han oss at han alltid hadde drmt om vre journalist. (Hans journalistiske forbilder er for vrig Watergate-journalistene, Woodward og Bernstein, intet mindre.)


Nick Pisa
 

I flge Nick Pisa hadde denne historien potensiale til virkelig bli stor: "En vakker britisk kvinne blir funnet dd, halvnaken, med strupen kuttet over, og blodsl overalt. En vakker amerikansk kvinne, som ogs bodde i huset, oppfrer seg merkelig i tiden etter drapet."

Giuliano Mignini

En annen ting som skjedde, var Giuliano Mignini. Mignini var anklageren i Perugia-politiet, og han ble satt til lede denne saken. Han kan i filmen meddele oss at han har et lidenskapelig forhold til etterforskning. Videre forteller han at hans yrkesmessige forbilde alltid har vrt romanfiguren, Sherlock Holmes.

Som mange av oss vet, brukte Sherlock Holmes sin intelligens, sin logiske sans og sine kreative hypoteser til lse de vanskeligste mysterier, herunder kompliserte drapssaker. N var det Giuliano Mignini sin tur, og ogs han kunne tenke kreativt, skulle det vise seg.

N var det riktignok tyve r siden sist det hadde skjedd et drap i Perugia, s det bedrive drapsetterforskning var ikke akkurat en dagligdags foreteelse for Mignini. Men er man virkelig dedikert til sitt yrke, vil det meste g bra. M han ha tenkt.


Giuliano Mignini
 

Det er viktig minne om at det fra frste stund var et enormt press p politiet, ptalemyndighetene og de sivile myndigheter i Perugia. Det var journalister overalt, og hele verden fulgte etterforskningen fra dag en. Forventningene om at saken mtte lses fort, var skyhye.

Morderen m vre en kvinne!

Mignini mistenkte fra frste yeblikk at morderen mtte vre en kvinne. Dette fordi liket var dekket til med et teppe. Kun en kvinnelig morder ville tenke p dekke til sitt dde offer etter ugjerningen, resonnerte Mignini. N fr vi aldri vite om Sherlock Holmes ville vrt enig i dette resonnementet, men Mignini trodde nok det.

Han mente dessuten at innbruddet mtte vre fingert, siden det ikke var stjlet noe, verken fra rommet til den drepte eller i huset forvrig. Han trakk derfor den slutning at innbruddet var en avledningsmanver, og at personer som bodde i huset, hadde noe med drapet gjre.

Mistanken mot Amanda Knox

Mignini fattet tidlig mistanke om at 20 r gamle Amanda Knox var personen som stod bak. Hvorfor falt mistanken p en ung kvinne som s vidt hadde kommet ut av tenrene?  Jo, fordi hun - i  Migninis yne - ikke hadde vist en ekte sorg etter at Meredith ble funnet dd! Dessuten var atferden hennes upassende; hun kysset kjresten penlyst, og det var mistanke om at paret fortsatte ha sex de neste dagene!

TODAY -- Pictured: Amanda Knox appears on NBC News'
Amanda Knox
 

En sexlek som gikk feil

Da resultatene fra obduksjonen forel, var det klart at Meredith hadde blitt seksuelt misbrukt, sannsynligvis fr hun ble knivdrept. Mignini slo uten videre fast at den unge kvinnen dde som en flge av en gruppeforbrytelse. Gruppeforbrytelsen ble snart til en sexlek som gikk feil.

I denne sexleken skulle Amanda ha hatt en meget sentral rolle, mente Mignini. Ogs hennes seksuelt uerfarne kjreste, Raffaele, skulle ha deltatt.

Arrestasjonen

 Bde Amanda og Raffaele mtte gjennom flere timers lange avhr, som trygt kan karakteriseres som svrt rffe.

(Det begynner etter hvert bli allment akseptert at visse avhrsformer, gjennom den psykologiske belastningen de forrsaker, kan forlede de avhrte personene til komme med de svarene politiet er ute etter. Noe som ogs skjedde i denne saken.)

I dette avhret trakk Amanda inn i saken bde seg selv og en bareier, som var hennes arbeidsgiver.

Bareieren lslates

Det viste seg at bareieren hadde alibi for drapsnatten, og at han mtte lslates. Gode rd var n dyre. Uten tekniske spor eller vitner som knyttet Amanda eller Raffaele til stedet, ble det plutselig vanskelig opprettholde teorien om en makaber sexlek.

Rudy Guede

Redningen ble Rudy Guede, en notorisk kriminell, hvis modus operandi var gjre innbrudd i private boliger. Hans blodige fingeravtrykk og DNA fantes i rikt monn p stedet, og ville det ikke vrt naturlig mistenke ham for ha drept den unge kvinnen?


Rudy Guede
 

Han ble da ogs siktet for drapet, men politiet fastholdt like selvsikkert at drapet hadde vrt en gruppeforbrytelse. En sexlek som gikk feil, skulle fortsatt vre det gjeldende narrativet. Man byttet bare ut bareieren med innbruddstyven, og oppndde p ett vis status quo: Amanda Knox og Raffele Sollecito kom seg ikke av kroken.

Nick Pisa blir konge

Tilbake til tabloidjournalisten, Nick Pisa. Da nyheten kom, om at Mignini mente drapet var et resultat av en gruppeforbrytelse, reagerte sannsynligvis Nick Pisa med et stort smil. Da gruppeforbrytelsen ble definert som en sexlek som gikk feil, utsttte han nok et gledeshyl.

For hva mer kunne en kynisk tabloidjournalist fra England egentlig ha hpet p? Det m ha vrt en drm som gikk i oppfyllelse for Nick Pisa. For n var han ikke lenger en stakkars freelancer, som mtte kjempe om spalteplass og oppmerksomhet.

Nei, n var han Kongen av tabloidpressen. Alle journalister leste hans artikler, og han kunne p suverent vis legge fringer for hvordan denne saken skulle dekkes i media over hele verden.

Foxy Knoxy forever

I flge Nick Pisa er det se sitt navn p forsiden av avisen, sammen med en artikkel som alle leser og diskuterer, en bedre opplevelse enn det ha sex. Det m jo nesten bety at de neste tte rene skulle bli en nrmest sammenhengende bedre-enn-sex- opplevelse for ham. Historiene om Amanda Knox - eller Foxy Knoxy, som hun konsekvent ble omtalt som - sluttet nemlig aldri selge, og Nick Pisa visste hvordan han skulle opprettholde interessen hos folk flest.

Den verdensbermte anklageren

Giuliano Mignini var ikke lenger en ukjent politiadvokat i bortgjemte Perugia. Nei, han var n en internasjonal celebritet, en jussfaglig autoritet og en Sherlock Holmes -inspirert mordetterforsker, som hadde hele verdens skelys p seg. Han var brtt blitt en stjerne som skinte fra avisenes frstesider og i TV-studioenes reportasjer over hele kloden.


Giuliano Mignini
 

Narsissistene som trengte hverandre

Fra frste stund fikk etterforskeren fra Perugia, Giulianao Mignini, og den britiske journalisten, Nick Pisa, gjensidig nytte av hverandre. Mignini og ptalemyndigheten hadde investert mye prestisje i denne saken, der de fortsatte hevde at Meredith hadde blitt drept i en sexlek. Nick Pisa stilte aldri noen sprsml ved holdbarheten til denne teorien. Tvert imot hadde han alt p tjene p at sexlek-teorien ble holdt varm.

 

Det sverte Amnda Knox p det groveste i r etter r, var for ham en ndvendig strategi for holde p publikums interesse. Og verdenspressen fulgte lydig etter, uten en eneste gang stille kritiske sprsml, verken om den skandalst drlige politietterforskningen i Perugia, eller om Nick Pisas journalistiske overtramp. Her er noen av kallenavnene Amanda ble gitt av media: La Femme Fatale, La Dominatrice, Shedevil, Amanda the man-eater.

 Hvorfor var det ingen som reagerte p karakterdrapet som rammet  Amanda Knox?

I fengsel

Amanda mtte i fengselet gjennom nye sprsmlsrunder med Mignini, som ikke var srlig fornyd med svarene han fikk. I filmen hevder han at Amanda ikke tler bli stilt sprsml, og han mener holdningen hennes er fiendtlig og opprrsk overfor autoriteter

HIV positiv

I fengselet gjennomgikk hun medisinske underskelser, inkludert blodprver. N viste det seg, i flge fengselsmyndighetene, at hun var HIV-positiv. Det m ha vrt en hard beskjed f for en ung kvinne, men det var ikke mye trst hente i fengselet. Tvert imot, s ble hun forespeilet en snarlig og ufravikelig overgang til AIDS (I 2007 fantes det gode medisiner mot HIV, bare s det er nevnt.)

Amanda Knox breaks in tears after hearing the verdict that overturns her conviction and acquits her of murdering her British roommate Meredith Kercher, at the Perugia court, central Italy, Monday, Oct. 3, 2011. Italian appeals court threw out Amanda Knox's murder conviction Monday and ordered the young American freed after nearly four years in prison for the death of her British roommate Knox collapsed in tears after the verdict overturning her 2009 conviction was read out. Her co-defendant, Italian Raffaele Sollecito, also was cleared of killing 21-year-old Meredith Kercher in 2007. (AP Photo/Pier Paolo Cito)
Amanda Knox
 

Fengselsdagboken

Amanda var, naturlig nok, fortvilet, noe hun da ogs gav uttrykk for i fengselsdagboken sin. Hun skrev der at hun hadde drmt om en gang skulle stifte sin egen familie, men at hun n hadde innsett at dette kom til bli vanskelig.

Hvordan vet vi dette? Jo, fordi fengselsdagboken hennes ble lekket til Nick Pisa, sppeljournalisten som for lengst hadde forsttt at tabloide oppslag er ferskvare. N ld overskriften: Foxy Knoxys hemmelige dagbok. Hele verden fikk med ett tilgang til Amandas innerste tanker og flelser.

Narrespillet

N skulle det imidlertid vise seg at Amanda ikke var HIV-positiv, likevel. Det hele hadde vrt et psykologisk narrespill fra ptalemyndighetenes side, sannsynligvis for gjre henne mer medgjrlig i avhrene med Mignini.   

Rudy Guede fikk en egen rettsak, hvor han ble funnet skyldig og dmt for medvirkning til drapet p Meredith. Pressen brd seg imidlertid ikke om Guede, han var totalt uinteressant i denne saken. For pressen var det kun Foxy Knoxy som gjaldt.

Rettssakene

Amanda og kjresten ble funnet skyldig i drap i den frste rettsinstansen. Amanda ble dmt til 26 rs fengsel. Hun anket domsavgjrelsen til en hyere rettsinstans, og hun fikk der medhold  i kravet om at de angivelige DNA-bevisene mtte vurderes av uavhengige eksperter. Disse ekspertene fant at DNA-sporene var et resultat av systematisk kontaminering, og at de sledes var totalt ubrukelige.

 

Amanda og Raffael ble derfor frifunnet. Det hadde gtt fire r siden arrestasjonen. Amanda reiste tilbake til USA. Ptalemyndigheten anket den rettslige avgjrelsen om frifinnelse til Hyesterett. Etter ytterligere fire r, den 27. mars 2015, slo Hyesterett fast at det unge paret feilaktig var blitt siktet i saken. Politiarbeidet ble karakterisert som elendig.

Hvordan har det gtt?

Bde Amanda og Raffael har heldigvis klart seg. Amanda jobber i en forening som hjelper ofre for justismord. Hun br absolutt sitte inne med frstehndskunnskap om dette emnet.

Giuliano Mignini har, ikke overraskende, blitt forfremmet til statsadvokat. Nick Pisa har, ikke overraskende, ftt fast stilling i The Sun.

For verden vil fortsatt bedras.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Derfor ble han frifunnet

Det var p ingen mte tilfeldig at O.J. Simpson i 1995 ble frifunnet for drapene p Nicole Brown Simpson og Ronald Goldman, selv om bevisene mot ham var overveldende, og selv om alle visste at han var drapsmannen.


OJ Simpson
 

Juryens sammensetning

Afroamerikanske kvinner utgjorde et flertall i juryen, og for dem handlet denne rettssaken om noe som var mye strre enn et grusomt dobbeltdrap. For dem ble The people versus OJ Simpson en mulighet til  revansjerer den uretten og diskrimineringen afroamerikanske mennesker i USA hadde opplevd i fire hundre r.

OJ Simpson ble elsket av hvite mennesker i USA, og en viktig grunn til at dette skjedde, var at han aldri kom med uttalelser som kunne ha virket sttende mot den dominerende og statsbrende rasen i USA. Han kom sledes aldri med sttteerklringer til svarte mennesker som hadde vrt utsatt for rasistisk diskriminering eller politivold. Dette til tross for at USA fra 60-tallet av var preget av den svarte minoritetens opprr mot en undertrykkelse satt i system.

De hvites kjledegge

Ingen farget person hadde strre innpass i den hvite delen av befolkningen enn OJ Simpson. Hvis noen kunne utgjort en forskjell i rasesprsmlet i USA, mtte det ha vrt ham. Han som ble brukt i reklamefilmer fordi han ikke virket sttende p det hvite publikumet. Han som fornektet sin egen hudfarge, og hele tiden gjorde det den hvite eliten forventet at han skulle gjre. Tilsynelatende uten motforestillinger.

 

OJ Simpson hadde nok av muligheter til sl i bordet, og markere at nok er nok. Dette gr ikke lenger! Diskrimineringen av svarte mennesker m ta en slutt! Men han gjorde det ikke. I  stedet valgte han tausheten.

Her er noen eksempler p den uretten som ble svarte mennesker til del, og som OJ Simpson lot vre  kommentere offentlig:

Evilia Love

Den 3. januar 1979 skjt og drepte to politibetjenter Evilia Love utenfor hennes hjem, grunnet en krangel om en ubetalt regning p 22,09 dollar. Love dde p plenen foran huset sitt, med barna som tilskuere. Hun hadde en kniv i hnden, og hun ble skutt 8 ganger da hun forskte kaste denne mot politiet.

Det ble ikke utferdiget noen tiltale mot de to politifolkene, da politietaten mente de hadde handlet i selvforsvar. Politimester Daryl Gate stod frem p TV, hvor han presiserte at den ubetalte regningen hadde vrt p 69 dollar, ikke 22 dollar som det tidligere hadde vrt hevdet.

Operasjon Hammer

I 1988 ble Operasjon Hammer satt ut i livet, og planen var arrestere s mange svarte mennesker som mulig i lpet av kort tid. Tanken var at dette ville virke kriminalitetsforebyggende. Politiet gikk offensivt ut, og arresterte hundrevis av svarte mennesker. En rekke boliger tilhrende svarte mennesker ble rasert under Operasjon Hammer, angivelig fordi politiet lette etter narkotika.

Latasha Harlins

I 1991 ble den afroamerikanske tenringen, Latasha Harlins, drept av en kvinnelig butikkekspeditr. Latasha var i butikken for kjpe seg appelsinjuice, da hun kom i krangel med ekspeditren.


Latasha Harlins
 

Videooptak viste at Latasha aldri forskte stjele juicen, da hun var p vei ut av butikken. Likevel ble hun uten videre skutt i bakhodet. Den koreanske butikkekspeditren ble tiltalt for overlagt drap, og hun risikerte 30 rs fengsel. Aktoratet nsket maksimal straff, men retten var uenig.

Straffen ble i stedet 5 rs betinget fengsel og 400 timer samfunnstjeneste.

Rodney King

Samme ret ble den 25 r gamle Rodney King stanset av politiet, mistenkt for kjre bil i ruspvirket tilstand. Han ble kommandert ut av bilen, og uten videre begynte politimennene sl ham med kllene sine. Selv om han l p bakken, fortsatte de bare hamre ls p ham.


The beating of Rodney King
 

Det de ikke visste, var at hele seansen ble filmet. Videoopptaket fant snart veien til TV-studioene, hvor det ble vist om igjen og om igjen. Fire politimenn ble arrestert, og siktet for politivold. Den hvite juryen frifant alle fire.


Rodney King
 

Til OJ Simpsons fordel

For OJ Simpson var det som om disse historiene aldri hadde funnet sted. Men for den fargede delen av befolkningen ble disse skjebnene symboler p den systematiske forskjellsbehandlingen ikke-hvite mennesker opplevde i s vel samfunnssystemet som i rettsapparatet. Det paradoksale var at det var de overnevnte historiene, som OJ Simpson valgte ikke kommentere offentlig, som til syvende og sist ble avgjrende for juryens frifinnelse av ham i 1995.

 

For juryen handlet det nemlig ikke om juss. For juryen handlet det om pay-back.