hits

oktober 2014

Oppklaringer om ECT: Svar p sprsml fra gjesteblogger

Det ble den 27.10.14 publisert et innlegg p Nettavisens gjesteblogg, hvor den anonyme forfatteren stiller en rekke sprsml om elektrosjokkbehandling. De fleste svarene er nok finne i innlegg jeg tidligere har publisert om hhv ECT eller Flink pike, men jeg skal likevel forske svare kort p de aktuelle sprsmlene.

Illustrasjonsfoto


Ulik behandling?

Gjestebloggeren har nok helt rett i sin antagelse om at behandlingsmetoder og prosedyrer kan variere fra sykehus til sykehus. Det har nok vrt for liten utveksling av erfaringer mellom de ulike sykehusene, men det kan heldigvis se ut som om dette n er i ferd med endre seg til det bedre. Utveksling av behandlingsprosedyrer er ett eksempel p at man kanskje beveger seg mot et felles ml.

Ikke-medikamentell behandling?

Nr det gjelder ikke-medikamentell behandling mot depresjoner, er dette noe som frst og fremst kan brukes p psykiatriske poliklinikker, fr depresjonen utvikler seg og blir alvorlig. Den dagen man legges inn p en akuttpsykiatrisk avdeling, skal det veldig mye til for at medikamentell behandling ikke prves ut.

Men ogs p lukkede, psykiatriske sengeposter er mye av behandlingen ikke-medikamentell. Man fr hyppige og regelmessige samtaler med sin behandler. Den viktige miljterapien skjer kontinuerlig. Fysioterapi, ergoterapi og musikkterapi er viktige ingredienser i den totale behandlingen. Likeledes samtaler med sosionom. P Lovisenberg Diakonale Sykehus fr dessuten pasientene tilbud om konfidensielle samtaler med sykehusprest.

Nr det gjelder Solveig Melkeraaen, s ble nesten alt dette forskt, fr hun fikk tilbud om elektrosjokk-behandling.


Illustrasjonsfoto

ECT - en frivillig behandling

Det er helt riktig at ECT er en frivillig behandling, og for kunne gi denne behandlingen, kreves det et skriftlig samtykke fra pasienten. Men ECT kan ogs gis som et tvangstiltak - p ndrett - dersom pasientens liv str i fare. Med det menes at pasienten, som en flge av sin alvorlige depresjon, kommer til d av underernring eller andre somatiske komplikasjoner.

Ikke sjelden frer en alvorlig depresjon til total nringsvegring, srlig hos eldre pasienter, og det kan da vre ndvendig gi en behandling som raskt bedrer den psykiske helsetilstanden. Og ingen annen behandling gir en like rask antidepressiv effekt som ECT. Eller pasienten kan nekte innta livsviktige medisiner som er forordnet for somatiske sykdommer, og str dermed i fare for d.

VIKTIG: Det at pasienten er alvorlig selvmordstruet, er i utgangspunktet ikke indikasjon for gi ECT som tvangsbehandling.


Foto: Fred Heggen

Forskjellig praktisering?

Jeg skal ikke uttale meg om Diakonhjemmets praksis nr det gjelder ECT, men jeg har ikke hatt inntrykk av at den skiller seg srlig mye fra den praksis vi har p Lovisenberg. Det at man p Diakonhjemmet gir ECT til en stor gruppe eldre mennesker, skyldes nok frst og fremst at de har en alderspsykiatrisk sengepost der.

Jeg kjenner ikke til den studien som gjestebloggeren henviser til, men p generelt grunnlag kan jeg jo si at det mange ganger er vanskelig medisinere eldre mennesker med alvorlig depresjon. Dette fordi de ofte bruker en rekke medikamenter fra fr, og fordi de oftere fr alvorlige bivirkninger av antidepressive medikamenter.

Respekt

Jeg er helt enig med gjestebloggeren i at det mte pasienter med respekt, varme og engasjement er helt essensielt for at behandlingen skal bli vellykket. Dette var helt sikkert en medvirkende rsak til den raske og gode bedringen Solveig Melkeraaen opplevde.

Nasjonale retningslinjer

Helsedirektoratet holder for tiden p lage nasjonale retningslinjer for ECT, og forhpentligvis vil disse srge for s vel et nasjonalt register som plegg om registrering av effekt og bivirkninger for denne typen behandling.

Gjestebloggeren nevner en bestemt pasienthistorie fra A-magasinet. Jeg synes ikke det er riktig av meg kommentere denne, da jeg ikke kjenner verken pasient eller sykehistorie. Av samme grunn nsker jeg heller ikke spekulere i hvordan nettopp denne pasienten ville blitt tatt mot p Lovisenberg.


Illustrasjonsfoto

Flinke mennesker

Nrdet gjelder betegnelsen Flink pike, er jeg helt enig i at den har gtt ut p dato, selv om det er mange mennesker som risikerer bli psykisk syke som en flge av overdreven flinkhet. Man br i stedet knytte flink-begrepet til kjnn og alder; flink mann, flink kvinne, flink gutt eller flink jente.

Flink pike - en unik film om depresjon

Den 10. oktober - p verdensdagen for psykisk helse - er det premiere p Solveig Melkeraaens nye film, "Flink pike. En feel-good film om depresjon." Dette er en film hun begynte planleggeallerede i 2008.

Vrt frste mte

Det var det ret jeg traff Solveig for frste gang. Vi mttes pakuttpsykiatrisk avdeling, Lovisenberg Diakonale Sykehus, hvor jeg arbeidet som overlege. Solveig hadde p den tiden en alvorlig depresjon, og hun var lagt inn p avdelingen for f behandling.


Solveig kjemper mot flinkhetstyranniet.


Bilde fra Flink pike

Behandlingen som ikke hadde effekt

Jeg husker at vi virkelig la oss i selen for f henne ut av depresjonen. Hun fikk en erfaren psykolog som sin behandler, og han hadde daglige samtaler med henne. Miljpersonale aktiviserte, stttet og trygget henne kontinuerlig. Hun deltok i gruppebehandling, og hun ble satt p en rekke medikamenter, som dels virket antidepressivt, dels virket beroligende. Hun hadde gjennom hele oppholdet familien sin rundt seg, som en verdifull sttte.

Til tross for alle behandlingstiltakene uteble imidlertid bedringen. Ukene gikk, og depresjonen forverret seg. Hun ble stadig mer selvmordstruet, og det endte med at hun ble satt p kontinuerlig observasjon. Som jeg har redegjort for i et tidligere blogginnlegg, innebrer kontinuerlig observasjon en veldig innskrenking av bevegelsesfrihet og privatliv. Denne tilsynsformen betyr kort og godt at man aldri fr vre alene, heller ikke i forbindelse med dusjing eller toalettbesk.

Solveig og Ravn


Bilde fra Flink pike

Elektrosjokk-behandling

Vi bestemte oss for tilby henne elektrosjokkbehandling. Etter ha tenkt seg grundig om, og etter ha konferert med henholdsvis samboer og familie, valgte Solveig takke ja til tilbudet. ECT-behandlingen ble iverksatt, med to behandlinger i uken.

Allerede etter den andre behandlingen var depresjonen i ferd med slippe taket. Etter den tredje behandlingen husker jeg Solveig sa til meg at hun ville lage en film om dette. En film om depresjonen som hadde holdt p knekke henne. Og om behandlingen som hadde reddet henne.

Til sammen fikk hun seks behandlinger. Da hun ble skrevet ut fra sykehuset, hadde hun ikke lenger depressive symptomer. Hun var igjen klar for livet. Et nytt filmprosjekt ventet.

Forberedelser til ECT


Bilde fra Flink pike

Filmprosjektet

Det tar lang tid ferdigstille en film, har jeg forsttt. Man m ske om konomisk sttte, og frst nr denne er i havn, starter man det mysommelige arbeidet med lage filmen. Men skal man lage en film om sin egen depresjon, og veien ut av denne, fordrer det at ikke bare at de konomiske rammene er p plass. Man vil ogs vre avhengig av sttte og velvilje fra det behandlingsapparatet som i hyeste grad bidro til at historien ble som den ble.

Solveig ba tidlig om f filme inne p sykehuset, og hun hadde ogs et sterkt nske om f filme en elektrosjokkbehandling live. Med seg selv i hovedrollen. Hun mente at en slik scene hrte med i filmen, siden det jo var ECT-behandlingen som brakte henne ut av depresjonen.

Det ndeslse forventningspresset


Bilde fra Flink pike.

Uventet motstand

Dette viste seg ikke bli s enkelt f gjennomfrt, til tross for udelt sttte til prosjektet fra svel sykehusdirektr som ledelsen p psykiatrisk avdeling. For det er dessverre et faktum at ikke alle var like positive til at det skulle gjres filmopptak inne p avdelingen. Enda flere var det som mente det var uhrt skulle filme selve ECT-behandlingen.

Etter mye frem og tilbake endte det med at filmteamet fikk gjre opptak av forberedelsene til elektrosjokket. Filmingen mtte imidlertid opphre idet Solveig fikk narkose. Avtalen var at verken sttet eller det pflgende krampeanfallet skulle vises p film.

Jeg husker jeg ble veldig overrasket over den lunkne holdningen til filmprosjektet.- Burde man ikke i stedet juble over at det endelig skulle lages en film med en positiv vinkling p psykiatrien? I mine yne ville jo nettopp en slik film avmystifisere bde lukkede, psykiatriske avdelinger og selve elektrosjokkbehandlingen.

Folkeopplysning i praksis

Det er nemlig en kjensgjerning at folk flest verken aner hvordan det ser ut -eller hva som foregr - inne p en lukket, psykiatrisk avdeling. Enda frre er klar over at ECT - elektrosjokkbehandling - fortsatt er i bruk ved norske sykehus. Men s dukket det opp en talentfull og modig filmregissr, som ikke bare nsket vise at ECT er en behandlingsform som benyttes, men som i tillegg ville stille seg selv til rdighet. Ja, hun ville faktisk vise verden at det var denne stigmatiserte og tabubelagte behandlingsformen som mtte til for lfte henne ut av depresjonen.

Solveig og hennes far


Bilde fra Flink pike

penhet i praksis

S lenge jeg kan huske, har den ene festtaleren etter den andre etterlyst mer penhet omkring psykiske lidelser. Men nr det kommer til stykket, kan man f en flelse av at det erpsykiatrien selv som lukker drene, og som konserverer myter og fordommer om s vel psykiske lidelser som behandlingen av disse.

Hvordan skal man kunne forvente at mennesker som har erfart god behandlingseffekt av ECT, vil st frem og fortelle om dette, s lenge helsepersonellet som gir denne behandlingen, nsker gjre det i det skjulte? Nr holdningen er: - Ja, vi gir elektrosjokkbehandling, men egentlig liker vi det ikke. Vi snakker i hvert fall ikke om det. - Filme det? Er du grn, eller?

ECT er en trygg behandlingsform

Javisst, ECT er for mange fortsatt en kontroversiell behandlingsform. Men for de av oss som gir denne typen behandling, og som ser hvilken fantastisk effekt den har ved alvorlige depresjoner, er det ikke noe kontroversielt ved ECT. Tvert imot er det en behandling som regnes som trygg og forutsigbar, til tross for sine bivirkninger, og som av den grunn ogs kommer til bli benyttet i fremtiden. I hvert fall til det kommer en behandlingsform som viser seg vre like effektiv.

Heldigvis er Solveig en person som ikke gir seg, og den innledende filmingen satte nok i gang en holdningsendring hos ganske mange. Langsomt ble motforestillingene mot filme selve behandlingen, ikke fullt s hylytte, og en dag lot filmingen seg ogs gjennomfre. Solveig ble filmet mens hun fikk elektrosjokkbehandling. Tiden var kommet for en reell penhet om hennes alvorlige depresjon, og behandlingen av denne.

Ingen steder gjemme seg


Bilde fra Flink pike

Jeg var aldri i tvil da jeg ble spurt om delta i denne filmen. Som jeg mange ganger tidligere har uttalt, er jeg stolt over kunne tilby elektrosjokk-behandling til mennesker som har en alvorlig depresjon. Derfor mener jeg at det er riktig og ndvendig vise hvordan en slik behandling utfres i praksis. N er det gjort, og forhpentligvis vil denne filmen vre med p avmystifisere ECT som behandlingsform.

En film om depresjon

Selv om dette innlegget stort sett har omhandlet ECT- sekvensen, er det likevel viktig understreke at Flink pike -filmen ikke er en film om ECT. Filmen handler frst og fremst om Solveigs depresjon, og veien ut av denne. Reisen hun tar oss med p, er bde rystende og vakker. Gjennom personlige uttrykk og kunstneriske virkemidlergir Solveig oss muligheten til forst hvadet innebrer bli rammet av en depresjon.Det er derfor denne filmen er s umtelig viktig.

Takk, Solveig Melkeraaen, for ditt enestende bidrag til kampen for penhet om, og aksept av, psykiske lidelser.

Solveig Melkeraaen