hits

september 2017

En helt alminnelig stalker?

"Forelskelsen var intens, men kortvarig. Hun forstod raskt at den pene mannen med det vinnende smilet likevel ikke var noe for henne. Hun kunne ikke helt forklare hvorfor, men det var noe med ham som gjorde henne utilpass. Han var rett og slett litt creepy."

Young woman stalked by a male aggressor in city parking

Illustrasjonsfoto: Colourbox

"Kanskje var det flelsen av at han ville dominere og kontrollere henne, som fikk de indre varselslampene til blinke. Uansett, n hadde hun gjort det klinkende klart at hun ikke ville vre sammen med ham, og regnet derfor med at hun ikke ville ha noe mer med ham gjre. S feil kunne hun ta!"

Et kende problem

Mye tyder p at stalking er et kende problem, ikke minst p sosiale medier. Ofrene er som oftest unge kvinner. Dette er et faktum, og det er ikke en myte som er skapt for diskreditere det mannlige kjnn. Den alminnelige stalkeren er flgelig nesten allltid en mann. Et gjennomsnittlig stalking-forlp er to r.

"Han fortsatte tekste henne, og han sendte bilder av seg selv. Hun svarte i begynnelsen, og forskte vre hflig og avvisende p en gang. Han gav seg ikke, og hun vurderte bytte telefonnummer. Hun fant ut at det ville bli for mye pes skifte nummer, og i stedet blokkerte hun ham p telefonen sin. Det hjalp lite, dessverre, for han tekstet henne bare fra en annen telefon."

En norsk studie

Psykiater Kjersti Narud kom i 2013 med den frste norske studien omkring dette fenomenet. Narud fant at en av tte kvinner i lpet av livet opplever bli stalket. Enkelte utenlandske studier har kommet frem til at en av seks kvinner rammes av dette problemet.

Studien til Narud var viktig, fordi den synliggjorde at stalking er et problem ogs i Norge. Det var norske intervjuobjekter, og det var norske resultater.

"Han kom med kjrlighetserklringer p FB-veggen hennes, eller han benyttet Messenger. Bildene tikket inn p Instagram. Hun s ingen annen utvei enn slette ham som venn p disse sosiale mediene, for deretter blokkere ham. Hun ble sledes usynlig for ham p Facebook, men dessverre bare inntil han opprettet en ny FB- konto."

Menn med personlighetsforstyrrelser

Menn som stalker, kan komme fra ulike samfunnslag, og de kan ha ulik bakgrunn. Noen har psykoselidelse, mens de aller fleste har ulike personlighetsforstyrrelser, som ikke sjelden er preget av sjalusi, dominans, manipulasjon, aggresjon eller emosjonell ustabilitet. I tillegg kan det foreligge en betydelig krenkbarhet.

businessman in black costume throw open one's shirt, inside face with furious grimace

Illustrasjonsfoto: Colourbox

"Ved et par anledninger syntes hun at hun s ham da hun var p vei til jobben, men det kunne da ikke stemme. I s fall mtte det ha vrt helt tilfeldig, antok hun, for det var f personer som visste hvilket firma hun var ansatt i.

Da det dukket opp blomster til henne p arbeidsplassen noen dager senere, forstod hun at han visste hvor hun jobbet, og at det hadde vrt ham hun hadde sett fra bussen. Vissheten fikk henne til skjelve, og det ble vanskelig konsentrere seg. Hun vegret seg imidlertid for fortelle dette til sjefen sin, da hun var s ny i stillingen. Ja, for hvordan kunne sjefen komme til reagere?"

Fordommer

Stalking er sannsynligvis et underrapportert fenomen. Det eksisterer mye fordommer knyttet til stalking, og ikke sjelden tillegges offeret skyld i at stalkingen skjer. Dette skjer srlig i de tilfeller hvor offeret og gjerningsmannen har hatt en relasjon. I halvparten av tilfellene kjenner offeret og stalkeren hverandre. Hvordan kunne du vre s dum innlede et forhold til ham?

Ingen grenser respekteres

"En kveld ringte moren hennes, og fortalte at det dagen i forveien hadde dukket opp en fremmed mann p dren, og presentert seg som en venn av datteren. Mannen hadde uttrykt et behov for f snakke med moren om angivelige problemer som han hevdet datteren hennes slet med.

Moren hadde derfor invitert ham inn, og mannen hadde fortalt henne at datteren hadde store rusproblemer. Moren husket ikke navnet hans, men ut fra beskrivelsen forstod hun hvem det var snakk om. Bare tanken p at han hadde vrt i barndomshjemmet hennes, og snakket p tomannshnd med hennes mor, gjorde henne bde opprrt og engstelig. At han overfor hennes mor hadde kommet med uriktige beskyldninger om psttt rusmisbruk, fltes nedverdigende."

Mirror image of a photographer in the broken car mirror

Illustrasjonsfoto: Colourbox

Stalkerens mange og gjentagende fremstt gir offeret en flelse av bli invadert. Alle grenser overskrides, og enhver intimsone neglisjeres. Det er ingen tvil om at dette er overgrep satt i system. Fr eller siden vil disse kunne sette varige spor hos offeret.

"Sjefen hennes kom en dag til henne, og lurte p om hun kunne forklare noe e-poster han hadde mottatt den siste uken. I e-postene stod det negative karakteristikker av henne, blant annet at hun var lett p trden, falsk og uplitelig. De var underskrevet med et navn hun ikke kjente til, men det var opplagt hvem som var avsender.

Hun valgte fortelle sjefen sin hva som skjedde i livet hennes for tiden. Det skulle vise seg vre et smart trekk. Sjefen backet henne opp ett hundre prosent, og han rdet henne til politianmelde mannen."

Vanskelig bevise

Frst i 2016 kom det en lovendring som definerte stalking som en straffbar handling. Blir man funnet skyldig i stalking, risikerer man fengsel i inntil fire r. I mange tilfeller hvor det er stalking involvert, er det likevel lite politiet kan gjre. Mange ting kan det nemlig vre vanskelig bevise i en eventuell rettssak, og av den grunn opplever mange at anmeldelsene ganske snart blir henlagt.

"Hun fikk med seg en venninne, og gikk p politistasjonen for avgi anmeldelse. Politikvinnen hun mtte, tok henne virkelig p alvor, men det ble likevel tidlig klart at det dessverre var lite politiet kunne gjre p det nvrende tidspunkt. Dels var forholdene vanskelig bevise, og dels var de ikke alvorlige nok til at politiet kunne reise tiltale.

Hun visste ikke helt hva hun hadde forventet, men noe hjelp p en eller annen mte, hadde hun nok sett for seg. Skuffelsen som slo inn over henne, var derfor enorm. Den fylte henne med en blytung avmaktsflelse."

En flelse av urett

Man skal ikke se bort fra at skuffelsen over manglende hjelp fra politiet kan vre like belastende som  stalkingen i seg selv. Man fler at man ikke blir tatt p alvor, og at man overlates til seg selv. Det kjennes ikke rettferdig at en person bare skal f anledning til fortsette med stalkingen, uten risikere noen som helst form for straff.

"Hun skaffet seg hemmelig telefonnummer, men allerede etter et par korte uker var tekstmeldingene i gang igjen. Da hun fikk tilsendt et bilde av seg selv, tatt bakfra, utenfor blokken hun bodde i, med ledsagende tekst: Fin rumpe, bitch!, brt hun sammen i grt.

Hun vurderte om hun nok en gang skulle oppske politiet, men tenkte at det sikkert ikke hadde s mye for seg. Sannsynligvis tilfredsstilte hun ikke kriteriene for en voldsalarm. Kanskje hun i stedet burde skaffe seg pepperspray?"

Ofrene fr psykiske problemer

Underskelser viser at ofre for stalking har strre psykiske plager sammenliknet med normalbefolkningen. Stalking kan i mange tilfeller karakteriseres som psykisk vold. Denne kombinert med en voksende avmaktsflelse kan etter hvert fre til post traumatisk stressyndrom (PTSD).

bright indoors picture of calm teenage girl

Illustrasjonsfoto: Colourbox

"Hun begynte gradvis kjenne at utryggheten og uvissheten gjorde noe med henne. Flelsen av bli massivt invadert, ble sterkere. Hun begynte sove urolig om nettene, og kunne vkne opp med mareritt. Hun merket en kt skvettenhet, og kjente hun ble mer irritabel.

Ting som tidligere hadde gledet henne, begynte bli uvesentlige, og hun holdt seg for det meste i leiligheten sin. Selv om hun bodde i fjerde etasje, beholdt hun hele tiden gardinene trukket for."

PTSD

Kjenner man p slike symptomer, kan det godt vre at man er i ferd med utvikle PTSD. Dette er en psykologisk tilstand som gir et hyt lidelsestrykk, men som kan behandles i spesialisthelsetjenesten. Det er derfor viktig ske profesjonell hjelp i tide.

"En god venninne oppfordret henne til be fastlegen om en henvisning til psykiatrisk poliklinikk. Hun fulgte denne oppfordringen, og kom etter hvert i gang med terapi.

Ogs noe hyggelig skjedde i livet hennes; hun begynte date en sjarmerende arbeidskollega, og kjente at dette var en relasjon som gjorde henne godt. Hun begynte etter hvert se p kollegaen som en kjreste, og gradvis ble hun i stand til fle glede og fremtidsoptimisme."

Utsettes man for stalking, er det likevel viktig at man forsker leve et s normalt liv som mulig. Alternativet er at man gr inn i en nedadgende spiral som en flge av frykt og avmakt. 

"Lykken varte imidlertid ikke lenge. Kjresten ble en kveld sltt ned utenfor arbeidsplassen, og han mtte fraktes til legevakten med skader i ansiktet. Han skulle heldigvis ikke f varige men av skadene.

Mannen som hadde stalket henne i noen mneder var blitt observert i nrheten p det tidspunktet overfallet skjedde. Politiet pgrep ham umiddelbart, og han ble fremstilt for varetektsfengsling."

Skyldflelse og utrygghet

Det er dessverre slik at det ofte m en konkret voldsepisode til fr politiet kan g til aksjon. Burde ikke den psykiske volden offeret utsettes for, ha vrt tilstrekkelig til at en straffereaksjon kunne utlses?

"Hun klarte likevel ikke glede seg over at stalkeren n var satt i varetekt. Hun flte skyld for at kjresten var blitt angrepet, og hun visste at dette var noe som kunne skje igjen. Stalkeren ville jo ikke bli sittende i fengsel for alltid.

Skulle resten av livet handle om det se seg over skulderen, leve p hemmelig adresse, eller alltid mtte ta forholdsregler? Mtte hun i verste fall flytte til et annet land?"

Vendepunktet

"Hun bestemte seg for ikke ta alle sorger p forskudd. Hun bestemte seg ogs for at hun ikke ville la ham vinne. Hun skulle kjempe tilbake. Hver dag. S lenge det var ndvendig. Hun skulle ta livet sitt tilbake!"

 

 

Stalkeren som ikke lar seg stanse

Det har blitt kjent at en eldre mann, p psykotisk grunnlag, jevnlig forsker komme i kontakt med prinsesse Martha Louise og hennes barn. Dette skjer, selv om en kjennelse fra Oslo tingrett fastslr at mannen nektes oppske, forflge eller p noe vis ta kontakt med prinsessefamilien.

Familien Behn

Psykotisk og utilregnelig

Mannen har selv sagt at han ikke vil ta hensyn til rettens kjennelse, da han mener han tilhrer kongefamilien, og sledes er unntatt et slikt forbud.

De rettspsykiatrisk sakkyndige som har vurdert mannen, har ment at han var psykotisk da han brt besksforbudet. Fordi mannen sledes ikke er strafferettslig tilregnelig, henlegges sakene.

Hvor blir det av psykiatrien?

Hvordan kan en psykotisk mann f anledning til fortsette plage prinsessen og hennes barn p denne mten, vil sikkert mange sprre. Br ikke en psykotisk mann heller f behandling i psykiatrien?

Personlig mener jeg det. En psykotisk person, som i tillegg er spass plagsom for sine omgivelser, br definitivt behandles i psykiatrien.

Lovendringen som fant sted i stillhet

Men det hjelper ikke hva jeg mener. Du har kanskje ikke ftt med deg at det den 01.09.17 skjedde dramatiske endringer i psykisk helsevernloven? Ikke det, nei! 

Vel, du er ikke den eneste som gikk glipp av denne informasjonen. Fra den datoen opphrte nemlig muligheten til tvangsinnlegge en person p et psykiatrisk sykehus, hvis personen vurderes ha samtykkekompetanse.

Unntaket er hvis personen anses vre til fare for andres liv eller helse. Eller hvis personen anses vre til fare for eget liv.

Mens man tidligere hadde anledning til legge en psykotisk person inn p sykehus mot personens vilje, fordi man nsket stanse en sykdomsprosess som eskalerte, skal ikke dette lenger vre mulig. Vel merke hvis personen vurderes vre samtykkekompetent. I s fall skal personen gis anledning til nekte innleggelse og behandling, og la den psykiske lidelsen forverre seg.

Samtykkekompetanse hindrer bruk av tvang

Da lovendringene kom, gjorde lovgiver det klart at det skal mye til fr man kan si at en person ikke har samtykkekompetanse. I utgangspunktet skal man alts anta at de aller fleste psykisk syke mennesker har sin samtykkekompetanse helt eller delvis intakt.

Flgelig kan de dermed ikke underlegges tvungent psykisk helsevern, noe som er en forutsetning for at de kan innlegges p psykiatrisk sykehus mot sin vilje, eller at det kan fattes vedtak om tvungen behandling med legemidler.

Hvilke konsekvenser kan man anta denne lovendringen vil f for mannen som har plaget prinsessen de siste tre rene?

For drfte denne problemstillingen nsker jeg ikke g inn i denne konkrete saken, men heller lufte problemstillingen p et mer generelt grunnlag. Vi kan fortsatt tenke oss at det er snakk om en kjent kvinne som utsettes for en psykotisk stalker, men da i et hypotetisk tilfelle.

Er mannen samtykkekompetent?

Skal den psykotiske mannen legges inn p et psykiatrisk sykehus mot sin vilje, for der f adekvat behandling, m det frst avklares om han er samtykkekompetent. Dernest m det avklares om farekriteriet er oppfylt; er mannen til fare for kvinnens liv eller kvinnens helsetilstand? Eller er han til fare for eget liv?

Siden det skal mye til fr man kan hevde at en person ikke lenger er samtykkekompetent, vil det sikkert vre ulike oppfatninger om dette er tilfelle for mannen som stalker den kjente kvinnen. Man kan sikkert argumentere med at en person som fullt og helt tror han har en nr relasjon til en for ham i utgangspunktet ukjent kvinne, og som mener han av den grunn er hevet over norske lover, ikke kan vurderes vre samtykkekompetent.

Han evner tilsynelatende ikke anerkjenne realitetene og han er ute av stand til resonnere rasjonelt omkring de vrangforestillingene som styrer ham.

Et annet argument vil vre at mannen penbart ikke forstr at atferden hans virker skremmende p kvinnen. Han forstr med andre ord ikke konsekvensene av de valg han tar.

Samtidig kan man ikke utelukke at mannen er i stand til ta seg kraftig sammen i sine mter med helsevesenet, og at han i slike sammenhenger kanskje kan argumentere godt for hvorfor han ikke vil la seg behandle i psykiatrien.

I s fall vil man da kunne konkludere med at han har noe samtykkekompetanse i behold. Og hvis dette er tilfelle, skal man i dag anse  personen som samtykkekompetent. 

Young woman stalked by a male aggressor in city parking

Illustrasjonsfoto: Colourbox

Oppfyller mannen farekriteriene?

Kravet om manglende samtykkekompetanse m imidlertid vike for farlighetskriteriene, hvis ett eller flere av disse er til stede. Er den psykotiske stalkeren  anse som farlig for kvinnens liv eller helse?

Dette er noe politiet fortlpende m vurdere. Stalking er ikke noe kimse av. Selv om det heldigvis sjelden gr helt galt, kan det vre vanskelig forutse hvor langt enkelte stalkere er villig til g.

Men la oss tenke oss at den psykotiske mannen ikke har gjort noen alvorlige fremstt for komme i kontakt med kvinnen, og at politiet er av den oppfatning at han ikke utgjr noen fare for kvinnens liv eller helse. Hvis dette er politiets konklusjon, kan det bli vanskelig pberope seg farekriteriet i denne saken.

Det vre utsatt for en stalker, er svrt belastende for offeret. Kan man ikke da argumentere med at mannen kan vre til fare for kvinnens psykiske helsetilstand? Og vil ikke dette da vre et argument man kan presentere i forbindelse med en begjring om en tvangsinnleggelse av mannen p lukket avdeling?

Mannen og hans advokat vil selvflgelig i en klagesak hevde at det mannen har gjort av fremstt mot kvinnen, ikke er av en slik art at det vil pvirke hennes psykiske helse i nevneverdig grad. De vil sledes bestride at farekriteriet er oppfylt.

Vr nye virkelighet

Jeg har n vist hvordan den nye lovendringen vanskeliggjr en tvangsinnleggelse av den psykotiske stalkeren. Bde fordi det skal mye til for at han skal kunne fratas sin samtykkekompetanse, og fordi farekriteriet sannsynligvis ikke er oppfylt i dette tenkte tilfellet. Mannen vil flgelig ikke bli underlagt tvungent psykisk helsevern, og det vil vre helt opp til ham selv om han vil ta imot behandling.

Et tenkt scenario

La oss da likevel si at den faglig ansvarlige (psykiater eller psykologspesialist) p sykehuset vurderer mannen som ikke samtykkekompetent, og fatter vedtak om tvungent psykisk helsevern. Mannen er sterkt uenig i at han mangler samtykkekompetanse, og han klager sporenstreks dette vedtaket inn for sykehusets kontrollkommisjon.

Han nekter innta forordnede medisiner, og etter fem dgns observasjon av mannen inne p avdelingen, velger overlegen fatte vedtak om tvungen behandling med legemidler. Dette vedtaket klager mannen inn for Fylkeslegen.

Ogs nr det gjelder vedtak om tvangsbehandling, vil sprsmlet om eventuell samtykkekompetanse st sentralt. Mannen kan sledes f medhold i en eller begge klagene, og hvis dette skjer, vil han kunne unndra seg psykiatrisk behandling.

Symptomlette - og hva s?

Men, la oss anta at mannen ikke fr medhold, og det iverksettes antipsykotisk, medikamentell behandling mot hans vilje. La oss videre anta at den medikamentelle behandlingen demper de psykotiske symptomene hans i betydelig grad. Hva skal da skje, i henhold til lovendringen fra frste september 2017?

Jo, da skal samtykkekompetansen hans p ny vurderes. Siden mannen penbart har blitt mindre psykotisk, som en flge av psykiatrisk behandling, har han n gjenvunnet sin samtykkekompetanse. Denne kjensgjerningen gir ham rett til avslutte behandlingen, hvis det er det han bestemmer seg for.

Dette str han fritt til gjre, selv om behandlerapparatet p sykehuset p det sterkeste frarder ham avslutte behandlingen p et s tidlig tidspunkt.

Utskrivelse til frivillig vern

Nr det er samtykkekompetanse til stede, vil det ikke lenger vre grunnlag for opprettholde det tvungne vernet, og mannen kan velge skrive seg ut. Utenfor sykehuset vil han vre p frivillig vern, og muligheten for videre tvangsmedisineringsvedtak faller bort.

Mannen vil med andre ord kunne slutte med medisiner umiddelbart, og han kan nekte enhver oppflging fra det distriktspsykiatriske senteret (DPS).

De psykotiske symptomene vil vende tilbake, og han vil kunne gjenoppta stalkingen av den kjente kvinnen.

Mirror image of a photographer in the broken car mirror

Illustrasjonsfoto: Colourbox

Ingen mulighet for depotmedisinering

Dette scenarioet vil vre en realitet, uansett om mannen skulle f en dom til behandling eller ikke. For det kan godt bli en realitet. Siden han muligens kan defineres som en skalt brysom psykotisk pasient, kan det finnes pning for at han blir dmt til behandling i psykiatrien.

Men en dom til tvungent psykisk helsevern viI ikke f behandlingsmessige konsekvenser for mannen. I flge de nye lovendringene vil nemlig en gjenvinning av samtykkekompetansen hans effektivt forhindre at mannen kan settes fast p antipsykotiske depotmedisiner, som kunne vrt gitt ham som injeksjon en gang i mneden.

S mannen vil dessverre f anledning til fortsette sin antisosiale atferd, og ingen vil kunne stanse ham.

Det skal vre lov g til grunne

Av samme grunner som nevnt i det tenkte tilfellet med den psykotiske stalkeren, kommer det fremover til bli mange alvorlig sinnslidende pasienter som gjennom lovendringen n kommer til f anledning til unndra seg essensiell behandling p sykehus eller p DPS. I stedet vil de f anledning til g til grunne p egen hnd. Ikke bare helsemessig, men ogs p andre av livets omrder. 

Lovendringen som trdte i kraft den 01.09.17, er faktisk s omfattende at det ville vrt fullt mulig f tmt de fleste lukkede avdelinger for psykiatriske pasienter i lpet av kort tid. 

De ansatte tar ansvar

Den eneste grunnen til at dette ikke skjer, er at de aller fleste ansatte i norsk psykiatri har bde en solid faglig integritet og velutviklede, empatiske evner. Siden mange av dem ogs har lang erfaring med behandle mennesker med alvorlige, psykiske lidelser, vil de automatisk vre sitt ansvar bevisst.

De klarer derfor ikke se p, eller fremskynde, at psykisk syke mennesker skal f g til grunne, bare fordi psykiatrien i Norge skulle utsettes for noe som fortoner seg som et helsepolitisk eksperiment, uten forankring i fagmiljene.

De ansatte i psykiatrien velger i stedet st opp og kjempe for at pasientene ogs i fremtiden skal kunne f en god, riktig og ndvendig behandling av sine psykiske lidelser.