hits

september 2016

Er det mulig forklare politidrapene i USA?

Kan en gjensidig frykt mellom folkegruppene vre en mulig rsak til at svarte mennesker i USA skytes til dde av hvite politifolk? Man kan forst at svarte mennesker frykter hvite politifolk, men hva hvis frykten er enda strre andre veien? Vil dette i s fall vre en forklaring p hvorfor de tilsynelatende uforstelige drapene p ubevpnede, svarte mennesker bare fortsetter? 

Black afroamerican man gangsta rap singer
Illustrasjonsfoto: Colourbox
 

Nok et politidrap

For noen dager siden skjedde det igjen; nok en ubevpnet, svart person ble skutt til dde av hvite politifolk i USA. Denne gangen var det en firebarnsfar, den 40 r gamle,Terence Crutcher, som ble frarvet sitt liv av en hvit, kvinnelig politibetjent. 

Terence hadde hendene over hodet da han ble skutt. Han gjorde ingenting som skulle tilsi at han var bevpnet, eller at han hadde planlagt angripe de to betjentene. Likevel skjt de ham. Jeg er sikkert ikke den eneste som tenker: Hvordan kan dette vre mulig?

 

Lrer man ikke av tidligere hendelser?

Det er jo som om alle de tidligere, nrmest identiske, tilfellene av politidrap, med pflgende nyhetsoppslag, debatter og demonstrasjoner, ikke har frt til noen form for lring eller korreksjon hos politiet. 

Burde ikke de kraftige og hyst forstelige reaksjonene i den svarte delen av befolkningen (og dels i den hvite), ftt hvite politifolk til vre tilbakeholdne med trekke vpen i forbindelse med at svarte mennesker stanses i det som i utgangspunktet fremstr som uskyldige rutinekontroller?

Gjr det overhode ikke noe inntrykk nr det dannes en bevegelse som kaller seg Black Lives Matter, for minne politiet p at svarte liv er like mye verdt som hvite liv. Og at menneskeverdet er uavhengig av hudfarge.

Illustration of a police badge and police gun on a blue surface
Illustrasjonsfoto:  Colourbox
 

Psykologiske mekanismer

Handler de stadige politidrapene om at det finnes litt for mange hvite politifolk i USA som brer p en drm om skyte en farget person? Sannsynligvis finnes det noen i politiet som har slike holdninger, men jeg tror nok at for de aller fleste hvite politifolk som fyrer av sitt tjenestevpen, dreier det seg om andre bakenforliggende, psykologiske mekanismer.

 

Den irrasjonelle frykten

Frst og fremst handler det nok om den irrasjonelle frykten den hvite majoritetsbefolkningen til alle tider har nret mot de svarte i USA. Den gangen svarte mennesker hadde rollen som slaver, var det p en mte mindre komplisert. P den tiden gjaldt ikke menneskerettighetene for svarte mennesker, og de ble da heller ikke betraktet som egentlige mennesker.

Hands tied up with chains against blue sky
Illustrasjonsfoto: Colourbox
 

Da slaveriet ble opplst i 1865, hadde den hvite majoriteten store problemer med akseptere de svarte som sine likemenn. For selv om slaveriet formelt var opphevet, og selv om svarte mennesker juridisk sett skulle ha de samme rettigheter som hvite mennesker, ble det ikke slik i praksis. Diskrimineringen fortsatte, og raseskillet ble satt i system. Det viste seg at prosessen med skape toleranse og aksept, gikk mye langsommere enn man kanskje hadde trodd.

 

Segregeringen opprettholdt avstanden

I mellomtiden ble avstanden mellom svarte og hvite opprettholdt pga samfunnsmessig segregering. Denne segregeringen frte automatisk til at svarte mennesker fikk frre muligheter til komme seg opp og frem i samfunnet, enn hva som var tilfellet for hvite mennesker. De svarte bodde i slumliknende strk, og gikk p drligere skoler. Det var hyere arbeidsledighet, mer rusmisbruk og kriminalitet i svarte boligstrk.

Couple of hip-hop afroamerican on undergraund
Illustrasjonsfoto: Colourbox
 

Nr hvite mennesker mtte forholde seg til at visse deler av byen var no-go zones for dem, fordi det i disse bydelene ogs bodde svarte mennesker som livnrte seg av narkotikaforbrytelser og andre typer kriminalitet, oppstod det uheldige fordommer mot svarte mennesker, basert p stereotypisk tenkning.

De seiglivede fordommene 

Fordommene ble nok ytterligere forsterket ved at ungdomsinstitusjonene og fengslene fyltes opp av svarte mennesker, og ved at det plutselig var en kjensgjerning at svarte mennesker, selv om de utgjorde bare 13 prosent av den totale befolkningen, toppet det meste av kriminalitetsstatistikker.

Nr hvite og svarte mennesker levde i to forskjellige verdener, og nr det ikke fantes noen tillitsskapende kontaktpunkter mellom folkegruppene, utviklet det seg en gjensidig mistro. Men siden svarte mennesker toppet kriminalitetsstatistikkene, ble det kanskje til at hvite mennesker begynte se p svarte mennesker som potensielle drapsmenn. Og er det noe man frykter, s er det mennesker som dreper.

 

En hypotese om frykt

Hvis hypotesen min er riktig, betyr dette at en hvit politibetjent, selv om han brer et ladd vpen, vil kunne kjenne p denne frykten i mtet med en svart person. Selv om det bare er en rutinemessig kontroll av den svarte personens bil.

Kanskje har den hvite politibetjenten, i sitt privatliv, aldri snakket med en farget person. Kanskje har han kun fantasier om svarte mennesker sttte seg til.

Nr man trekker et ladd vpen

Siden politibetjenten kjenner seg utrygg, vil han kanskje trekke sitt vpen, fordi han feilaktig tenker at dette vil stabilisere og roe ned situasjonen. Feilaktig, fordi det er det motsatte som skjer. Ved at politibetjenten retter en ladd revolver mot den svarte personen, begynner adrenalinpumpen hans g p hygir. Respirasjonsfrekvensen ker, mens puls og blodtrykk stiger.

A police detective man on the job with a gun
Illustrasjonsfoto: Colourbox
 

Spenningen i luften ker, og sensitiviteten hos politibetjenten for reelle og innbilte faresignaler blir ukritisk hy. 

 

Fight-flight-freeze

Mens politimannens sympatiske nervesystem aktiveres, og tar ham inn i et fight-flight--modus, vil den svarte personen, som vet at andre svarte mennesker tidligere har blitt skutt og drept i tilsvarende settinger, og som n frykter for sitt eget liv, bli overmannet av en avmaktsflelse. Kanskje svekkes hrselen, kanskje blir reaksjonsevnen nedsatt, kanskje blir bevegelsene mer klossete.

Kan man tenke seg at endringen i persepsjon og atferd hos den svarte personen blir feiltolket som vrangvilje og sabotasje av den hvite politimannen?.

Hvis s er tilfelle, kan faktisk politibetjenten komme til fyre av sitt vpen, og samtidig fle at dette gjres i selvforsvar. At hendelsen har blitt filmet, og en senere gjennomgang av hendelsesforlpet viser at dette ikke var selvforsvar, men heller noe som likner p en ren henrettelse, vil ikke rokke ved politibetjentens opplevelse av hendelsesforlpet. S virkelig fltes faren fra den ubevpnede personen like fr skuddene ble avfyrt.

 

La meg gjre en ting klinkende klart: Jeg tar p ingen mte hvite politifolk som skyter ubevpnede, svarte mennesker, i forsvar. Jeg forsker bare finne en forklaring p hendelser som det tilsynelatende er umulig forst.

 Hva m gjres for at dette ikke skal skje igjen? 

S, hva m gjres for unng nye politidrap? Jeg mener mye br kunne gjres ved jobbe med holdningene innad i politiet. Jeg mener ogs at det en stor fordel med en strre andel fargede personer i denne etaten. Og selv om jeg er en politifaglig amatr, drister jeg meg til mene at politiet s langt det lar seg gjre, br beholde revolveren i hylsteret.

Hvis dette skal bli mulig, m politibetjentene gis en innfring i normale, psykologiske reaksjoner og mekanismer, slik at de kan forst at det trekke et ladd vpen, uten penbar grunn, kan sette i gang en prosess som ikke lar seg stanse, fr tragedien er et faktum.

La oss hpe at ting vil endre seg i positiv retning. For black lives matter!

Jeg er ikke svart; jeg er O.J.

Alle som var voksne p 90-tallet, husker selvflgelig O.J. Simpson, den amerikanske superkjendisen som i 1994 ble tiltalt for ha knivdrept sin kone, Nicole Brown Simpson, og hennes venn, Ronald Goldman.


O.J. Simpson fra rettssaken, 1995
 

Selv om det var opplagt at han stod bak drapene, ble han likevel frikjent i den pflgende, TV-overfrte rettssaken. Den svarte befolkningen i USA jublet over frifinnelsen, mens alle andre var preget av vantro og surrealisme,

Made in America

I miniserien, "O.J.Simpson: Made in America", som  nylig ble vist p NRK, fortelles livshistorien til O.J Simpson, fra han i 1947 ble fdt i San Francisco, til han endte opp i et fengsel i Nevada 60 r senere.

I mellomtiden hadde han rukket vre superstjerne i amerikansk fotball, TV-kommentator, skuespiller, familiefar og folkehelt. Drapene p Nicole Brown Simpson og Ronald Goldman kom til endre p alt dette. Den amerikanske drmmen endte dessverre opp som en amerikansk tragedie.

 

Superstjernen OJ

Frst da jeg s denne miniserien forstod jeg hvor stor han hadde vrt i USA i nesten tre tir. Som idrettsmann var han enorm. Mange mener han er den beste running back noen sinne. Det avgjrende lpet hans i finalen mellom UCLA og USC i 1967 gjorde ham til rikskjendis umiddelbart. 


OJ Simpson med draktnummer 32.
 

Men han gjorde ogs suksess utenfor fotballbanen, bde nr det gjaldt reklamefilmer og business. Han var noe s sjeldent som en svart suksess i en hvit verden. Mye tyder vel p at OJ ikke s p seg selv som en svart person. I hvert fall var han mer enn villig til innordne seg samfunnssynet til majoriteten av den hvite delen av befolkningen, og han stilte aldri sprsml ved det pgende raseskillet i USA.

S lenge OJ hadde suksess, og ble omfavnet av den hvite eliten, var det tydeligvis ikke s farlig for ham at de aller fleste svarte menneskene opplevde en raserelatert diskriminering, i en eller annen form. 

Karakteren Coalhouse Walker Jr.

I 1981 var det premiere p Ragtime, Milos Formans uforglemmelige filmatisering av romanen til E.L.Doctorow, en roman hvis handling(er) finner sted i New York i 1910.

 


Ragtime, 1981
 

OJ hadde lest boken, og han forskte aktivt f en rolle i den planlagte filmen; han nsket sterkt spille karakteren, Coalhouse Walker, Jr. OJ s utvilsomt denne rollen som et steg videre i sin skuespillerkarriere, men han oppgav ogs en annen grunn til at han s gjerne ville ha denne rollen: Han s seg selv som sin tids Coalhouse Walker, intet mindre.

Egentlig var det bde overraskende og interessant at OJ sammenliknet seg med denne karakteren. Riktignok er de begge afroamerikanske, men der slutter ogs likheten, mener jeg. I Ragtime er Coalhouse pianist, og han har utvilsomt hatt en viss suksess. For han har faktisk tjent spass med penger at han ikke bare er velkledd, men han har ogs kunnet g til anskaffelse av sin egen automobil.


Howard E. Rollins Jr. i rollen som Coalhouse Walker Jr.
 

Dette tles ikke av en gjeng med hvite brannmenn p en lokal brannstasjon, som en dag forlanger penger av ham for at han skal f passere med bilen. Akkurat en slik rasistisk trakassering kunne  nok skjedd med svrt mange svarte mennesker, men Coalhouse viser at han nok stiller i en egen klasse; han nekter nemlig betale.

Og jo mer brannfolkene herjer med bilen hans, jo mer innbitt kjemper Coalhouse tilbake. Han finner seg ikke i bli behandlet som et annenrangs menneske, fordi han er svart, og det ender faktisk med at han gr til vpnet kamp mot brannstasjoner og brannmenn. Coalhouse Waker Jr. blir det som vi i dag kaller en terrorist.

Dette er alts karakteren som OJ identifiserte seg med, og som han s gjerne ville spille i filmen til Milos Forman: En stolt, svart mann som heller vil g i dden fremfor finne seg i noen som helst form for urettferdighet, vilkrlighet eller diskriminering basert p hudfarge.

Manglende selvinnsikt

Jeg spr meg selv: Hvordan kan det vre mulig at OJ Simpson - mannen som aldri stod frem og forsvarte svarte borgeres kamp for likeverd og like rettigheter, men som i stedet ble de hvites kjledegge - kunne se seg selv som sin tids Coalhouse Walker Jr..?

Betyr ikke dette at OJ s totalt m ha manglet innsikt i svel egen posisjon som de konsekvenser valgene hans fikk? For var det ikke nettopp hans selvvalgte taushet i alle saker som handlet om rettighetene til fargede mennesker, og srlig afroamerikanerne, som gjorde ham spiselig for det hvite publikumet? Ja, ikke bare spiselig, men ogs likt og beundret.

Uansett hva som skjedde, enten det var politivold eller diskriminering mot svarte satt i system, unngikk OJ kommentere dette. Borgerrettighetsbevegelsen gav ham derfor tidlig opp.

OJ gav flgende kommentar til foresprselen om han ville sttte en afroamerikansk boikott av sommer-OL i 1968: "Jeg vet ikke s mye om den situasjonen. Jeg vet ikke hva de prver oppn. Dessuten er jeg ikke svart; jeg er O.J."

OJs priviligerte tilvrelse

Det er viktig ikke glemme at OJ p 1970-tallet var mer populr enn Muhammad Ali, og at han ble omfavnet av bde det hvite og det svarte publikumet. Alle elsket ham, fordi han passet inn overalt. Politikere, skuespillere, nringslivstopper, ja, selv FBI-sjefen, Edgar Hoover, ville bli avbildet sammen med ham. 


OJ Simpson
 

P 1980-tallet hang han stort sett sammen med hvite, rike og suksessfulle forretningsmenn. Han fikk innpass i Pine Valley Golf Club, USAs beste golfklubb, og han ble det frste svarte medlemmet i Arcola Country Club. LAPD elsket komme hjem til OJ. Han skrev autografer, sjarmerte dem, og de betraktet ham som en god venn. 

Han kunne utgjort en forskjell

OJ var med andre ord en person som ble likt av alle, og som veldig mange mennesker beundret. Det er derfor all grunn til tro at hvis han hadde talt de svartes sak, ville han kunne utgjort en forskjell.

Men han gjorde aldri det, han forholdt seg i stedet taus. S kan man jo lure p hvordan det er mulig plegge seg selv en slik taushet over s lang tid, samtidig som man leker ikke-svart mann i en hvit verden. Og vil ikke en slik fornektelse hos en person etter hvert fre til at svel personlig integrering som utvikling av et samvittighetsfullt sjelsliv ikke lenger vil kunne finne sted?


Nicole Brown Simpson og O.J. Simpson
 

Et genuint nske om bli likt

Helt siden OJ var guttunge, hadde han drmt om bli bermt, og drivkraften hans var flgelig et umettelig behov for bli likt. Han ville bli sett. Alle helst ville han bli sett p som en ekte amerikansk helt.

OJ hadde forsttt at hans vei ut av fattigdommen var vre en behagelig person for hvite mennesker. For kunne gjre dette p en perfekt mte, skapte han figuren OJ. Om dette ble gjort bevisst, er ikke godt si, men den indre transformasjonen fltes nok som en riktig prosess.

OJ ble hans falske selv

OJ ble til en annen utgave av Orenthal James Simpson. En mer salgbar utgave. Kan det vre slik at figuren, OJ, fikk funksjonen som et falskt selv? I s fall frte dette til at Simpsons ekte selv ble skjvet til side, og i stedet fikk det falske selvet all hans oppmerksomhet.

Hva er et falskt selv?

La oss bruke Flink pike -metaforen som eksempel: Om man som liten jente forstr at omgivelsene forventer - og belnner - en bestemt type atferd, kan det lett bli til at man lar seg styre i den retningen. For eksempel kan det vre at foreldrene veldig tydelig signaliserer at de nsker en datter som er blid, positiv, oppofrende, skoleflink og idrettspresterende.

Skal jenta kunne klare oppfylle disse forventningene, m hun kanskje basere seg p et falskt selv. Det ekte selvet hennes, som kanskje ogs har innslag av trass, sinne og opposisjon, m derfor ofres.

Sjarmen ble hans vpen

Hvis min hypotese er riktig, ville det for OJ Simpsons del vre ndvendig operere med et falskt selv hvis han skulle innfri forventningene fra omgivelsene. Det falske selvet, som han alts kalte OJ, fikk nok sin utforming tidlig, og lenge fr han skulle erobre Den hvite verden. Etter hvert ble imidlertid OJ utviklet og perfeksjonert, til det endte opp som et produkt som hvite mennesker tydeligvis aldri kunne f nok av.

Han gjorde sjarmen sin til sitt viktigste vpen. Deretter kom folkeligheten, rausheten og beskjedenheten.

Det var ingen plass til kontroversielle uttalelser. Ingen meningsutvekslinger som kunne virke sttende p hvite mennesker. Han omfavnet hvite verdier, og han fant seg tilsynelatende best til rette sammen med hvite mennesker.

Behovet for bekreftelser

Men ogs det falske selvet, OJ, var helt avhengig av gjentagende bekreftelser for ikke trke inn og bli til et smertefullt, indre hull. Dette kunne vre bekreftelser i form av beundring fra omgivelsene. Eller ytre stimuli som rusmidler og sex. Hele tiden var det ndvendig for ham  fle at andre dyrket ham, hang rundt ham, og ble hos ham.

Nr bekreftelsene kom regelmessig, flte han seg som et helt menneske. Som et elsket menneske. Men fordi han opererte med et falskt selv, skapte ikke bekreftelsene varige spor i hans selvforstelse eller selvbilde. S snart bekreftelsene uteble, kom den ubehagelige tomheten.

Mlet var ndd

Da OJ giftet seg med Nicole Brown, trodde han nok at det endelige mlet var ndd. Han hadde ftt en helhvit kone, og det var ikke lenger noen tvil om hvilken verden han tilhrte. P mange mter kan det virke som Nicole ble et trofe for ham.


Nicole Brown Simpson
 

Jeg vil anta at s lenge det var en gjensidig kjrlighet mellom de to, fungerte OJ Simpsons falske selv helt utmerket. Det var frst da forholdet begynte skrante, og han begynte bli redd for bli forlatt, at det falske selvet ikke lenger maktet st imot presset.

Voldsmannen trer frem

Fasaden begynte sl sprekker. "OJ" forsvant, og i stedet trdte det frem en veldig annerledes og ubearbeidet person. Tiden var kommet for introdusere konemishandleren, lgneren, manipulatoren og juksemakeren, OJ Simpson. Og Nicole Brown Simpson hadde all grunn til frykte for sitt liv.

Hun ble da ogs myrdet i 1994. Selv om det var blodspor fra stedet p OJ Simpsons bil og eiendom, og selv om han i praksis innrmmet drapene da han truet med ta livet sitt under sin skalte flukt fra politiet, den dagen han skulle arresteres, ble han frifunnet i rettssaken i 1995.

33 millioner dollars

I en senere, sivil rettssak ble han imidlertid dmt til betale ofrenes familier 33 millioner dollars i erstatning. Han skyldte p at han var blakk, og i rene som fulgte, unnlot han gjre noe med denne boten.

33 r i fengsel

O.J. Simpson sitter i dag i fengsel, etter at han den 3. oktober 2008 - nyaktig p den dagen han 13 r tidligere var blitt frifunnet for dobbeltdrapene - ble dmt til 33 r i fengsel for vpnet ran, m.m..

Det er vel neppe tilfeldig at antallet fengselsr er identisk med antallet millioner han noen r tidligere ble dmt til betale ofrenes familier. Sannsynligvis tenkte dommeren at tiden var kommet for pay-back.


O.J Simpson

Sannsynligheten er ogs stor for at han kommer til sitte fengslet til han dr.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Det er mestringsflelsen som gir livet mening

Livet er ikke alltid like enkelt. Livet gr i blgedaler. Oppturer og nedturer. Heldigvis er mesteparten  "p det jevne."  Ingen av oss nsker oppleve nederlag, s alle sker vi seire. 

 

En seier kan vre mestre en aktivitet. Faktisk mener jeg at det fornemme en mestringsflelse, selv om det ikke skjer ofte, er en av de viktigste motivatorer vi har, for finne en mening med vr tilvrelse. En mening med vre liv. 

 

Young woman on the white background
Illustrasjonsfoto: Colourbox
 

Om mestre korsang

Ogs nr man synger i kor, vil man gjerne kjenne p mestringsflelsen. Men veien dit kan noen ganger vre lang og kronglete. I hvert fall er dette min erfaring, den tiden jeg har sunget i Lovisenbergkoret.

 

Jeg har i tidligere innlegg hevdet at korsang bedrer den psykiske helsetilstanden, men jeg har ogs rlig og usminket fortalt om hvordan kordeltakelsen for min del trigget prestasjonsangsten en liten periode.

 

Fortsatt kan jeg vre preget av eget forventningspress, og enkelte ganger har jeg virkelig mttet jobbe steinhardt for lre meg stemmen min. Den gode mestringsflelsen har alts latt vente p seg.

 

Julekonserten 2015

Fr julekonserten i 2015 vde Lovisenbergkoret inn noen vakre, men vanskelige, sanger. Den vanskeligste var utvilsomt en versjon av "Eit barn er fdt i Betlehem", arrangert av rjan Matre. Jeg vil hevde at dette er den mest utfordrende sangen vi til dags dato har gitt oss i kast med. Og den skulle vi alts fremfre i Lovisenberg kirke i desember 2015.



Illustrasjonsfoto: Colourbox

 

Og vingen frte ikke frem

Det var ikke bare jeg som slet med lre denne sangen. Ja, faktisk var det ganske mange som hadde problemer med lre seg stemme og tempo, og samtidig holde styr p de ulike sekvensene. Jeg fant liten trst i at ogs andre slet, for det lt ikke bra nr koret skulle samsynge. Av den grunn begynte jeg grue meg til konserten, og jeg begynte kjenne p en ubehagelig stressflelse.

 

Tiden frem til julekonserten begynte bli knapp, og sprsmlet flere stilte seg, var om koret tidsnok ville klare lre seg "Eit barn er fdt i Betlemhem". Selv om det heldigvis var en jevn progresjon, satt den ikke som den skulle. Heller ikke p generalprven fikk vi den ordentlig til.

Three cat on a white background, vector illustration
Illustrasjonsfoto: Colourbox
 

Den store overraskelsen

Men, p selve konserten, et par timer senere p kvelden, satt den imidlertid som et skudd! For frste gang! Jeg tror ingen i koret hadde forventet seg dette, og vi ble alle stende og se litt forundret p hverandre.

 

Den eneste som ikke ble overrasket, var korets dirigent. Nok en gang hadde Camilla ftt oss i ml, selv om det denne gangen kjentes som et lite under at vi faktisk ndde mlstreken.

 

Julekonserten 2016

N er det snart tid for ny julekonsert, og vi har s smtt startet forberedelsene. Ogs denne gangen str Matres versjon av Eit barn er fdt i Betlehem p repertoaret.

 

Men denne gangen gleder vi oss til fremfre denne sangen. Vi vet nemlig at vi klarte lre oss den til den forrige konserten. Vi vet at vi knakk kodene, og at vi fortsatt har den inne.

Boy in a suit singing. Shot in studio

Illustrasjonsfoto: Colourbox

 

Nr mestringsflelsen er der

Ingen av oss glemmer alt slitet som ligger bak, men det gjr ingenting. Fordi n er slit og mismot erstattet av en enorm flelse av mestre.

 

Da vi p siste korvelse sang "Eit barn er fdt i Betlehem", var mestringsflelsen s definitivt til stede, og jeg kjente den ble etterfulgt av en flelse bestende av triumf og lykke. Intet mindre!

 

Jeg tror flere av oss i koret n fler at dette har blitt vr julesang, som vi p kommende julekonserter vil fremfre med bde trygghet og innlevelse.

 

Kommer du?

Kanskje du i frjulstiden har lyst til hre Lovisenbergkoret synge "Eit barn er fdt i Betlehem", og mange andre fine sanger? Konserten vr finner sted i Lovisenberg kirke 06.12.16, og velkommen skal du vre. 

 

Konklusjon

Konklusjonen m vre at man aldri skal undervurdere magien som ligger i en mestringsflelse. For er den frst til stede, kan man ikke bare flytte fjell.

 

Man kan til og med lre seg en vanskelig julesang.