hits

september 2014

Terroristen som lengtet etter bekreftelse

Hassan Abdi Dhuhulow kom fra Somalia til Norge i 1999. Han komuten sine foreldre, og ble boende hos slektninger i Larvik. Da han gikk i 10.klasse, drmte han om bli lege. Han endte imidlertid opp som en kaldblodig terrorist og massemorder. I september 2013 var han med i en gruppe som henrettet 67 uskyldige mennesker i et kjpesenter i Nairobi.

Hassan Abdi Dhuhulow

Finnes det en forklaring?

Hvordan kunne dette skje, spr journalister. Han var jo en helt alminnelig gutt, sier mennesker som kjente ham. Jeg har aldri mtt Dhuhulow, og kjenner hans historie kun fra media. Jeg har heller aldri jobbet med terrorisme som fagfelt, men jeg har lenge lurt p hva det er som m til for at en ung mann eller kvinne lar seg verve til et terroroppdrag. Et oppdrag som gr ut p drepe s mange uskyldige mennesker som mulig, fr man selv blir drept.

Jeg har ogs hatt problemer med forst hvilke psykologiske mekanismer som har blitt satt i gang, nr man sier ja til et rent selvmordsangrep, som kun vil lykkes dersom man ofrer sitt liv. Sannsynligvis er det flere inngangsporter til terrorisme, men jeg drister meg likevel til fremsette en hypotese om hvilke forutsetninger som i de fleste tilfeller m vre til stede for at en ung mann skal ende opp som terrorist.

Hypotese

Den todelte hypotesen er som flger:

1. En religis, ung mann vil lettere bli radikalisert om en mentor er involvert.

2. En psykologisk avhengighet til mentoren er en forutsetning for at denne prosessen skal gjre den unge mannen til terrorist.

Med mentor menes i dette innlegget en voksen mann med autoritet, som personlig deler sine kunnskaper og erfaringer med yngre, skende mennesker. Mentoren underviser, veileder og korrigerer, og har en klar politisk og religis agenda.

Anjem Choudary er ett eksempel p en slik mentor. Choudary er fdt i England, har universitetsutdannelse, og jobbet tidligere som advokat. Han har vrt med p stifte flere islamistiske organisasjoner, som senere har blitt forbudt. Choudary nsker innfring av et islamistisk styresett i Storbritannia, hvor sharialovene skalrde.

Anjem Choudary - mentor for islamister




Selv om dette innlegget handler om muslimske terrorister, synes jeg det er viktig minne om at det ogs finnes terrorister som ikke er muslimer, og som har en helt annen agenda. Norge har for vrig fostret en av de aller verste i s mte.

Et skille mellom jihadist og terrorist?

Det kan vre mange grunner til at et menneske slutter seg til en fundamentalistisk organisasjon: Politisk overbevisning. Ideologi. Hevn. Undertrykkelse. Gjenoppretting av kollektiv re. Desperasjon.

Jeg tviler imidlertid sterkt p at alle som sker mot slike grupper har et like sterkt ddsnske.Heller ikke tror jeg at alle de som reiser ut for praktisere jihad, ser p seg selv som terrorister.De fleste slutter seg nok til disse gruppene fordi de nsker kjempe mot det de betrakter som urett mot - og undertrykkelse av - muslimske befolkninger i andre land.

Jihadist?


Illustrasjonsfoto

Jeg har i dette innlegget valgt skille mellom jihad og terrorisme, selv om det ofte kan vre glidende overganger mellom disse fenomenene. Mange vil sikkert vre uenig i dette skillet, men i mine yne er det faktisk en forskjell her (i hvert fall i teorien).

Slik jeg har forsttt det, nsker ikke en jihadist i utgangspunktet drepe uskyldige mennesker. For en terrorist, derimot, er drap av alle som defineres som vantro, et ml og et middel for vinne den endelige kampen. Og det er terrorister som utfrer selvmordsoppdrag.Likevel er det en kjensgjerning at noen av de som verver seg som hellige krigere, tar et skritt videre, og blir terrorister.

Nr en person er s sterk i troen, at han ser for seg at martyrdden i en terroraksjon automatisk gir fribillett til det himmelske paradiset, betinger dette at det finnes et sterkt kall i bunnen. Sprsmlet er derfor: Hva var det som i utgangspunktet gjorde personen mottakelig for dette kallet? Og hvordan startet denne prosessen?

Terrorist


Illustrasjonsfoto

Det frste skrittet

Ja, hva er det som skiller de som velger en martyrdd - enten denne finner sted i en av Bagdads forsteder, eller p T-banen i London - fra de som kun er spenningsskende - og kanskje drives av misforsttte idealer?

Det frste skrittet behver ikke vre s forskjellig. Nr en ung, skende mann velger knytte seg til et milj eller en organisasjon som penbart har sympati med jihad-bevegelser, kan han i utgangspunktet ha gjort dette av ren nysgjerrighet. Kanskje blir han tiltrukket av et milj som ikke er opptatt av nyanser, men som i stedet ser de rene linjene i kampen mellom det gode og det onde. Som tilbyr enkle lsninger. Som viser handlekraft.

Har man kommet til et vestlig land som muslimsk innvandrer, eller er barn av innvandrer-foreldre, er det dessverre et faktum at mange fler seg p siden av samfunnet. En annen hudfarge, sprkproblemer, kulturelle forskjeller, religise problemstillinger; det kan vre mange grunner til at en person som ikke er etnisk norsk, kan fle seg fremmedgjort i samfunnet.

Alene og utenfor


Illustrasjonsfoto

Fler man seg som ung mann alene og utenfor det norske samfunnet, er det ikke s merkelig at man ogs fr problemer med sin identitet. Er jeg nordmann, eller er jeg somalier? Flelsen av ikke vre fullt ut akseptert, kan oppleves som en krenkelse, og kan vre vanskelig leve med over tid. En krenkelsefrer gjerne til et sinne.

Urettferdigheten den unge mannen mener han utsettes for, kan vre lettere tolerere hvis han gr inn i et skjebnefellesskap med likesinnede. Plutselig fler han tilhrighet til en gruppe. Et brorskap.

Dermed blir det ogs lettere identifisere seg med andre mennesker som opplever urettferdighet. Og det finnes nok av konflikter i verden hvor den muslimske befolkningen blir undertrykket, eller er utsatt for krig og okkupasjon; Tsjetsjenia, Midt-sten, Thailand, Burma. Sinnet kan plutselig rettes mot en konkret fiende; Vesten, det dekadente, gudlse Vesten.

Jihadist eller terrorist?


Illustrasjonsfoto

Men den unge mannen oppdager at massemedia har en helt annen vinkling p nyhetsbildet. Der vektlegges kun islamistiske krigsforbrytelser, mener han, mens amerikanske droneangrep knapt nok nevnes. S, den unge mannen mister troen p ordinre nyhetskanaler, og gr heller p leting etter alternative medier p nettet. Der oppdager han snart en oase av hat-ytringer mot Vesten, i tillegg til rene rekrutteringsvideoer for islamistiske terrorgrupper.

Radikaliseringsprosessen er i gang, men det er likevel et langt skritt fra det hate vestlige verdier til det skulle bli terrorist. For mange stanser det nok ogs der. Hatet smuldrer gradvis opp i mtet med hverdagen, eller som en flge av rettledning fra kloke, religise autoriteter.

Men fortsetter indoktrineringen, er det dessverre store sjanser for at den unge mannen velger reise ut for selv ta del i krigshandlinger.

Det neste skrittet

Eller han blir terrorist. I hypotesen min fordrer dette valget at han har en mentor som leder ham dit. En som er eldre enn ham selv. En voksen mann med autoritet og appell. En som trykker p de riktige knappene, og fr den unge mannen til flge ham blindt.

De fleste er sikkert enige i at det finnes mange mentorer der ute, og at disse ofte kan ha stor pvirkningskraft p mennesker i radikaliserte, muslimske miljer.

Fullt s enkelt er det kanskje ikke skulle akseptere min pstand om at en psykologisk avhengighet til mentoren er en forutsetning for at en ung mann ender opp som terrorist.

For hvordan skal en slik avhengighet kunne oppst?

Den psykologiske avhengigheten

La meg gjre et forsk. Jeg har i et tidligere innlegg forskt forklare relasjonelle problemer og psykologisk avhengighet, ved hjelp av Kohuts selvpsykologi. Jeg viser til "Den narsissistiske srbarheten" for de som nsker en mer utfyllende informasjon om selvpsykologi og narsissistisk srbarhet.

Den sunne narsissismen

Psykoanalytikeren, Heinz Kohut, var av den oppfatning at vi alle har en narsissisme i oss ved fdselen, og at denne narsissismen kommer til uttrykk i lpet av frste lever. Denne narsissismen uttrykker seg gjennom selvets tre grunnpilarer -poler - som alle vil vre av avgjrende betydning for barnets videre selvutvikling:

Det grandiose selvet. Barnet fler seg i utgangspunktet uovervinnelig og allmektig, plassert i sentrum av mors oppmerksomhet som en guddommelig gave. Noe helt unikt. Og barnet nsker en bekreftelse p sitt grandiose selvbilde. Bekreftelsen fr det i mors yne; speilbildet barnet ser i morens yne, er nettopp et hyt elsket barn. Barnet fr ogs en bekreftelse p at mor vil vre stand til tilfredsstille barnets behov for omsorg, trst, trygghet, forstelse.

Speiling


Illustrasjonsfoto

Det idealiserende selvet. Barnet har behov for idealisere noen. Se opp til en annen person, fle seg vernet og tatt vare p. Barnet nsker beundre noen, lene seg til noen, gi seg hen til noen. I barnets idealiserende yne kan denne personen fremst som ufeilbarlig, bde gjennom sin fysiske styrke og gjennom sine kunnskaper.

Idealisering


Illustrasjonsfoto

Det tvillingskende selvet. Barnet sker en som er lik seg selv, som har de samme egenskaper, de samme behov, de samme ferdigheter. Barnet nsker f bekreftet sin identitet gjennom en funksjonell tvilling.

En tvilling til selvet

Illustrasjonsfoto

Selvets utvikling

Om disse behovene dekkes, sier Kohut, vil selvet utvikle seg normalt. Modningen vil skje naturlig, og narsissismen som er til stede i barndommen, vil gradvis bli erstattet av selvinnsikt og et realistisk syn p seg selv og omverdenen. Man lrer seg tolke andres reaksjoner, og man blir i stand til sette seg inn i andres tanker og flelser. Man evner takle skuffelser og frustrasjoner, og man blir i stand til knytte gode og likeverdige relasjoner.


Selvets mte med den virkelige verden

Men det er mye som kan g galt i en barndom. Det er mye som kan avvike fra det ideelle. I virkelighetens verden er det nemlig mange fallgruver, noe de aller fleste av oss har ftt erfare. Ingen har ftt alt. Og noen har ftt mindre enn andre.

Kanskje var mor periodevis deprimert. Eller ruset. Kanskje var hun ikke glad i barnet sitt. Hva slags speilbilde kunne da barnet risikere se i mors yne?

Kanskje var far mye fravrende, bde fysisk og emosjonelt. Eller han var autoritr og dmmende. Kan hende var han dd. Han ville likevel kunne bli idealisert, men det ville ikke vre en optimal idealisering.

Kanskje vokste man opp i en innvandrerfamilie som av ulike grunner ble stende p siden av samfunnet. Kanskje fant man seg ingen venner, og kanskje flte man seg ekskludert fra det sosiale fellesskapet. Ville det ikke da vre vanskelig finne en tvilling til selvet, en man kunne identifisere seg med, st p like fot med?

Poenget mitt er: De aller fleste av oss har ikke hatt en perfekt barndom. Sannsynligheten er stor for at en eller flere av selvets grunnpilarer ikke ble hndtert optimalt av de nre omsorgspersoner. Dette betyr at det er svrt menneskelig ha en narsissistisk srbarhet i voksen alder.

Utnyttelse og manipulasjon

Hva om man mter mennesker som vet utnytte vr narsissistiske srbarhet? Noen som umiddelbart forstr hva det er vi leter etter, og savner, uten at vi er klar over det. Noen som tilsynelatende fyller vre behov for speiling og idealisering, og dermed aktivt gr inn og skaper en psykologisk avhengighet hos oss. En relasjonell avhengighet som det kan vre vanskelig bryte ut av. Som man kanskje til og med vil kjempe hardt for beholde.

Anwar al-Awlaki - mentor?




Norske Dhuhulow begynte tidlig beundre Anwar al-Awlaki. Dette var en mann som var fdt i USA, men som syv r gammel flyttet til Jemen sammen med sin familie. I 1991 returnerte al- Awlaki til USA for studere. Tre r senere fikk han sin frste jobb som imam i en moske. Han ble etter hvert en profilert, muslimsk foreleser, og han kjente flere av mennene som stod bak terrorangrepet 11. september 2001.

Med egen blogg og Facebook-side ble han kalt internettets bin Laden. I et foredrag snakket han om at menneskene egentlig ikke hrer til p Jorden, at det jordiske livet kun er et stoppested p veien til livet etter dden. Anwar Al-Awlaki ble drept i et amerikansk droneangrep i Jemen i 2011.

Bearbeidelsen

Vi vet at Dhuhulow flere ganger var i Somalia etter at radikaliseringsprosessen startet. Var han kanskje ogs i Jemen og mtte sitt store forbilde, Anwar al-Awlaki? Eller var det andre religise autoriteter som s hvilket potensiale det l i den norsk-somaliske gutten, og som ptok seg oppgaven som mentor?

Jeg har aldri mtt Dhuhulow, men ut fra hans historie tenker jeg at det ville ikke vrt unaturlig om han gjennom barndoms - og ungdomsr var utsatt for alvorlige forstyrrelser i selvutviklingen. Selvet ville da i voksen alder ikke vre helt og kompakt, men opprevet og fragmentert. Et fragmentert selv gir ikke sjelden lav selvflelse, identitetsproblemer og relasjonelle vanskeligheter.

Han hadde sannsynligvis en narsissistisk srbarhet som var enkel avslre for personen(e) som tok hnd om ham. Som med en gang forstod at han lengtet etter bekreftelse fra en trygg voksen-person. En som kunne se ham, gi ham oppmerksomhet, ta ham p alvor, lytte til hva han hadde si. En som fikk ham til fle seg unik og verdifull. Gjennom speiling.

Like viktig var det at personen som viste ham slik interesse, samtidig var en slags rollemodell. Eller lremester. Som rettledet og underviste ham. Som gav ham trygghet, forutsigbarhet og beskyttelse. Som var en person det var lett for ham idealisere.

Sterke psykologiske krefter

Skulle min hypotese vre riktig, ble Dhuhulow tatt hnd om av en person som tilfredsstilte to av hans viktigste, narsissistiske behov, nemlig speiling og idealisering. Og denne personen var seg samtidig bevisst at han hadde denne funksjonen for den unge norsk-somalieren.

Han visste srdeles godt hvilke grep han hele tiden mtte gjre for opprettholde dette forholdet, for dette hadde han gjort mange ganger fr. Ganske snart flte nok Dhuhulow seg avhengig av den bekreftelsen han fikk fra sin lremester, som han etter hvert s p som ufeilbarlig.

Hva s med Dhuhulows sken etter tvilling-selvet? Han hadde tidlig flt seg fremmed i det norske samfunnet. Han flte han falt utenfor, han hadde ingen venner, og han var den eneste muslimske eleven p skolen. Han fant ingen tvilling som han kunne vre p like fot med, og som kunne bekrefte hans kulturelle og etniske opphav. P internettet fant han imidlertid mange funksjonelle tvillinger. Senere fant han disse i den virkelige verden, frst i Norge, senere i Somalia.

Praktiske konsekvenser

Kohut mente alts at hvis barnets behov for narsissistisk betinget speiling og idealisering ikke blir oppfylt, vil det hos barnet utvikles en narsissistisk srbarhet. Hvor alvorlig denne srbarheten vil bli, kan variere fra menneske til menneske. Slik jeg ser det, kan det vre graden av narsissistisk srbarhet som skiller ordinre jihadister fra de som velger bli terrorister.

En erfaren mentor bruker ikke lang tid p sile ut de personene som kan egne seg for den siste gruppen. Dhuhulow var utvilsomt en av disse, og bearbeidelsen av ham startet nok tidlig. Jeg vil tro at det bd p f problemer den dagen man foreslo for ham en plass i Shabaabs martyrbrigade.

For selv om Dhuhulow mtte vite at en slik plassering fr eller siden ville innebre en selvmordsaksjon, var dette en pris han var villig til betale. Den psykologiske avhengigheten var s sterk, at bare mentoren fortsatte tilfredsstille hans behov for speiling og idealisering, ville Dhuhulow flge ham blindt.

En mulig forklaring. Ingen frifinnelse.

Jeg vil gjerne understreke at dette er en forklaring basert p antakelser. Men, selv om det skulle ha foregtt p denne mten, frikjenner det ikke p noen mte Dhuhulow fra vre personlig ansvarlig for massedrapene i Kenya. Han kan ha blitt utsatt for press og manipulasjon, men til syvende og sist var det han selv som valgte g inn i radikaliseringsprosessen. Og da han sluttet seg til Shabaabs martyrbrigade, gjorde han et valg han visste ville innebre terror mot uskyldige mennesker.

Psykologiske mekanismer er viktigst

Den relasjonelle avhengigheten som skapes, handler alts frst og fremst om psykologiske mekanismer. Religionen er derfor kun en sekundr pdriver i denne prosessen. Det er selvflgelig ikke til komme i fra at islam - p samme mte som kristendommen - innbyr til uante muligheter for fortolkninger og misbruk.

Forkynnelse


Illustrasjonsfoto

Slik jeg ser det, er det likevel ikke islam i seg selv som er den utlsende faktoren nr personen tar skrittet fra jihadist til terrorist. Religionen er imidlertid et nyttig virkemiddel i den videre hjernevaskingen, som handler om at ledelsen av gruppen srger for at fotsoldatene utsettes for systematisk isolasjon, kontroll, repetisjoner og manipulasjon.

Uthenting og rehabilitering av jihadister

Skulle det vre slik, at det er en persons behov for speiling og idealisering som avgjr grad av psykologisk binding til en mentor, vil det samme gjelde nr man skal forske hale en sint og kanskje hevngjerrig fundamentalist ut av et lukket, ekstremistisk milj. Det vil alts ikke holde forske snakke personen til fornuft.

Nei, skal man n inn til personen, og fange hans interesse, m man ha evnen til bekrefte personens behov for bli sett, hrt, forsttt, tatt p alvor. Videre br personen som har ptatt oppgaven med realitetsorientere den unge mannen, vre en som det kan vre mulig for den unge mannen idealisere, p et vis. Personen br vre voksen, klok, trygg p seg selv, kunnskapsrik og forutsigbar.

En god samtale


Illustrasjonsfoto

Er disse forutsetningene til stede vil man ha et utgangspunkt for komme i gang med en konstruktiv dialog, basert p gjensidighet, som forhpentligvis frer frem til en varig endring av den unge mannens tenkemte, holdninger og fremtidstro.