hits

august 2017

Parteringsdrapet i ubten

Ubtkapteinen, oppfinneren og rakett-entusiasten, Peter Madsen, er i disse dager siktet for overlagt drap og likskjending, etter at den tretti r gamle journalisten, Kim Wall, n har blitt funnet dd. Nr sant skal sies, er jo ikke hele kvinnen funnet. Det var kun hennes torso som ble hentet opp fra fjrestenene utenfor Kbenhavn. Hodet, armer og ben var med andre ord fjernet, og har forelpig ikke dukket opp.

Nautilus.                                       Foto: Anders Valstedt

Lgnene

Nr det gjelder den svenske journalisten, mener politiet de har grepet Madsen i fire lgner.

Den frste lgnen: Mens Madsen fortalte politiet at han hadde vrt ute med ubten p en vanlig tur, kunne politiet bevise at han hadde vrt ute hele natten.

Den andre lgnen: Mens Madsen hevdet ubten sank som en flge av en teknisk feil, kunne politiet bevise at ubten ble senket med overlegg, og at det aldri hadde vrt en teknisk feil.

Den tredje lgnen: Mens Madsen i avhr hevdet at han hadde satt Kim Wall i land torsdag kveld ved restauranten, Halvandet, kunne politiet ved hjelp av overvkningskamera bevise at Wall aldri gikk i land ved denne restauranten.

Den fjerde lgnen: Mens Madsen hevdet at Wall hadde omkommet som en flge av en ulykke i ubten, og at han deretter dumpet den dde kroppen i havet, ble det med ett klart at Madsen hadde partert og skamfert liket. I tillegg var det tydelige tegn p at Madsen hadde gjort det han kunne for forhindre at torsoen flt til overflaten. Det var festet metall til den, og han hadde gjort inngrep i den som skulle srge for at luft og gasser slapp ut.

Ingenting skjule (!)

I flge Madsens forsvarer har ikke Madsen noe skjule, og han skal vre mer enn villig til samarbeide med politiet. Dette med samarbeidsvilje hres unektelig noe merkelig ut, all den tid han vegrer seg mot bli avhrt av politiet. Han har imidlertid rukket nekte for at han har hatt noe med parteringen gjre, og han har hevdet at han ikke skal ha festet metall til torsoen for f den til synke til bunns.

Rakett-Madsen

Det har tidligere blitt skrevet en bok om Madsens noe spesielle liv. I Danmark er han mest kjent som rakett-Madsen, siden han i mange r har hatt som prosjekt  lage seg en egen rakett som kan bringe ham ut i verdensrommet. Barndommen og oppveksten var temmelig spesiell. Han var seks r gammel da foreldrene skilte seg. Han ble boende hos faren, og fikk kun lov til treffe sin mor en gang i ret.

Dette var imidlertid ikke noe stort problem for ham, fordi han hos faren fikk anledning til boltre seg med metall og sprengstoff p verkstedet, og konstruerte stadig mer sofistikerte raketter.

Etter at han fylte 18 r, fikk han sansen for sex, og de kommende rene frte han et ganske s utprvende sexliv, hvor han utforsket ulike seksuelle undergrunnsmiljer i Kbenhavn.

Madsen var for vrig en periode mistenkt for ha tatt livet av en ung mann ved sende ham en brevbombe, men mistanken frte ikke til noen arrestasjon.

Peter Madsen

Kobles mot ulste drapssaker

Jeg leser at politiet i Kbenhavn n gr gjennom ulste drapssaker og savnede personer de siste tirene, for om mulig knytte noen av dem til Peter Madsen. Et drap de finner interessant, er drapet p den japanske studenten, Kazuko Toyonaga, i 1986.

Ogs Toyonaga ble funnet partert, og likdelene ble funnet i plastikkposer ved en brygge i Kbenhavn. Madsen var det ret 15 r gammel, og han befant seg daglig i det omrdet hvor likdelene ble funnet.

Hvem er i stand til partere et lik?

Hvem er det egentlig som parterer et lik? Vi vet jo at det er mange mennesketyper som kan beg et drap, men det hrer til sjeldenhetene at drapsmannen deler opp liket i mindre deler for skjule forbrytelsen. Jeg har i mitt yrke som psykiater mtt personer som har partert de drepte, men dette har vrt personer som begikk drapene i psykotisk tilstand.

Nr parteringen gjres av en upsykotisk person, som alts er klar i hodet og tenker rasjonelt, kan vel noen og enhver f fantasier om denne personens psyke og personlighet.

Iskald drapsmann

En slik handling vitner om en iskald drapsmann, som er villig til gjre svrt mye for skjule s vel drapsoffer som eventuelle spor etter seg selv. Uten et lik skal det selvflgelig mer til for kunne dmmes for drapet. Tanken om partering streifer nok mang en drapsmann, men det er nok likevel bare et ftall som vil klare gjennomfre noe slikt.

Evnen til kunne distansere seg emosjonelt fra den drepte, m vre formidabel. Skyldflelse, anger eller empati m vre fravrende flelsesuttrykk. I stedet kuttes den dde opp, instrumentelt og systematisk, for at drapsmannen skal unng mtte st til ansvar for drapet.

Ingen mulighet til begravelse

I tillegg til ha frarvet et menneske livet, frarver man ogs de etterlatte muligheten til gjennomfre en verdig begravelse. I stedet for at man vil kunne srge over en dd datter, og gjennom sorgen etter hvert kunne forsone seg med det smertelige tapet, m man forholde seg til en person som er savnet. Som kanskje er dd. Som kanskje ikke er dd, likevel. Som kanskje er kidnappet, og blir mishandlet. Som kanskje blir holdt som sex-slave. Som kanskje en dag kommer tilbake.

Ved at Walls torso dukket opp, fikk likevel hennes familie, venner og kolleger et endelig bevis p at hun er dd. Hva som egentlig skjedde om bord i ubten forut for og under drapet, kommer vi kanskje aldri til f vite. Men Walls nrmeste vil om ikke annet ha en grav g til. Da DNA-matchen var et faktum, skrev Walls mor en vakker hilsen p sin Facebook-side, hvor hun satte ord p det sjokket og den sorgen som n preget familie, venner og kolleger over hele verden.

Kim Wall

Dexter Morgan

Karakteren, Dexter, fra TV- serien med samme navn, pleide partere de han drepte. Han pakket likdelene inn i plastikk, og senket dem deretter til havets bunn. N vil jeg tro at ubtkapteinen Peter Madsen skiller seg fra Dexter p flere omrder, selv om de begge sannsynligvis har autistiske trekk.

En vesentlig forskjell p de to er at Dexter i all hovedsak tok livet av psykopatiske seriemordere, og at han aldri ville ha drept - og partert - en begavet, hardt-arbeidende, kvinnelig journalist, bare fordi hun ikke ville ha sex med ham. Vel, n vet jeg strengt tatt ikke om at Madsen drepte Wall fordi hun avslo ha sex med ham, men p generelt grunnlag kan det virke som om avvisning fra kvinners side er en medvirkende faktor til at visse menn dreper.

Den spkende ubtkapteinen

Da Madsen ble reddet opp fra sin synkende ubt, var han tilsynelatende helt uanfektet av drapet han hadde begtt bare noen timer tidligere. Ja, ikke bare hadde han drept en ung kvinne, men han hadde ogs partert liket. Likevel kunne han sl av en spk med fremmtte journalister, og han hevdet overfor politiet at han ikke en gang visste etternavnet til kvinnen som p det tidspunktet var savnet.

Har han gjort dette flere ganger?

I min fantasi tyder dette p at Kim Wall ikke er den frste kvinnen han har drept og partert. N kan det se ut som politiet i Kbenhavn deler denne fantasien, siden de sjekker ham opp mot savnede kvinner og uopplste drapssaker. Ja, det kan faktisk virke som om politiet ikke vil utelukke at han er en vaskekte seriemorder. Dette vil nok uansett bli vanskelig bevise. Havet er dessverre altfor stort, dypt og svart til at det vil la seg gjre.

Terror er terror!

N som vrt hovedfokus i flere r - med rette - har vrt p terrortrusselen fra islamistiske krefter, er det viktig ikke glemme at ogs andre grupperinger eller enkeltindivider tidligere har utfrt terror, og at dette ogs kan skje i fremtiden.

Terror i Barcelona

Om kalle en spade for en spade

Terror er terror, uavhengig av religion eller politisk ststed. En spade m kalles en spade! Kaller man en handling for terror i en kontekst, kan man ikke la vre betegne en tilsvarende handling for det samme, bare fordi konteksten er annerledes.

Charlottesville

I Charlottesville i Virginia marsjerte den 11.08.17 flere hundre nasjonalister, nynazister og medlemmer fra alt-right-bevegelsen. Dagen etter fant det sted en motdemonstrasjon i den samme byen. Det var da tyve r gamle James Alex Field kjrte bilen sin rett inn i mengden av intetanende, demonstrerende mennesker. Heather Heyer ble drept i dette angrepet, mens 19 andre ble skadet.

Barcelona

Den 17.08.17 kjrte en hvit varebil inn i en menneskemengde i den populre gaten, Las Ramblas, i Barcelona, og drepte 14 personer. Over ett hundre personer kom til skade i angrepet. Noen timer senere ble en person drept og seks personer skadet i et liknende bilangrep i Cambrils.

De aller fleste er vel enige om at angrepene i Barcelona og Cambrils er terroraksjoner, men hva med angrepet i Charlottesville i USA? President Trump kom med en halvhjertet fordmmelse av dette bilangrepet, men han omtalte det ikke som terror. I flge Trump m bde det politisk ytre hyre og det politisk ytre venstre dele p ansvaret for det som skjedde.

Angrepene var terror

I mine yne var bilangrepene i henholdsvis Spania og USA rene terroraksjoner. Kjrer man bilen inn i en folkemengde, vil resultatet bli det samme, enten man er hvit eller svart, kristen eller muslim.

Mennesker vil bli drept eller skadet, og det skapes frykt og avmakt hos de som str igjen. Meningen er ramme en hel samfunnsorden. Budskapet ved enhver terroraksjon er: Vi hater dere og alt dere str for, og vi er i tillegg villig til drepe dere, nr som helst og hvor som helst.

USA har s absolutt ftt merke islamistisk terror, bde innenlands og utenlands. Personlig synes jeg det er opplftende at den nvrende amerikanske presidenten har uttalt at han nsker knekke islamistiske terrorbevegelser en gang for alle. Desto mer nedslende er det da at han tydeligvis ikke vil anerkjenne hyreradikale forbrytelser som terrorhandlinger.

Hyreekstrem terror

Selv om det i utgangspunktet fantes en sterk polarisering mellom hyre - og venstresympatisrer i Charlottesville, er det meie ned s mange mennesker som mulig med bil, ingen politisk ytring. Det er gjre alvor av en trussel. Det er et forsk p massedrap. Jeg ser p bilangrepet i Charlottesville som en hyreekstrem terrorhandling.

Det er for vrig ikke s lenge siden det fant sted en annen terroraksjon i Virgina, USA. I juni 2017 troppet 66 r gamle James T. Hodgkinson opp ved en baseballbane, hvor amerikanske politikere trente til en veldedighetskamp. Hodgkinson rakk fyre av mellom 50 og 100 skudd med riflen sin, fr han selv ble skutt av politiet. Flere ble truffet av rifleskuddene, deriblant en republikansk kongressmann.

Venstreekstrem terror

James T. Hodgkinson var en dedikert tilhenger av den selverklrte sosialdemokraten, Bernie Sanders. Samtidig var han en innbitt motstander av president Donald Trump og Det republikanske partiet. Jeg ser p denne skyteepisoden som en venstreekstrem terrorhandling.

Unabomberen

Nr er det imidlertid ikke alltid s lett definere terroraksjoner ut fra den tradisjonelle hyre- venstre-aksen i politikken. La Theodore Kaczynski vre et eksempel p det. Mannen som ble omtalt som Unabomberen, og som fra slutten av 1970-tallet til begynnelsen av 1990-tallet sendte brevbomber til utvalgte personer p universiteter, i flyselskaper og i teknologibedrifter. Bombene drepte tre personer, mens 29 personer ble skadet.

Like fr han ble pgrepet av FBI, hadde han ftt publisert et manifest, hvor han blant annet angrep venstresiden i amerikansk politikk. Dette frte til at Kaczynski ble satt i bsen til hyreradikal terrorisme. Nr vr egen Anders Behring Breivik kopierte deler av dette manifestet inn i sitt eget, kan det vel vre at Unabomberen var et slags forbilde for ham.

Men universitetslektoren, Kaczynski - som ved flytte inn i en selvlaget hytte, uten strm eller innlagt vann, valgte seg en eremitt-tilvrelse - var frst og fremst en fanatisk motstander av den teknologiske utviklingen som fant sted i den moderne sivilisasjonen. At dette skal vre et typisk hyreekstremt livssyn, kan vel diskuteres. I tillegg er det vel mye som tyder p at Kaczynski hadde en schizofreni.

Theodore Kaczynski, unabomberen  

De fleste vil vel uansett vre enige om at Unabomberen var en terrorist. Han terroriserte det amerikanske samfunnet i over ti r, og etterlot seg dde og skadde mennesker. For de som ble rammet, spilte det nok mindre rolle hva slags politisk eller religist ststed terroristen hadde.

Bomben i Oklahoma City

En annen terroraksjon i USA som har blitt karakterisert som hyreradikal, skjedde i 1995. Da eksploderte en bombe i en leiebil utenfor Murrah-bygningen i Oklahoma City, som huset de amerikanske, fderale myndighetene. 2,3 tonn eksplosiver gikk i luften, og tok livet av 168 mennesker. 800 personer ble skadet. Den voldsomme eksplosjonen dela mer enn 300 bygninger i nrheten.

Murrah-bygningen etter bombeeksplosjonen

Mannen bak bomben var amerikanske Timothy McVeigh, en hvit krigsveteran, som hevdet han gjorde dette for hevne de som dde under myndighetenes beleiring av en ranch i Waco, Texas, to r tidligere. Terroraksjonen i Oklahoma City drepte nesten like mange mennesker som de marokkanske islamistene klarte, da de bombet togene i Madrid i 2004. 

Timothy McVeigh fres inn i rettslokalet

Norge

Her i Norge venter vi fortsatt p den frste islamistiske terrorhandlingen. S langt har vi etter den andre verdenskrigen kun hatt en eneste terroraksjon som har kostet menneskeliv, og det var da etnisk norske Anders Behring Breivig sprengte en bombe utenfor regjeringskvartalet, fr han reiste ut til Utya og massakrerte barn og ungdommer. Den norske terroristen drepte til sammen 77 mennesker denne dagen i 2011.

Den islamistiske terrorfaren

Det at jeg i dette innlegget ogs trekker frem eksempler p politisk motiverte terroraksjoner, er ikke p noen mte et forsk p nedtone den islamistiske terrorfaren. For den ligger hele tiden over oss som et gnagende usikkerhetsmoment, som stort sett er sovende, men likevel i beredskap. Og det ser ut som om vi vil mtte leve med denne trusselen p ubestemt tid.

Det er et uomtvistelig faktum at det de siste tyve rene frst og fremst har vrt gjennomfrt terroraksjoner med et islamistisk opphav. Og disse har skjedd stort sett over hele verden. Ingenting tyder p at de vil opphre i fremtiden. Det ser dessverre ut til at islamistisk terror vil komme til prege vr virkelighet i mange tir fremover. 

Ingen har monopol p terror

Men det er alts ikke slik at islamistene har monopol p terrorisme. Det er nemlig en kjensgjerning at ogs andre ekstreme grupperinger eller enkeltindivider n og da kan iverksette terroraksjoner. Frem til i dag kan det se ut som at ikke-islamistiske terrorister faller inn under kategorien ensomme ulver, og at terroren stort sett ikke er satt i system. Nr den frst finner sted, er den imidlertid like ddelig som islamistisk terror.

Handlingene br da ogs anerkjennes som det de er ment vre: Terror. 

 

 

Nr hjelperrollen gjr deg syk (2)

Det kan vre mange grunner til at personer som gjennom sine yrkesvalg har ftt en slags hjelperrolle, over tid opplever en psykisk utmattelse. En viktig grunn kan vre at det ytre arbeidspresset rett og slett er for stort. En annen viktig grunn handler om hjelperens egen srbarhet for selvbebreidelser og selvkritikk.

Image of compassionate psychiatrist comforting her crying patient
Illustrasjonsfoto: Colourbox
 

Frykten for ikke vre god nok

Jeg har i mitt forrige innlegg tatt utgangspunkt i gleder og utfordringer man opplever nr man jobber p Lovisenberg Diakonale Sykehus. Og srlig tok jeg for meg indremedisinsk avdeling, som er en svrt travel arbeidsplass.

http://fredheggen.blogg.no/1502093352_nr_hjelperrollen_gjr_deg_syk_1.html

Selv om de aller fleste har forsttt at det ikke er mulig n alle pasientene i lpet av et travelt jobbskift, og selv om de forstr at sykehusledelsen ikke forventer av dem at de skal transformeres til barmhjertige samaritanere, er det likevel noen som plages av en gnagende flelse av utilstrekkelighet.

Hvordan kan man forklare dette?

En viktig grunn kan selvflgelig vre rammene man jobber under; lokalene, tidspresset, pasientstrmmen, bemanningen. Det kan rett og slett bli for mye gjre for de ansatte, og over tid kan dette fre til en voldsom slitasje p den psykiske helsetilstanden. Jeg velger imidlertid i dette innlegget se bort fra de ytre faktorene, for i stedet fokusere p intrapsykiske prosesser som mulig rsak til at enkelte ikke klarer takle det aktuelle arbeidspresset,

En slik intrapsykisk prosess kan ha sitt utgangspunkt i noe s allmenngyldig som frykten for ikke bli likt.  Som igjen kommer av frykten for ikke vre god nok. Frykten for ikke bli elsket. Jeg snakker n om en ubevisst frykt. En latent frykt vi ikke er bevisst, men som likevel finnes i vrt indre univers.

Nr oppstod i s fall denne frykten? Skjedde det p arbeidsplassen, i mtet med pasientene, eller fantes frykten der allerede?

Barndommen, selvflgelig

La oss tenke etter: Nr er det frykten for ikke bli elsket, er som sterkest? Jo, nr man er barn. Ingenting er verre for et barn enn fle seg unsket av sine foreldre.

Little child boy wall corner punishment standing
Illustrasjonsfoto: Colourbox
 

De fleste av oss har heldigvis hatt en god oppvekst sammen med gode omsorgspersoner. Likevel kjenner vi alle til denne frykten.

Men hvorfor dukker den opp n? Hva er det med arbeidet p en travel sykehusavdeling som reaktiverer frykten for ikke vre god nok? Kan det kanskje ha noe med narsissisme gjre?

Flere typer narsissisme

Jeg regner med at enkelte lesere fr en rynke eller to i pannen nr jeg trekker narsissismebegrepet inn i denne forklaringen. For dreier ikke narsissisme seg om hensynslshet, egoisme, empatisvikt og overdreven tro p egne egenskaper og ferdigheter?

Joda, det gjr det. Men det er flere typer narsissisme. En flelse av utilstrekkelighet i mtet med pasientene kan ogs vre et utslag av en narsissistisk tenkemte.

La meg forklare: Nr du forventer av deg selv at du skal rekke ta deg av alle pasientene - selv om dette ikke er praktisk mulig, ingen andre klarer det jo - er nok dette et uttrykk for narsissisme. For skulle du klart n dette mlet, mtte du ha vrt et overmenneske.

Selvflgelig gr du ikke rundt og tenker at du er et overmenneske, men p det ubevisste plan kan det vre at du brer p et behov om bli sett p som en spesielt dyktig medarbeider; en unik person som overgr alle andre.

Group of successful young business persons together
Illustrasjonsfoto: Colourbox
 

Det kan faktisk vre slik at de urimelige kravene du stiller til seg selv, gjenspeiler et grandiost selvbilde.

Det er en snill form for narsissisme, riktignok. Men det at den finnes, kan vre medvirkende til at man p sikt fler seg utilstrekkelig og mislykket i arbeidslivet.

Hvordan kan denne type narsissisme oppst?

Selvet

La oss frst ta for oss selvet. Med selvet menes kjernen i et menneske. Det er selvet som gir en person en unik identitet. Det er selvet som avgrenser personen i forhold til omgivelsene. Det er selvet som fler, erkjenner og reflekterer. Du er deg selv. Jeg er meg selv.

Nr selvet er helt og kompakt og sammenhengende, vil en person f anledning til utvikle selvstendighet og selvtillit. Personen vil vre trygg p sin egen identitet, og vil dermed kunne markere grenser overfor andre mennesker. Her gr min grense. Her begynner jeg. Vr vennlig respektere det.

Om selvet derimot er svakt og fragmentert, vil man kunne vre plaget av nettopp lav selvflelse, drlig selvtillit, og svak kontaktevne. Et skadet selv gir ikke sjelden en kronisk tomhetsflelse, en udefinerbar flelse av mangle noe vesentlig.

Den i utgangspunktet sunne narsissismen

Psykoanalytikeren, Heinz Kohut, regnes som selvpsykologiens far. Han var av den oppfatning at narsissisme i utgangspunktet er en sunn menneskelig egenskap. Han mente at narsissisme er noe vi alle har i oss ved fdselen, og at denne narsissismen kommer til uttrykk i lpet av frste lever.

Denne narsissismen uttrykker seg gjennom selvets tre grunnpilarer - poler - som alle vil vre av avgjrende betydning for barnets videre selvutvikling:

Det grandiose selvet - den frste grunnpilaren

Barnet fler seg i utgangspunktet uovervinnelig og allmektig, plassert i sentrum av mors oppmerksomhet som en guddommelig gave. Noe helt unikt. Og barnet nsker en bekreftelse p sitt grandiose selvbilde.

Bekreftelsen fr det i mors yne; speilbildet barnet ser i morens yne, er nettopp et hyt elsket barn. Barnet fr ogs en bekreftelse p at mor vil vre stand til tilfredsstille barnets behov for omsorg, trst, trygghet, forstelse.

picture of happy mother with baby boy and snowflakes
Om speile seg i mors yne              Illustrasjonsfoto: Colourbox
 

Det idealiserende selvet - den andre grunnpilaren

Barnet har behov for idealisere noen. Se opp til en annen person, fle seg vernet og tatt vare p. Barnet nsker beundre noen, lene seg til noen, gi seg hen til noen. I barnets idealiserende yne kan denne personen fremst som ufeilbarlig, bde gjennom sin fysiske styrke og gjennom sine kunnskaper.

Father and son lying on the carpet and fight on his hands
Om idealisere en trygg voksenperson    Illustrasjonsfoto: Colourbox
 

Det tvillingskende selvet - den tredje grunnpilaren

Barnet sker en som er lik seg selv, som har de samme egenskaper, de samme behov, de samme ferdigheter. Barnet nsker f bekreftet sin identitet gjennom en funksjonell tvilling.

Hispanic sisters reading book in summer park
Om finne en funksjonell tvilling              Illustrasjonsfoto: Colourbox
 

Den optimale utviklingen av selvet

Om disse behovene dekkes, sier Kohut, vil selvet utvikle seg normalt. Modningen vil skje naturlig, og narsissismen som er til stede i barndommen, vil gradvis bli erstattet av selvinnsikt og et realistisk syn p seg selv og omverdenen.

Man lrer seg tolke andres reaksjoner, og man blir i stand til sette seg inn i andres tanker og flelser. Man evner takle skuffelser og frustrasjoner, og man blir i stand til knytte gode og likeverdige relasjoner.

Det er mye som kan g galt

N er det f forunt f alle disse behovene dekket fullt ut gjennom en barndom og oppvekst. Det er mye som kan g galt. I virkelighetens verden er det nemlig mange fallgruver, noe de aller fleste av oss har ftt erfare.

Ingen har ftt alt. Og noen har ftt mindre enn andre. De aller fleste av oss har ikke hatt en perfekt barndom.

Sannsynligheten er stor for at en eller flere av selvets grunnpilarer ikke ble hndtert optimalt av de nre omsorgspersoner.

Mors rolle

Kanskje var mor deprimert i perioder? Kanskje var mor alkoholisert? Kanskje var ikke mor glad i deg?

Fars rolle

Kanskje dde far tidlig? Kanskje var far en tyrann? Kanskje nsket ikke far ha kontakt med deg?

Tvillingens rolle

Kanskje var du et ensomt barn? Kanskje kom du gjennom flytting inn i en fremmed kultur? Kanskje hadde du et handicap som vanskeliggjorde sosialisering?

Den narsissistiske srbarheten

Siden det er s mye som kan g galt i forhold til de nre omsorgspersoner og omgivelsene under oppveksten, betyr dette at de aller fleste av oss har en narsissistisk srbarhet i voksen alder. Denne srbarheten, som finnes i det ubevisste, kan variere fra person til person, og vil komme til uttrykk gjennom vre relasjoner.

En person som ikke fikk oppleve se et elsket barn i speilbildet i mors yne, vil som voksen ske bekreftelse p at han er en elsket person. Ofte er det ikke tilstrekkelig at denne bekreftelsen kommer fra partneren, for behovet for fle seg elsket er s enormt. En vedvarende utroskap kan bli resultatet.

En person som under oppveksten ikke fikk anledning til idealisere en trygg voksenperson, vil senere i livet vre p leting etter mennesker idealisere. Nr disse idealiserte menneskene viser seg vre alminnelige og feilbarlige, reagerer personen med sinne og skuffelse.

Narsissismen vi ender opp med

Vi har alle en porsjon narsissisme i oss. Noen har mer enn andre. Den  narsissistiske srbarheten vi ender opp med i voksen alder, vil handle om hvorvidt behovet for henholdsvis speiling og idealisering gjennom oppveksten ble dekket i stor eller liten grad.

Denne srbarheten bringer vi ogs med inn i yrkeslivet, og den vil komme til uttrykk i vrt mte med pasientene. Kravene vi stiller til oss selv, og frykten for ikke gjre en god nok jobb (bli likt), gjenspeiler srbarheten vi brer med oss. For enkelte vil den bli et s stort problem at man br velge seg et annet yrke.

Hva kan gjres?

Begynner man slite, kan det vre en ide skifte arbeidsplass. De ytre omstendighetene er det ofte vanskelig gjre noe med. Det ytre, fysiske arbeidspresset kan mange steder vre s stort at det synes uunngelig ikke slite seg ut. Er det likevel slik at man fornemmer at flelsen av utilstrekkelighet har en intrapsykisk rsak, kan det vre en ide  ske profesjonell hjelp.

For psykoterapi vil vre til stor hjelp i arbeidet med rette opp en narsissistisk srbarhet. Tro meg; terapi virker!  

 

(Dette innlegget er andre halvdel av et foredrag jeg holdt p Medisinske fagdager p Lovisenberg Diakonale Sykehus vren 2017.)

Nr hjelperrollen gjr deg syk (1)

Har man sitt virke i helsevesenet, gr man p mange mter inn i en hjelperrolle. Dette gjelder frst og fremst helsepersonell som har pasientkontakt. Selv om de aller fleste opplever en slik kontakt meningsfull og stimulerende, er det dessverre et faktum at for noen blir det st i hjelperrollen over tid, en psykisk belastning det kan vre vanskelig takle. Hvordan kan man forklare at noen blir syke av skulle hjelpe andre?

The doctor holding an elderly woman's hand.
Illustrasjonsfoto: Colourbox

Det er mange som sliter

I utgangspunktet er dette noe som kan skje oss alle. Likevel er det bare et ftall som blir syke som en flge av faktorer p arbeidsplassen. Men det er nok ganske mange som i perioder fler seg utilstrekkelig i mtet med pasientene, og som kjenner at gleden ved arbeidet begynner forsvinne. Det kan vre flere rsaker til dette.

Stort arbeidspress

Hverdagen p en sykehusavdeling kan vre travel. Meget travel. Og dette gjelder for alle yrkesgrupper. Ja, s heseblesende kan arbeidsdagen vre, at det blir vanskelig f tid til s vel matpause som toalettbesk.

Er du sykepleier p Lovisenberg Diakonale Sykehus, er det mye du skal rekke. Det er mange pasienter som trenger deg. Som etterspr dine tjenester. Du er en nsket person for mennesker i en srbar situasjon. Og du vet det. Derfor gjr du ditt ytterste for vre tilgjengelig. Du yter maksimalt i ditt mte med pasientene.

a nurse and an old woman in a wheelchair.
Illustrasjonsfoto: Colourbox

Det blir ikke tid til alle

Det er likevel en kjensgjerning at det ikke er praktisk mulig for deg stille opp for alle de som er innlagt p avdelingen. Tiden strekker bare ikke til.

Det pussige er at det er de pasientene du ikke fr tid til, du vil tenke p nr du kommer hjem fra jobb. Ikke bare tenker du p dem, men det at du ikke rakk hjelpe dem, begynner n plage deg. Du begynner f drlig samvittighet. Og dette skjer, selv om du utmerket godt vet at det rett og slett ikke er tid nok til skulle kunne ta seg av alle som er innlagt p avdelingen.

Burde du ikke heller prise deg lykkelig over at du faktisk fikk anledning til stille opp for et flertall av pasientene p et srdeles hektisk kveldsskift?

Hvem nsker bli en hjelper?

Hvor kommer s denne selvpiskingen fra? Hva handler dette egentlig om?

Kanskje det handler om mennesketypen som sker rollen som hjelper? Ja, for det er kanskje ikke tilfeldig hvem det er som ender opp som helsepersonell. 

Nestekjrlighet i fokus

P et sykehus jobber det mange yrkesgrupper. Disse har nok flere fellesnevnere, og nsket om hjelpe andre mennesker er nok en av disse. Noen vil sikkert bruke ordet nestekjrlighet om dette nsket. Andre vil bytte ut nske med trang; at man styres av en trang til hjelpe. En trang til vise nestekjrlighet i praksis.

Uansett, velger man jobbe i helsevesenet, innebrer dette at man jobber med menneskers helse. Nrmere bestemt jobber man for helbrede sykdom eller skade, eller til og med redde liv. Ja, kanskje valgte man en karriere innen helsevesenet fordi man en gang bar p en drm om redde liv.

Medical doctor or other healthcare worker in uniform standing and smiling cheerfully.
Illustrasjonsfoto: Colourbox

Ok, la oss si at nsket eller trangen til hjelpe syke mennesker, eller nestekjrlighet i praksis, er det grunnleggende motivet for velge et yrke som handler om helbrede eller lindre sykdom.

Lovisenberg Diakonale Sykehus

Lovisenberg sykehus er en god arbeidsplass, synes de fleste av oss. Den er s god at man har veldig lett for bli vrende i sin stilling i mange r. Dette til tross for at sykehuset stiller hye krav til de som jobber der. Ikke minst nr det gjelder tle stor arbeidsbelastning over tid.

Nestekjrlighet og kvalitet

Mottoet til Lovisenberg Diakonale Sykehus er Nestekjrlighet og kvalitet. Et ambisist slagord, spr du meg. Men jeg liker det. Det fordrer innsats. Og tro p prosjektet. Mlet er komme til et stadig hyere niv, bde nr det gjelder faglig kompetanse, og nr det gjelder vise medmenneskelighet.

Men skal man kunne sl i bordet med en god faglig kvalitet, m man henge med p utviklingen. Aller helst vre i front. Dette krever at ansatte fr tid og anledning til g p kurs, ta etterutdanning eller hospitere p andresykehus.

Skal man vre i stand til vise nestekjrlighet p arbeidsplassen, m dette vre praktisk mulig. Det m vre tid og anledning til ta seg av pasientene p en god mte.

Nestekjrlighet og kvalitet. Med et slikt slagord legges listen hyt. Nr i tillegg Den barmhjertige samaritan trekkes frem som et eksempel til etterflgelse, kan muligens forventningspresset bli i hyeste laget. Og n snakker jeg om det forventningspresset en selv legger p sine skuldre.


Lovisenberg Diakonale Sykehus

Om hjelpe 100%

Lignelsen om den barmhjertige samaritan forteller oss hvor viktig det er hjelpe et medmenneske i nd. I dette tilfellet var det samaritaneren som viste nestekjrlighet i praksis. Som vi husker, lot bde presten og tempeltjeneren vre hjelpe den skadde mannen.

Lignelsen understreker ogs at man Ikke bare skal man hjelpe halvhjertet, men at man skal gjre det ett hundre prosent.

Ikke bare srget samaritaneren for at den skadde mannen fikk kost og losji i et vertshus, men han stilte ogs en konomisk garanti for at mannen tidsmessig skulle f den ndvendige rekonvalesens.

Nr man takker ja til tilbudet om en ansettelse p et sykehus som forteller deg at her hos oss har vi Den barmhjertige samaritan som forbilde, kan det vre lurt tenke gjennom hva dette innebrer i praksis. For det er ingen tvil om at et slikt forbilde skaper forventninger. Og forpliktelser. Forventninger og forpliktelser det kan vre umulig innfri.

Om forholde seg til virkeligheten

Forventer Lovisenberg sykehus av deg at du hele tiden skal yte ett hundre prosent? Innebrer det at du takker ja til et engasjement her, ogs en forpliktelse om vre villig til tye dine egne grenser for kunne hjelpe flest mulig p best mulig mte?

Det kan nok kanskje virke slik noen ganger, men historien om Den barmhjertige samaritaner trekkes nok frem mer som en holdning man nsker skal vre rdende blant de ansatte p sykehuset.

Ingen forventer av deg at du skal g inn i rollen til den bibelske samaritan. Nestekjrligheten skal ha stor plass p Lovisenberg, men vi m samtidig forholde oss til virkelighetens verden.

I den virkelige verden fr den syke mannen en sykehusseng, en god behandling og en pleie preget av omtanke og respekt. Men kanskje blir det korridorplass, og kanskje kommer utskrivelsen litt raskere enn hva som ville vrt optimalt. Mange hensyn m veies opp mot hverandre, hvis sykehuset skal ha en sjanse til overleve i en tid hvor budsjettene kuttes mens pasientkene ker.

Senior man asleep in hospital bed
Illustrasjonsfoto: Colourbox

Utilstrekkeligheten

Jeg tror at de aller fleste som arbeider p Lovisenberg forstr at det ikke forventes av en at man skal g inn i rollen som Den barmhjertige samaritan. Likevel er det ganske mange som kjenner p flelsen av utilstrekkelighet i mtet med pasientene. 

Det blir ndvendig ty til etiske kompromisser for komme seg helskinnet gjennom arbeidsdagen, og det blir unektelig en viss avstand mellom det yrkesfaglige idealet og de yrkesfaglige realiteter.

Selv om man innerst inne forstr at arbeidsforholdene fysisk sett er av en slik art at det er umulig gjre alle til lags, begynner man kanskje fle seg mislykket som fagperson.

For noen blir dette en arbeidssituasjon det etter hvert blir umulig skulle forholde seg til. Det begynner g ut over den psykiske helsetilstanden, og man ser seg ndt til slutte i den jobben man i utgangspunktet var dedikert til.

 

(Dette innlegget baserer seg p frste halvdel av et foredrag jeg holdt p Medisinske fagdager p Lovisenberg Diakonale Sykehus vren 2017.)