hits

august 2016

Glemmer vi at det finnes kvinnelige psykopater?

Nr man snakker om psykopater som gruppe, tenker man nok ofte p menn. En stereotypisk tankegang, javel, men seriemordere, voldsutvere, overgripere eller notoriske svindlere i maskuline utgaver har til alle tider blitt assosiert med psykopati, det vre seg i den virkelige eller i den fiktive verden.

Men psykopati er definitivt en type personlighetsforstyrrelse som ogs kan ramme kvinner.

Young upset businesswoman with tears in eyes
Illustrasjonsfoto: Colourbox
 

Flere mannlige psykopater?

N hevdes det riktignok med jevne mellomrom at det i befolkningen er flere mannlige enn kvinnelige psykopater, uten at det foreligger vitenskapelige studier som sikkert understtter en slik hypotese.

 

P den annen side; jeg kan heller ikke se at det er gjort studier som viser at forekomsten av psykopati er jevnt fordelt mellom de to kjnnene. Det er bare det at jeg ikke kan finne noen logisk forklaring p at s ikke skal vre tilfelle.

 

Strre srbarhet for psykopati hos menn?

Skulle det vre slik at psykopati rammer menn hyppigere enn kvinner, mtte jo dette i s fall bety at menn har en strre srbarhet for denne typen personlighetsforstyrrelse. Og srbarheten mtte vre uavhengig av hva som kan vre rsaken til psykopati.

 

En hypotese er at psykopati oppstr p grunn av en uheldig miks mellom arv og milj. En annen hypotese er at tilstanden skyldes en form for hjerneskade.

 

Studier blant mannlige innsatte

Det at psykopati frst og fremst har blitt sett p som en maskulin personlighetsforstyrrelse, kan forklares med at de frste psykopati-studiene foregikk i mannlige fengsler. Det var derfor utelukkende mannlige innsatte som ble underskt, slik at den endelige malen for hva som skulle regnes som en fullverdig psykopat, baserte seg p typiske, antisosiale karaktertrekk funnet hos menn. 

Police law steel handcuffs arrest crime human hand
Illustrasjonsfoto: Colourbox
 

Forskjellige uttrykksformer

Kvinnelige psykopater kan godt ha de samme karaktertrekkene som sine mannlige ekvivalenter, men kanskje kommer de til uttrykk p en annen mte? I s fall kan denne forskjellen i uttrykksformen vre en medvirkende rsak til at mange kvinnelige psykopater lettere gr under radaren. Dessuten vil menn og kvinner ofte velge ulike fremgangsmter for n sine antisosiale ml.

 

Store mrketall

Slik jeg ser det, kan den antatte overvekten av menn skyldes at mrketallene blant kvinner fortsatt er store nr det gjelder psykopati. Det er vanskelig avslre mannlige psykopater p et tidlig tidspunkt. Mye tyder p at det er minst like vanskelig avslre kvinnelige psykopater.

 

 

Feildiagnostiseres kvinner?

Jeg har noen ganger stilt meg flgende sprsml: Kan det vre at kvinner sjeldnere enn menn klassifiseres som psykopater, for eksempel i forbindelse med at de underskes rettspsykiatrisk (judisiell observasjon)?

 

Siden psykopati ikke er en anerkjent medisinsk diagnose, vil personer med klare psykopatiske trekk ofte f diagnosen, dyssosial personlighetsforstyrrelse.  Antallet dmte som man mener tilfredsstiller kriteriene for en dyssosial personlighetsforstyrrelse, vil alts indirekte - dog noe upresist - si noe om forekomsten av psykopati.

 

Personlighetsforstyrrelser i norske fengsler

Epidemiologen, Victoria Cramer, kom i 2014 med studien, 'Forekomst av psykiske lidelser hos domfelte i norske fengsler.' Dette var en studie hvor man i perioden 2011-2013 underskte et landsdekkende og representativt utvalg av innsatte i norske fengsler.


Illustrasjonsfoto: Colourbox
 

Prosentandelen kvinner og menn som ble funnet ha en eller annen form for personlighetsforstyrrelse, var tilnrmet lik. Av disse var det 59% av mennene som tilfredsstilte kriteriene for en dyssosial personlighetsforstyrrelse. Hos kvinnene var prosentandelen 51.

 

Ingen forskjell mellom kvinner og menn

Man fant alts ingen statistisk, signifikant forskjell mellom kvinner og menn hva angikk forekomsten av dyssosial personlighetsforstyrrelse i norske fengsler.

 

Den relativt ferske studien til Cramer forteller oss den reelle forekomsten av dyssosial personlighetsforstyrrelse i fengslene, men den sier ingenting om hva slags diagnose de kvinnelige innsatte ble gitt under den judisielle observasjonen (fr de begynte soningen).

 

Heller borderline enn dyssosial personlighetsforstyrrelse?

Har det vrt en tendens til at kvinner som har blitt rettspsykiatrisk vurdert, lettere har gtt klar av nettopp denne diagnosen, og at de i stedet har blitt diagnostisert med andre typer personlighetsforstyrrelser?

 

Og kan dette ha frt til at kvinnelige innsatte har gtt under diagnosen, borderline personlighetsforstyrrelse (emosjonelt ustabil), selv om deres atferd, tankesett og kriminelle livsstil helt klart har vrt forenlig med en dyssosial personlighetsforstyrrelse?

Portrait of young violent girl-witch over white background
Illustrasjonsfoto: Colourbox
 

I s fall har dette vrt med p gi et feilaktig bilde av den kjnnsmessige fordelingen av bde dyssosial personlighetsforstyrrelse og psykopati i norske fengsler. Ved at dyssosial personlighetsforstyrrelse (og psykopati) har blitt en diagnose forbeholdt menn, har man dessuten skapt en stereotypi det kan vre vanskelig bli kvitt.

 

Ufarliggjring av kvinner

De kvinnelig innsatte har gjennom dette blitt ufarliggjort, noe som rent symbolsk har ftt store konsekvenser. For, hvis fengslede kvinner ikke utgjr noen fare for sine omgivelser, m vel det samme gjelde kvinner som vandrer fritt rundt i samfunnet.

 

Siden de aller fleste kvinnelige psykopater befinner seg utenfor fengselsmurene, vil nettopp en slik stereotypisk tankegang gi denne gruppen et stort fortrinn nr det gjelder arbeidsro, posisjonering og overraskelsesmoment.

 

Psykopatiske trekk vanligere enn fullblods psykopat

En medvirkende rsak til at det kan vre vanskelig avslre s vel kvinnelige som mannlige psykopater, er det faktum at det er sjelden man mter en person som kan karakteriseres som en fullverdig psykopat. Hvis man ikke jobber innen fengsels-, sikkerhets,- eller rettspsykiatrien, da.


Psykopatisjekklisten

Som tidligere nevnt i dette innlegget, er ikke psykopati en psykiatrisk diagnose. Skal man i psykiatrien kunne klassifiseres som en psykopatisk person, m man skre en viss poengsum p et utredningsverkty som heter PCL (Psykopatisjekkliste). Summen man skrer, vil avgjre om personen tilfredsstiller kriteriene for psykopati (moderat eller alvorlig).

De aller fleste mennesker vi i hverdagen kaller psykopater, er i virkeligheten mennesker som har psykopatiske karaktertrekk, i strre eller mindre grad, men som sannsynligvis ikke ville kommet inn under kategorien alvorlig psykopati, i henhold til Psykopatisjekklisten. At de likevel er i stand til delegge livene til menneskene rundt seg, er en helt annen sak.

Mlet er en parasittisk livsstil

Uansett kjnn er psykopatens viktigste mlsetting tilegne seg en parasittisk livsstil. Dette innebrer at noen m utnyttes innen ett eller flere av livets omrder. konomisk utnyttelse vil vre brebjelken i parasittens agenda, for det handler alltid om penger. Men det kan ogs vre seksuell utnyttelse, hvor det ikke sjelden inngr en betydelig voldelig komponent.

The portrait of violent and militant woman on gray
Illustrasjonsfoto: Colourbox
 

Like traumatisk som konomisk og seksuell utnyttelse, er den systematiske nedbrytningen av offerets selvtillit, identitetsflelse og verdighet. Denne skjer fordi psykopaten sker kontroll og dominans. For oppn denne kontrollen brukes alle de midler som anses som ndvendig. Ogs fysisk vold, hvis dette anses som hensiktsmessig.

 

Samme ml, forskjellige metoder

Kvinnelige og mannlige psykopater har den samme mlsettingen i s mte. Det som noen ganger kan skille dem, er metodene de tar i bruk for n sine ml. 

Den hatefulle predikanten

Den britiske islamisten Anjem Choudary er n tiltalt og dmt for oppfordring til terror, og han risikerer inntil 10 rs fengsel. Choudary har i mer enn 20 r kommet med hatefulle ytringer mot vestlige demokratier, og han har penlyst stttet islamistiske terroraksjoner. Han har blant annet uttrykt sttte til 11. september-angrepene i 2001, og man mener han har pvirket mer enn 100 britiske jihadister i voldelig retning.


Anjem Choudary

Terroristenes bakmann

Choudary har kunnet holde p med sin fanatiske kamp mot vestlige verdier i s mange r, fordi han hele tiden har holdt seg innenfor de rammer som ytringsfriheten baserer seg p. Det har samtidig vrt umulig bevise at Choudary har oppfordret til terroraksjoner, selv om han har stttet slike i ettertid, og selv om man vet at han har hatt kontakt med gjerningsmennene en tid fr terroren fant sted.

 

Man vet blant annet at Choudary en periode hadde en direkte tilknytning til mennene som hakket i hjel soldaten, Lee Rigby, med en machete i London i 2013.


Lee Rigby

Kampen for politisk islamisme

Choudary kjemper for innfre et islamistisk diktatur i Storbritannia, hvor det sekulre lovverket skal erstattes av sharialovene. Han nsker omstille samfunnet, slik at liberale verdier som ytringsfrihet, religionsfrihet, likestilling mellom kjnnene, seksuell toleranse og penhet, og andre universelle menneskerettigheter, avskaffes, til fordel for et islamofascistisk samfunnssystem.

 

Choudary har hele tiden vrt en marginalisert skikkelse blant muslimene i Storbritannia, men han har gjennom sin kraftfulle og hatefulle retorikk i to tir, gjort sitt beste for holde liv i en vrangforestilling om at ordinre muslimer i Storbritannia nsker avskaffe demokratiet.


Choudary med noen av sine disipler.
 

Medias kjledegge

For ordens skyld kan jeg opplyse om at jeg aldri har mtt Anjem Choudary. Jeg har kun blitt kjent med ham gjennom media, hvor han i mange r har ftt boltre seg fritt, enten det har vrt gjennom TV-reportasjer eller oppslag i avisene. Media har p mange vis - helt ukritisk - fungert som islamistens mikrofonstativ, og han har ftt all den oppmerksomheten han har kunnet nske seg.

 

Han har rett og slett blitt en offentlig person, som hele tiden har ftt kommentere alt, fra antivestlige demonstrasjoner til islamistiske terroraksjoner. Han har ftt rollen som hatpredikant nummer en, og han har visst utnytte denne posisjonen til det fulle. Mon tro hvordan ordinre britiske muslimer har flt det, nr Choudary frekt og freidig har sttt frem som om han skulle vrt islams offisielle talsperson i Storbritannia.


Anjem Choudary
 

Choudary som mentor

Det jeg har sett av Choudary, tyder p at han har gtt inn i rollen som mentor for mang en skende, muslimsk, ung mann. Han har uten vanskeligheter lest den unge mannen som en pen bok, og har umiddelbart forsttt hva det er han lengter etter. Han har fornemmet hans narsissistiske srbarhet, selv om jeg tviler p at han kjenner til dette psykologiske begrepet.

 

Uansett, s har han visst at dersom han klarer oppfylle den unge mannens behov for speiling og idealisering, vil den unge mannen knytte seg s sterkt til ham at det vil bli mulig manipulere ham i mange forskjellige retninger. Og den retningen Choudary foretrekker, er den som peker mot ytterligere radikalisering.

 

Den narsissistiske srbarheten

Alle har vi en narsissistisk srbarhet, men hos noen er denne srbarheten mer til stede enn hos andre. Har man som barn og ungdom ikke ftt oppleve det kunne speile seg i sin mors yne, og i speilbildet se et hyt elsket barn, vil man i voksen alder ha et ubevisst behov for nettopp kunne kjenne seg elsket.

laughing mother holding her baby. isolated on white background
Om kunne speile seg i mors ye.          Illustrasjonsfoto: Colourbox
 

En erfaren mentor, som Choudary, vet utnytte seg av dette, og han vil p mange forskjellige mter la den unge mannen forst at han blir umtelig verdsatt av Choudary.

 

Om bli elsket som en snn

Han vil bli behandlet som en prins, som den utvalgte av Choudarys disipler. Choudary vil benytte enhver anledning til legge sin arm omkring hans skuldre, som tegn p det bnd som har blitt knyttet mellom dem. Og den unge mannen vil kunne speile seg i Choudarys yne, og kanskje for frste gang i livet vil han i speilbildet se en elsket person.

 

Choudary ser ham p en mte som varmer ham. Som lar ham fle seg verdifull. Choudary viser med hele seg at han tar den unge mannen alvorlig. Han lytter oppmerksomt og respektfullt til det han har si, og den unge mannen kjenner seg bde stolt og takknemlig p en gang.

 

Trangen til idealisere

Den unge mannen blir ikke bare sett og lyttet til. Han fr ogs muligheten til vre i nrheten av en bermt person som stadig vekk er i media, hvor han forfekter sine synspunkter. Han fr vre i tett kontakt med en person som ikke bare vekker oppsikt med sine antivestlige uttalelser, men som ogs regnes som en meget lrd mann, med store kunnskaper om islam.

 

Den unge mannen, som da han vokste opp, manglet en voksenperson han kunne idealisere, og som siden, p et ubevisst plan, har vrt p leting etter en slik person, fr n muligheten til f fylt dette udekkede, narsissistiske behovet.

 

Sannsynligvis har han aldri vrt seg bevisst savnet etter en farsfigur, som skulle vrt der for beskytte og trygge ham. En som skulle veiledet og korrigert ham. En som var flinkere enn ham, en som hadde kunnskaper og erfaring. En han kunne beundre.

Father and son lying on the carpet and fight on his hands
En kunne idealisere.                          Illustrasjonsfoto: Colourbox
 

Og n str plutselig Choudary der, en belest, godt utdannet person, som i mange r har vrt en lederskikkelse for mange muslimer over hele verden. For den unge mannen vil det nrmest vre umulig ikke idealisere en karismatisk demagog som Choudary.

 

Den psykologiske avhengigheten

Dette betyr at Choudary dekker de to viktigste narsissistiske behovene hos den unge mannen, nemlig behovet for speiling og behovet for kunne idealisere. Effekten dette har p den unge mannen, er at han utvikler en psykologisk avhengighet til Choudari. Choudari blir hans mentor, hans lremester og forbilde. Choudari lar ham fle seg levende. Verdsatt.

 

S godt er det f dekket sine narsissistiske behov, at den unge mannen ganske sikkert vil kjempe hardt for bevare relasjonen til Choudary. Ja, han vil til og med kunne vre villig til gjre ekstreme handlinger, hvis dette m til for opprettholde de usynlige bndene til hans lremester.

 

N har ikke myndighetene i Storbritannia klart bevise dette, men i mine yne er det opplagt at det er til dette punktet Choudary manipulerer sine utvalgte disipler. Den psykologiske avhengigheten til ham er n s sterk at det skal lite til for pushe den unge mannen inn i jihad.

 

Kontakten som tilsynelatende brytes

Nr det er gjort, forklarer Choudary ham at det vil vre ndvendig for dem bryte kontakten. Midlertidig, selvflgelig. For den unge mannen m aldri vre i tvil om at Choudary elsker ham som om han skulle vrt hans snn. Men de videre forberedelsene til den hellige krigen m skje et annet sted. Langt borte fra Choudary.

man in a mask with a knife on a white background
Klar for terror                                 Illustrasjonsfoto: Colourbox
 

Slik at ingen skal kunne koble Choudary til de terroraksjoner den unge mannen skal utfre. Slik at Choudary i ettertid skal kunne si: Han var med oss en periode, men plutselig forsvant han. Vi vet ikke hvor han tok veien.

 

Om terroraksjonen vil Choudary uttrykke en fordekt sympati, samtidig som han vil trekke frem all den lidelse som rammer muslimer over hele verden. Fr han bedyrer at han alltid vil elske den unge mannen som en bror.

 

Choudarys foretrukne metode

S vidt jeg har forsttt, har dette hele tiden vrt Choudarys modus operandi. Ingen har gjort mer for fremme terror og hat i Storbritannia enn ham, og han har hele tiden ftt gjre dette ustraffet. Inntil n, kan det se ut som.

 

Kanskje dmmes han omsider til en lang fengselsstraff. Og hvis s er tilfelle, br man tilstrebe holde ham isolert i fengselet. Alternativet er at han fr sjansen til radikalisere andre innsatte.

 

La oss n hpe at dette er slutten p Anjem Choudarys karriere som islamistisk mentor.

 

 

 

 

 

 

Dyrker vi urligheten p sosiale medier?

Kan en ukritisk bruk av sosiale medier vre en medvirkende rsak til at unge mennesker utvikler psykiske lidelser? Eller fr en forfeilet virkelighetsoppfatning? Hvilke forutsetninger m i s fall vre til stede for at dette skal skje?

The body of a young athletic girl on gray background
Illustrasjonsfoto: Colourbox
 

Urlige rollemodeller

Man kan jo tenke seg at dette vil kunne skje hvis mange av de rollemodellene som opererer p sosiale medier, systematisk fremstiller sin egen virkelighet som forbilledlig og glamors. Som et eksempel til etterflgelse. Noe idealisere.

Mens det samtidig forties at fasaden som presenteres, er et resultat av lgn, retusjering eller manipulasjon. 

Nr manipulasjonen frst har skjedd, kan det vre vanskelig for unge mennesker gjennomskue bedrageriet.

 

Ung kvinne sker ekte rollemodeller

Ulrikke Falch har nylig hatt en kronikk i NRK.no, hvor hun etterlyser rlige rollemodeller for dagens ungdom.


Ulrikke Falch                                                      Foto: Pressefoto
 

Les Ulrikke Falchs kronikk her:

https://www.nrk.no/ytring/forbilde-sokes-1.13083430

Skam

Ulrikke Falch er skuespilleren som har blitt landskjent gjennom NRK-serien, Skam. I denne serien spiller hun p mesterlig vis karakteren, Vilde, en morsom og sympatisk, men kanskje litt naiv jente, som i serien mlbrer noen av de kulturelle fordommene som deles av folk flest.

 

Falch er s troverdig som Vilde at det kan vre vanskelig skille skuespilleren fra karakteren, og Falch har selv uttalt at hun av og til m forklare folk at hun ikke er personen hun spiller.

Unge mennesker trenger nye forbilder

Uansett, Falch nsker seg offentlige personer som er s modige at de vger st frem med sine feil og sine srbarhetsomrder. Hun mener dette vil gi oss ekte rollemodeller, og hun mener disse br idealiseres. For i motsetning til kjendisbloggere, som gjennom sin markedsfring av usunne idealer er med p opprettholde et helseskadelig forventningspress innen helse, kosthold og utseende, vil autentiske og rlige personer kunne vre konstruktive forbilder for dagens ungdom.

 

Falchs eget srbarhetsomrde

Falch skriver at hun velger vre pen om sin tidligere spiseforstyrrelse, fordi hun er av den oppfatning at penhet skaper kunnskap om psykiske lidelser. Kunnskap som vil vre ndvendig for forebygge og kurere disse lidelsene.

 

Falch skriver: Jeg prver fremstille meg selv s ekte som mulig. Akkurat s svak jeg er, akkurat s ensom jeg til tider fler meg, og akkurat s hpls jeg kan vre. dele feilene mine gjr meg srbar, men menneskelig.

 

Uvitende foreldre

Jeg er enig med Falch i at det p sosiale medier finnes pvirkningsagenter som lett kan forlede unge mennesker inn i uheldige blindgater. De frreste foreldre vet nok hvilke blogger barna deres flger, eller hvem som er barnas forbilder.

Virkeligheten som presenteres for de unge, kan ofte vre tilgjort eller polert, og budskapet kan virke forlokkende p unge mennesker som sker perfeksjon og lykke. Idealene som skapes, kan i verste fall fre til psykiske problemer hos de som streber etter de samme idealene.

 

Foreldregenerasjonens ansvar

Men foreldregenerasjonen har vel ogs et ansvar her, tenker jeg. Det er nemlig ikke bare unge mennesker som er p sosiale medier. Facebook og Instagram er medier som benyttes p tvers av generasjonene.

 

Falch nsker seg rollemodeller som vger vre rlige om sine srbarhetsomrder og sine begrensninger. Br ikke foreldregenerasjonen da g foran som gode forbilder nr det gjelder rlighet og penhet?

For vil ikke en mer usminket tilnrming til virkeligheten fra foreldrenes side kunne gi unge mennesker sunnere og mer realistiske idealer enn hva som er tilfelle i dag?

 

Vi er drlige forbilder

Generasjonen som jeg selv tilhrer, er dessverre drlige forbilder i s mte. Se bare p hva vi deler p Facebook. Eller se heller p hva vi ikke deler med vre FB-venner.

 

P Facebook deler vi helst ikke vanskelige ting. Eller triste ting. Og aller helst ikke veldig kontroversielle ting. Diskusjoner kan forekomme, men det legges i hovedsak ut bilder eller tekst som vitner om lykke, skjnnhet eller suksess. Temaer som kan forbindes med nederlag eller utilstrekkelighet, unngs eller omskrives.

Marriage proposal by the beach
Lykke p sosiale medier.                           Illustrasjonsfoto: Colourbox
 

Den latente skamflelsen

Den latente skamflelsen ligger hele tiden p lur. Frykten for at skammen skal aktiveres, er stor, og nettopp denne frykten er nok med p forme de innlegg eller bilder som legges ut p sosiale medier.

 

Visse temaer unngs

N er det ikke meningen at sosiale medier skal vre en mteplass hvor man er for privat. Heller ikke er det stedet hvor man skal utlevere sine venner eller sin familie. Det er derfor en selvflge at det er visse ting man ikke deler p Facebook. Det kan likevel vre greit nevne noen av de temaene som konsekvent ikke nevnes.

Ingen skriver:

Ingen skriver: "Jeg har det tft for tiden, har nettopp forsttt at datteren min sliter veldig."

Det er ikke uvanlig at en snn eller datter sliter p ulike mter, enten det er snakk om rusmisbruk, spiseforstyrrelse eller mobbing. Likevel er det vre pen om dette, forbundet med en sterk skamflelse. De bilder av barna som legges ut p sosiale medier, og den teksten som flger med, tar hensyn til dette. Det er nok hovedgrunnen til at alle barna p FB tilsynelatende er like lykkelige som de voksne.

 

Ingen skriver: Jeg har mange FB-venner, men likevel fler jeg meg jvlig ensom.

Ingenting aktiver skamflelsen mer enn ensomheten. Det er egentlig et paradoks, for  ensomhetsflelsen begynner bli svrt vanlig; den deles i dag av veldig mange mennesker.

Image of affectionate couple in warm clothes outside
Lykke p sosiale medier.                          Illustrasjonsfoto: Colourbox
 

Ingen skriver: Jeg har flt meg deprimert lenge, og legen satte meg p et antidepressivt medikament.

Ikke nok med at man skal slite med depressive symptomer, men man skal i tillegg mtte skamme seg over disse. Dette er ogs et paradoks, fordi depresjoner blir stadig vanligere, og rammer svrt mange mennesker. Psykiske lidelser er dessverre fortsatt forbundet med stigma.

 

Ingen skriver: Jeg opplever ekteskapet som et mareritt, men jeg vger ikke skille meg.

Frykten for skulle mtte leve videre som singel, kan vre det som holder mange dysfunksjonelle forhold sammen. Skulle den kunstige fasaden sl sprekker, er det dessuten ikke godt si hvordan omgivelsene ville reagere. Skam!

 

Ingen skriver: Vi sliter virkelig konomisk for tiden, og m derfor bli hjemme i ferien. 

Det blir med andre ord ingen feriebilder p FB eller Instagram, for hvem er modig nok til dele bilder av en familie som ikke har rd til en skikkelig ferietur. Barn som griller plser i skogkanten, kunne selvflgelig vrt et greit motiv, hadde det ikke vrt for skammen som ville fulgt med p lasset.

perfect untouched natural beach with blue ocean in australia
Ferieminne p sosiale medier.                  Illustrasjonsfoto: Colourbox
 

Vi pynter alle p virkeligheten

Mitt poeng er at det ikke bare er kjendisbloggere som lyver. Eller later som. Dette gjelder dessverre svrt mange av oss i vrt mte med sosiale medier. Vi pynter p virkeligheten for slippe kjenne p skamflelsen.

 

Selv om vi kan vre rause og empatiske nr det gjelder andre mennesker, har det tilsynelatende blitt slik at det ikke finnes plass til svakhet, nederlag eller utilstrekkelighet nr vi skal presentere oss selv.

Virkelig modig er den personen som vger st frem p sosiale medier, uten skjule sine mangler eller srbarhetsomrder.

 

Hvordan skal vre barn tro p det vi sier?

Jeg sier ikke at det er feil la vre dele alt det triste som skjer i livene vre. Kanskje er det godt at Facebook er en arena hvor man for et yeblikk slipper unna denne verdens elendighet. Poenget mitt er bare at s lenge vi konsekvent deler positive yeblikk, og like konsekvent skjuler livets negative sider, kan det bli vanskelig for vre barn tro det skal vre mulig bli akseptert som den man er; en person som ikke er perfekt. En person med feil, skavanker og srbarhetsomrder.

 

Vi trster vre barn med at de skal vre stolte av seg selv, og at de er bra nok som de er. Samtidig viser vi gjennom vr deltakelse i sosiale medier at det kan vre langt mellom teori og praksis, og at trsten vi kommer med, lett kan fremst som hul og overflatisk.


Illustrasjonsfoto: Colourbox
 

Stilling ledig som rlig rollemodell

Falch lyser ut en ledig stilling som rlig rollemodell. I mine yne er hun selv en opplagt kandidat til denne stillingen, og jeg synes hun br pta seg oppgaven. Uten at jeg kjenner Ulrikke Falch, fler jeg meg nemlig ganske s sikker p at hun vil komme til gjre en meget god jobb. Som rlig rollemodell.