hits

juli 2013

Kidnappingene i Cleveland: Nr offeret savner kidnapperen.

Den 6. mai 2013 klarte tre kvinner rmme fra et hus i Cleveland, USA. Det viste seg at husets eier,Ariel Castro, hadde kidnappet disse kvinnene for ti r siden. Siden holdt han demfanget i kjelleren sin, hvor han utsatte dem for tortur, voldtekter og umenneskeliggjring.



Gina DeJesus var bare 14 r da bortfringen skjedde, og marerittet skulle frst ta slutt ni r senere. Hun var venninne med Castros datter, og hun (og familien hennes) kjente flgelig kidnapperen. Dette kan ha vrt grunnen til at Castro dekket til ansiktet hennes nr han voldtok henne.


Etter to mneder i frihet sliter hun fortsatt med en nakkeskade, etter at hun skal ha blitt holdt lenket fast i flere mneder av gangen.


I flge kvinnens familie har hun etter rmningen gitt uttrykk for at hun savner Castro. Ja, hun skal angivelig savne mannen som frarvet henne ungdomstiden. Mannen som sperret henne inne i mrket, og mishandlet henne i ni r.


Hvordan er dette mulig?


Kan det vre at hun sympatiserer med overgriperen? At hun faktisk identifiserer seg med aggressoren?

Hvis s er tilfelle, viser hun klare tegn p en flelsesmessig reaksjon som har ftt navnet Stockholmsyndromet.

Dette syndromet ble frste gang beskrevet i forbindelse med en gisselsituasjon i Stockholm i 1973. To kriminelle forskanset seg i en bank, og tok fire ansatte som gisler. Da politiet - gjennom forhandlinger - forskte f satt gislene fri, kunne det virke som gislene tok ranernes parti. Mot politiet.

Til tross for de befant seg i et banklokale sammen med desperate og bevpnede ranere, gav gislene uttrykk for at de opplevde tilvrelsen som trygg og god. De nsket derfor ingen innblanding fra politiets side. Og da politiet, etter seks dagers forhandlinger, aksjonerte og befridde dem, gav de uttrykk for sympati med gisseltakerne. De nektet ogs vitne mot ranerne i den pflgende rettssaken.

Gislenes reaksjoner p fangenskapet, og de holdninger de utviklet i forhold til gisseltakerne, kom uventet p bde politi og psykologer. Syndromet man mente ha oppdaget, fikk navnet Stockholmsyndromet.

Stockholmsyndromet skulle for alvor bli kjent i forbindelse med rettssaken mot Patty Hearst i 1975. Patty Hearst var barnebarnet til avismogulen William Randolph Hearst, og ett r tidligere hadde hun blitt kidnappet av en terroristgruppe i USA. Hun var da 19 r gammel.

I flere mneder ble hun utsatt for psykisk og fysisk mishandling, sannsynligvis ogs voldtekter. Gradvis begynte hun tenke som sine kidnappere, og hun begynte identifisere seg med dem. Hun sluttet seg derfor aktivt til terroristgruppen.

Da hun ble arrestert, risikerte hun en meget lang fengselsdom. Hun og forsvarerne fikk imidlertid gehr for at hun ikke hadde blitt med i terroristgruppen frivillig. Men at det som skjedde, var en direkte flge av det skalte Stockholmsyndromet.

Siden har det med jevne mellomrom dukket opp tilfeller hvor unge kvinner har blitt kidnappet og holdt I fangenskap I mneder og r. Uten at de har gjort forsk p rmme.

Natascha Kampusch rmte eksempelvis fra Wolfgang Priklopil - mannen som bortfrte henne - frst etter tte r. Hun har i ettertid fortalt om de flelsesmessige bnd hun knyttet til sin kidnapper.

S det er kanskje ikke s rart at Gina DeJesus fler et slags savn etter Ariel Castro. For mye tyder p at det er de samme psykologiske mekanismene som inntreffer, enten man blir tatt som gissel, eller holdt som sexslave. Eller man lever i et voldelig forhold.

Da Gina DeJesus ble kidnappet av en familievenn, mtte hun omstille seg til ekstreme livsbetingelser. Hvor kidnapperen hadde all makt, og bestemte om hun skulle leve eller d.

Jeg kjenner denne saken kun gjennom media, men jeg vil anta at hun ble lammet av en voldsom frykt, som ganske raskt fjernet all motstand hos henne. Viljen til kjempe mot, eller rmme, forvitret. Den totale hjelpeslsheten tok over.

Gradvis gled hun inn i et slags avhengighetsforhold til Castro. Fordi alt handlet om overleve. Og sadisten som mishandlet og voldtok henne, var samtidig den personen som gav henne muligheten til leve videre.

Han dela sitt offer systematisk, men representerte likevel det trygge. Ved srge for mat og drikke, toalett, av og til en dusj.

Kanskje viste han henne ogs tegn p godhet av og til; lsnet litt p lenkene, brakte henne rene klr, tok en pause i voldtektene. Hvor lett for henne ville det ikke da vre ske etter det gode i ham? Se p ham som et menneske som ikke bare hadde mrke sider?

Gradvis kan hun ha begynt fle litt sympati med monsteret. Gradvis kan hun ha begynt identifisere seg med sin aggressor.

Lurer du p hva som egentlig foregr p lukket avdeling?

Lurer du p hva som foregr p en lukket, psykiatrisk avdeling? I s fall er ikke det s merkelig. Forstort sett er det bare to mter finne det ut. Enten s jobber man der. Eller s er man innlagt. Alle andre m pent nye seg med sine fantasier. Kanskje ikke s rart, da, at det eksisterer mange forestillinger om tilvrelsen inne p lukket avdeling.

Med lukket mener man at avdelingen har lste drer. Ingen slipper inn. Ingen kan forlate avdelingen. Uten at noen frst lser opp dren. Det minner jo om et fengsel, vil sikkert noen tenke. Ja, de lste drene kan nok gi slike assosiasjoner.

Forsk forestille deg at du n skal legges frivillig inn p en lukket, psykiatrisk avdeling. Jeg tenker det da vil vre viktig minne deg p at innenfor de lste drene befinner det seg en sykehusavdeling. En spesialisert avdeling som er til for behandle mennesker med psykiske lidelser.

P denne avdelingen jobber det flere typer fagfolk med ulik kompetanse, men med ett felles ml: kunne gi deg den beste behandlingen.

Men hva skal de lste drene vre godt for? Vel, det kan vre flere grunner til denne ordningen. Frst og fremst skaper lste drer forutsigbarhet og kontroll med hvem som slipper inn p avdelingen.

P et mer symbolsk plan markerer de at du befinner deg i et lukket behandlingsrom. At du n er skjermet mot inntrykk, pkjenninger og stress som du forbinder med ditt vanlige liv. Du fr anledning til vre i fred. Motta behandling, uten forstyrrende elementer.

De lste drene gjr det kanskje lettere for deg takle den ambivalensen du fler i forhold til det vre innlagt. Noe som igjen gjr det enklere planlegge et behandlingslp.

Og det kan vre at de beskytter samfunnet mot dem som er s preget av sin psykiske lidelse at de i perioder utgjr en fare for andre mennesker.

Du er sikkert spent p hvem som vil vre dine medpasienter. For hvem legges egentlig inn p lukket avdeling?

Akuttpsykiatrisk avdeling er ett eksempel p en lukket avdeling. Hit kommer alle somhar behov for en umiddelbar innleggelse p en psykiatrisk avdeling.Noen har vrt innlagt flere ganger tidligere, mens andre kommer dit for frste gang.

Bakgrunnen for innleggelsen kan vre s mangt. Depresjon, selvmordsforsk, rus, psykose,etc.. Noen innleggelser skjer med tvang. Men mange innleggelser er frivillige.

Du vil f oppleve at en lukket avdeling er bemannet hele dgnet. Med ansatte somer der for hjelpe deg og dine medpasienter.

Mesteparten av aktivitetene foregr likevel p dagtid. Behandlersamtaler og miljterapi danner grunnpilarene i behandlingen som tilbys. Men du vil ogs f tilbud om fysioterapi og ergoterapi.

Skulle du samtidig ha problemer i forhold til bolig, privatkonomi eller trygdeytelser, vil du tilbys samtaler med sosionom. Ikke overraskende vil en opprydding i sosiale eller konomiske vanskeligheterha en meget gunstig effekt p din psykiske helsetilstand.

Hva med medisiner, tenker du n. Ja, medisiner er ofte en viktig del av behandlingen. Men ikke alltid. Kanskje trenger du frst og fremst en time-out, hvor samtaler, ro og hvile vil gi den beste behandlingsmessige effekten.

Jeg tror du vil bli positivt overrasket over oppholdet ditt p lukket avdeling. Og jeg fler meg veldig sikker p at du vil ha utbytte av det. Kanskje s stort utbytte at du aldri kommer tilbake til avdelingen.

Likevel vil du kvie deg over skulle fortelle noen hvor du har vrt. Snn er det bare. Men det er synd. For kanskje ville mange hatt godt av hre litt om det som faktisk skjer p en lukket avdeling.