hits

juni 2017

Sanas reise kunne fort tatt en annen retning

Sesong 4 av TV-serien Skam har vrt Sanas sesong. Vi var nok mange som i lpet av de tre foregende sesongene hadde hpet p at det skulle bli nettopp Sana som fikk hovedrollen denne gangen. Det har nrmest vrt umulig ikke bli nysgjerrig p denne eksotiske, norsk-marokkanske karakteren, for vrig glimrende spilt av Iman Meskini. 


Fra Skam, NRK

En eksotisk karakter

Med sitt vakre ansikt, omkranset av en sort hijab, var det vanskelig ikke legge merke til henne. Nr hun i tillegg var klok, slagferdig og morsom p en gang, var hun med p gjre jentegjengen i Skam til noe helt utenom det vanlige.

Vi s henne sammen med de fire etnisk norske venninnene i friminuttene p skolen og p aktiviteter etter skoletid. Hun deltok ogs p flere fester, hvor hun riktignok unnlot drikke alkohol. Mens venninnene klinte med gutter, inntok Sana rollen som observatr.


Fra Skam, NRK

Praktiserende muslim

Ved benytte hijab p permanent basis signaliserte hun tydelig at hun var praktiserende muslim, og at religionen var en viktig del av livet hennes. Det kunne derfor ikke komme som en overraskelse p noen, at hennes religise tilknytning flgelig ville legge visse begrensninger p hennes livsstil.

Dette fikk imidlertid ingen srlig praktisk betydning, siden hun var med jentegjengen p sine egne premisser. Dessuten forel det hele tiden en gjensidig aksept og toleranse mellom Sana og de fire andre i gjengen, til tross for kulturforskjellene.

Ved at handlingen i sesong 4 for en stor del har dreiet seg om Sana, har vi ogs blitt litt kjent med familien hennes, som bestr av foreldre og storebror. Vi har dessuten ftt mte vennene til broren, som alle er barn av innvandrere. Vi har ftt et innblikk i islamsk bnn og praksis, og vi har forsttt at det m ha vrt krevende for Sana skulle kombinere en dogmatisk, religis tro med vestlige, sekulre fritidsaktivteter.

Skuffelsen jeg flte

Jeg vet ikke hva jeg hadde forventet - eller hpet - skulle komme frem i denne sesongen, men p ett vis fler jeg en viss skuffelse. Eller resignasjon. Jeg spr meg selv hvorfor. Kanskje hovedgrunnen er fordi serien s tydeliggjr det skillet mellom muslimer og ikke-muslimer som finnes i mange miljer.

Der dette skillet finnes, ligger det tydeligvis fast, og er i prinsippet upvirkelig av nye ideer, tenkemter eller holdninger. At en ung, norsk-marokkansk kvinne med sort hijab henger sammen med helnorske, festglade jenter, er absolutt en kuriositet, men har ikke kraft nok i seg til bryte ned dette skillet.

Den vanskelige spagaten

Sana ville penbart vre med sine etnisk norske venninner s langt det lot seg gjre, og hun forskte virkelig f en tilhrighet til et helt annet kulturelt milj enn hva hun var vant til hjemmefra. Samtidig var det et faktum at foreldrene hennes ikke likte hennes omgang med jenter som drakk alkohol og hadde kjrester. Srlig var Sanas mor bekymret for om de etnisk norske ungdommene kunne pvirke datteren p en negativ mte.


Fra Skam, NRK

For Sanas bror gjaldt helt andre regler, slik var det bare. Gutter i muslimske familier har som oftest en helt annen frihet enn sine sstre. Men ogs broren vil etter hvert mtte forholde seg til de forventningene foreldrene og storfamilien har til ham i forhold til valg av fremtidig ektefelle, livsstil og religis praksis.

Mellom alle stoler

Sanas prosjekt var egentlig dmt til mislykkes. Hun sa det jo selv: Jeg er sint. Jeg er sint for at jeg ikke er muslimsk nok. Og uansett hva jeg gjr, blir jeg aldri norsk nok. Og ikke er jeg marokkansk nok.

Hendelsene p karaokebaren

Det var nok mange som hadde vondt av henne da hun ble baksnakket og forskt frosset ut fra russebussprosjektet. Det at hun - av enkeltindivider - ikke var nsket p russebussen, kom frem i forbindelse med en fest p en karaokebar, hvor stemningen var chill og brorskapet tilsynelatende etablert. Gjengen til Sanas bror hadde p nydelig vis smeltet sammen med elevene fra Hartvig Nissen videregende skole, og en stakket stund ynet man et hp om fred og harmoni i denne verden.

Det skulle vise seg ikke vare; bare sekunder etter at Imagine var blitt fremfrt som allsang, brt slsskampen ut mellom hvite og brune ungdommer. Og Sanas bror var i fremste linje.

Det gjorde det ikke noe bedre for Sana at Noora plutselig stod og rklinte med Yousef, gutten som Sana lenge hadde vrt hemmelig forelsket i.

De mange nederlagene

Det var kort og godt ikke Sanas dag. Skuffelsene stod i k, og hun flte seg nok veldig alene. Jeg var sannsynligvis ikke den eneste som var spent p hvordan dette vil pvirke Sana i tiden som fulgte.

Ville skuffelsen over ha blitt sparket fra russebussen, fre til at hun ogs ville trekke seg unna det etnisk norske firklveret, som jo var den egentlige venninnegjengen hennes?

Ville "sviket" fra Noora fre til at Sana la lokk p sine erotiske flelser, og at hun i stedet projiserte sine flelser og lengsler mot andre objekter? Ville hun kanskje ske seg mot mer likesinnede jenter, som la mer vekt p religion og tradisjon?

Ville avvisningen hun flte fra vestlige ungdommer, gjre henne enda mer religis? Kanskje ville hun finne trst i muslimske miljer, hvor alt av vestlige verdier, leveregler og tankegods ble forkastet?

- Nordmenn er rasister

Dette var sprsml jeg syntes var relevante for Sana der og da. Og det begynte ikke srlig bra; i samtale med Isak, i etterkant av de vonde opplevelsene, sa Sana at hun opplevde nordmenn som rasister. Videre klaget hun over at nordmenn hadde fordommer mot islam, og at de stirret p henne i det offentlige rom.

Jeg m innrmme at disse uttalelsene gjorde meg litt trist og forundret. Var det slik at Sana ikke regnet seg som "ekte" nordmann? Tenkte hun at det var en motsetning mellom det vre norsk og det vre muslim? Syntes hun det var rart at hun kunne f nysgjerrige blikk p bussen nr hun kledde seg som hun gjorde?

Hun forskte hevne seg p jenta som bakvasket henne, men ting kom ut av kontroll, og en stund s det ut til at Sana hadde mistet alle. Det viste seg heldigvis ikke vre tilfelle, og snart var hun lykkelig gjenforent med sine venninner. Samtidig fikk hun nytt hp nr det gjaldt Yousef.


Fra Skam, NRK

Vennskapet holdt

Sanas tilhrighet til venninnegjengen var alts s sterk at den overvant den plutselige flelsen av utfrysning og utenforskap. P samme tid hadde nok det faktum at hun kom fra en ressurssterk, trygg og stabil familie, ogs en stor betydning for at hun s fort fant tilbake til sitt gamle spor.

Jeg kan likevel ikke fri meg for tenke p hva som kunne vrt en alternativ livsvei for Sana, dersom nederlagsflelsen hennes hadde blitt varig. Kanskje noen da ville fortalt henne at dette ikke ville skjedd, hadde hun bare vrt en god muslim. Kanskje hun i samme moment ville ftt tilbud om bli med p et arrangement i Islam Net.

Islam Net

Islam Net er en muslimsk organisasjon i Oslo, ledet og kontrollert av Fahad Qureshi. Islam Net fremmer en skalt salafistisk versjon av islam, og praktiserer eksempelvis full kjnnssegresjon p mtene de arrangerer. De inviterer ofte islamistiske hatpredikanter fra det store utland til sine mter, hvor man snakker varmt om politisk islam, og hyller sharialovene.

De to somaliske sstrene som reiste fra Brum til IS i Syria for noen r tilbake, pleide for vrig g p mtene til Islam Net.


Illustrasjonsfoto

Hvordan ville Sanas liv ha blitt om Islam Net hadde blitt den nye sosiale arenaen? Kanskje synes du sprsmlet er spekulativt; denne flotte jenta er jo et eksempel p at kulturelle forskjeller og grenser kan overskrides, hrer jeg deg si. - Hun ville aldri blitt islamist!

Kunne Sana blitt radikalisert?

Vel, hvor sikker kan du vre p at Sana ikke ville kunne gtt i radikaliseringsfellen hvis omstendighetene tillot det? Selv er jeg ikke i den minste tvil om at ogs Sana ville kunne ha startet p denne prosessen, hadde ikke ting ordnet seg med venninnene.

Sana sa selv at som en flge av at hun ble mobbet p ungdomsskolen, hadde hun lett for g i svart nr hun flte seg drlig behandlet. I tillegg var hun i utgangspunktet svrt religis. Selvflgelig kunne hun i en drlig periode av livet sitt ha vrt kapabel til innta radikale, islamske synspunkter. Det er nemlig ikke bare kriminelle tapere som ender opp som islamister, viser mange underskelser. Mange av de som radikaliseres, kan vre ressurssterke og ha omfattende kunnskaper om islam.

Radikaliseringen i Islam Net

Sannsynligvis er det ingen organisasjon som radikaliserer flere unge mennesker i Norge enn Islam Net. Ved at de ikke oppfordrer sine medlemmer til terror, hevder de at de forebygger voldelig ekstremisme. Snakk om retorisk kortslutning! Det kan godt vre at ledelsen i Islam Net snakker om en fredelig, islamsk omveltning av det norske samfunnet, som de forakter mer enn noe annet. Men radikaliseringsprosessen medlemmene gr gjennom, er ellers helt upklagelig. Fra vre en ordinr muslim kan man i lpet av kort tid bli forvandlet til en hardcore islamist.

Utenforskap og radikalisering

N vet vi jo at det ikke har gtt slik med Sana, s hvorfor trekker jeg frem dette alternative narrativet? Jo, jeg gjr det, fordi det er dette narrativet som gjenspeiler virkeligheten for mange norske muslimer.  En av hovedgrunnene som oppgis, til at unge muslimer sker seg til ytterliggende, radikaliserte miljer har jo nettopp vrt denne flelsen av utenforskap. Jeg hrer ikke til i det vestlige samfunnet. Uansett hva jeg gjr, blir jeg aldri akseptert som vestlig.

I tunge perioder flte Sana seg verken norsk nok eller marokkansk nok. Hennes deltakelse i den helnorske venninnegjengen var et risikoprosjekt fra starten av, og det som skjedde p karaokebaren den kvelden kunne godt ha vrt tuen som veltet det store lasset. Hun hadde virkelig forskt vre norsk, men uansett hvor hardt hun forskte, ble hun ikke akseptert som det. Det ville kanskje ikke vrt s rart om hun derfor begynte orientere seg mot miljer hvor hun kunne fle hun var nsket.

Sanas kjrlighetsliv

Ogs i kjrlighetslivet til Sana utlste religionen hennes en rekke begrensninger og restriksjoner. Sana hadde kastet sine yne p Yousef, som uheldigvis for henne var en frafallen muslim. (Hadde han levd i en islamistisk stat, ville han risikert ddsstraff for dette.) Siden islam forbyr ekteskap mellom muslimer og ikke-muslimer, var det i realiteten uaktuelt for Sana innlede et forhold til ham.

En liten flrt kunne hun nok tillate seg, men foreldrene hennes ville aldri ha tillatt henne gifte seg med mann som ikke var muslim. Prisen hun mtte betalt for trosse sine foreldre i dette sprsmlet, ville sannsynligvis ha vrt svrt hy.

Veien videre: Medisinstudiet i Oslo

S Sana forsker nok glemme Yousef, og hun fullfrer tredje ret p Hartvig Nissen videregende skole, inkludert russefeiring, uten en kjreste. Hun begynner deretter p medisinstudiet i Oslo, hvor hun vil treffe mange muslimske medstudenter.

P det medisinske fakultetet vil hun snart forst at det rder en uskreven regel om at muslimske jenter ikke skal ha noen som helst omgang med etnisk norske, mannlige medstudenter. Dette gjelder i kantinen mellom forelesninger, og det gjelder p lesesalene. En annen uskreven regel forbyr Sana  mte opp p noen av studentfestene, eller delta p felles hytteturer eller andre sosiale studentaktiviteter, hvor mannlige ikke-muslimer mter.

En ektemann til Sana

Kanskje vil Sana - sammen med foreldrene -  finne en egnet ektemann til henne i lpet av studietiden. Forhpentligvis vil denne ektemannen tillate Sana praktisere som lege etter endt studietid. Det hadde jo vrt fryktelig ergerlig hvis hun ikke skulle f bruke utdannelsen, og i stedet bli henvist til husmorrollen p heltid.

Jeg kan ikke gjre annet enn krysse fingrene.

 

En TV-serie som frer til selvmord?

"13 Reasons Why" heter TV-serien som enkelte mener kan ha pvirket unge mennesker til beg selvmord den siste tiden. Srlig har det vrt en selvmordsblge blant ungdom i Trondheim og Lillehammer, og det har vrt spekulert i om serien har hatt en slags smitteeffekt.


Karakteren, Hannah Baker, i "13 reasons why", Netflix
 

13 Reasons Why

"13 Reasons Why" handler om 17 r gamle Hannah Baker (spilt av Katherine Langford), som tar sitt liv etter ha flt seg mobbet og utestengt i skolemiljet. Personlig vegret jeg meg lenge for se serien. Jeg syntes det i utgangspunktet var problematisk skulle akseptere tittelen p serien, da denne kort og godt slr fast at det foreligger tretten grunner til at selvmordet fant sted.

Hvorfor valgte serieskaperne (og forfatteren) selvmord som utgang p problemene hennes, spurte jeg meg selv. I mitt hode burde disse tretten grunnene, som jeg antok handlet om mobbing og trakassering, heller ha frt til politianmeldelser, utvisninger eller andre typer oppgjr.

Jeg kjente at bare det trekke frem selvmord som en alternativ lsningsmetode, gjorde meg opprrt. Formidler man ikke da til unge mennesker at selvmord er en tragisk, men noen ganger forstelig reaksjonsmte?

Uenighet i familien

Min tyve r gamle datter hadde, i motsetning til meg, sett TV-serien, og hun mente jeg var forutinntatt. Hun mente at serien p en fin mte viste hva systematisk mobbing av et menneske i verste fall kan fre til. Hun syntes ogs at serien tydelig fikk frem hvor deleggende et selvmord kan vre for de etterlatte. Jeg ble rdet til se serien fr jeg dmte den nord og ned.

Slik ble det til at jeg s disse tretten episodene i "13 Reasons Why". I begynnelsen var det tungt, fordi jeg kjente p en motvilje mot se TV-serien. Motviljen skyldtes nok dels at suicidalitet er en tilbakevendende problemstilling i min yrkeshverdag, dels at utgangspunktet for serien var et selvmord som allerede hadde skjedd. Den unge kvinnen var dd, og historien kunne med andre ord ikke ende godt.

Handlingen

I serien veksler handlingen mellom ntid og fortid. Vi mter foreldrene hennes som sliter med forst hvorfor datteren deres valgte avslutte sitt liv, og vi mter klassekamerater og lrere som er preget av drlig samvittighet, selvbebreidelser eller sinne. Det er medlever som fler de indirekte er ansvarlige for Hannahs selvdrap, og det er lrere som spr seg selv hvorfor de ikke grep inn i tide.

Fr Hannah tok sitt liv, leste hun inn sin historie p gammeldagse kassetter, og hun srget for at kassettene, etter selvmordet, skulle bli distribuert til de personene hun mente hadde skyld i dette.

Etter hvert som den andre hovedkarakteren, Clay Jensen, lytter seg gjennom kassettene, fr vi ta del i Hannahs trblete liv p og utenfor skolen, frem til hun tar sitt eget liv. Det er en sterk historie som rulles opp.


Clay Jensen i "13 reasons why", Netflix

Hannah Bakers skolesituasjon

17 r gamle Hannah Baker er enebarn, og hun har nylig flyttet til byen sammen med sine foreldre. Hun begynner p High School, uten kjenne noen av de andre elevene. Hun er hele tiden p sk etter venner, og hper ogs p f en kjreste.

Ingenting lykkes for henne, verken nr det gjelder vennskap eller kjrlighet. Det eneste lyspunktet i livet hennes er klassekameraten, Clay, som dessuten er hemmelig forelsket i henne.

Listen

I flge Hannah startet problemene da hun ble frt opp p en sjvinistisk liste som gikk mellom guttene p skolen, hvor jentene ble rangert etter ulike "kvaliteter". Hannah kom p listen som jenta med den fineste rumpa.

Etter dette flte hun at hun ble sett p som "lett p trden" av bde jentene og guttene i klassen, og dette stempelet klarte hun aldri bli kvitt. Da navnet mitt kom p den listen, ble jeg en mlskive.

Mobbingen

Hannah utsettes for bakvaskelser, krenkelser og svik. Nederlagene blir mange. Gang p gang forsker hun reise seg, og g videre, men gradvis kommer tankene om bli borte fra denne verden. Hun fler seg stadig mer som en byrde for alle, og ser til slutt ingen annen lsning enn gjre slutt p livet.


Hannah Baker i "13 reasons why," Netflix

Flere traumatiske hendelser fremskynder det hele, ikke minst et brutalt overgrep hun utsettes for. I et siste desperat forsk p f hjelp til finne en annen lsning, oppsker hun skolens rdgiver. I denne samtalen fremstr hun som svrt fortvilet, og hun formidler en massiv hplshetsflelse.

Mtet med rdgiveren

Hun sier at hun fler seg tom, og at hun ikke lenger bryr seg om noen ting. Jeg bryr meg ikke om skolen, meg selv, foreldrene mine. Jeg er ikke den de trenger at jeg er. Jeg er et problem for dem.

P samme tid er hun utvilsomt noe vag og tildekkende, som om hun forventer at rdgiveren p magisk vis skal redde henne fra selvmordet. Kanskje burde rdgiveren ha forsttt Hannahs desperasjon, og holdt henne tilbake p kontoret. I s fall burde nok Hannah ha signalisert tydeligere at hun var i behov av akutt hjelp.

Det ender, tragisk nok, med at rdgiveren lar henne g. Senere p dagen tar hun livet av seg. Selvmordet vises i sin helhet. Fremstillingen er grafisk. Jeg fant scenen srdeles ubehagelig.

En dyster serie

"13 Reasons Why" er utvilsomt en dyster serie, men jeg m si meg enig med min datter i at den ikke p noen mte er selvmordsfremmende. Ikke p noe tidspunkt fr jeg flelsen av at selvmord som fenomen blir idyllisert, eller at det fremstilles som noe refullt.

Selv om vi som seere fr ta del i den indre smerten som gradvis bygges opp hos Hannah, blir vi hele tiden minnet p at selvmordet var noe Hannah valgte selv. Ingen kan vre i tvil om at omgivelsene var slemme mot henne, men like fordmt var det Hannah selv som bestemte seg for avslutte livet.

De andre karakterene

I serien blir vi ogs kjent med noen av de karakterene som Hannah mener har vrt medvirkende til selvmordet, og vi forstr at bak fasadene har de ogs sitt stri med. Jeg synes serien p en god mte viser at tilsynelatende vellykkede ungdommer, kan bre p mange mrke hemmeligheter, hvor skam, usikkerhet og fortvilelse kan vre sentrale elementer.

13 REASONS WHY
Fra "13 reasons why", Netflix

Justin

Vi mter Justin, som er populr blant jentene, og som dessuten er stjerne p skolens basketballag. Vellykket fyr, tenker man, fr man fr se hvordan han har det utenfor skolen, med en rusbelastet mor som trekker voldelige rusmisbrukere inn i hjemmet. Det er perioder hvor Justin ikke kan bo hjemme p grunn av dette.

Jessica

Jessica heter kjresten hans. Hun er slende vakker, og hun er populr. P en fest blir hun - i sterkt beruset tilstand - voldtatt av bestekompisen til Justin. Hun husker i ettertid ikke hva som skjedde, og hun fr store psykiske problemer. Hun blir utagerende, og hun begynner misbruke alkohol.

Jenta i kaffebaren

Vi introduseres for jenta som ved siden av skolen, jobber i kaffebaren. Hun ser selvsikker og tff ut, og hvem skulle kunne gjette at nettopp hun bedriver selvskading. Hun sier til Clay at hun synes Hannah var feig som tok sitt eget liv. Selvmord er for de svake. Clay konfronterer henne da med de tallrike arrene hun selv har p underarmene. Hun svarer: Jeg gjr dette s jeg ikke skal ta livet mitt.

Hakkekyllingen

Eller hva med Tyler Down, gutten som hele tiden lper rundt med kameraet sitt og tar bilder av medelevene i alle mulige situasjoner. Det er Tyler som er tildelt rollen som skolens hakkekylling, og det er han som sannsynligvis mobbes mest av alle. At det nettopp er Tyler som i hemmelighet har bygget seg opp et vpenlager p gutterommet, blir derfor ekstra ubehagelig ta inn over seg. Planlegger han en skolemassakre?

Ogs de andre hadde det tft

Vi forstr alts at det ikke bare var Hannah som ble utsatt for ytre, negative pkjenninger. Andre jenter mtte gjennomg mye av det samme. Negative karakteristikker p doveggene. Utfrysning. Baksnakking. Seksuelle overgrep.

Det var gutter som ble banket opp og ydmyket, og som mtte finne sin plass i skyggen av idrettsheltene.

Ensomhet

Unge mennesker kan vre grusomme mot hverandre. Alle vil gjerne hre til i den indre sirkelen, men der er det aldri plass til alle. Noen blir derfor henvist til periferien. Til ensomheten.

Hannah var utvilsomt svrt ensom i perioder. Men hun var ikke den eneste. Ensomheten er nemlig en gjest som har en tendens til dukke opp nr man minst venter det, enten man er jente eller gutt, ung eller gammel.

Hvor velge selvmord?

Hva var det med Hannah som fikk henne til beg selvdrap? Kunne hun ha hatt en bipolar lidelse? Hennes mor lurte p om s kunne vre tilfelle.

Hvorfor var det bli omtalt som jenta med den fineste rumpa, starten p den siste etappen? Kunne hun rett og slett ha vrt s mye mer sensitiv og krenkbar enn sine klassevenninner?

For i mine yne handler dette mye om krenkelser, og det etterpflgende sinnet. Nei, la oss ikke kalle det sinne; aggresjon er en riktigere betegnelse. Selvdrapet hennes var en aggressiv handling, vil jeg nemlig hevde. Uansett er hun et godt eksempel p hvor vanskelig det er forutsi hvem som en dag kommer til gjre alvor av sine selvmordstanker.

Hvorfor etterlate seg kassettene?

Det er et faktum at mange av karakterene i serien hadde problematiske liv. Likevel var det kun Hannah som valgte selvmordet. I tillegg skjv hun ansvaret for denne beslutningen over p gjenlevende klassekamerater, som alle mtte hre p kassettene Hannah etterlot seg.

Hva kan ha vrt hennes motiv for etterlate seg kassettene? Hadde hun hpet at verden ville bli et bedre sted s snart klassekameratene ble fortalt at de var skyld i selvmordet hennes? Eller handlet det om noe helt annet? Hevn, kanskje?

Hvorfor skte hun ikke hjelp?

S kan man jo lure p hvorfor Hannah ventet s lenge med ske hjelp hos en voksenperson. Kunne hun ikke ha oppskt rdgiveren tidligere? Selvflgelig kunne hun det, men kanskje syntes hun det var vanskelig skulle fortelle om de mange sosiale nederlagene hun hadde mtt. Kanskje var skamflelsen for sterk. Kanskje hpet hun i det lengste p at ting skulle bedre seg av seg selv.

Kan serien ha en smitteeffekt?

Kan serien ha hatt en smitteeffekt nr det gjelder selvmord? Det er det selvflgelig vanskelig si noe sikkert om, men personlig tviler jeg p at s er tilfelle. Selv om jeg m innrmme at jeg savnet en presentasjon av alternative lsninger p Hannahs vanskelige livssituasjon. Her kom den ene negative hendelsen etter den andre, men i mine yne var det aldri penbart at dette mtte ende i et selvmord. Hva kunne kommet i stedet? 

For lite penhet?

Jeg vil ikke utelukke at denne serien faktisk kan vre nyttig for belyse selvmordsproblematikken. Kanskje vi i dag snakker for lite om selvmord, i frykt for at temaet i seg selv kan forrsake en smitteeffekt. Media har eksempelvis vrt svrt tilbakeholdne med gi opplysninger om selvmordene i henholdsvis Lillehammer og Trondheim.

Det er en kjensgjerning at flyktige selvmordstanker ikke er et veldig uvanlig fenomen, enten man er ung eller gammel. Selv om det bare er et ftall som setter disse tankene ut i praksis, er det likevel altfor mange som velger denne utgangen hvert eneste r. Og antallet selvmordere holder seg stabilt, tilsynelatende upvirkelig av kompetansehevningen som har funnet sted i det psykiske helsevernet de siste rene.

S langt har vi valgt mte denne utfordringen med taushet og tilbakeholdenhet. Kanskje er det n p tide tenke nytt.

 

 

Tvang og samtykke i psykiatrien

Du m gjerne tro det, men det er alts ikke slik at behovet for tvangsbruk i psykiatrien forsvinner bare det skjer en lovendring. Selv om mlet m vre oppn en reduksjon i bruken av tvang, er nok dessverre virkeligheten slik at det totale behovet for tvang i det store og hele er tilnrmet konstant. Det betyr at om man p ett omrde reduserer tvangsbruken betydelig, vil den ha en tendens til ke tilsvarende andre steder.


Illustrasjonsfoto: Colourbox
 

Psykisk helsevernloven endres

Stortinget har vedtatt endringer i loven om psykisk helsevern, som for alvor trer i kraft 01.09.17. Selv om dette er endringer som m karakteriseres som dramatiske, har den offentlige debatten vrt fravrende. Egentlig ganske pussig, gitt det faktum at vi n str overfor et omfattende, helsepolitisk eksperiment.

Samtykkekompetanse

Intensjonen er at tvangsbruken skal ned. Det skal flgelig bli vanskeligere tvangsinnlegge mennesker p psykiatriske sykehus. Det skal ogs bli vanskeligere opprettholde det tvungne vernet under og etter innleggelsen.

I den nye helsevernloven er det nemlig innfrt et nytt begrep; samtykkekompetanse. Heretter skal pasientens samtykkekompetanse - eller fravret av denne - vre avgjrende for om en tvangsbruk kan finne sted.

I dag skal det mye til fr man mister sin samtykkekompetanse. Stort sett skjer dette hvis man er alvorlig psykisk utviklingshemmet, eller hvis man har en sykdomstilstand som gjr en ute av stand til fatte viktige avgjrelser. Har man eksempelvis en langtkommen demenstilstand, regnes man ikke som samtykkekompetent.

Psykose og samtykkekompetanse

Hva om man er psykotisk, mister man da sin samtykkekompetanse? I s fall vil vel psykosens alvorlighetsgrad ha noe si. Er det den faglig ansvarlige, eller er det Kontrollkommisjonen, som skal avgjre om en psykose er s alvorlig og gjennomgripende at man ikke lenger er samtykkekompetent?

Problemet er at det ikke er noen som med sikkerhet vet hvordan man bedmmer samtykkekompetanse hos psykisk syke mennesker. Det er forelpig ikke laget noen veileder, og fagmiljene har ikke blitt rdspurt i dette sprsmlet.

Uansett, en psykotisk pasient skal fra 1. september ikke kunne tvangsinnlegges dersom samtykkekompetansen er intakt. Unntaket er hvis pasienten vurderes vre til fare for seg selv eller andre.

Mens man i dag kan begrunne en tvangsinnleggelse av en psykotisk pasient med at man nsker forhindre en ytterligere forverrelse av sykdomsbildet, skal ikke dette lenger vre lov.

Nr samtykkekompetansen gjenvinnes

Det heter ogs at det tvungne vernet skal opphre dersom pasienten i lpet av sitt opphold p en psykiatrisk avdeling har gjenvunnet sin samtykkekompetanse. I de aller fleste tilfeller blir pasientene bedre under en innleggelse; de psykotiske symptomene blekner eller forsvinner, og den psykiske og fysiske helsetilstanden bedrer seg.

Selv om pasientene ble vurdert ikke ha samtykkekompetanse p innleggelsestidspunktet, vil de som oftest vre samtykkekompetente etter et vellykket behandlingsforlp. I flge den nye lovendringen medfrer dette at pasientene ikke kan skrives ut til videre tvungent psykisk helsevern utenfor dgninstitusjon, i regi av det distriktpsykiatriske senteret (DPS.

Tvungent psykisk helsevern utenfor dgninstitusjon (TUD)

Dette fr igjen store konsekvenser for s vel helsevesenet som bydel/ kommune, fordi tvangsmedisinering med et antipsykotisk legemiddel, enten dette skjer p sykehus eller p DPS, kun kan finne sted hvis pasienten er underlagt tvungent psykisk helsevern.

Hvis pasienten vurderes bli samtykkekompetent i lpet av sykehusinnleggelsen, kan han alts ikke skrives ut til tvungent vern (TUD). Det skal ikke spille noen rolle at pasienten alltid tidligere har sluttet med sine medisiner s snart det tvungne vernet har blitt opphevet. Det skal heller ikke vektlegges at pasienten, som en flge av disse medisinstoppene, gjentatte ganger har blitt psykotisk og innleggelsestrengende.

For, i flge den nye helsevernloven, er dette noe han skal f anledning til gjre, vel merke hvis han ikke utgjr en nrliggende fare for eget liv, eller han er til fare for andre menneskers liv eller helse. At pasienten, ved nekte behandling, vil pvirke den psykiske og fysiske helsetilstanden sin i negativ retning, skal ikke vre grunn god nok til viderefre det tvungne vernet. 

En rekke mennesker vil alts ikke lenger f en ndvendig, medikamentell behandling av sine psykoselidelser, noe som fr eller siden vil utlse nye psykotiske episoder. Ofte har de i tillegg et uttalt rusproblem, og rusmiddelinntaket har en tendens til eskalere nr pasientene er i en psykotisk tilstand. 

Pasienter bosatt i private institusjoner

En annen gruppe pasienter som kommer til rammes, er alle de som midlertidig eller  permanent er bosatte i private, psykiatriske institusjoner. En rekke Oslo-borgere er eksempelvis plassert i institusjoner noen mil utenfor Oslo, hvor de nesten uten unntak er underlagt tvungent psykisk helsevern.

Selv om de bor p institusjonene, er de fleste likevel underlagt tvungent psykisk helsevern utenfor dgninstitusjon. Dette fordi drene er pne, og fordi det er mindre bemanning der enn p lukkede avdelinger.

Det kan vre flere grunner til at psykiatriske pasienter fr plass p slike institusjoner, men det som ofte gr igjen, er manglende boevne, rusmisbruk og en kronisk psykoselidelse. Gjentatte forsk p stable botilbud p bena i Oslo har vist seg ikke fungere, og redningen har blitt institusjoner p landet. Det er likevel en kjensgjerning at mange av disse pasientene lengter tilbake til Oslo.

Det tvungne vernet m oppheves

Innen 1. september 2017 skal deres eventuelle samtykkekompetanse vurderes. Mange av dem er utvilsomt samtykkekompetente, siden de over tid har vrt rusfrie og adekvat medisinerte. Hvis de ikke anses vre til fare for eget liv, eller til fare for andres liv eller helse, vil konsekvensen mtte bli at det tvungne vernet oppheves.

Dette betyr at de plutselig befinner seg p institusjonene p et frivillig grunnlag, og det vil ikke vre noen som kan stanse dem om de bestemmer seg for avbryte behandlingsopplegget, og flytte tilbake til Oslo. De kan ogs i dag velge avslutte behandlingsopplegget, men det tvungne vernet gir dem en forankring til institusjonen.

Summen av tvangsbruk er konstant

Bakgrunnen for lovendringene skulle alts vre f ned tvangsbruken i norsk psykiatri. N er det sannsynligvis det motsatte som vil skje. For det er ikke slik at behovet for tvangstiltak i psykiatrien forsvinner bare man gjr en lovendring.

Det vil ikke bli mindre tvangsbruk ved at man for svrt mange pasienter i praksis fjerner muligheten for etablering av tvungent psykisk helsevern utenfor dgninstitusjon. Tvangsbruken flytter seg bare til en annen del av det psykiske helsevernet.

Nr en stor pasientgruppe gis muligheten til unndra seg ndvendige behandlingsopplegg, bde hva angr medisiner og fysiske rammer, vil flesteparten av disse fr eller siden igjen bli  psykotiske. Kommuneoverlegen eller bydelsoverlegen vil derfor mtte fatte enda flere vedtak om skalt tvungen legeunderskelse.

Det vil bli politiets oppgave bringe de psykotiske personene til underskelse p legevakt eller psykiatrisk poliklinikk, fr de tvangsinnlegges p akuttpsykiatriske sykehusavdelinger.

Vansker med utskrivelse fra lukkede avdelinger

Siden mange av de pasientene som n m legges inn p tvang, valgte reise fra sine institusjonsplasser, kan det bli vanskelig finne egnede behandlingstilbud for dem etter utskrivelse fra akuttavdelingene. I pvente av at det skal dukke opp et akseptabelt botilbud, vil de mtte bli vrende p en lukket, psykiatrisk sengepost.

Kanskje jeg svartmaler bildet noe, men det er dessverre en kjensgjerning at ingen med sikkerhet kan forutsi hva resultatet av lovendringene vil bli. Det kan fungere p et vis, eller det kan virkelig g galt. Slik er det jo som regel med de fleste eksperimenter som igangsettes uten faglig forankring.

- Snakk med noen!

Ogs unge mennesker kan slite med fremmedflelse og ensomhet. Eller de kan ha andre problemer. De er i en srbar fase av livet, og det er aldri bra hvis de m bre p den indre smerten over tid, uten kunne dele den med noen. I verste fall kan dette f tragiske konsekvenser. Det var denne problemstillingen jeg hadde i tankene, da jeg skrev talen til de konfirmantene som valgte humanistisk konfirmasjon i Indre stfold i vr. Talen ble holdt i Askim kulturhus 13. mai 2017.

High angle view of five happy teens lying on grass
Illustrasjonsfoto: Colourbox
 

Lengselen etter ungdomstiden

Kjre konfirmanter!

S har dagen kommet. Konfirmasjonen er et faktum. En milepl, vil kanskje deres nrmeste kalle denne dagen, som markerer en overgang fra en livsfase til en annen.

Dere er n p et punkt i livet hvor barndommen har mttet slippe taket, men hvor voksenlivet enn ikke har startet. Dere er ungdommer!

Ungdomstiden er kort. Altfor kort. Dette er imidlertid noe man frst erkjenner senere i livet. Nr rene gr stadig fortere. Nr alderdomstegnene blir stadig tydeligere.

For minnene er der. Klare, utydelige eller forvrengte minner om en periode av livet som en gang var.

Det er egentlig litt rart at man som voksen alltid har en lengsel i seg. En lengsel etter vende tilbake dit. Til den livsfasen dere n er i ferd med g inn i. Til ungdomstiden.

Til skjringspunktet mellom lek og alvor, drmmer og realiteter. Til en tid som kanskje ikke var s lykkelig.

En krevende fase av livet

For det er dessverre en kjensgjerning at for mange er ikke tenrene ndvendigvis de lykkeligste rene.

Personlig syntes jeg det var en krevende tid. Jeg slet med bde usikkerhet og drlig selvtillit. Mange voksne mennesker jeg snakker med om dette, sier de hadde det p samme mten.

Ungdom og skjnnhet

Likevel er det ungdomstiden, de frste tenrene, som er gjenstand for vr beundring. Det er ungdomstiden man forbinder med skjnnhet. Jo eldre man blir, jo vakrere synes man unge mennesker er.

Jeg hrte nylig om en 80 rs gammel kvinne som kort og godt har sltt fast at unge mennesker er vakre. Punktum.

Jeg blir stadig overrasket nr jeg ser gamle bilder av meg selv som ung. Personen p bildene ser nemlig annerledes ut - i positiv forstand -  enn det selvbildet jeg husker jeg hadde den gangen.

Jeg tror ikke dette er veldig uvanlig. Det er jo nettopp i ungdomstiden man er mest opptatt av det man tror er feil med eget utseende. Frst nr man blir eldre, innser man at utseendet i ung alder kanskje ikke var s aller verst, likevel.

Ungdommens arena

Kan det vre lengselen etter ungdomstiden som fr godt voksne mennesker som meg selv til flge med p TV-serien, Skam? Ja, jeg skal innrmme at jeg har sett samtlige episoder.

I begynnelsen flte jeg meg nok litt som en kikker, men da datteren min anbefalte meg se serien, fltes det etter hvert helt naturlig for en gammel gubbe bli med de unge karakterene i Skam p skolen eller p fester.

Og tro det eller ei, men mye er faktisk gjenkjennelig fra den tiden jeg selv var ungdom.

 

Har du et problem, snakk med noen!

Jeg hadde egentlig bestemt meg for ikke komme med generelle rd til dere i denne talen. Dette fordi jeg ikke tror at denne type rd har s mye for seg. Unge mennesker har nemlig alltid hatt en tendens til ville gjre sine egne valg. G sine egne veier. Flge sine egne drmmer.

Nr jeg n er s heldig st her i dag, og jeg fr anledning til snakke direkte til dere som er unge, klarer jeg likevel ikke dy meg; jeg velger komme med ett eneste rd, som jeg hper dere vil flge: 

Har du et problem, snakk med noen!

Ikke br p vonde tanker alene, men del dem med en person du stoler p.

Skam

Med vonde tanker mener jeg opplevelser eller flelser som plager deg, og som du ikke ser noen lsning p. Og som du kanskje skammer deg over.

Vi mennesker begynner tidlig kjenne p skam, og kanskje er dette noe som er p sitt verste tidlig i tenrene.

Jeg har selv hatt noen vonde opplevelser som jeg har skammet meg over. Jeg har selv bret p mrke tanker som ikke ville forsvinne. Jeg erfarte at det snakke med noen om det som plaget meg, gjorde det lettere komme videre. Det ble lettere leve.

Selv etter tretti rs virke som lege, kan jeg fortsatt bli forblffet over hvilken forlsende effekt en samtale kan ha. Effekten kan vre et resultat av samtalens innhold, eller den kan skyldes lettelsen som inntreffer nr den innestengte hemmeligheten endelig slippes fri.

Tilbake til TV-serien, Skam. I sesong tre er det et scenario som belyser denne problemstillingen p en god mte. Dere husker sikkert hvor vanskelig det var for Isak skulle vedkjenne seg sine flelser for Even. Tror dere dette var flelser han skammet seg over?


Fra Skam, sesong 3, NRK
 

Isaks hemmelighet

Mest av alt gruet han seg til fortelle denne hemmeligheten til bestekompisen, Jonas. For hvordan ville Jonas komme til reagere? Ville Jonas le av ham, eller kanskje ville han bryte vennskapet med ham?

Men s viste det seg ikke vre s farlig, likevel. Jonas reagerte nrmest med likegyldighet; var dette en big deal, liksom?

Isak erfarte - til sin store overraskelse - at det ikke ble noen katastrofe. Tvert imot, ved at han delte sin hemmelighet, ble alt mye bedre.

Det er mange man kan snakke med

N er det ikke alle forunt ha en klok og laidback kompis som Jonas sttte seg til. Men det finnes heldigvis mange andre mennesker ta tak i, hvis man er i behov av ha noen snakke med.

Noen vil kunne ta opp problematiske ting med foreldre eller ssken. Andre vil fle behov for snakke med personer utenfor familien.

Det kan vre en god venn. En lrer. Kanskje en helsesster. Eller moren til en venninne. Det viktigste er uansett at du finner en du kan snakke med i fortrolighet.

En srbar livsfase

Grunnen til at jeg er s opptatt av dette i denne talen, er at dere befinner dere i en alder hvor mye lett kan fremst som endelig. Som definitivt. Konklusjonen har en tendens til bli s bastant:

Ingenting vil endre seg. Det vil ikke bli bedre.

Dere er i en livsfase hvor man lett kan f det som kalles tunnelsyn. Hvis det skjer, kan det bli vanskelig se problemlsninger eller alternative fortolkninger av virkeligheten. Fargene forsvinner, og verden ses som enten sort eller hvit.

Da kan man lett glemme at det kommer en ny dag i morgen, og at det etter i morgen vil komme mange nye dager, som vil bringe med seg mange nye sjanser. Mye vil endre seg. Og selv om det er strevsomt i dag, vil det alltid komme bedre tider.

Bare husk rdet mitt; har du et problem, snakk med noen!

 

Fortsett ta plass.

Selv om dere er unge, tar dere p mange mter stor plass i denne verden.

Ingen ler hyere enn dere, ingen er mer aktive. Dere hres godt overalt hvor dere er, enten det er i klasserommet, p bussen eller i festlige sammenhenger.

Eller nr dere bader utendrs i elv eller sj. Det er for vrig ingen som starter badesesongen tidligere enn dere.

Ett av de frste vrtegnene, sammen med hestehov og blveis, er ungdommer som bader. I isvann. Hylende, hoiende, blfrosne i huden.

Det hender jeg gr tur langs Akerselva i Oslo, og m stanse opp og stirre. For det skal da ikke vre mulig bade i elva p denne tiden av ret? Joda, det er det, tydeligvis.


Illustrasjonsfoto: Colourbox

Skape liv og rre

Ved vre s synlige, og ved skape s mye liv, minner dere verden p at dere eksisterer. Vi skal vre glade for at det er slik.

Tenk om det motsatte hadde vrt tilfelle; tenk om dere hadde sittet musestille og vrt usynlige. Hvilken dystopisk og meningsls verden ville vi ikke da hatt?

Det ville vrt en verden hvor ingen varslet oss om at en ny tid var i anmarsj; ungdommens tid. Ingen ville gitt oss beskjed om at en ny generasjon banker p dren for gjre seg gjeldende med nye tanker og ideer.

Det ville vrt en verden uten en fremtid.

Hold st kurs

Kjre unge mennesker, hold st kurs fremover! Fortsett skape liv og rre. Ingen skal vre i tvil om at dere finnes, og at dere en dag skal ta over stafettpinnen.

Den dagen vil nemlig komme, og den vil komme fortere enn dere aner. S bruk tiden godt! Forsk gjre riktige valg! Vr gode mennesker!

Gratulerer med dagen!