hits

juni 2016

En psykiatri uten antipsykotiske legemidler?

Helse Sr-st har n bestemt at det skal finnes tilbud om medikamentfrie opphold p psykiatriske institusjoner over hele landet. Hva betyr dette i praksis? Jo, det betyr at de av pasientene som mtte nske det, vil f anledning til velge bort den medikamentelle behandlingen p psykiatriske sykehus, helt uavhengig av hva helsepersonellet mtte mene om saken.

Depressed Teenage Boy Lying In Bedroom With Pills

Illustrasjonsfoto: Colourbox

Det er de antipsykotiske medisinene som skal rammes

Som jeg ppekte i mitt forrige blogginnlegg, har det aldri vrt meningen kvitte seg med alle typer medikamenter. Nei, det har kun vrt snakk om de antipsykotiske medisinene.

Dette er medisiner som brukes i behandlingen av psykoser og manier. Gruppen pasienter som skal f tilbud om medikamentfrie opphold, er alts de som legges inn med en psykose, eller de som er i en manisk tilstand.

 

Hva kjennetegner antipsykotiske medisiner

De antipsykotiske medisinene - antipsykotika - er medikamentgruppen som lenge har vrt det fremste hatobjektet for de aller fleste antipsykiatri-grupperinger. Antipsykotika er en medikamentgruppe som kom i bruk i lpet av 1950-rene.

For frste gang i historien fikk man da en virkningsfull behandling tilby mennesker med schizofreni. Fr antipsykotika kom p banen, hadde man ingen behandlingseffektive tilbud gi til mennesker med denne lidelsen.

Klorpromazin var det frste antipsykotiske medikamentet som ble tatt i bruk. Senere ble det utviklet en rekke andre preparater med noenlunde samme virkningsmte. Tallrike placebokontrollerte studier har siden vist at disse medikamenter er effektive i behandlingen av psykose.


Illustrasjonsfotot: Colourbox
 

Frste og annengenerasjons antipsykotika

Felles for disse frstegenerasjons antipsykotika er at de i tillegg til antipsykotisk effekt ogs medfrer psykomotorisk dempning. Dessverre gir de ogs bivirkninger, blant annet i form av bevegelsesforstyrrelser (ekstrapyramidale bivirkninger). 

Senere har en annengenerasjons antipsykotika blitt utviklet. Mens frstegenerasjon frst og fremst gir antipsykotisk effekt ved blokkere dopamin-reseptorer i hjernen, blokkerer neste generasjon ogs serotonin-reseptorer. Dette er grunnen til at annen generasjons antipsykotika gir frre ekstrapyramidale bivirkninger (bevegelsesforstyrrelser).

I dag brukes stort sett bare annengenerasjons antipsykotika p norske, psykiatriske institusjoner.

 

Plagsomme bivirkninger

Det er selvflgelig bde fordeler og ulemper ved bruk av antipsykotisk medikasjon. Enkelte pasienter opplever store bivirkninger ved bruk av disse medikamentene, og fler kanskje at dette ikke tas tilstrekkelig p alvor av behandlerapparatet.

 

Ja, kanskje er det slik at man har en tendens til se seg blind p den antipsykotiske effekten, og dermed glemme helhetsbildet, som godt kan vre preget av bivirkninger. Dette br man i s fall gjre noe med, men jeg tenker likevel at dette blir en litt annen diskusjon enn den som handler om medikamentfrie opphold p psykiatriske institusjoner.

 

Tidligere behandinger av psykoser

N som det tydeligvis er et helsepolitisk ml underminere verdien av antipsykotiske legemidler, er det p sin plass minne om tidligere behandlinger av mennesker med kroniske psykoselidelser.

 

Fr Gaustad sykehus i Oslo ble pnet i 1855, fantes det ikke psykiatriske sykehus i Norge. Mennesker med schizofreni ble ofte stuet bort i kjellere eller i fjs, gjerne lenket fast til veggen. Etter at psykiatriske asyler ble bygget og tatt i bruk, fikk selvflgelig psykiatriske pasienter et helt annet liv.


Vor Frue Hospital                                         Foto: Tone Fred
 

 

Det fantes likevel ingen virkningsfull behandling mot psykoser. Det meste ble prvd; alt fra kalde og varme bad til uttrekning av tenner. Jeg hrte en gang et intervju med en eldre psykiater. Han hadde vrt psykiater p Dikemark sykehus p tiden fr de antipsykotiske medikamentene ble introdusert.

Han sa: Vi hadde ingen behandling gi til pasientene med schizofreni. Vi prvde alt, men ingenting nyttet. Fortvilelsen vi kjente p, var enorm.


Vil vi virkelig tilbake til tiden fr antipsykotika? nsker vi gi fra oss en behandlingsmetode som har vist seg virksom, og som har gitt en stor pasientgruppe en helt annen livskvalitet?

Det kan i hvert fall virke som vre helsemyndigheter har glemt hvordan realiteten fortonte seg for mennesker med kroniske psykoselidelser den gangen det ikke fantes antipsykotiske legemidler.

Illustrasjonsfoto: Psykiatri i gamle dager.

Hvis yrkesgruppene som jobber p psykiatriske institusjoner hadde blitt rdspurt, fr man vedtok innfringen av tilbud om sykehusopphold uten bruk av antipsykotika, ville helsemyndighetene garantert ha blitt pminnet dette. Kanskje ville de ogs ha vrt mottagelig for en realitetsorientering.

 

Norske behandlingsmetoder baserer seg p kunnskapsbasert medisin

Psykiatrien er en del av helsetilbudet i Norge. Helsetilbudet vrt, enten det gjelder psykiske eller somatiske lidelser, er basert p skalt evidensbasert medisin. Evidensbasert medisin kan ogs kalles kunnskapsbasert medisin.

Det betyr at behandlingsmetoden som benyttes, skal vre tuftet p en vitenskapelig metode, hvis en slik vitenskapelig metode finnes. En behandlingsmetode som baserer seg utelukkende p tradisjon, m av samme grunn avvises.

Human brain model on a white background
Illustrasjonsfoto: Colourbox
 

Det er prinsippet om at behandlingsmetoder m vre evidensbaserte, som er grunnen til at verken hoemopati eller healing er i bruk p norske sykehus.

Det er prinsippet om at evidensbasert medisin skal utgjre grunnlaget for behandling av sykdommer, som er grunnen til at antipsykotiske legemidler i dag brukes i behandlingen av psykotiske eller maniske pasienter.

Det foreligger nemlig tallrike, vitenskapelige studier som viser at antipsykotika har behandlingsmessig effekt p disse lidelsene, og at effekten er bedre enn placebo.

Det finnes ingen tilsvarende studier nr det gjelder sykehusopphold uten bruk av antipsykotika.

 

Gjelder ikke lenger prinsippet om evidensbasert medsin?

Er det da virkelig slik at vre helsemyndigheter n vil oppheve kravet om at helsebehandling i Norge skal vre kunnskapsbasert? For det m jo vre konsekvensen, hvis helsevesenet plegges erstatte en behandlingsmetode, hvor den terapeutiske effekten er vitenskapelig dokumentert, med en behandlingsform hvor en tilsvarende terapeutisk effekt ikke kan dokumenteres.

Personlig tror jeg ikke det ligger et slikt motiv bak plegget om fremskaffe medikamentfrie behandlingstilbud p psykiatriske institusjoner. Jeg mistenker heller at plegget er lite gjennomtenkt, og at det aldri ble gjennomfrt noen konsekvensanalyse.

Derfor kan det da ogs vise seg vre lite gjennomfrbart.

Hva betyr medisinfrie innleggelser i psykiatrien?

Det skal n finnes tilbud om medikamentfrie opphold p psykiatriske institusjoner over hele landet. I hvert fall finnes disse tilbudene p papiret. For det er vel egentlig f som har oversikt over hvilke psykiatriske sykehus som i dag faktisk kan tilby medikamentfrie behandlingsforlp. Det er nok enda frre som kan si at de forstr hvordan en slik ordning skal fungere i praksis.

Diagnosis - Schizophrenia. Medical Concept with Red Pills, Injections and Syringe. Selective Focus. 3D Render.
Illustrasjonsfoto: Colourbox

Hva menes med medikamentfrie opphold?

Med medikamentfrie opphold menes innleggelse og behandling p psykiatriske institusjoner, uten bruk av medikamenter. For de av pasientene som skulle nske det.

Medikamentfrie opphold er ikke noe nytt.

N er riktignok ikke medikamentfrie behandlingsopplegg noe nytt innen psykisk helsevern, slik man fort kan bli forledet til tro. Det har nemlig hele tiden vrt mulig vre innlagt p et psykiatrisk sykehus, og f adekvat behandling for sin psykiske lidelse, uten bruk av medisiner.

Behandlingen vil da best av de andre terapeutiske tiltakene som institusjonen tilbyr alle sine pasienter, enten de bruker medisiner eller ikke. Dette vil vre behandlersamtaler, miljterapi, musikkterapi, fysioterapi, ergoterapi eller sosionombistand.


Illustrasjonsfoto: Colourbox

En medikamentell behandling tilbys nemlig bare hvis det er indikasjon for det. Det er dessuten viktig understreke at mesteparten av medisinbruken foregr p et frivillig grunnlag.

Innlagt med depresjon

Er du eksempelvis innlagt p grunn av en depresjon, vil du i tillegg til rekken av overnevnte behandlingstiltak, sannsynligvis ogs f tilbud om oppstart med et antidepressivt medikament. Ingen vil imidlertid tvinge deg til innta dette medikamentet. Heller ikke vil du automatisk bli skrevet ut av sykehuset hvis du motsetter deg behandlingstilbudet.

Innlagt med psykose

P samme vis vil det vre hvis du er psykotisk; du vil da f tilbud om oppstart med et antipsykotisk medikament. Motsetter du deg en slik behandling, er det ingen automatikk i at det fattes et vedtak om tvangsmedisinering. Kun hvis de psykotiske symptomene preger deg p en negativ, selvdestruktiv eller invaderende mte, eller hvis de frer til fysiske utageringer, vil et slikt vedtak bli fattet.

 

Det er kun antipsykotiske legemidler som skal bort.

Det er for vrig en gedigen misforstelse hvis man tror at medikamentfrie behandlingstilbud er det samme som sykehusopphold helt uten medisiner. For det har aldri vrt snakk om fjerne alle typer medisiner fra behandlingen. Mlsettingen har hele tiden vrt ramme de skalte antipsykotiske legemidlene.

Det vil derfor vre mer riktig omtale denne ordningen som behandlingstilbud uten antipsykotiske legemidler.

Syringe in a hand in medical gloves, ready for injection with medication. Black background
Illustrasjonsfoto: Colourbox
 

Antipsykotiske legemidler brukes kun ved psykoser eller maniske tilstander. Nr de psykiatriske institusjonene n er plagt tilby et behandlingsopplegg uten bruk av disse legemidlene, vil dette i realiteten bety at innlagte, psykotiske eller maniske pasienter skal f anledning til velge bort den medikamentelle behandlingen.

Kostnader?

At det nettopp er disse to pasientgruppene som er mlgruppen for medikamentfrie behandlingsforlp, reiser imidlertid en rekke sprsml som burde vrt besvart fr denne ordningen ble innfrt av Helse Sr-st. Det frste sprsmlet handler om konomi: Hvor mye kommer dette til koste?

Plassmangel?

Det andre sprsmlet er minst like viktig: Hvordan vil denne ordningen influere p den allerede eksisterende mangelen p sykehusplasser?

Ukjent behandlingseffekt

Det tredje sprsmlet br f helseforetakets ledelse til rdme: Kan man innfre en ny behandlingsmodell nr man ikke har kunnskaper om hvilken behandlingseffekt denne modellen har? Eller reformulert: Br det ikke foreligge vitenskapelige studier som viser at en type behandling man nsker innfre, har minst like god behandlingseffekt som den behandlingen man nsker erstattet?

Den maniske pasienten

La meg bruke en pasient med maniske symptomer som et eksempel. Typiske maniske symptomer kan vre psykomotorisk uro, hy assosieringsfrekvens, tankekjr, hytsvevende planer, en ukritisk og blamerende atferd, tidvis hyt aggresjonsniv, flrting og kt seksuell aktivitet, en sterk trang til ville skilles fra sin partner, og grandiose tanker om egen person og posisjon. I tillegg er en manisk pasient lite tilgjengelig for saklig argumentasjon, for si det forsiktig.

 

An angry manager screaming in telephone receiver
Illustrasjonsfoto: Colourbox

At disse pasientene hrer til en pasientgruppe som i utgangspunktet krever mye oppflging og et stramt behandlingsregime, br av den grunn ikke vre srlig overraskende.

Innleggelse med medisiner

S til poenget mitt: En manisk pasient som legges inn p en lukket sengepost i psykiatrien, hvor hun gis adekvat, medikamentell behandling, i tillegg til vedtak om skjermingsregime, innskrenket kontakt med omverdenen, etc., m regne med et sykehusopphold p minst fire uker.

Innleggelse uten medisiner

Uten medisiner vil lengden p oppholdet sannsynligvis bli minst fire mneder. For ordens skyld kan jeg jo nevne at en sengeplass p en lukket avdeling koster ca femten tusen kroner i dgnet.

Antall liggedgn ker med andre ord dramatisk. En annen ting er at uten bruk av antipsykotiske legemidler vil en manisk pasient kreve enda tettere oppflging fra personalets side, dette for forske unng fysiske utageringer og blameringer. For kunne gjennomfre dette, m det leies inn ekstra personale, som ogs koster penger.

Ordningen med behandlingsforlp uten antipsykotiske legemidler blir alts bde en kostbar affre, mlt i kroner og rer, og den blir en plasskrevende velse, fordi innleggelsen okkuperer en sykehusseng undvendig lenge.

 

Hva med behandlingseffekten?

Og s er det sprsmlet om det finnes dokumentbar behandlingseffekt av en sykehusinnleggelse fri for antipsykotiske legemidler. Nei, s vidt jeg vet, er det ikke gjort valide studier som viser like gode resultater uten bruk av antipsykotika.

Br man ikke da srge for at det blir gjort slike studier, hvor man sammenlikner en gruppe innlagte pasienter som fr antipsykotiske medisiner, med en gruppe pasienter som ikke fr denne typen medikamenter, fr man plegger psykiatriske institusjoner innfre skalte medikamentfrie behandlingstilbud?

Hvor kommer ideen fra?

Ideen om medikamentfrie opphold p psykiatriske avdelinger er faktisk hentet fra rusfeltet. I behandlingen av alvorlige ruslidelser, som opiatavhengighet (heroin), kan man f tilbud om skalt legemiddelassistert rehabilitering. Denne gis i form av enten metadon mikstur eller bruprenorfin tabletter.

Men ikke alle som har vrt innlagt p rusinstitusjon, har nsket ta imot en behandling som innbefatter bruk av denne typen legemidler. I stedet har de nsket medikamentfrie opphold.

I psykiatrien har man imidlertid liten erfaring med medikamentfrie innleggelser. Psykofarmaka har vrt i bruk siden 1950-60- tallet, og det kunne tilby en medikamentell behandling har i fagmiljet vrt sett p som et stort fremskritt for mennesker med alvorlige psykiske lidelser.

Et initiativ fra Helse- og omsorgsdepartementet

Det var Helse- og omsorgsdepartementet som i utgangspunktet ba om en utredning av mulighetene for en medikamentfri behandling i psykiatrien: Det skal legges til rette for frivillige og brukerstyrte tilbud, herunder legemiddelfrie behandlingstilbud for de som nsker det. Tilbudet skulle vre finne i alle de psykiatriske dgnavdelingene.

Innspillet har sin bakgrunn i siktemlet om at psykisk helsevern i strst mulig grad skal basere seg p frivillighet. Resonnementet som sannsynligvis ligger bak, er at en reell frivillighet fordrer at pasientene har en reell mulighet til velge seg medikamentfrie behandlingstiltak.

 

Oppsummering

N har jeg redegjort for alminnelig praksis p norske, psykiatriske sykehus, nr det gjelder bruk av medikamenter, og jeg er alts av den oppfatning at det hele tiden har foreligget en mulighet for at pasienter kan velge bort medisiner under en innleggelse.

Jeg har ogs oppklart misforstelsen om at medikamentfritt sykehusopphold betyr et opphold fritt for alle medikamenter. Det er utelukkende snakk om antipsykotiske legemidler, som brukes ved psykose og/ eller mani, som n skal kunne velges bort.

Jeg har ogs ppekt den manglende dokumentasjonen om antatt terapeutisk effekt av sykehusopphold for psykotiske eller maniske pasienter, uten bruk av antipsykotiske legemidler.

Slik jeg ser det, er innfringen av skalte behandlingsopphold en prematur bestemmelse, som pner opp for en rekke alvorlige problemstillinger, som br ses nrmere p.

 

Fortsettelse flger.

 

 

 

 

Hvorfor avslres ikke psykopatene?

Eller mer presist: Hvorfor avslres ikke psykopatene p et tidligere tidspunkt? Fr grepet festes. Fr offeret mister kontrollen. Fr skaden kan bli uopprettelig. Hvor mange brukne rygger, skadeskutte sjeler og delagte privatkonomier kunne vel ikke da ha vrt unngtt?

businessman in black costume throw open one's shirt, inside face with furious grimace
Illustrasjonsfoto: Colourbox
 

(Nr jeg i dette blogginnlegget omtaler psykopaten som en mann og kvinnen som et offer, er det utelukkende gjort av praktiske rsaker. Det er p ingen mte ment som en frikjennelse av kvinnelig psykopati, for denne personlighetsforstyrrelsen er nok likt fordelt mellom kvinner og menn.)

 

Den store sjarmren

De mttes i et selskap. Aldri fr hadde hun truffet en mer sjarmerende mann. Og for en selvsikkerhet han hadde. Han fortalte nrmest eventyrlige historier om sitt eget liv, og hun kjente hun lot seg rive med. Han fortalte entusiastisk om toppjobber, store fremtidsplaner, og diverse sksml han hadde p gang.

Hun forstod at han var rik, og at dette var en rikdom som var et resultat av gjentatte suksesser i nringslivet. Interessen han viste henne, var intens og utilslrt. Aldri fr hadde hun flt seg mer omsvermet og oppvartet. Det var nesten for godt til vre sant.

 

Den viktigste grunnen til at psykopaten klarer bevege seg s lenge under radaren vr, er mest sannsynlig psykopatens overflatiske sjarm. Med overflatisk sjarm menes en sjarm som bokstavelig  talt er p overflaten, uten en indre forankring. Den er tilgjort, glatt og instrumentell.

man unshaven arrogant portrait isolated studio on black background
Illustrasjonsfoto: Colourbox
 

Den er et redskap som brukes for manvrere seg forbi offerets naturlige beskyttelsesmekanismer. Psykopaten poserer, han vil ha offerets oppmerksomhet. Sjarmen brukes aktivt for forfre, blende og manipulere. 

 

Parasitten

 Da han inviterte henne ut p middag, gjorde han det med stil. Rde roser og konfekt. Bord p en luksusrestaurant. Det var en ny verden for henne. Som enslig, hardtarbeidende sykepleier var hun ikke akkurat vant til slike omgivelser. Da kjemperegningen kom p bordet, viste det seg at han hadde lagt igjen kredittkortet hjemme.

Stakkars mann, han ble helt fra seg da han oppdaget tabben. Heldigvis hadde hun med seg kredittkortet sitt. Pengene ville han garantert overfre til kontoen hennes senere p kvelden, det var hun ikke det minste i tvil om. Uansett hadde hun hatt en fantastisk kveld med en fantastisk mann. Det var nesten for godt til vre sant.


Ilustrasjonsfoto: Colourbox
 

De tidlige tegnene p at man str overfor en psykopat kan vre de tilsynelatende utilsiktede forglemmelsene av kontanter eller kredittkort, som gjr ham ute av stand til betale regningene som foreligger. (Selvflgelig kan han ogs bare vre en triviell gjerrigknark.) Lftene han kommer med om tilbakebetaling av pengene, viser seg vre tomme. I stedet gjentar forglemmelsene seg, og det blir etter hvert et mnster, hvor hun som tjener minst, betaler de fleste regningene. Uten stille sprsml. Uten protestere.

 

Hvorfor det blir slik, kan man jo spekulere i. Sannsynligvis er det en konsekvens av psykopatens manipulerende evner, hvor offerets naturlige, selvbeskyttende grenser stadig overskrides. Uretten man utsettes for, frer derfor ikke til et behov for gjenopprette en tapt re. I stedet fles den som en naturlig del av samspillet. Som en stilltiende overenskomst.

 

Svindleren

Hun hadde arvet fire hundre tusen kroner fra sine avdde foreldre. Planen var bruke arven til nedbetale gjeld. I stedet ble hun overtalt av en godt voksen kvinne til investere i en aksjeklubb som kvinnen drev sammen med sin mannlige samboer. Bde familiemedlemmer og venner av samboerparet hadde investert betydelige belp i aksjeklubben. Avkastningen hittil hadde vrt formidabel. I flge samboerparet hadde verdiene p aksjene tidoblet seg i lpet av kort tid. Hun investerte derfor hele arven, men valgte ogs g inn med et tilsvarende belp i lnte penger. Alt l  til rette for at hun ville bli svrt rik om kort tid. Det var nesten for godt til vre sant. 

 

Ingen kan lyve og bedra som en psykopat. Ingen kan vel manipulere mer effektivt. Psykopaten kan vre flink til finne offerets svake punkter, og vite nr han skal aksjonere. Nr psykopaten bestemmer seg for et offer, handler det om flere bakenforliggende motiver. Det viktigste motivet er likevel penger. Det handler alltid om penger.

Psykopatens livsstil er parasittisk. Han lever som en parasitt, som en snylter, i samfunnet, og han er stolt av det. I hans yne er det kun idioter som jobber fra tte til fire, betaler skatt, og tar hnd om sine vrige, konomiske forpliktelser. Siden psykopaten mangler skyldflelse, anger og empati har han ingen problemer med svindle eller stjele. Om offeret sitter igjen med en bunnls gjeld, eller om offerets liv er ruinert, betyr i den forbindelse ingenting for ham.

Er det ndvendig innlede et forhold til en kvinne for f tilgang til hennes penger, vil han gjre det. Enda bedre er det selvflgelig om han kan f fralurt henne pengene uten mtte g veien om samboerskap og trivielle hverdagskonflikter.

 

Stalkeren

Aldri tidligere hadde hun mtt en mann som var s opptatt av henne. P en omsorgsfull mte, selvsagt. Han nsket vite hvor hun var, og hvem hun snakket med. Besvarte hun ikke telefonoppringningen hans, nsket han en forklaring. Han ble stram i masken nr hun snakket med andre menn. Hun tok dette opp med ham, og han innrmmet at han ble sjalu.

Men han var jo s glad i henne, og dessuten ble hun en smule smigret over det faktum at han ville ha henne for seg selv. Hun var utvilsomt hans drmmedame, og han ville ikke dele henne med noen andre. Tanken p at hun var den utvalgte, fylte henne med lykke. Det var nesten for godt til vre sant.

 

Voldsmannen

Psykopaten betrakter ikke et utvalgt offer som et menneske, men som et objekt. Et objekt som kun er til for dekke hans behov for dominere og utnytte. For realisere disse behovene m objektet frst kontrolleres. Ulike hersketeknikker kan brukes for sikre en slik kontroll. Holder ikke dette, tyr psykopaten til vold.

Ingen utver mer vold, og ingen utver mer instrumentell eller sadistisk vold enn psykopaten. Med instrumentell vold menes velkalkulert vold, som nr man bevisst velger sl en person p steder som ikke gir synlige blmerker. Eller nr man tilpasser slagene slik at tenner spares, eller at nesebenet ikke knekker. Med sadistisk vold menes at voldsutveren nyter se offeret lide.

Domestic violence victim, a young woman abused.
Illustrasjonsfoto: Colourbox
 

Han kunne bli ganske mrk i blikket nr de diskuterte, srlig hvis hun ikke gav seg. Blikket hans gjorde henne litt urolig, men hun var aldri redd for ham. Egentlig. Heller ikke da han plutselig fiket til henne i ansiktet med flat hnd, ble hun redd. I stedet ble hun forfjamset og opprrt. Og sint.

Men sinnet varte ikke lenge. Han knakk sammen i grt foran henne, og ba henne om tilgivelse. Hulkende fortalte han at han aldri hadde sltt til noe annet menneske fr - dette var frste gangen - og han trodde det mtte ha en sammenheng med at han hadde vokst opp med en voldelig far.

Han fortsatte grte, og hun holdt rundt ham for trste ham. Den store sterke mannen viste henne at han p bunnen var et flelsesmenneske, og hun var derfor helt sikker p at han aldri mer ville sl henne. Det var nesten for godt til vre sant.  

 

En psykopati i skjul

Psykopaten kan vre vanskelig oppdage, fordi han den frste tiden kan vre flink til skjule sine personlighetstrekk. De sm tegnene p at det kan vre noe fundamentalt galt med personligheten hans, blir derfor ikke oppdaget. Eller de blir oversett. Det er sikkert ikke alvorlig ment. Han kommer nok til endre seg.

Gradvis vil imidlertid psykopatiske kjernetrekk som grandiositet, flelseskulde, lgnaktighet og manipulasjon bli tydeligere. Grepet festes, og han tar den fulle kontrollen. Skjer dette, kan det vre vanskelig slippe unna ham, fr han har gjort seg ferdig. Fr han har ftt det han var ute etter.

 

For godt til  vre sant

Ingen kan egentlig forberede seg p skulle mte en psykopat, men en ting er det viktig ikke glemme: Er noe nesten for godt til vre sant, ja, s er det ikke sant! For de aller fleste av oss skjer nemlig miraklene kun i drmmene.

Flger man denne leveregelen, vil risikoen for bli invadert av en psykopat reduseres betraktelig.

Ingen kommunikasjon? Skriv et brev!

Ingen skriver vel private brev til hverandre i dag. Fortsatt dukker det opp skriftlige innkallelser, orienteringer eller varsler i postkassen min, men jeg mottar ikke lenger alminnelige brev. Den mellommenneskelige brevskrivningen har utvilsomt gtt ut p dato.


Illustrasjonsfoto: Colourbox
 

En digitalisert verden

Skal noe formidles skriftlig fra en person til en annen, gjelder i dag kun e-poster, tekstmeldinger eller chatting p sosiale medier. Alt skjer raskt og umiddelbart i en digitalisert verden.; halve setninger, ordforkortelser og aktuell sjargong, ispedd smilefjes eller hjerter. Ingen  delay; budskapet fra avsender nr mottaker idet send-knappen trykkes. Ikke veldig forskjellig fra muntlig kommunikasjon, spr du meg.

 

Det var stas f brev

Kanskje er jeg nostalgisk, men jeg kan mange ganger ta meg i savne den gammeldagse brevskrivningen. Jeg har mange gode minner knyttet til det motta brev. Det var alltid gjevt finne en konvolutt i postkassen, med mitt navn og min adresse skrevet med hndskrift p forsiden. (Avsenderens navn og adresse var som regel pfrt verst p baksiden, gjerne med et kryss over.)

 

Jeg husker hvordan det var st der med den upnede konvolutten, og vurdere tykkelsen p den; en tykk konvolutt indikerte jo et langt brev. pningen av konvolutten ble gjort med verdighet, ofte ved hjelp av en brevkniv. (Det var sjelden snakk om rive opp en konvolutt med bare hendene.) Brevet ble hentet ut, og lesningen kunne begynne. Hvis jeg ikke husker feil, var det alltid en viss hytidelighet knyttet til det lese et brev.

sorry hand writing in white background
Illustrasjonsfoto: Colourbox
 

Brevet var ment for meg personlig

For setningene jeg hadde foran meg, representerte jo noe en annen person hadde skrevet ned, nettopp med tanke p at jeg skulle lese det. Setningene var et produkt av denne personens tanker, meninger og formidlingsbehov. De utgjorde et personlig budskap til meg, gjennom sitt innhold, men sa samtidig mye om brevskriverens formidlingsevne, sannsynlige motiver, og tankegods.

 

Ved skrive dette brevet hadde personen tatt sjansen p blottlegge sine personlige egenskaper for meg. Vedkommende hadde rett og slett gjort noe risikofylt, for hvem kan vel med sikkerhet forutse hvordan et brev vil bli mottatt?

 

Brevene til Troms

Jeg husker jeg som barn skrev brev til mine besteforeldre i Troms. Brevene ble den frste tiden skrevet for hnd, fr jeg etter hvert tok i bruk skrivemaskinen. Selv om det jeg nsket formidle, utvilsomt hadde en aura av barnlig trivialitet omkring seg, mtte likevel hver setning formuleres s presist som mulig. For jeg nsket jo ikke uttrykke meg p en slik mte at budskapet kunne feiltolkes eller misforstes.

 

Dette gjelder vel ogs ved skriftlig kommunikasjon i dag, og kanskje har man flere virkemidler til rdighet for understreke intensjonen i teksten. Blunkefjes, smilefjes, tommel opp og hjerter brukes nettopp for sikre at misforstelser ikke skjer. De mulighetene hadde man ikke ved brevskrivning.

 

Om vente p brev fra Mormor

Postgangen fra Askim til Troms var den gangen 3-4 dager for et alminnelig brev. Jeg visste derfor ganske nyaktig nr mormoren min hentet brevet i postkassen sin. S var det bare vente p at et brev ble sendt i retur. For med brevene fra mormor fulgte alltid en tikroning. Siden jeg aldri fikk penger av mine foreldre (det var ikke vanlig at foreldrene gav penger til barna sine p 60 og 70-tallet), var en tikroning en betydelig sum. Man kan trygt si at pengebelpet virket srdeles motiverende for videre brevskrivning til Troms.

Girl sitting at the table reading a letter
Illustrasjonsfoto: Colourbox
 

Kjrlighetsbrevene

Da jeg ble litt eldre, hendte det at jeg skrev brev til jenter jeg var forelsket i. Nr brevene var sendt, var loddet kastet, og det var ingen vei tilbake. Et brev underveis var nemlig ugjenkallelig. Det hjalp lite angre, og det samme sprsmlet meldte seg alltid idet konvolutten forsvant inn i sprekken p den rde postkassen: Hvordan ville hun reagere p brevets innhold?

 

Et svarbrev fra henne ville kunne besvare dette sprsmlet. Spenningen var enorm, og hver dag som gikk uten at noe brev dukket opp, opplevdes som en lidelse. Jeg husker fortsatt gleden og lettelsen de gangene jeg fant en konvolutt adressert til meg i postkassen.

 

Brevene ble tatt vare p

Brevene jeg fikk, ble som regel oppbevart. Lenge. Noen har jeg fremdeles i behold. Et brev kan leses mange ganger. Det kan ogs leses om igjen mange r senere. Et brev kan vre det mest betydningsfulle minnet man har om annen person.

Stack of old letters on white background

Illustrasjonsfoto: Colourbox

Brevet fra Farfar

Jeg husker jeg tidlig i tenrene fikk et brev fra min farfar i Valldal. Brevet gjorde et sterkt inntrykk p meg, for han henvendte seg til meg som om jeg skulle vre et vanlig menneske med en personlig integritet. Selv om jeg p mange mter fortsatt var et barn, fikk han meg til fle meg som et selvstendig individ, og ikke bare en forlengelse av mine foreldre.

 

Jeg husker enn flelsen av bli tatt alvorlig, og rdene han kom med, ble derfor verdsatt p en helt spesiell mte. Dette brevet har jeg tatt godt vare p, og det hender jeg tar det frem, og leser det om igjen.

 

En oppstrammer fra Mor

I studietiden hendte det at jeg en sjelden gang mottok brev fra min mor. Jeg visste da at det var noe alvorlig hun nsket formidle til meg, noe hun syntes var vanskelig ta over telefon. Ved et par anledninger var budskapet hennes en betydelig misnye med min livsstil og vremte, og i klartekst fikk jeg beskjed om skjerpe meg.

 

N er slike beskjeder sjelden hyggelig f, og selvflgelig sved det i stoltheten min f mitt pass pskrevet p denne mten. I brevs form var det likevel lettere takle kritikken fra min mor, enn det ville vrt f den samme beskjeden ansikt til ansikt med henne.

 

Og budskapet ndde da ogs frem p en helt annen mte, fordi i skriftlig form har kommunikasjonen en helt annen tyngde enn om den skulle skjedd muntlig.

 

Et brev kan ha tyngde

Dette skjer fordi man kan vre mer presis og direkte nr man skriver et brev. Formuleringene skapes i fred og ro, og med tankens klarhet i behold vil det ofte vil vre enklere spisse sitt budskap. nsker man formidle sin bekymring til en nrstende person, for eksempel en snn eller datter, kan man i et brev samtidig uttrykke sin kjrlighet og sin omsorg.


Illustrasjonsfoto

N kan selvflgelig ogs brev skrives i affekt, og mange har vel ftt erfare at det kan vre greit vente en dag eller to med sende et flelsesladet brev. Ikke sjelden vil man formulere seg noe annerledes nr hodet har ftt kjlet seg ned.

 

Ingen spor for ettertiden

Siden vi har sluttet skrive brev til hverandre, har de aller fleste av oss ogs mistet muligheten til legge igjen skriftlige spor for ettertiden. Spor som kunne ha blitt funnet av kommende generasjoner, og som kunne bidratt til ke kunnskapen og forstelsen hos de som retrospektivt skal vurdere oss.

 

Mens det muntlige ordet er forgjengelig som et vindpust, kan det skrevne ordet st der til evig tid. Tenk hvilken historisk informasjonskilde gamle, oppbevarte brev kan vre nr man nsker skaffe seg kunnskap om en avdd person. Tidsnden som preget personen. Relasjonene. Kommunikasjonsformen.

 

En uerstattelig kommunikasjonsform

Men vi har ogs gitt fra oss en kommunikasjonsform som aldri kan erstattes av tekstmeldinger, mails eller sosiale medier. Gradvis har vi gitt avkall p et unikt virkemiddel i den mellommenneskelige kontakten, uten at dette har vrt et bevisst valg hos oss. Utviklingen har bare gtt den veien. Brevet har mttet vike for pc og smarttelefon.

 

Brevet som kofliktlser

Det behver imidlertid ikke forbli slik. Det er ikke for sent gjenoppta brevskrivningen. For er ikke dette en kommunikasjonsform som savnes i mange situasjoner? Jeg tenker srlig p situasjoner hvor kommunikasjonen har lst seg, eller har stanset opp p andre mter. Hvor meningsutvekslingen druknes i styen av uenighet. Hvor budskapet aldri nr frem p grunn av en pgende konflikt. Hvor bekymringen ikke kan formidles som en flge av aggresjon. Eller feighet.

 

Kan ikke et brev da vre veien g? For de fortvilte foreldrene som ikke fr sin datter i tale. For den plagede snnen som nsker gi en tilbakemelding til sin aldrende far, som hele tiden vegrer seg for den oppklarende samtalen. For kvinnen som i s mange r har hatt drlig samvittighet for at hun i sin tid sret ham som var s forelsket i henne.

 

Brevets kraft

Brevets kraft m aldri undervurderes. La oss derfor begynne skrive brev til hverandre igjen. La brevkunsten f sin renessanse. Uten brevet er nemlig den mellommenneskelige kommunikasjonen mangelfull og haltende.