hits

mai 2016

Det er en annerledes virkelighet p lukket avdeling.

Det finnes ikke en felles virkelighet for oss alle. Heller er det slik at det eksisterer mange virkeligheter. Min virkelighet kan derfor vre veldig forskjellig fra din. I s fall betyr dette at du og jeg ser verden fra ulike ststeder. Den virkeligheten jeg opplever, vil vre med p forme mine meninger og holdninger. Det samme vil gjelde for deg; din virkelighet vil pvirke dine synspunkter og overbevisninger.

 


Vor Frue Hospital                                         Foto: Tone Fred
 

Forskjellige virkeligheter

Siden vi opplever forskjellige virkeligheter, kan jeg da forvente at du skal forst hvorfor jeg tenker som jeg gjr? Og hvis du ikke forstr meg, hvordan kan du da anerkjenne mine synspunkter?

Min virkelighet

La meg fortelle om den yrkesmessige virkeligheten som har vrt min de siste 10 rene. Jeg har i denne perioden jobbet som overlege p lukkede, psykiatriske sengeposter. Lukkede sengeposter finner man innen akuttpsykiatri, intensivpsykiatri eller sikkerhetspsykiatri.

 

Oppklaring av begreper

Blir man alvorlig psykisk syk, og er i behov av en innleggelse p en lukket sengepost, legges man inn p en akuttpsykiatrisk avdeling. Ser sykdomsforlpet ut til bli langvarig, flyttes man fra akuttpsykiatrisk over til en intensivpsykiatrisk avdeling. Blir man som en flge av sinnslidelsen ansett som en fare for sine omgivelser, kan man skes overfrt til en sikkerhetspsykiatrisk avdeling.


Regional sikkerhetsavdeling                             Foto: Fred Heggen
 

Mennesker med alvorlig psykisk sykdom

Dette betyr at jeg i mange r har mttet forholde meg til mennesker med alvorlige, psykiske lidelser. Jeg har blant annet mtt mennesker med schizofreni, bipolar lidelse, alvorlig depresjon eller ulike typer personlighetsforstyrrelser. Ikke bare har jeg mtt dem, men jeg har ogs forskt behandle dem.

Behandlingen som gis p en lukket avdeling, kan vre basert p frivillighet, eller den kan vre understttet av tvangstiltak. Tvangen som benyttes, har som forml sikre en adekvat og forsvarlig behandling. Eller den ses p som en ndvendighet for unng at pasienten skader seg selv eller andre.

 

Om dele en virkelighet

Virkeligheten jeg opplever p arbeidsplassen, deler jeg med en rekke andre yrkesgrupper. Dette fordi behandlingen p en psykiatrisk avdeling er tverrfaglig. Det kan vre at vi har forskjellige oppgaver og tilnrminger, men uansett hvilken profesjon man tilhrer, har vi et felles ml om gjre pasienten frisk eller symptomfri. Lykkes vi ikke med dette, klarer vi likevel alltid oppn en bedring av pasientens psykiske helsetilstand.

ECT

I min virkelighet fles det ikke unaturlig tilby ECT (elektrosjokkbehandling) til en pasient med en alvorlig depresjon. Dette fordi jeg p arbeidsplassene mine har mtt mange mennesker med den invalidiserende og potensielt ddelige sykdommen, alvorlig depresjon. Jeg har ogs gitt mange av dem ECT, og jeg har erfart den utrolig gode effekten denne behandlingsformen har hos mennesker med denne alvorlige diagnosen.


Utstyr til ECT                                               Foto: Fred Heggen
 

Antipsykotiske legemidler

I min virkelighet fles det heller ikke unaturlig tilby behandling med antipsykotiske legemidler. Veldig mange av de som er inneliggende p disse avdelingene, har nemlig en psykoselidelse. De psykotiske symptomene er ofte gjennomgripende og overstyrende, og kan fre til en total realitetsbrist hos pasienten.

En forutsetning for gjre pasienten tilgjengelig for samtaleterapi eller andre terapiformer, er at han frst blir mindre preget av psykotiske symptomer. For f ham dit, m han behandles med antipsykotisk medisin.

 

Eller sagt p en annen mte: Uten antipsykotiske legemidler ville lukkede avdelinger i psykiatrien havarert i lpet av kort tid.

 

Gr ikke den psykotiske pasienten med p en medikamentell behandling, vil jeg derfor ikke nle med fatte vedtak om tvangsmedisinering. Et slikt vedtak kan pasienten pklage til Fylkeslegen. Fr ikke pasienten medhold p klagen, iverksettes den medikamentelle behandlingen.

Motstand mot tvangsbruk

Jeg vet at mange reagerer negativt p bruken av tvang i psykiatriske avdelinger. Mange himler  med ynene nr de fr kjennskap til at det fortsatt gis elektrosjokkbehandling p norske psykiatriske sykehus. Og bruken av antipsykotiske legemidler mter sterk motstand i antipsykiatriske miljer og i skalte interessegrupper. For ikke snakke om tvangsmedisineringen, da.

 

Selv om det kan vre mange grunner til denne motstanden, mener jeg den frst og fremst skyldes det faktum at vi opplever forskjellige virkeligheter. Som jeg skisserte innledningsvis, er ikke min virkelighet p en lukket, psykiatrisk sengepost den samme virkeligheten man mter utenfor sykehuset. Det har jeg selv ftt erfare de siste tre mnedene, hvor jeg har jobbet i Akutteamet til Lovisenberg distriktpsykiatriske senter (Lovisenberg DPS).


Lovisenberg DPS i Hagegata 32 , Tyen                 Foto: Fred Heggen
 

Min nye virkelighet

Verden ser virkelig helt annerledes ut herfra enn hva som var tilfelle da jeg var p en intensiv sengepost p Vor Frue Hospital. I min nvrende stilling p Lovisenberg DPS mter jeg mennesker med store og mindre store problemer, og stort sett klarer vi (behandlingsteamet) lse disse problemene uten en innleggelse p akuttpsykiatrisk avdeling. Det foreskrives sjeldnere antipsykotiske legemidler, og det kan vre tilstrekkelig gi lavere doser enn det man ofte m gjre p en lukket avdeling.

 

Bortsett fra de gangene vi m tvangsinnlegge noen p akuttpsykiatrisk avdeling, skjer mesteparten av behandlingen og oppflgingen p frivillig basis. I denne virkeligheten fungerer dette. P en lukket avdeling er det ikke alltid at frivillighet fungerer.

Mitt frste mte med akuttpsykiatrien

For den virkeligheten man mter p en lukket avdeling, kan vre vanskelig for utenforstende fatte fullt ut. Det fikk jeg selv erfare, da jeg for frste gang skulle ha mitt virke p en akuttpsykiatrisk avdeling.

 

Da hadde jeg allerede vrt to r i spesialisering p et distriktpsykiatrisk senter i Mysen. Fr dette hadde jeg praktisert som fastlege i 13 r. Jeg hadde med andre ord en lang fartstid som lege, og jeg hadde en rekke erfaringer med psykiatriske pasienter. Jeg burde med andre ord ha vrt godt forberedt til legestillingen p en akuttpsykiatrisk avdeling.

En virkelighet jeg ikke hadde forventet 

Likevel opplevde jeg det frste mtet med pasientene i den akuttpsykiatriske avdelingen p Ullevl sykehus som surrealistisk og oppskakende. For dette var en virkelighet jeg ikke hadde opplevd tidligere. Aldri hadde jeg vel kunnet forestille meg at mennesker kunne bli s preget av sine psykiske lidelser.

Intensiteten og uttrykksformen var noe helt annet enn hva jeg tidligere hadde erfart. Uforutsigbarheten, kombinert med et skyhyt symptomtrykk, gjorde meg i starten redd og usikker. Gradvis vennet jeg meg til min nye virkelighet, og kunne g inn i rollen som behandler.

Mannen som nesten ble drapsmann

Senere, p et annet sykehus, skulle jeg f erfare hva mangel p adekvat medisinering i verste fall kan fre til. En ung, kvinnelig sykepleier ble, uten forvarsel, angrepet fysisk - og forskt drept - av en mannlig pasient. Denne mannlige pasienten hadde nektet oppstart med antipsykotisk medisin, og det var n snakk om tvangsmedisinering.

 

Den kvinnelige sykepleieren overlevde mishandlingen mirakulst, men fikk varige men. Hendelsen satte naturlig nok sitt preg p hele avdelingen i lang tid. Pasienten, som i psykotisk tilstand nesten var blitt drapsmann, ble i rettssaken som fulgte, funnet utilregnelig i gjerningsyeblikket, og han ble dmt til behandling. Han ble behandlet med antipsykotiske legemidler, kom ut av psykosen, og har n fungert helt fint i flere r. Med medisiner!

Hvordan skal du kunne forst?

Til tross for mange rs erfaring som lege klarte jeg alts ikke forestille meg det trykket som ventet meg p en lukket avdeling. Jeg kan derfor ikke forvente at du skal gjre det. For du har kanskje aldri jobbet der. Heller ikke har du vrt innlagt p psykiatrisk sykehus. S du har derfor ingen forutsetninger for  vite hva som foregr innenfor de lste sykehusdrene. Det vil imidlertid ikke vre unaturlig om du har en rekke fantasier om svel behandlingsmetoder som behandlingseffekt.

 

Nei, jeg forventer ikke at du skal forst min virkelighet. Men jeg skulle likevel nske at du ville anerkjenne den, slik jeg selvflgelig m anerkjenne at min virkelighetsforstelse ikke er like gangbar overalt.

Gjensidig respekt

Gjensidig respekt er nesten alltid den beste garantien for at konstruktive debatter kan finne sted. Uten konstruktive debatter i forkant blir det sjelden vellykkede endringsprosesser. Og enda viktigere: Uten en solid faglig forankring vil endringsprosessene aldri lykkes.

 

.