hits

april 2017

Nr frykten for terror gjr det vanskelig leve

S skjedde det igjen. Et nytt terrorangrep. Drepte mennesker. Nye tragedier. Denne gangen i vrt naboland. Mann i bil, i en blodtke, trigget av et overveldende adrenalinrush, en underliggende psykopati, og en langvarig eksponering for islamistisk giftpropaganda, p jakt etter fotgjengere. Hrt den fr? Selvflgelig har du det; hvem kan vel glemme Nice, Berlin eller London?



Terror i Stockholm                              Foto: NTB scanpix
 

Nr broderfolket rammes

Stockholm blir likevel s mye nrmere. Broderfolket. Neste gang kan det godt skje her. I fredelige Norge. Kanskje p Rdhusplassen i Oslo. Eller p Torgallmenningen i Bergen. Ja, hvor som helst, egentlig.

Har jeg endret meg?

Jeg spr meg selv om dette har gjort noe med meg. Denne uvissheten, alts, om det kommer til skje en terroraksjon i Norge. Innskrenker den min livsutfoldelse? Gjr den meg usikker og redd? Fr tidligere terroraksjoner meg til frykte at jeg selv - eller mye verre verre, mine barn -  skal f oppleve terror?

Vi har snakket om det p jobben den siste tiden. Hva om det skjer i Oslo neste gang. En lastebil i hy hastighet ned Carl Johans gate. Og er det ikke snart 17. mai? Hvor utsatt vil vel ikke barnetogene vre?

Andre scenarier

Eller kanskje det dukker opp annen type terror. Tenk om noen plutselig begynner skyte vilt rundt seg inne p et kjpesenter. Eller p en konsert. Hva om det dukker opp soloterrorister, som plutselig angriper tilfeldige personer med kniv. Ingen steder vil da kunne regnes som trygge. Selv det g p kino vil da kunne innebre en risiko for vre p feil sted til feil tid.

Ja, for det er det dette handler om, ikke sant; vre p feil sted til feil tid. Vre i konsertlokalet akkurat den kvelden terroranslaget kommer. Sitte p den uterestauranten som skulle vise seg vre angrepsmlet. Eller g p den gaten hvor lastebilen kommer kjrende.


Terror i Nice
 

Min egen frykt

Jeg har enn ikke begynt kikke meg over skulderen nr jeg beveger meg rundt i byen, enten det er p sykkel eller til fots. Men jeg m innrmme at jeg p en fullstappet trikk eller buss har hatt tanker om hva som ville vrt resultatet, hvis noen der i trengselen hadde sprengt seg selv i luften.

Og hrer jeg et smell nr jeg er ute og spaserer, kjenner jeg et umiddelbart ubehag, og frykter det er en bombe som har gtt av.

Jeg tenker alts ganske mye p at det kan skje terror, og innerst inne frykter jeg nok dette mer enn jeg vil innrmme. Jeg er faktisk mer redd for bli drept i en terroraksjon enn jeg er for omkomme i en ulykke. Selv om det statistisk sett er en betydelig hyere risiko for at det er det sistnevnte som kommer til vre tilfelle.

Lav risiko

For ser man p antall drepte og skadde i forbindelse med de ulike terroraksjonene, vil man kunne trekke den slutningen at det faktisk er sm sjanser for at en selv vil bli innblandet i noe slikt. Risikoen for bli pkjrt og drept av en bil i det normale trafikkbildet, er nemlig mange ganger strre enn risikoen for bli kjrt ned av en kapret lastebil.

Ulykker kan skje

Ulykker skjer hele tiden, og mange av disse fr et fatalt utfall. Likevel er ikke dette noe som bekymrer meg i det daglige. Muligheten for bli utsatt for en ulykke, er p en mte en del av livet mitt. Jeg kan velte p sykkel, falle ned trappen, eller trkke og gli p en issvull.

Det kan begynne brenne i leiligheten mens jeg sover. Jeg kan krysse veien, og glemme at trikken har forkjrsrett. Jeg kan bli angrepet av en psykotisk pasient p jobben. Alt dette kan skje, men det er ikke noe som opptar meg. Skulle jeg hele tiden ha engstet meg for potensielle ulykker, ville det vrt vanskelig leve normalt.

Frykten for terror forlater meg ikke

Men gjelder ikke det samme for mulige terroraksjoner? Vil ikke den latente frykten for d i en terrorhandling, ogs virke innskrenkende p livsutfoldelsen min? Jo, sannsynligvis. Men jeg klarer likevel ikke la vre bekymre meg over mulige terroranslag p norsk jord. Jeg evner rett og slett ikke la vre tenke p dette.

Kanskje fordi en terroraksjon er det motsatte av en tilfeldig ulykke. Terror er en villet handling. En planlagt handling, hvis ml er drepe s mange mennesker som mulig. En handling som er instrumentell, ndesls og ondskapsfull. Som det i praksis er umulig beskytte seg mot. Fordi gjerningsmannen har beveget seg under politiets radar, og sledes drar nytte av overraskelsesmomentet.

STOCKHOLM, SVERIGE 20170407.
En kapad lastbil mejade p fredagen ner en folkmassa p Drottninggatan i Stockholm.
Foto: Tomas Oneborg/SvD/TT / NTB scanpix
Terror i Stockholm                           Foto: NTB scanpix
 

Terror er en krigshandling

En terroraksjon er dessuten en voldshandling. Og vi har alle lrt at vold - med unntak av selvforsvar - er uakseptabelt. Terror er ddsvold. Det er en krigshandling mot et helt samfunn. Det er et penlyst angrep mot vrt demokrati. Mot vre verdier.

Terroren har som ml rive ned sivilisasjonen, skape kaos og frykt, og legge forholdene til rette for samfunnsomveltning og diktatur.

Terror skaper en ny virkelighet

En terrorhandling er alts noe helt annet enn en ulykke, og det blir da ogs feil sammenlikne disse to fenomenene. Ulykker er en del av den virkeligheten vi til alle tider har mttet forholde oss til, og som det til en viss grad er mulig forebygge.

Terrorhandlinger, derimot, representerer en manipulert virkelighet, skapt av hatefulle, reaksjonre og voldsforherligende individer. Terror kan det vre vanskelig forebygge.

Informasjon som skremmer

Nr PST angir at det er sannsynlig at en terroraksjon vil finne sted i Norge innen de to neste mnedene, m vi ta dette til etterretning. Det er tross alt PST som vet dette best. Likevel er det viktig at denne informasjonen ikke skaper en frykt i oss som virker paralyserende.

Den dagen vi slutter bevege oss i offentligheten fordi vi frykter terror, har nemlig terroristene vunnet. Det m vre mulig vre rvken og reflekterende, uten bli paranoid.


Terror i Nice
 

Barna vre

Den verste frykten er likevel relatert til vre barns ve og vel. Hva om terror skulle ramme dem?

Bare tenke tanken gir et voldsomt ubehag, men vi vet samtidig at det ikke nytter nekte barn leve. De m f g p skole p dagtid, dyrke sine fritidsinteresser p kveldstid. De kan ikke slutte treffe venner, g p konserter, eller henge p McDonalds.


17. mai i Norge                                                Foto: Nettavisen
 

De m f blande seg i folkehavet p 17. mai, og nr de blir eldre, m de f kose seg p uterestauranter og i parker. Barna vre risikerer med andre ord vre p feil sted til feil tid. Det er en veldig liten risiko, riktignok, men like fordmt er den til stede.

Et vanskelig sprsml

Sist nyttrsaften fortalte min datter meg at hun sammen med gode venner hadde tenkt seg ned p Aker brygge for der bivne fyrverkeriet kl 24.00. Hun spurte meg om jeg mente det ville vre trygt for dem oppske et sted med s mange mennesker. For ville ikke en slik menneskeansamling vre et opplagt terrorml?

Jeg husker jeg syntes det var vanskelig skulle gi et rd. Det endte med at jeg sa noe snt som at det sikkert var trygt i Oslo p nyttrsaften. Jeg kunne jo ikke vite om det var trygt, men jeg kunne heller ikke forske hindre datteren min i ha et fullverdig liv.

For i vr tid innebrer et fullverdig liv en konstant risiko for vre p feil sted til feil tid. Slik har det blitt. Slik er virkeligheten vr.

 

 

Den norske islamisten

Den kjente, norske islamisten, Ubaydullah Hussain, er i Oslo tingrett dmt til fengsel i ni r, som en flge av rekrutteringsvirksomhet for terrororganisasjonen, IS. Retten fant at Hussain har utnyttet srbare og skende, unge menn, og sendt flere av dem til krigshandlinger i Syria.


Ubaydullah Hussain. Foto: Heiko Junge/ NTB scanpix/ TT kid
 

Tilrettelegger for terrorisme

Det er ingen tvil om at Hussain har fungert som en tilrettelegger for unge mennesker som har ytret nske om slutte seg til IS i Syria. Han har skaffet billetter, telefoner, utstyr og reiseruter til krigskte fremmedkrigere, som har vrt villig til g til vpnet kamp for det skalte kalifatet.

I tillegg skal han ha vrt behjelpelig med sende inn meldekort til NAV, slik at jihadistene har ftt sine mnedlige utbetalinger fra denne statlige pengebingen. NAV har de siste rene vist seg vre en nyttig sponsor for norske islamister, ikke minst for Ubaydullah Hussain selv. Allerede den tiden han var i lnnet arbeid, var drmmen der om at han en dag skulle f vre islamist p heltid. Som vi alle vet, gikk drmmen i oppfyllelse, og Hussain har siden ftt utbetalt en anselig sum penger hver mned.

Islamist p heltid

Han har med andre ord blitt godt ivaretatt av det norske samfunnet. Siden han har sluppet arbeide, har han ftt rikelig med anledning til spre hatytringer mot norske verdier, vestlig demokrati og universelle menneskerettigheter. Og han har ftt nok tid til hjelpe unge mennesker som har villet reise til Syria for der kjempe for Den islamske staten (IS).

Dden er ingenting vre redd for, heter det for vrig i den islamofascistiske forkynnelsen til Profetens Ummah. Livet p Jorden er bare en test; det virkelige livet starter den dagen man dr. Dr man som martyr, kommer man dessuten direkte til Paradis.


IS marsjerer

Selv har ikke Ubdaydullah Hussain reist til Syria. Martyrdden er kanskje ikke noe for ham. Av helsemessige rsaker har han funnet det mest hensiktsmessig fre kampen for kalifatet p en annen arena. Hussains arena har blitt fredelige Norge.

Han har hatt mange funksjoner

Dommen fra Oslo tingrett slr fast at Hussain har hatt mange roller og funksjoner i prosessen med rekruttere unge mennesker til IS. I domsslutningen heter det: "Slik retten ser det, er Hussains virke som inspirator, mentor, rdgiver, organisator, fasilitator, mellommann og/ eller portpner og sendebud, avhengig av hvem som reiste.(...) "

Retten mener alts at han - uten tvil -  har vrt en praktisk tilrettelegger for potensielle jihadister. Retten mener han ogs har hatt rollen som mentor for noen av dem som reiste til Syria. Med mentor menes i denne forbindelse en person som fungerer som veileder og lremester for personer som er i en religis radikaliseringsprosess.

Mentorens rolle

Mentoren fr sledes en helt sentral rolle i utformingen av personens livssyn, tankegang og religise uttrykksformer. Ja, mentoren gis anledning til prege personens fremtidige identitet. For kunne g inn i rollen som mentor, fordrer det at man har betydelige kunnskaper om islam, og i tillegg br man kunne presentere seg som en religis/ politisk autoritet.

Hussain er i det norske islamistiske miljet kjent som en person som har store kunnskaper om islam, blant annet skal han kunne hele Koranen utenat. Han har dessuten vrt en profilert talsmann for Profetens Ummah i flere r, og nyter av den grunn en viss kjendisstatus. Om dette er tilstrekkelig til kunne ikle seg rollen som mentor, er likevel usikkert.

Det store forbildet

Hussains store forbilde er sannsynligvis Anjem Choudary, briten som kanskje har pvirket mer enn ett hundre muslimer i ekstremistisk retning. Fra i utgangspunktet ha vrt ordinre muslimer, har de gjennom kontakten med Choudary frst blitt radikalisert til islamister, deretter til terrorister. Choudary m vre mentoren med stor M. Ingen over, ingen ved siden av. Det kan virke som om Ubaydullah Hussain har gjort sitt beste for likne p sin lremester.


Anjem Choudary
 

Jeg har i tidligere innlegg fremsatt hypotesen om at en radikaliseringsprosess vil ha strre sjanse for lykkes dersom en mentor er inne i bildet. Dette fordi det vil utvikles en psykologisk avhengighet mellom mentoren og "eleven".

Den psykologiske avhengigheten

En erfaren mentor vil arbeide mlbevisst for at en slik avhengighet skal oppst, fordi det da vil vre enklere overkjre det som mtte finnes i eleven av innebygd skepsis mot absolutte dogmer. Nkkelen til skulle lykkes med dette, ligger i de psykologiske mekanismer som igangsettes nr elevens narsissistiske srbarhet avdekkes.

Behovet for speiling penbarer seg; det bli sett, bli lyttet til, bli tatt p alvor. Behovet for idealisering melder seg; det kunne beundre, idealisere og fle seg ivaretatt av en voksenperson. Nr disse behovene dekkes av en rutinert mentor, vil den psykologiske avhengigheten fr eller siden oppst, og det kan bli mulig manipulere eleven i mange forskjellige retninger. Ogs i retning terrorisme.

Choudarys disipler

Anjem Choudary kjenner sannsynligvis disse psykologiske mekanismene bedre enn de fleste, og derfor har s mange av de unge mennene som har oppskt ham, blitt formet til radikaliserte islamister eller dedikerte terrorister. Som de to mennene som i 2013 uten forvarsel hogg i hjel soldaten, Lee Rigby, p pen gate i London. Begge bdlene hadde vrt Choudarys disipler.


Lee Rigby
 

En god stttespiller

Kanskje kan det vre vanskelig avgjre om Ubaydullah Hussain virkelig har hatt rollen som mentor for de som har reist ut. At han uansett har vrt en viktig, moralsk stttespiller, er det vel ikke s mye lure p. Nr tvilen har meldt seg hos den unge jihadisten som har pakket kofferten. Nr lysten til reise kanskje har blitt forstyrret av redselen for d. Godt da ha i bakhnd en venn, en pdriver, en religis veileder. En som kan trste og gi nytt mot: Ikke vr redd, du har Allah p din side. Eller: Skulle du d, vil du vre sikret plass i Paradis.

Fengselsstraff?

Ganske nylig lyktes mann for frste gang med f dmt Anjem Choudary til fengsel i England. Egentlig ganske utrolig at dette ikke har vrt mulig fr n, med tanke p hans relange hatkampanjer mot det demokratiske og sekulre Storbritannia. N har ogs Hussain blitt dmt til fengselsstraff. Retten mener faktisk at han hans arbeid for IS m straffes med fengsel i ni r.

Det skal koste vre IS sin budbringer i Norge.

 

ECT som frstevalg

ECT - eller elektrosjokkbehandling - er en behandlingsmetode som tilbys mennesker med alvorlig depresjon. ECT er den mest virksomme behandlingen som finnes mot denne potensielt livstruende sykdommen. Likevel har jeg et inntrykk av at helsepersonell i psykiatrien "glemmer" at behandlingsformen er tilgjengelig, og at den derfor har en tendens til komme p bordet sent i et sykdomsforlp.


Bilde fra Homeland, sesong 1

Noe helt annet enn vre deppa

En alvorlig depresjon er noe helt annet enn vre deppa eller lei seg. Er man alvorlig deprimert, vil det ikke vre mulig skjerpe seg frisk. Symptomene vil heller ikke forsvinne bare man tar seg sammen.

Har man blitt rammet av en alvorlig depresjon, befinner man seg i et mrkt hull. Angsten for at man skal bli vrende i dette mrke hullet, blir stadig mer intens og invalidiserende. Etter hvert begynner hpet om bedring svinne hen, og man slutter fungere p de fleste av livets arenaer.

Sykehusinnleggelse blir ndvendig

En alvorlig depresjon frer nesten alltid til en sykehusinnleggelse. Som regel er det da familiemedlemmer som presser p for at en innleggelse skal finne sted. De har da vrt vitne til at depresjonen sakte, men sikkert har forverret seg. N vger de ikke lenger ha den syke hjemme.

Symptomer p en alvorlig depresjon

Symptomene p en alvorlig depresjon kan vre en bunnls tristhetsflelse, store konsentrasjonsvansker, en plagsom indre uro, store svnvansker, ingen matlyst, uttalte selvbebreidelser og en gjennomgripende mindreverdighetsflelse. Og tanker om selvmord.

Depressed Teenage Girl Lying In Bedroom
Illustrasjonsfoto: Colourbox
 

Det er viktig aldri glemme at en alvorlig depresjon er en potensielt livstruende sykdom, fordi den kan fre til selvmord. Det er av den grunn ekstra viktig behandle depresjonen s hurtig og effektivt som mulig.

En hurtigvirkende behandling

Ingen behandling gir hurtigere antidepressiv effekt enn ECT. Behandlingen gis to ganger per uke, og ikke sjelden kan bedring ses allerede etter 2-3 behandlinger, dvs i lpet av 1 -2 uker.

Jeg vil gjerne understreke at dette forutsetter at ECT gis som behandling av en alvorlig depresjon, og at det ikke er en depressiv personlighetsstruktur man forsker behandle.

Hp

Nr effekten av ECT kommer, skjer det en formidabel endring i pasientens sinnsstemning. Fra ha vrt i en tilstand preget av absolutt hplshet, hvor alt har vrt et ork, og hvor livet har fltes meningslst, dukker det plutselig opp hp om bedring, hp om en fremtid, hp om et liv. Kognisjonen normaliserer seg, den generelle funksjonsevnen restitueres, og autonomien er snart p plass igjen. Og dette skjer allerede etter 3-4 uker.

Alternativer?

Hva er alternativet? Slik jeg ser det, finnes det egentlig ingen fullgode behandlingsalternativer ved alvorlige depresjoner. Hva med samtaleterapi? Er man alvorlig deprimert, er man ikke tilgjengelig for samtaleterapi. Hva med medisiner? I en slik depressiv tilstand kan man heller ikke regne med en terapeutisk effekt av antidepressive legemidler.

Skulle man likevel velge kombinasjonen medisiner og samtaler, m man regne med en behandlingsperiode p noen mneder. Store deler av denne perioden vil mtte skje p en lukket sengepost, grunnet behovet for selvmordsforebyggende tiltak.

Kun ved alvorlige depresjoner

Jeg vil gjerne understreke at ECT ikke er en behandling som skal brukes ved lette depressive tilstander. Behandlingsmetoden skal kun benyttes i behandlingen av alvorlige depresjoner, med eller uten psykotiske symptomer.


Foto: Fred Heggen

Dette er sykdomstilstander hvor fravret av hp er en fellesnevner.

ECT gir hp

ECT representerer hp, fordi denne behandlingsmetoden gjennom mange r har vist seg ha en sikker, antidepressiv effekt. Klarer man som behandler formidle hp, har man kommet et godt stykke p vei i behandlingen.

Jeg sier ikke at det ikke finnes mennesker som kommer seg ut av en alvorlig depresjon uten bruk av ECT. For de finnes. Noen kommer seg til og med ut av en slik tilstand nrmest p egen hnd. Kanskje har de ikke en gang visst at ECT finnes som en behandlingsmetode p sykehus over hele landet.

Prisen man betaler for komme seg ut av en alvorlig depresjon p egen hnd, kan vre hy. For det skulle holde ut med et s tungt symptomtrykk over uker og mneder vil utvilsomt sette sine spor. Kanskje man til og med lover seg selv at dersom depresjonen skulle komme tilbake, vil man heller velge ta sitt eget liv fremfor ta en ny runde i mrket.

Viktig ikke glemme at ECT finnes

Jobber man p en psykiatrisk avdeling hvor elektrosjokkbehandling er en del av det totale behandlingstilbudet, vil man lettere henvise pasienter til ECT, enn om man for eksempel har sitt virke p en psykiatrisk poliklinikk. Det er av den grunn viktig minne hverandre p at denne behandlingen finnes, slik at den ikke glir inn i et glemselens slr.

ECT br nemlig ikke vre det siste behandlingsalternativet man tenker p, nr vi str overfor  pasienter med alvorlig depresjon.