hits

mars 2015

Halloween-drapet: Skal tragedien f lov til fortsette?

Drammen tingrett, 10.03.15: Jeg er redd for bli syk igjen, sa den 25 r gamle mannen, som i media omtales som Halloween-drapsmannen. Srlig kjenner han p angsten nr han skal legge seg for kvelden.


Foto: Nettavisen

 

Jeg har ingen problemer med forst at han er redd.

 

Halloween-natten

Da han natten til 30.oktober, uten forvarsel, gikk til ddelig angrep p sine beste venner, var han fanget i sin egen psykotiske boble. I en sterkt avvikende sinnstilstand drepte han Andreas Nilstad, klarte nesten drepe Marius Lken, fr han gjorde et alvorlig forsk p ta sitt eget liv.

Da den frste rettssaken fant sted i Oslo tinghus i 2013, tror jeg ikke det var noen i rettslokalet som var i tvil om at tiltalte hadde vrt psykotisk p tiden for drapet og voldshandlingene. Heller ikke aktor protesterte mot denne antakelsen.

rsaken til psykosen

Uenigheten dreide seg om psykosen var forankret i en underliggende psykisk sykdom, eller om den var rusutlst. Ptalemyndigheten fastholdt gjennom hele rettssaken at de psykotiske symptomene skyldtes gjerningsmannens bruk av cannabis.

 

I s fall ville psykosen vrt et resultat av selvforskyldt rus, og han ville vrt strafferettslig tilregnelig. Kriteriet for fengselsstraff er at det foreligger en slik tilregnelighet.

Offer: Marius Lken


Foto: Nettavisen

 

 

De frste sakkyndige

Retten hadde oppnevnt fire sakkyndige som skulle ta stilling til sprsmlet om tilregnelighet. Tre av disse mente gjerningsmannens psykose ikke alene kunne forklares som en flge av et beskjedent cannabisinntak, men at den akutte sinnsforvirringen mtte henge sammen med en underliggende psykoselidelse.

Javisst, jointen med cannabis han hadde ryket sent p kvelden, var ikke uvesentlig for psykoseutviklingen, men den kunne sammenliknes med gnisten som antenner kruttet.

Bakgrunnen for denne antakelsen var at gjerningsmannen to ganger tidligere hadde vrt psykotisk. Frste gangen oppstod riktignok psykosen etter bruk av rusmidler, mens den andre episoden, som forvrig varte i mange uker, utviklet seg uten forutgende rusinntak.

Begge de tidligere psykosene mtte karakteriseres som alvorlige, men ingen av dem kunne sammenliknes med psykosen som rammet ham 30. oktober 2011, og som frte til de tragiske hendelsene.

De tre sakkyndige mente derfor at gjerningsmannen var psykotisk i rettspsykiatrisk forstand da knivangrepene fant sted, og at han mtte anses vre strafferettslig utilregnelig.

 

Rettens beslutning

Retten valgte flge rdet fra de tre sakkyndige, og gav gjerningsmannen dom til behandling.


Foto: Colourbox

 

Dom til behandling

Nr noen dmmes til behandling, er det ikke nok at personen var psykotisk i gjerningsyeblikket. Det m ogs foreligge en nrliggende fare for at den samme forbrytelsen kan skje igjen. En dom til behandling skal alts bde srge for at den psykisk syke gjerningsmannen sikres adekvat psykiatrisk behandling, og den skal ivareta samfunnsvernet.

Skjedde dette i hndteringen av den skalte Halloween-drapsmannen? Srget den faglig ansvarlige p sykehuset for gi ham en adekvat, psykiatrisk behandling? Ble det iverksatt tiltak som skulle verne samfunnet mot muligheten for at disse uhyrlige handlingene skulle kunne skje igjen?

 

Vurderingen p Lier sykehus

Jeg vet ikke hvorfor, eller hva som skjedde, men nrmest fra frste dag p Lier psykiatriske sykehus fikk gjerningsmannen beskjed om at han var frisk, og at han ikke hadde noe p sykehuset gjre. Hvordan kunne den faglig ansvarlige vre s skrsikker?

Det var tre erfarne psykiatere som noen uker tidligere hadde sttt i retten, og argumentert for at mannen hadde en underliggende psykoselidelse. Hvis den faglig ansvarlige p Lier sykehus var s uenig i deres vurdering, hvorfor ble ikke de sakkyndige kontaktet? Hvorfor var det s viktig  friskmelde ham, for deretter sende ham hjem p permisjon?

Den faglig ansvarlige mente psykosen aldri ville kommet om han ikke hadde ryket cannabis. Holdt han seg unna dette rusmiddelet i fremtiden, ville han aldri mer bli psykotisk, var den kategoriske beskjeden han fikk. Dette var ogs begrunnelsen for at man ikke satte i gang antipsykotisk, medikamentell behandling p et doseadekvat niv.

 

Antipsykotiske medisiner

Jeg stusser veldig over avgjrelsen om ikke starte opp medikamentell behandling. Var det ikke kjent p sykehuset at den dmte hadde hatt psykotiske episoder tidligere? Eller at symptomtrykket - alvorlighetsgraden - hadde kt for hver psykotisk tilstand han hadde gtt inn i?

Tredje gangen han ble psykotisk, endte det som kjent med drap. Hva vil kunne skje neste gang han blir psykotisk? Skulle det vre noen grunn til at et eventuelt nytt psykotisk gjennombrudd ikke skulle f en like tragisk utgang?

 

Nei, det er nok ikke det, enten psykosen skulle vre utlst av rusmidler, eller den skulle vre uttrykk for en underliggende psykoselidelse. Nettopp derfor er det s viktig komme i gang med en optimal behandling.

Antipsykotiske medikamenter vil ha en sentral plass i et slikt behandlingsopplegg. Dette er medisiner som enten vil fjerne helt, eller i hvert fall dempe, psykotiske symptomer.

 

Risikovurderingen i 2013

Da jeg gjorde en risikovurdering av gjerningsmannen i forbindelse med mitt arbeid som sakkyndig i den frste rettssaken, konkluderte jeg med at den viktigste risikofaktoren for fremtidig vold var hans underliggende psykoselidelse.

Jeg mente at nye voldshandlinger kun ville skje om han igjen ble psykotisk. For hndtere denne risikoen ville det vre ndvendig gi ham livslang behandling med et antipsykotisk medikament. I tillegg ville han mtte holde seg unna rusmidler som cannabis, amfetamin og hallusinogener.

 

 

Permisjonene

Men den dmte ble ikke gitt en slik behandling. I stedet for medisiner gav sykehuset ham permisjoner. Dyttet p ham permisjoner. Sendte ham hjem til hans foreldre, som bare kort tid i forveien hadde ftt beskjed om at snnen deres hadde en alvorlig, psykisk lidelse. 

 

Forklaringen de fikk var flgende: Snnen deres er egentlig frisk. Han vil ALDRI mer bli psykotisk, hvis han bare holder seg unna rusmidler.

 

Skrsikkerhet

Skrsikkerheten som denne argumentasjonen hviler p, kan forblffe noen og enhver. For det frste, hvordan kan noen egentlig tro at de med sikkerhet vet, at denne psykosen, som kostet en ung mann livet, og som pfrte en annen ung mann varige skader, var utlst av en joint med cannabis? For det andre, hvordan kunne det ha seg at denne konklusjonen kom s raskt?

Siden det for lengst er sltt fast at psykiatri ikke er en eksakt vitenskap, er det alltid farlig uttale seg med faglig skrsikkerhet. Slutter man undre seg over de psykologiske fenomener som kan oppst i det menneskelige sinnet, men i stedet lser seg fast i en oppfatning, et syn, en tankerekke, faller man lett ned i en skyttergrav. Tilvrelsen i en skyttergrav kan sikkert fles trygg og bekvem, men den innbyr ikke akkurat til fleksibel tenkning.

Men la oss da hypotetisk anta at den faglig ansvarlige har rett i at psykosen var rustlst, og at det ikke foreligger en underliggende psykoselidelse. Br han ikke likevel gis et antipsykotisk medikament? Som en beskyttelse mot ny psykoseutvikling, i tilfelle han igjen skulle ryke cannabis. Eller tenker man at det bare fr st til?

 

Nr en drapsmann ikke straffes

Nr en drapsmann dmmes til psykiatrisk behandling, er dette en reaksjonsform som mange i utgangspunktet har vanskelig for forst. Ikke minst kan en slik srreaksjon vre vanskelig akseptere for prrende og etterlatte. For hvor blir det av straffen som skal srge for balanse i "regnskapet"?

Det blir ikke lettere sl seg til ro med bestemmelsen om straffefrihet og manglende skyldevne, nr den dmte erklres som psykisk frisk, og sendes hjem p et permisjonsopphold som varer i mange mneder. Eller nr den faglig ansvarlige, i god tid fr det har gtt ett r, begjrer opphr av dommen til tvungent psykisk helsevern.

Sykehuset nsker kort og godt slippe ham ls, og la ham seile sin egen sj.

 

Sterke reaksjoner

Det er kanskje ikke s rart at drapsofferets far kaller sykehusets administrering av dommen for en hn. En hn mot de etterlatte som mistet en snn, en far, en samboer. En hn mot Marius Lken, som ble livstruende skadd, og som n nrer en frykt for treffe p gjerningsmannen.

Innrammet: Andreas Nilstad


Foto: TV2

 

Nr det kommer en begjring om opphr av dom til tvungent psykisk helsevern, kan statsadvokaten enten ta begjringen til flge, eller fremme saken for domsstolen. Statsadvokaten valgte i dette tilfellet gjre det siste.

 

Ny rettssak

Det ble oppnevnt tre nye sakkyndige som skulle vurdere drapsmannens psykiske helsetilstand. Deres erklring ble lagt frem for retten den 11.03.15.

Sakkyndige: Torgeir Husby, Rita Lyngved, Bjrn Solbakken


Foto: Nina Selbo Torset/ Aftenposten
 

Erklringen slr fast at den dmte har en varig psykotisk lidelse, at han sliter med kraftig angst, og at han har et lavt funksjonsniv. De sakkyndige mener han er srbar for nye psykotiske gjennombrudd, og at slike kan komme som en flge av mange faktorer. Ikke bare bruk av rusmidler, men ogs i forbindelse med svndeprivasjon, stress, etc..

 

Nytt sykehus? 

Skulle dommen opprettholdes, kan man jo sprre om gjerningsmannen fortsatt br vre p det samme sykehuset. Kanskje det vil vre en fordel for alle parter om han - etter 18 mneder - flyttes til en annen psykiatrisk institusjon? At han mter et behandlingsapparat som stiller med blanke ark. Som evner tenke nytt.

Ja, for vil det ikke vre bedre for ham - og ikke minst for samfunnet - om han  kommer til et psykiatrisk sykehus, hvor fagmiljet har en annen tilnrming til psykosenre lidelser og tilstander. Som ser ndvendigheten av gi forebyggende behandling nr det foreligger fare for nye psykotiske gjennombrudd.

Aldri mer psykose

Uansett hva som skjer, vil det viktigste vre at man srger for at denne mannen aldri igjen blir psykotisk. For en dag skal han igjen bli en del av samfunnet rundt seg. Og nr den dagen kommer, kan han ikke lenger vre preget av psykotiske symptomer.

Frst da kan han begynne planlegge sin fremtid. Frst da vil samfunnsvernet vre ivaretatt.