hits

mars 2014

Den narsissistiske srbarheten

Mennesket er et sosialt vesen. Det ligger derfor i vr natur ske tilknytning til andre mennesker. Relasjonene vi etablerer, blir viktige ankerpunkter i vr tilvrelse. Noen relasjoner er gode, mens andre pvirker en i negativ retning. Mange sliter med nettopp relasjonsbygging, og synes det er vanskelig oppn stabile og likeverdige forhold til andre mennesker, enten det n er snakk om kjrester eller venner.


Illustrasjonsfoto: Colourbox

Relasjonell avhengighet

Noen ganger utvikles det en psykologisk avhengighet mellom to personer. Dette skjer ofte p det ubevisste planet, og er alts noe som i hovedsak styres fra vr indre verden. Avhengighet behver ikke vre noe negativt; to bestevenninner som henger sammen som erteris, kan vre en positiv avhengighet. Nr avhengigheten derimot er ensidig, kan forholdet lett bli skjevdelt og uoversiktlig.    vre psykologisk avhengig av en annen person, innebrer tap av egen autonomi. Grensene viskes ut. Man knytter sin egen eksistens til en annen persons velvilje.

 

En ensidig avhengighet pner ogs opp for at man kan bli utnyttet. Manipulert. I verste fall styrt mot avgrunnen. For er man frst kommet dit at man fler seg avhengig av et annet menneske, vil det samtidig eksistere en underliggende angst for bli separert fra dette mennesket. Denne separasjonsangsten kan vre s sterk og truende at man er villig til krysse forbudte grenser for bevare forholdet. 

 

Kohuts selvpsykologi

Hvordan kan man forklare at en slik relasjonell avhengighet oppstr? Det finnes nok flere teorier om de bakenforliggende mekanismene, men jeg velger i dette innlegget ta utgangspunkt i den skalte selvpsykologien. Selvpsykologi er en relativt ung retning innen psykoanalysen, og det teoretiske fundamentet ble lagt av psykiateren og psykoanalytikeren, Heinz Kohut, p 1970-tallet.



Selvpsykologien tar, naturlig nok, utgangspunkt i selvet. Med selvet menes vr opplevelse av oss selv som hele og unike mennesker. Selvet er et subjektivt fenomen; det kan fles. Fra fdselen av er selvet hele tiden under pvirkning fra omgivelsene. Man kan tenke p selvet som kjernen i den enkeltes personlighet; den som m vre hel og intakt for at en person skal kunne fle seg fri og uavhengig i forhold til andre mennesker.

Et avgrenset og sammenhengende selv er en forutsetning for at en person skal kunne ha en flelse av egen identitet. Ha en god selvflelse. F den ndvendige selvtilliten som skal gjre en i stand til bygge relasjoner til andre mennesker, sette grenser, vise handlekraft. 

 

Om selvet derimot er svakt og fragmentert, vil man kunne vre plaget av nettopp lav selvflelse, drlig selvtillit, og svak kontaktevne. Den indre verdenen kan da fortone seg som en kaotisk arena, hvor flelsene springer i alle retninger. Et skadet selv gir ikke sjelden en kronisk tomhetsflelse, en udefinerbar flelse av mangle noe vesentlig.

 

Den sunne narsissismen

Kohut var av den oppfatning at vi alle har en narsissisme i oss ved fdselen, og at denne narsissismen kommer til uttrykk i lpet av frste lever. Denne narsissismen uttrykker seg gjennom selvets tre grunnpilarer - poler - som alle vil vre av avgjrende betydning for barnets videre selvutvikling:

 

Det grandiose selvet. Barnet fler seg i utgangspunktet uovervinnelig og allmektig, plassert i sentrum av mors oppmerksomhet som en guddommelig gave. Noe helt unikt. Og barnet nsker en bekreftelse p sitt grandiose selvbilde. Bekreftelsen fr det i mors yne; speilbildet barnet ser i morens yne, er nettopp et hyt elsket barn. Barnet fr ogs en bekreftelse p at mor vil vre stand til tilfredsstille barnets behov for omsorg, trst, trygghet, forstelse.


Illustrasjonsfoto
 

Det idealiserende selvet. Barnet har behov for idealisere noen. Se opp til en annen person, fle seg vernet og tatt vare p. Barnet nsker beundre noen, lene seg til noen, gi seg hen til noen. I barnets idealiserende yne kan denne personen fremst som ufeilbarlig, bde gjennom sin fysiske styrke og gjennom sine kunnskaper.


Illustrasjonsfoto: Colourbox
 

Det tvillingskende selvet. Barnet sker en som er lik seg selv, som har de samme egenskaper, de samme behov, de samme ferdigheter. Barnet nsker f bekreftet sin identitet gjennom en funksjonell tvilling.


Illustrasjonsfoto: Colourbox
 

Om disse behovene dekkes, sier Kohut, vil selvet utvikle seg normalt. Modningen vil skje naturlig, og narsissismen som er til stede i barndommen, vil gradvis bli erstattet av selvinnsikt og et realistisk syn p seg selv og omverdenen. Man lrer seg tolke andres reaksjoner, og man blir i stand til sette seg inn i andres tanker og flelser. Man evner takle skuffelser og frustrasjoner, og man blir i stand til knytte gode og likeverdige relasjoner.

 

 

Selvets mte med den virkelige verden

Men siden de frreste foreldre er ett hundre prosent perfekte, er det mye som kan g galt i en barndom. Det er mye som kan avvike fra det ideelle. I virkelighetens verden er det nemlig mange fallgruver, noe de aller fleste av oss har ftt erfare. Ingen har ftt alt. Og noen har ftt mindre enn andre.

 

 

Det er selvflgelig ikke vanskelig forst at mishandling og seksuelle overgrep vil kunne pfre selvet alvorlige skader, og gi psykologiske senreaksjoner i voksenlivet. Men ogs i en skalt normal barndom kan det ha vrt et ugunstig oppvekstklima, og det kan ha inntruffet episoder eller hendelser som har gitt skade p det gryende selvet, og som kan ha frt til en skjevutvikling av personligheten.

 

 

Blir man spurt om sin barndom og oppvekst, vil nok mange svare - som p refleks - at barndommen var god. Borer man litt i dette temaet, er det likevel ikke sjelden at det fremkommer opplysninger om situasjoner eller hendelser man som barn ikke opplevde som gode. Eller det kan vre karaktertrekk hos foreldrene som ikke var s veldig sympatiske. 

 

 

Kanskje var mor periodevis deprimert. Eller ruset. Hva slags speilbilde kunne da barnet risikere se i mors yne? Kanskje var far mye fravrende, bde fysisk og emosjonelt. Eller han var autoritr og dmmende. Kan hende var han dd. Han ville likevel kunne bli idealisert, men det ville ikke vre en optimal idealisering. Kanskje vokste man opp i en familie som ofte flyttet fra sted til sted. Eller levde veldig isolert. Kanskje fikk man ikke lov til ha besk av venner. Ville det ikke da vre vanskelig finne en tvilling til selvet, en man kunne identifisere seg med, st p like fot med?

 

Jeg kunne nevnt tallrike andre eksempler p faktorer som kan virke negativt inn p selvutviklingen, men jeg tror ikke det vil vre ndvendig for f frem poenget mitt: De aller fleste av oss har ikke hatt en perfekt barndom. Sannsynligheten er stor for at en eller flere av selvets grunnpilarer ikke ble hndtert optimalt av de nre omsorgspersoner. Dette betyr at det er svrt menneskelig ha en eller flere svake sider ved sin personlighet i voksen alder.

 

 

Ubevisste motiver

Det er viktig understreke at vre personlighetsuttrykk hele tiden pvirkes av ubevisste motiver og impulser. Det er ikke slik at man ndvendigvis er seg bevisst at man har et skadet selv. Man vil selvflgelig kunne kjenne p sin egen flelse av utilstrekkelighet, sin drlige selvtillit, og sin manglende selvstendighet, men de underliggende kreftene som styrer en i den ene eller annen retning, er for en stor del ubevisste prosesser.

 

 

Noen vil kompensere de svake relasjonelle ferdighetene med gjre seg avhengig av den eller de man mter. Andre vil gi opp forskene p relasjonsbygging, unng nre forhold, og kanskje bli oppfattet som einstinger. Men de fleste forsker nok igjen og igjen etablere varige relasjoner, som regel uten lykkes. Feilene man en gang gjorde, har en lei tendens til bli repetert.

 

Den narsissistiske srbarheten

Kohut mente at hvis barnets behov for narsissistisk betinget speiling og idealisering ikke blir oppfylt, vil det hos barnet utvikles en narsissistisk srbarhet. Hvor alvorlig denne srbarheten vil bli, kan variere fra menneske til menneske.  Hvis det n er slik at ingen mennesker opplever en fullkommen selvutvikling, vil det samtidig bety at vi alle brer p en narsissistisk srbarhet, i strre eller mindre grad.

 

 

 Er den narsissistiske srbarheten stor, vil man, uten vre klar over det, vre p leting etter mennesker som kan bekrefte det grandiose selvbildet. P samme tid vil man forske f dekket behovet for kunne idealisere noen.


Illustrasjonsfoto
 

Med et slikt utgangspunkt vil det selvflgelig vre vanskelig etablere sunne og likeverdige relasjoner til andre mennesker. Skuffelsene vil st i k. Som nr man ikke fr den bekreftelsen man forventer: - Hun er jo ikke i stand til se hvilket fantastisk, enestende og briljant menneske jeg er. Eller nr den idealiserte personen ikke holder ml:Jeg trodde virkelig han var den perfekte leder, men snakk om ta feil. Det narsissistiske raseriet som flger skuffelsene, vil gang p gang ruinere relasjonene.

 

Er srbarheten liten, er det ikke en gang sikkert at den merkes i dagliglivet. Men den finnes i den ubevisste verden, som sm yer av ufordyd narsissisme. Selv om narsissismen holder seg i ro, er det ikke dermed sagt at den aldri vil gjre seg gjeldende. Det er nemlig fullt mulig vekke et sovende behov for speiling og idealisering. Til syvende og sist kommer det nok bare an p tid, sted, situasjon - og personen man mter.

 

 

Utnyttelse og manipulasjon

Hva om man mter mennesker som vet utnytte vr narsissistiske srbarhet? Noen som umiddelbart forstr hva det er vi leter etter, og savner, uten at vi er klar over det. Noen som tilsynelatende fyller vre behov for speiling og idealisering, og dermed aktivt gr inn og skaper en psykologisk avhengighet hos oss. En relasjonell avhengighet som det kan vre vanskelig bryte ut av. Som man kanskje til og med vil kjempe hardt for beholde.
 

Om en slik situasjon oppstr, er det kanskje mulig forst at forbudte grenser kan krysses.     

 

Nr dom til behandling ikke utlser behandling

Tenk deg flgende scenario: En ung mann blir psykotisk, og begr et drap. I rettssaken som flger, mener de sakkyndige at mannens var psykotisk p drapstidspunktet. De sakkyndige mener ogs at psykosen som der viste seg, representerte en underliggende psykoselidelse.

Retten tar de sakkyndiges rd til flge, og konkluderer med at mannen er strafferettslig utilregnelig. Han dmmes derfor til tvungent psykisk helsevern, og legges inn p et psykiatrisk sykehus for behandling.

 

Den faglig ansvarlige p sykehuset ser imidlertid ingen tegn til psykose, og mener mannen ikke er i behov av behandling. Aller helst ville sykehuset ha skrevet ut mannen, men fr ikke tillatelse til dette av statsadvokaten. S mannen fortsetter vre innlagt p sykehuset, men uten f den behandlingen retten i sin tid dmte ham til motta.

 

Dette hres ut som et usannsynlig scenario, men er det dessverre ikke. Problemstillingen er realistisk, og dukker ikke altfor sjelden opp. 

 


Foto: Fred Heggen
 

Dom til tvungent psykisk helsevern

Dom til tvungent psykisk helsevern er en skalt srreaksjon, som skal tas i bruk nr man mener den tiltalte var psykotisk p gjerningstidspunktet, og nr man mener det er fare for at den tiltalte p nytt vil beg en alvorlig forbrytelse som krenker eller utsetter for fare andres liv, helse eller frihet. Ved farevurderingen skal det legges vekt p den begtte forbrytelsen, og ikke minst lovbryterens psykiske helsetilstand. Psykosen kan ikke vre selvpfrt gjennom rusmidler, og den m vre gjennomgripende av karakter. Med dette menes at psykosen er s alvorlig at den medfrer en total realitetsbrist.

 

For avgjre om tiltalte p tiden for de pklagede handlinger var psykotisk i strafferettslig forstand, ber retten om rd fra sakkyndige, som da vil vre psykiater eller psykologspesialist. Konkluderer de sakkyndige med at tiltalte p gjerningstidspunktet hadde en slik gjennomgripende psykose, dreier det seg som regel om en paranoid schizofreni.

 

Paranoid schizofreni

Paranoid schizofreni er en kronisk og livslang sykdom, men den behver ikke vre symptomgivende hele tiden. Selv uten medisiner kan en person med denne sykdommen ha lange perioder uten aktive symptomer p psykose. Med aktive symptomer mener jeg skalte positive symptomer, som er betegnelsen man bruker om vrangforestillinger, hallusinasjoner og tankeforstyrrelser. Nr disse er til stede, er det som regel ndvendig med innleggelse p psykiatrisk avdeling for behandling.

 

Men selv om det alts kan vre slik at positive symptomer periodevis ikke er til stede, er de negative symptomene sjelden fravrende. Med negative symptomer menes sosial tilbaketrekning, flelsesmessig avflatning, tiltakslshet og en hemmende ambivalens.

 

For stille diagnosen paranoid schizofreni m man gjre en grundig utredning, og aller helst br man ha tilgang p opplysninger om hele livslpet til personen man skal vurdere. Har man ikke disse opplysningene, kan det vre vanskelig avdekke den kroniske psykoselidelsen. Srlig kan dette vre vanskelig hvis personen man mter, ikke fremviser positive symptomer p en schizofreni. Informasjon om eventuelle tidligere psykotiske gjennombrudd vil da vre helt essensielt f frem, hvis mlet er gjre en adekvat diagnostisk vurdering.



 

 Nr behandling ikke gis

Jeg presenterte innledningsvis en problemstilling som nok kan vre mer aktuell enn man aner. For det er faktisk en kjensgjerning at ikke alle de som dmmes til psykiatrisk behandling, fr den behandlingen som retten mente de skulle ha. Det er, som tidligere nevnt, den faglig ansvarlige p den psykiatriske institusjonen som den domfelte kommer til, som avgjr om behandling skal iverksettes eller ikke.

 

Den faglig ansvarlige kan alts ikke skrive den domfelte ut fra sykehuset, uten at det foreligger tillatelse fra statsadvokaten, men den faglig ansvarlige kan p egen hnd beslutte om behandling skal gis eller ikke.

 

Dette betyr at hvis den faglig ansvarlige er uenig i den diagnosen som l til grunn for rettens beslutning om dmme en person til tvungent psykisk helsevern, vil det sannsynligvis ikke gis aktiv behandling til denne personen. Personens opphold p det psykiatriske sykehuset vil flgelig f karakter av ren oppbevaring.

 

Bakgrunnen for innfre srreaksjonen

Men det kan da umulig vre det som var mlet da Stortinget i 2002 vedtok dom til behandling som en av tre typer srreaksjoner. Tanken var vel at dom til behandling skulle vre en strafferettslig reaksjon som ivaretok hensynet til s vel behandlingsbehov som samfunnsvern.

 

Det er viktig ha i minne at om en person dmmes til psykiatrisk behandling, har man samtidig akseptert at denne personen er strafferettslig utilregnelig. Den som er sinnssyk, straffes ikke. Man mener alts at denne personen  - som en flge av en alvorlig sinnslidelse - mangler skyldevne. Dette i motsetning til de som defineres som strafferettslig tilregnelige, som dmmes til fengsel eller forvaring.

 

Det kan selvflgelig vre vanskelig for ofre og etterlatte skulle akseptere at gjerningsmannen slipper fengselsstraff. Nr noen gjr oss urett, har vi alle behov for oppreisning. Domstolens viktigste bidrag vil i s mte vre gi gjerningsmannen en straff som fles riktig og rettferdig. En dom til tvungent psykisk helsevern kan da sikkert vre vanskelig forst for ofre og etterlatte. 

 

Det er likevel viktig huske p at dom til behandling ogs er en type straff. Ved srge for at gjerningsmannen fr ndvendig behandling, blir han kanskje etter hvert i stand til vende tilbake til samfunnet. En adekvat behandling vil nemlig forhindre at gjerningsmannen igjen blir en trussel mot sine omgivelser. Samfunnsvernet vil vre ivaretatt.

 

Men hva hvis ingen behandling blir gitt? Hvilke signaler sender man da til ofre og etterlatte? For ikke snakke om gjerningsmannen og hans familie? Og hvordan er det med samfunnsvernet?

 

Nr posisjonene er fastlste

Jeg tenker at man skal vre meget sikker i sin sak om man lar vre starte behandling hos en person som av de sakkyndige har blitt vurdert ha en underliggende psykoselidelse. For er denne vurderingen riktig, vil det alltid vre en fare for nye psykotiske gjennombrudd. Uansett kan man vel ikke undersl det faktum at personen i hvert fall har en betydelig srbarhet for utvikling av psykose? Og vil ikke nettopp medikamentell behandling da ha en forebyggende hensikt?

 

Hvis man som faglig ansvarlig p et psykiatrisk sykehus er s uenig i domspremissene at man ikke under noen omstendighet vil iverksette behandling, vil det vre mest ryddig om man s raskt som mulig (tidligst ett r etter domfellelse) sender en begjring om opphevelse av det tvungne psykiske helsevernet. En slik begjring vil utlse en ny rettslig gjennomgang av saken. For komme seg bort fra en fastlst posisjon, er kanskje en ny vurdering veien g.