hits

mars 2013

Storsjarmren

For godt til vre sant - del 1

Jeg ble for to r siden anmodet av en kollega om gi rd til en ung kvinne som nylig hadde kommet seg ut av et belastende forhold, og som n hadde politianmeldt ekskjresten for en alvorlig voldsepisode.

Kvinnen, som jeg velger kalle "Kari",fortalte meg flgende historie:

Den fysiske volden kom frst mot slutten av forholdet. I begynnelsen var han bare sjarmerende; rde roser, invitasjoner ut p restaurant, og haugevis med komplimenter.

Aldri fr hadde hun mtt en mann med en slik selvtillit; han fremstilte seg selv som en styrtrik grunder, og presenterte fremtidsplaner og prosjekter som skulle gjre ham til en legende i det private nringslivet.

Men han nsket ikke gjre dette uten at han hadde henne ved sin side. Hun som kun var en alminnelig lnnsmottaker. Hun som slet for f endene til mtes. Med ett var hun forespeilet en fremtid uten konomiske bekymringer, sammen med en perfekt livsledsager. Det var nesten for godt til vre sant.

Hun reagerte derfor knapt p at han stadig glemte kredittkortet sitt, og dermed overlot restaurantregningene til henne. Eller at han stadig ba henne legge ut penger for ham. Heller ikke stusset hun over at han stadig fikk inkassovarsler i postkassen.

I begynnelsen kritiserte han henne bare p subtilt vis. Han kommenterte klrne hennes, sminken hennes og venninnene hennes, men gjorde det p en spkefull mte, og hun tenkte at spass mtte hun kunne finne seg i. Hun kjente likevel at ppekningene hans gjorde henne litt trist.

Etter hvert ble kritikken mer direkte, og den ble nrmest altomfattende. Ingenting av hva hun sa, tenkte eller gjorde, var riktig, og hun merket at hun begynte bli usikker p seg selv. I begynnelsen anstrengte hun seg for gjre ham til lags, og det gikk s langt at hun brt kontakten med sin beste venninne. Dette skjedde fordi han mente venninnen hadde en drlig innflytelse p henne.

Han ville ha sex med henne hver dag, og gjerne flere ganger daglig. Mens hun fortsatt var forelsket, var det seksuelle begjret hans bde opphissende og smigrende, og det fikk henne til fle seg attraktiv som kvinne. Etter at den store forelskelsen hadde lagt seg, ble sex-behovet hans langt vanskeligere takle, og han kunne bli ganske hardhendt de gangene hun forskte stanse ham.
Les resten av flgetongen "For godt til vre sant:"

Voldsmannen

For godt til vre sant - del 2


Frste gangen han voldtok henne, kom likevel som et stort sjokk. Det skjedde etter en krangel, hvor hun hadde truet med forlate ham. Senere fulgte flere voldtekter, og hun begynte erkjenne at det fantes et monster under masken av overflatisk sjarm.

Det var p denne tiden han ogs begynte sl henne. Han brukte flat hnd nr han slo henne i ansiktet, mens han brukte knyttneven nr han slo henne p kroppen. Han slo henne hardere i magen enn p armene, og senere forstod hun at dette var for unng synlige blmerker.

Hun klarte omsider bryte med ham. Han gav seg imidlertid ikke, og fortsatte ringe henne til alle dgnets tider. Hun observerte ham utenfor rekkehuset hvor hun bodde, og fikk snart en flelse av at han fulgte etter henne overalt.

Til tross for dette lot hun seg overtale til komme hjem til ham p en siste middag. I dag kan hun ikke forst hvorfor hun gjorde det, men den gangen hadde hun fremdeles ikke gitt opp hpet om at de kunne ha et vennskapelig forhold etter bruddet.

Hun forstod hun hadde tatt en gal avgjrelse i det samme hun gikk inn gjennom ytterdren hans, men da var det allerede for sent. Han var rundt henne hele tiden, og forskte overtale henne til ta opp igjen forholdet. Hun klarte holde fast p sin beslutning om at bruddet var endelig, men tilstrebet forklare dette p en mte som ikke skulle krenke ham undig.

Han ble ikke truende fr han oppdaget at hun hadde mottatt en SMS p mobiltelefonen i lpet av middagen. Han forlangte lese tekstmeldingen, og da hun nektet ham dette, beskyldte han henne for vre utro. Selv om han hele tiden snakket og oppfrte seg kontrollert, visste hun av erfaring at han n var sint. Hun merket at hun skalv, og forstod at hun mtte komme seg ut av huset s fort som mulig.

Hun takket for maten, og reiste seg for g. Idet samme stod han foran henne, og hindret henne fysisk i g mot utgangsdren. Hun husker han sa jvla hore, fr han skallet henne over neseryggen. Hun falt til gulvet, kjente en intens smerte i ansiktet, og merket at hun holdt p miste bevisstheten. Hun registrerte at hun bldde kraftig fra den skadde nesen, og mtte hele tiden spytte blod som fylte munnhulen hennes. Han sparket henne flere ganger i hodet og i brystet mens hun l nede, og hun fryktet at han hadde tenkt drepe henne.

I det samme ringte det hissig p drklokken, og dette brakte ham ut av fatning. Han stanset mishandlingen, og gikk for titte ut av vinduet. Hun var svimmel og kvalm, og det var vanskelig puste, men hun klarte stable seg p bena. Med uste skritt ndde hun badet, og lste dren fra innsiden. Til alt hell hadde hun bilnkkelen i lommen, og hun visste at bilen var hennes eneste sjanse til flykte. Hun hrte ham komme i retning badet, og i desperasjon klatret hun ut gjennom baderomsvinduet. Med en kraftanstrengelse ndde hun bilen.

Nesebenet var brukket, og neseskilleveggen var alvorlig skadet. Hun mtte gjennomg to operasjoner. Den fysiske skaden var likevel en ting; mye verre var de psykiske ettervirkningene. Hun slet med angst og utrygghet, og hun kikket seg hele tiden over skulderen.

Det hun syntes var s underlig, var at hun samtidig gikk rundt med en slags skyldflelse. Hvorfor hadde hun takket ja til den siste middagsinvitasjonen?

Hun var heldig som hadde ressurssterke og handlingskraftige foreldre, og de hjalp henne med bryte ut av forholdet. I tillegg hadde hun gode venninner som den frste tiden byttet p bo hos henne. Hun pakket klrne og sakene hans i en stor bag, som hun fikk brakt hjem til ham. Hun skiftet ls i ytterdrene, og skaffet seg hemmelig telefonnummer. Hun hadde omsider startet prosessen med frigjre seg.


Les resten av flgetongen "For godt til vre sant:"

Posttraumatisk stresslidelse (PTSD)

For godt til vre sant - del 3


"Kari" valgte anmelde ekskjresten til politiet, og hun fikk tilbud om voldsalarm. Voldsalarmen gav henne en viss trygghet, men den klarte aldri fjerne redselen for at han plutselig skulle dukke opp foran henne.

Hun begynte ganske snart slite med nattesvnen. Hun hadde mareritt om overgrepene, og kunne vkne opp gjennomvt av svette. Hun kjente at hun var blitt skvetten, srlig i forhold til lyder i huset p kveldstid. Enkelte ganger gjenopplevde hun voldsbruken ved at hun i vken tilstand kunne se bilder av hendelsene foran seg, som sm filmsnutter.

Hun ble henvist til en psykolog, som mente hun hadde utviklet symptomer p en posttraumatisk stresslidelse (PTSD).

PTSD er en lidelse som kan oppst etterhendelser som man har opplevd som traumatiske. Overfall, boligbrann, bilulykke og krigssituasjoner er eksempler p slike hendelser.

Symptomene p en PTSD er de samme som Kari rapporterte om; kt skvettenhet, nattlige mareritt, flasbacks i form av bilder som flimrer foran ynene.

For at diagnosen skal kunne stilles, m det vre en sannsynlig sammenheng mellom den traumatiske hendelsen og utviklingen av symptomene. Symptomene br aller helst ha dukket opp tidligere enn 4 uker etter hendelsen.

Kari oppndde en bedring av stresslidelsen gjennom samtaleterapi, i tillegg tilfysisk aktivitet og regelmessig livsfrsel. Hos noen vil oppstart med et antidepressivt medikament (SSRI) kunne ha god symptomdempende effekt, men kun hvis den medikamentelle behandlingen kombineres med samtaleterapi.

Les resten av flgetongen "For god til vre sant:"

Skyldflelsen

For godt til vre sant - del 4


Det verste for Kari var likevel selvbebreidelsene som veltet inn over henne. Hvordan kunne hun la det g s langt? Hvorfor reagerte hun ikke tidligere?

Hun hadde store vansker med forst hvorfor hun, som vanlig lnnsmottaker, gjentatte ganger mtte lne penger til den vellykkede finansmannen. Burde hun ikke ha gjennomskuet ham pga dette? Eller hva med de hytsvevende planene hans som alltid slo feil?

Hun inns n at han fra frste stund hadde manipulert henne til tro p eventyrene han fortalte. Ved stadig kritisere og latterliggjre henne hadde han systematisk brutt ned selvtilliten hennes, og gradvis fjernet henne fra venner og familie. Hun klarte ikke forsone seg med at hun frivillig hadde latt dette skje, og flte en blanding av skyld og fortvilelse.

Hun hadde heller ikke forlatt ham etter den frste voldtekten, men fortsatt i forholdet enn en stund. Og hvorfor hadde hun takket ja til den siste middagsinvitasjonen hjemme hos ham?

Kari fikk hjelp av psykologen sin til bearbeide de mange ubesvarte sprsmlene. Ganske snart forstod hun at hun hadde vrt utsatt for en psykopat, og at det hun hadde vrt gjennom, dessverre ikke var en veldig uvanlig historie.

Psykopater er flinke til finne sine ofre, og ofte klarer de i lang tid kamuflere sine mrke sider. Dette gjr de frst og fremst ved ta i bruk sin overflatiske og glatte sjarm, kombinert med lgn og manipulasjon, narsissisme og hensynslshet.

Psykopater mangler empatisk evne, og fler heller ingen anger. Ingen utver mer vold enn psykopater, og volden kan vre sadistisk og instrumentell. Med instrumentell vold menes at volden er velkalkulert og situasjonstilpasset. Man vet eksempelvis om slaget man gir, frer til blmerke eller ikke.

Et annet kjennetegn ved psykopater er deres grandiose selvbilde; de fler seg suverene og uovervinnelige. Dette er karaktertrekk de sikkert kan dra nytte av den frste tiden, men som fr eller siden vil komme til avslre dem, enten det er i arbeidslivet eller i den kriminelle verden. Mens de vellykkede psykopatene m finne seg i g fra jobb til jobb, havner de kriminelle psykopatene som regel i fengsel.

Les resten av flgetongen "For godt til vre sant:"

Kvinnen med barselsdepresjon

Kvinnen som ble innlagt p psykiatrisk avdeling, hadde fdt sitt frste barn knappe to uker tidligere. Kvinnens ektemann ? barnets far ? hadde vrt til stede ved fdselen, som forlp helt normalt. Barnet var velskapt, og det bd ikke p problemer komme i gang med ammingen. Det var lykkelige dager for den lille familien, og ganske snart varslet nybakte og stolte besteforeldre sin ankomst for ta del i de lykkelige omstendighetene.


Ti dager etter fdselsen skjedde det en dramatisk endring hos kvinnen; hun ble trist, grt mye, og hun mistet tilsynelatende interessen for sitt lille barn. Familien rundt henne forskte s godt de kunne avlaste henne, men ingenting hjalp. Kvinnen ble bare stadig mer deprimert, og til slutt avviste hun barnet sitt fullstendig.

Helsesster ble koblet inn, og fastlegen kom p besk. Kvinnen ble vurdert vre psykotisk, og hun ble innlagt psykiatrisk avdeling med begjring om skalt tvungent psykisk helsevern. P samme tid ble barnevernet varslet, og en kriseplan for barnet ble laget. Den lykkelige familien var med ett gtt over til bli en familie i dyp krise.

Da kvinnen kom p avdelingen, viste hun et sykdomsbilde forenlig med en barselsdepresjon. Hun gav drlig kontakt, og viste klare tegn p realitetsbrist. Hun l til sengs, grt kontinuerlig, og hun nektet konsekvent for at hun hadde et barn. Hun benektet ogs at hun hadde en ektemann, og aksepterte kun motta besk av sin egen mor. Etter hvert utviklet hun vrangforestilinger om at avdelingen nsket drepe henne, og hun hevdet at bde mat og drikke var forgiftet.

Hun avviste tilbud om medisiner, og det ble ndvendig fatte vedtak om tvangsmedisinering. Til tross for s vel intensiv miljterapi som daglige injeksjoner med et antipsykotisk legemiddel forverret kvinnens psykiske helsetilstand seg. Man bestemte seg derfor for tilby henne ECT-behandling (elektrosjokk), noe hun aksepterte.

Kvinner med skalt barselsdepresjon kan ha et meget dramatisk sykdombilde, bestende av bde depressive og psykotiske symptomer. Det er vanskelig ikke la seg berre av de scener som kan utspille seg gjennom et behandlingsforlp. Nr en nybakt mor nekter ha kontakt med verken barnet eller barnefaren, skapes en nrmest umulig situasjon, og for den nrmeste familien rder ofte en blanding av fortvilelse og panikk. Den makteslsheten man fler som helsepersonell, er ogs vanskelig beskrive.

Samtaleterapi, miljterapi og medisiner har vanligvis liten effekt de frste ukene, og et vanlig sykdomsforlp kan fort strekke seg over 4-5 mneder. Velger man ECT-behandling ("elektrosjokk"), vil imidlertid sykdomsforlpet bli helt annerledes. ECT-behandling gis som hovedregel p frivillig basis, slik at pasienten m samtykke i at slik behandling skal gis. Jeg vet ikke hvorfor, men til tross for pgende, paranoide vrangforestillinger (om vre i livsfare, bli forgiftet, etc.) gr de aller fleste kvinner med barselsdepresjon frivillig med p ECT-behandling.

Kvinnen jeg startet fortelle om, fikk tilbud om denne behandlingen etter ca halvannen ukes innleggelse p psykiatrisk avdeling. Etter den andre behandlingen, dvs fire dager senere, spurte hun for frste gang etter barnet sitt, og hun tok i mot ektemannen med pne armer. Etter den tredje behandlingen kunne hun reise hjem p permisjon for treffe barnet. Hun ble utskrevet fra sykehuset noen dager senere, og hun var da helt uten depressive eller psykotiske symptomer.

Stigma og psykiske lidelser

Jeg spurte en gang en ung mann om hvorfor han ikke hadde akseptert diagnosen paranoid schizofreni den gangen han fikk den. Ved benekte at han hadde denne lidelsen, var det heller ikke aktuelt for ham flge opp medisineringen, og han ble av den grunn alvorlig syk igjen etter noen mneder.
Den unge mannen sa til meg at hvis han hadde akseptert at han hadde hattschizofreni, ville han samtidig ha mistet seg selv. Han ville da ikke vrt en person, men en psykiatrisk sykdom. Som ogs ville vrt synlig for andre mennesker. Alle ville m.a.o kunne sett p ham at han var schizofren. Livet hans ville vrt delagt, og han ville aldri kunne f seg en kjreste.

En viktig del av jobben min er gi mennesker diagnoser. Dette er noe som m gjres fordi diagnosen som stilles, ofte vil vre avgjrende for hva slags type behandling man vil iverksette. Diagnosen paranoid schizofreni vil eksempelvis kreve en helt annen behandling enn om diagnosen hadde vrt paranoid personlighetsforstyrrelse.

Jeg m nok innrmme at jeg i for liten grad har vrt opptatt av hvordan den spesifikke diagnosen har blitt mottatt av pasienten, eller hva slags konsekvenser diagnosen i seg selv har ftt for mottageren.
Ingen vil betvile at det m vre en alvorlig belastning for den det gjelder, skulle f beskjed om at man har en alvorlig psykisk lidelse, enten den heter paranoid schizofreni eller bipolar lidelse.Sykdommen er uansett livsvarig, og vil kreve regelmessig oppflging og medisinering for holdes i sjakk.

Og kanskje er den ogs stigmatiserende?

Ved stigmatisering tildeles en person en ?merkelapp?, som skiller personen fra andre og som knytter den merkede personen til negative egenskaper. Nr frst personen er blitt tilknyttet de negative egenskapene, vil dette resultere i avvising og isolering av den stigmatiserte.

Det den unge mannen sa til meg den gangen, var at han ikke hadde vrt klar for skulle leve med den stigmatiseringen som han mente fulgte med diagnosen paranoid schizofreni. Han flte nettopp denne sykdommen ville sttt skrevet i pannen hans, som et stigma, og gjort ham til en pariakaste i bde sosiale og amorse sammenhenger. Da var det lettere for ham benekte for seg selv at han hadde en psykisk lidelse.


Jeg tror nettopp paranoid schizofreni er den vanskeligste diagnosen takle for de fleste. Ogs diagnosen bipolar lidelse har mange vanskelig for akseptere, selv om det nok har hjulpet litt at flere kjendiser har sttt frem med denne diagnosen.

Forskningen har dokumentert at stigmatisering av personer med psykiatriske lidelser er til stede og har negative konsekvenser for deres livskvalitet. Moderne psykiatrisk behandling kan kanskje bidra til at effekten av stigma blir liten og forbigende, men fortsatt er det en lang vei g.

Tanker om innsikt

Gjennom mitt arbeid som psykiater har jeg blitt stadig mer opptatt av begrepet innsikt, og i hvilken grad innsikten pvirker sykdomsforlpet og behandlingen.

Hva menes med innsikt? I psykiatrien betyr det ha innsikt at man er i stand til vende blikket innover mot egen psyke, og helt eller delvis forst de prosesser som er i gang. Men man forstr ogs at det indre livet er under pvirkning fra den ytre verden, og at det eksisterer sammenhenger.


Man forstr eksempelvis at de symptomene man sliter med, henger sammen med den psykiske lidelsen man har. Og man forstr at medisinene man fr, fjerner symptomene, og gjr det lettere leve med den psykiske lidelsen.


Mangel p innsikt er et vanlig problem hos mennesker med alvorlige psykiske lidelser, og gjr det vanskelig etablere varige behandlingsallianser. Den manglende innsikten frer ofte til at pasienten nekter innta forordnede medisiner, med det resultatet at lidelsen forverres ytterligere.


Selv om innsikten tilsynelatende bedres i lpet av et behandlingsforlp, kan det vre vanskelig holde fast p denne bedringen. Jeg synes dessverre det er ganske vanlig at den nyvunne innsikten gradvis smuldrer opp etter utskrivelse fra akuttavdelingen. Dette frer igjen til vegring mot innta sine medisiner regelmessig, og en oppblussing av symptomene etter kortere eller lengre tid vil bli konsekvensen.


Studier viser at mellom 50 og 80% av schizofrene pasienter velger slutte med sine antipsykotiske medisiner etter utskrivelse fra sykehus. Dette gjr de selv om de under innleggelsen erfarte at medisinene hadde en dempende effekt p de psykotiske symptomene.


Manglende innsikt er ogs en viktig risikofaktor nr man gjr strukturerte farlighetsvurderinger. Faren for nye voldshandlinger vil vre strre nr innsikten i egen psykisk lidelse og eget voldspotensiale er fravrende.


Det er flere hypoteser, men s langt vet man ikke hvorfor innsikten svikter hos mennesker med alvorlige psykiske lidelser. Man vet heller ikke hvordan det skjer, eller nr i sykdomsforlpet gjenvinningsevnen er tapt for alltid.