hits

februar 2016

Nr far og snn blir konkurrenter

Lsrivelsesprosessen mellom far og snn kan vre smertefull og ufullstendig. Dette kan igjen fre til at uheldige bindinger ikke brytes, men opprettholdes. Snnens identitetsbygging blir forstyrret av rolleblandingen, fordi grensen som skal markere skillet mellom far og snn blir pors og utydelig. 

GorillasFather and son gorillas walk together outside.
Illustrasjonsfoto: Colourbox

For noen kan dette innebre at man resten av livet blir preget av mindreverdighetsflelse, forventningspress og en latent skamflelse.

 

Noen ganger skjer lsrivelsen gjennom et skalt fadermord, og bruddet som da oppstr, er nesten alltid ugjenkallelig.

 

Middagsselskapet jeg aldri glemte

Jeg husker jeg for mange r siden kom over en reportasje i en avis (mener det m ha vrt Dagbladet), som gjorde et sterkt inntrykk p meg. Reportasjen omhandlet et middagsmltid, hvor deltakerne var fire mannlige kulturpersonligheter. To skuespillerfedre med hver sin snn.

 

Det ene far - snn - paret var Lars Andreas Larssen og Vetle Lid Larssen.

 

Hva var det med denne reportasjen som gjorde et s sterkt inntrykk p meg den gangen at jeg fortsatt husker den? Det var i hvert fall ikke fordi den omhandlet en kjendismiddag. Nei, det var heller den joviale og kameratslige atmosfren i dette middagsselskapet, som avisen viderebrakte (eller fant p?), som festet seg i meg.

 

Denne atmosfren var fremmed for meg. Nesten utenkelig. To fedre hadde en hyggelig guttekveld med sine respektive snner. Avslappet stemning. God mat og drikke. Kanskje et par damehistorier, litt sladder fra teateret.

 

Jeg tenkte p forholdet jeg hadde til min egen far, og visste at en slik type middag aldri hadde vrt - og aldri ville bli - aktuelt for vrt vedkommende. Vi hadde ikke en slik relasjon, det ville rett og slett ikke falle seg naturlig for oss ha en real guttekveld sammen. Jeg tror jeg der og da flte en blanding av misunnelse og tristhet, som jeg i mange r slet med bearbeide.

Den overraskende boktittelen

Jeg m derfor innrmme at jeg ble en tanke overrasket  - og nysgjerrig - da Vetle Lid Larssen for ikke s lenge siden utgav en bok med tittelen, Hvordan elske en far - og overleve. Tittelen passet ikke helt til det bildet jeg hadde dannet meg fra den nevnte middagsreportasjen.

Bokens innhold er todelt. Forfatteren forteller om hvordan det var vokse opp med sin far, samtidig som han formidler hvordan det var skulle forholde seg til faren, etter at Alzheimer-diagnosen var et faktum. Lars Andreas Larssen ble rammet av Alzheimer, og levde de siste tte rene av sitt liv p et sykehjem.

 

Vetle Lid Larssen skriver i boken ogs om vestkantfolk, teatermiljet og om flere av turene de hadde til farens hjemsted, Melbu. Fornyelig lesning. Jeg fr ikke inntrykk av at han pynter p sannheten. Han er heller ndeslst selvutleverende nr det gjelder egne feil og tabber.

 

Han forteller rlig, men likevel varsomt og beskyttende, om farens sykdom, og man fr som leser et blikk inn i den fortvilelse familien m ha flt da diagnosen var et faktum, og sykdomsprosessen tok til for alvor. En usedvanlig trist historie.

Nr far og snn konkurrerer

Han beskriver et besynderlig far-snn-forhold, hvor de to nrmest var konkurrenter p mange av livets arenaer. De konkurrerte tydeligvis om det meste. I hvert fall flte Vetle det slik. Han forteller at da han begynte med fotografering, gikk ogs faren til anskaffelse av et speilreflekskamera. De begynte begge ta bilder, men de beste bildene ble det etter hvert faren som tok. Vetle sluttet da fotografere.


Lars Andreas Larssen og Vetle Lid Larssen. Foto: NTB Scanpix
 

Mens Lars Andreas var veletablert skuespiller p Nationalteatret, forskte Vetle finne sin egen plass i Oslos kulturverden. Selvflgelig mtte han bli teaterkritiker (i Morgenbladet). Tidlig debuterte han som forfatter. En periode var Vetle mer kjendis enn faren, og han mener i dag at dette m ha vrt tungt svelge for den hardt arbeidende skuespilleren.

Lars Andreas gjr suksess

Mens Vetles karriere etter hvert flatet ut, tok det for alvor av for Lars Andreas da han fylte 50. Han kom da p den geniale ideen gjre uttrykket, hstkuk, til sitt mantra. Suksessen var et faktum. Hele Norge jublet for den usnobbete kulturpersonligheten. Det var derfor Lars Andreas som ble hedret med en portrettegning i Theatercafeen. Snnen ndde ikke opp i denne konkurransen.

 

Slik forfatteren fremstiller deres forhold, var den enes suksess avhengig av den andres fiasko (eller karrieremessige stillstand). Det var tilsynelatende umulig at begge kunne ha suksess samtidig. Bildet som dannes i mitt hode nr jeg leser om dette, er et par siamesiske tvillinger; den ene tvillingen vil frst kunne bevege seg hvis den andre ligger helt i ro.

 

P samme mte som siamesiske tvillinger fr eller siden m separeres, var det da dette som etter hvert ogs skjedde med far og snn Larssen.

 

Den problematiske lsrivelsen

Mitt inntrykk etter ha lest boken, er at den frst og fremst handler om forfatterens langvarige og kompliserte lsrivningsprosess overfor sin far. Jeg aner at denne var godt i gang p den tiden de to bodde sammen i en staselig villa. Men i stedet var det faren som kuttet bndene; han flyttet sammen med sin nye kjreste, og overlot den 19 r gamle Vetle til seg selv.

 

Det er vel ikke utenkelig at den avvisningen Vetle m ha flt p det tidspunktet, kan ha virket forstyrrende p den naturlige lsrivelsen han allerede hadde initiert. Det endte i hvert fall med at han bestemte seg for bryte med alt som faren stod for.

 

N hadde han riktignok allerede p videregende skole markert avstandstaken til foreldrenes sosialistiske svermerier ved melde seg inn i Riksmlsforbundet og stifte en konservativ forening. Uansett, han valgte n gjre bruddet komplett.

 

Hva var farens motiver?

Konkurransen som Vetle Lid Larssen opplevde i forhold til sin far, m ha gjort det vanskelig for ham kunne bli sikker p farens motiver. For hvordan kunne han egentlig det, hvis han hele tiden flte at faren ville utkonkurrere ham.

 

N fremstiller riktignok Vetle det slik at denne konkurransen var toveis; han konkurrerte, ogs. Men det var likevel farens ansvar forhindre at denne flelsen fikk lov til feste seg hos snnen. Sprsmlet er om Lars Andreas var seg bevisst denne tause tvekampen som ikke bare fikk anledning til utvikle seg, men som ogs fortsatte i mange r.

Old and young goat fighting with their horns
Illustrasjonsfoto: Colourbox

Nr Vetle i dag retrospektivt bedmmer denne prosessen, kaller han den et fadermord. 

Det opprinnelige fadermordet

Fadermord er et begrep som etter hvert har ftt en ganske vid betydning. Opprinnelig var det kun den bokstavelige betydningen av ordet som gjaldt; snnen drepte sin far. I dag holder det imidlertid at snnen tar et eksistensielt og prinsippielt oppgjr med faren. Eller et oppgjr med en annen person som har hatt funksjonen som forbilde og veileder.

 

Konkurransen mellom far og snn har for vrig en sentral plass i psykoanalytisk teori. dipuskomplekset br vre velkjent. Snnen begjrer sin mor, og ser p sin far som en konkurrent. Samtidig er hele tiden frykten for fars raseri til stede i snnen, for far har makten til kastrere (fysisk delegge, og kanskje drepe) ham.

Sigmund Freud mente for vrig at fadermord og incest var de to eneste universelle tabuer, og at hndhevelsen av disse tabuene utgjorde grunnlaget for vr sivilasjon.

 

Fadermord i vr tid

Holder vi oss til far-snn-forholdet, skjer det moderne fadermordet ved at snnen forkaster farens livsstil, grunnholdninger og meninger. Hans rolle som lremester og oppdrager opphrer, og han blir verken beundret eller idealisert.

 

Men for at oppgjret skal vre endelig, holder det ikke ta et oppgjr med den ytre far, han du ikke lenger vil ha noen kontakt med. Ogs den indre far, den forestillingen av faren din som du har lagret i minnet, m kastes p skraphaugen.

 

Frst nr dette har skjedd, har du begtt et ekte fadermord. Mener jeg. Frst da vil du kunne fle deg fri til leve ditt eget liv, stake ut din egen kurs. Uten bli overstyrt av din fars tankegods og forventninger.

Begikk forfatteren et reelt fadermord?

Forfatteren mener selv han begikk et fadermord, og det er vanskelig vre uenig med ham. Det er tross alt han som eier sin egen opplevelse av oppgjret han tok med sin far. Jeg kan likevel ikke la vre undre meg litt over at han s kategorisk kaller det et fadermord.

 

Kommer det ikke i boken tydelig frem hvordan Vetle hele tiden savnet sin far, og hvordan han lengtet etter en forsonende oppklaringssamtale? Jeg drister meg til flgende sprsml: Hvis man bryter med sin far, og samtidig sker etter forsoning, kan man da kalle det et fadermord?

Jeg har ikke et ferdigtygget svar p dette retoriske sprsmlet, men heller vel i retning av et ja, det kan man. Nr Vetle Lid Larssen skriver denne boken er fadermordet uansett fullbyrdet.  

Oppklaringssamtalen som stadig utsettes.

Ekstra trist var det at Lars Andreas ble alvorlig syk fr de fikk gjennomfrt den ndvendige oppklaringssamtalen. S kan man jo selvflgelig sprre om denne samtalen noen gang ville funnet sted, sykdom eller ei.

Det er dessverre altfor vanlig at nettopp slike oppgjr mellom far og snn aldri blir en realitet, enten fordi snnen kvier seg, eller fordi faren ikke pner opp for en gjennomgang av sin egen rolle som oppdrager og forbilde.

Kanskje er det like greit. Forholdet mellom fedre og snner har alltid vrt komplisert. Det er derfor langt fra sikkert at det vil komme s mye godt ut av et endelig oppgjr med en tilrskommen far. Den relasjonelle oppryddingsprosessen br nok starte p et mye tidligere stadium, hvis den skal f noen praktiske konsekvenser. 

 

 

 

 

 

Hva kan ha vrt Treholts motiv?

Den 20. juni 1985 ble Arne Treholt funnet skyldig i spionasje for h.h.v. Sovjetunionen og Irak. Han ble dmt til 20 rs fengsel, samt inndragning av et belp tilsvarende 1,1 millioner norske kroner. Han ble ogs dmt til betale 100 000 kroner i saksomkostninger.

Arne Treholt.                                        

Treholt ble funnet skyldig i nesten hele den omfattende tiltalen, og retten fant ingen formildende omstendigheter. Hadde ikke tyve rs fengsel p den tiden vrt maksimal straffeutmling i Norge, ville Treholt ftt en enda lengre straff.

Penger var et sentralt motiv

Det fantes ingen tvil om at Treholt, som en flge av sin spionasje, hadde tilegnet seg store pengesummer. Det ble blant annet avdekket en hemmelig konto i Sveits, hvor det stod 52 000 dollars. Videre har Treholt i et testament-utkast fra 1981 omtalt ytterligere to konti, som politiet ikke har klart oppspore.

Treholt har selv innrmmet at han pleide ha noen tusen dollars i stresskofferten sin, angivelig som en slags reisekasse, og politiet hadde ved en anledning talt opp og fotografert 30 000 dollars i den samme kofferten. Det er dette funnet som helt siden 1985 har blitt omtalt som det skalte pengebeviset.


Foto: NTB Scanpix

Pengebeviset ikke viktig for dommen

Det er viktig understreke at Arne Treholt ble dmt for spionasje, uavhengig av dette pengebeviset. Bevismengden mot ham var s overveldende at funnet av dollarsedler i Treholts stresskoffert var uten srlig relevans. Likevel er det nettopp pengebeviset som siden 1985 har blitt fremholdt som det sentrale elementet i dommen.

Pstanden har vrt: Uten dette pengebeviset ville ikke Treholt ha blitt dmt for spionasje.

Pstanden er uriktig; politiet nsket ikke en gang legge frem pengebeviset i retten, da de fryktet kritikk og avslring av egne metoder. Treholt har heller ikke benektet at det kan ha blitt funnet penger i hans stresskoffert. Men pengene stammet ikke fra spionasje, har han hevdet.

Treholts lgner

Nei, i flge Treholt var det var snakk om reisepenger han hadde ftt av Titov. Eller s mtte det ha vrt en gevinst fra et kasino i Wien. N viste det seg riktignok at Treholt aldri har vrt registrert som kasinospiller i Wien.


Foto: PST
 

Treholts advokat, Arne Haugestad, pstod i 1985 at de 30 000 dollars som politiet hadde fotografert i stresskofferten, var blitt plassert der av politiet. Siden har denne pstanden til stadighet blitt gjentatt av personer som angivelig har trodd p Treholts uskyld. 

Haugestad hevdet ogs at sedlene var for mange til at de ville f plass i en av de fotograferte konvoluttene. Journalisten fra NRK klarte imidlertid f seddelbunken inn i konvolutten. I frste forsk, til og med!

Grove beskyldninger mot politiet

Tjuefem r senere -  i 2010 - ble det utgitt en bok med tittelen Forfalskningen, hvor det ble rettet grove beskyldninger om bevisfusk mot politiet. Srlig var det tidligere avd.sjef i politiet, Leif Hansen, som ble utpekt som den store skurken.


 

Media slukte beskyldingene rtt, og flere ledende aviser krevde at de nye opplysningene mtte fremlegges for Gjenopptakelseskommisjonen. Dette ble da ogs gjort, uten at Gjenopptakelseskommisjonen fant at de udokumenterte beskyldningene mot politiet kunne vektlegges i srlig stor grad.

Dette var naturligvis ikke godt nok for Treholt, som mente kommisjonens vurderinger var uttrykk for en konspirasjon mot ham selv. En konspirasjon som gikk helt til topps i den norske rettsstaten. 

En kilde uten substans?

Forfalskningen var hovedsakelig skrevet av en erfaren journalist, Geir Selvik Malthe-Srensen, og tok utgangspunkt i en anonym kilde, som tidligere skulle ha vrt ansatt i overvkningspolitiet. Denne kilden pstod at det skalte pengebeviset var plantet i Treholts stresskoffert. N var det kun Malthe-Srensen som hadde ftt mte denne politikilden, ingen andre vet med sikkerhet om kilden er ekte.


Foto: NTB Scanpix

Den samme journalisten har i flere r blffet Treholt og hans forsvarer, Harald Stabell, om at han ogs hadde en anonym kilde i Den militre etterretningstjenesten. I flge Malthe-Srensen satt ogs denne kilden p viktige opplysninger, som gikk i favr av Arne Treholt. Kilden viste seg vre en svensk, draps- og bedrageridmt bruktbilselger, og Malthe-Srensens troverdighet forsvant som dugg for solen.

Uten troverdighet?

Men hva da med Treholts troverdighet?  Han som alltid har hevdet at de hemmelige mtene med sovjetiske spioner var et slags fredsdiplomati. Han som hardnakket har benektet spionasje, men som samtidig har innrmmet at han kanskje har gjort seg skyldig i noen dumme overtramp.

To av overtrampene er verdt nevne: Treholt har innrmmet at han gav KGB graderte opplysninger. Han har ogs innrmmet  ha solgt hemmelig informasjon til Irak.

Hva kan vre Treholts motiv?

Treholt sier han ikke forstr motivet til Malthe-Srensen. Personlig har jeg strre problemer med forst Treholts motiv. Hvorfor skulle han betale Malthe-Srensen for skrive en bok, som for sikkerhets skyld ble kalt "Forfalskningen", hvor det fremkommer grove beskyldninger om bevisfusk fra politiets side?

Oslo 20110609.
Advokat Harald Stabel med Treholts koffert i etterkant av Gjenopptakelseskommisjonens avgjrelse om ikke  gjenoppta Treholt-saken. Forfatter av boka
Foto: NTB Scanpix
 

For Treholt visste jo at han hadde hatt dollarsedler i denne kofferten p det tidspunktet den ble ransaket. Riktignok en noe lavere sum enn hva politiet angav ha funnet, men likevel et betydelig pengebelp. Hva var det da Treholt hpet den angivelige avslringen fra den anonyme polititjenestemannen skulle fre til?

Treholt er en smart fyr, s han visste jo at opplysningene fra denne kilden ikke ville gjre noe inntrykk p Gjenopptakelseskommisjonen i 2011. Men det var da heller ikke det viktigste for Treholt. Hans motiv var fortsette s tvil om overvkningspolitiets metoder og hensikter, slik at fokus ble flyttet bort fra det uomtvistelige faktum at Arne Treholt i 1985 ble dmt for mangerig spionasje til fordel for fremmede makter.

Tvilen fester seg lettere hvis det samtidig lages sty.

Det er alltid lettere skape tvil hvis man lager sty i det offentlige rom. Pressen elsker vanligvis denne typen sty, og det gjorde de i 2010, ogs. At overvkningspolitiet ble beskyldt for bevisfusk og manipulasjon, og nr dette kom fra en av deres egne, var selvflgelig en stor nyhetssak. At man i boken ogs navngav den polititjenestemannen som skulle ha vrt ansvarlig for svindelen, burde vel egentlig ftt de presse-etiske varsellampene til blinke. Men det skjedde ikke.

 

Tidligere avdelingssjef i politiet, Leif Hansen, mtte leve med de grove beskyldningene, uten mulighet til sl tilbake. I en kronikk i VG den 20.02.16 forteller Hansen pent om hvor traumatisk det var for ham bli gjenstand for slike beskyldninger. Selv om han ikke sier det direkte, kommer det vel frem i kronikken at han p et tidspunkt vurderte ta sitt eget liv. S alvorlige konsekvenser kunne alts Treholts styprosjekt ha ftt.

 

En blff for mye?

Siden Malthe-Srensens anonyme kilde i Den militre etterretningstjenesten spass tidlig ble avslrt som en blff, ble det ingen anledning for Treholt til bruke denne kilden i sitt patetiske spill. I stedet kan det se ut som om dette ble en blff for mye for veldig mange.

Kanskje p tide at pressen minner offentligheten p hvorfor Treholt i sin tid ble dmt for spionasje. Det m da vre noen innen media som fortsatt husker tiltalen mot Arne Treholt, eller hva som kom frem i politiavhrene og under rettssaken?