hits

februar 2015

Fifty Shades of Psychopathy

Da jeg valgte seFifty Shades of Grey,var det fordi jeg hpet filmen kunne gi meg en plausibel forklaring p hvorfor denne historien har fascinert s mange kvinner. Dessverre gav ikke filmen meg en slik forklaring. Den gjorde meg i stedet utilpass, forvirret og litt trist.


Foto: Colourbox

Kortversjonen

Handlingen er ikke veldig komplisert: Rik, kjekk mann med psykopatiske trekk forsker erobre yngre kvinne. Fremgangsmte: Bruk av manipulasjon, utilbrlig press og innslag av sadisme. Spenningsmomentet: Vil han klare feste grepet, eller vil hun komme seg unna ham?

Mr Greys behov

I filmen mter vi den vellykkede forretningsmannen, Mr Grey, som bestemmer seg for manipulere Anastasia, en kvinne p 19-20 r, inn i et sadomasochistisk forhold. Mr Grey nsker ikke - og evner angivelig ikke - etablere et normalt, romantisk forhold til noen kvinne.

Hans trang til dominere har blitt overstyrende, og den krever flgelig at kvinnene han mter, underkaster seg ham ett hundre prosent. Frst da kan Mr Grey la sine sadistiske tilbyeligheter f fritt utlp.

Ung kvinne, men likevelet barn

N viser det seg at Anastasia ikke har noen seksuell erfaring fra tidligere. Hun er jomfru, og hun er tilnrmet ukysset. Denne kjensgjerningen gjr ikke Mr Grey mindre ivrig i sine forsk p gjre Anastasia til sitt sex-lekety.


Mr Grey legger aldri skjul p at han nsker dominere Anastasia. Det skal han ha. Han gjr det tidlig klart at han ikke er ute etter et ordinrt kjrlighetsforhold, og han nler ikke med vise henne det skalte lekerommet sitt, hvor de sadomasochistiske aktivitetene skal foreg.

Han er pen om at han alltid sover alene, og at hanikke tler at kvinner tar p ham.Han fr henne til skrive under p en erklring om absolutt konfidensialitet, og han krever at de skal formalisere sitt forhold gjennom en skriftlig kontrakt.

Kontrakten

Med tanke p Anastasias manglende erfaring i forhold til seksualitet - ja, i forhold til intime relasjoner - opplevde jeg det mentalt krevende flge scenen hvor hun og Mr Grey - p forretningsmessig, men likevel muntert vis - diskuterer hvilke typer aktiviteter som eventuelt skal strykes fra den endelige kontrakten.

I tillegg til fastbinding og bruk av pisk er rektal - og vaginal fistingeksempler p aktiviteter som Mr Grey nsker skal kontraktfestes. Selv om Anastasia neppe er klar overhvilket skadepotensiale det ligger i enhver form for fisting, velger hun heldigvis avvise dette nsket fra Mr Grey. Men hun gjr det med et smil om munnen. - Rektal fisting? Nei, takk. Knis, knis.



Bilde fra Fifty Shades of Grey

Nr psykopaten tar grep

Fra det yeblikket Mr Grey bestemmer seg for innlede et forhold til Anastasia, blir hun utsatt for et vedvarende, psykologisk press. For som Mr Grey selv sier det: "Jeg er flink med mennesker. Jeg fr det alltid som jeg vil."

Tidlig viser han en aggressiv sjalusi mot hennes mannlige bekjente. Mye tyder p at han setter henne under overvkning fra frste stund; han vet hvor hun befinner seg, han vet nr hun er hjemme.

Han manipulerer henne gjennom gi dyre gaver og spennende opplevelser. Han begynner ta avgjrelser for henne; bestemmer hvilke klr hun skal bruke, hva slags bil hun skal kjre. Han peker ut legen hun skal benytte, og han vil avgjre hvilken diett hun skal st p, og hvor mye alkohol hun kan drikke.

Han forsker avgrense kontakten hun skal ha med sin familie. Nr hun forteller ham at hun har planlagt beske sin mor i Georgia, USA, blir han bde sint og krenket. Han argumenterer intenst for overbevise henne om droppe denne reisen, og for at det ikke skal vre noen tvil om hvordan han ser p sitt forhold til Anastasia, sier han: "Du er min. Bare min."


Foto: Colourbox

Hun reiser til Georgia, og han flger etter. Stalker henne. Registrerer hennes aktiviteter. Presser seg som en kile inn mellom Anastasia og hennes mor. Manipulerer henne nok en gang med en spennende opplevelse. Fr han uten forklaring bare reiser sin vei.

Nettopp denne relasjonelle uforutsigbarheten er noe som gr igjen gjennom hele filmen. Den representerer nok ingen indre usikkerhet hos Mr Grey, men er heller et middel han benytter for bryte ned hennes psykologiske forsvarsmekanismer. Gjre henne svak, ubesluttsom, fyelig. - Hvorfor blir han ikke hos meg? Har jeg gjort ham sint? Skuffet jeg ham?

Feilaktig om BDSM

Siden Grey nsker dominere Anastasia fullstendig, og som et ledd i dette vil ha fri tilgang til bruk av pisk, hndjern, tau, blindfolding, m.m., skapes inntrykket av at dette er i samme gate som BDSM (bondage, dominans-underkastelse, sado-masochisme).

Selv om jeg ikke er noen ekspert p dette omrdet, har jeg i hvert fall ftt med meg at det i normal BDSM handler om frivillige aktiviteter mellom likeverdige mennesker. At det fungerer som et rollespill, som begge parter nsker.

I tillegg skal det foreligge et gjensidig samtykke; de involverte m aktivt samtykke til delta i rollespillet. Begge parter m ogs ha forutsetning for forst hva de samtykker til. Dette gjelder alt fra deltakelse, definisjoner av roller, grensesetting og regler. Ingen skal kunne presses til delta i BDSM.



Foto: Colourbox

I Fifty Shades of Grey brytes disse prinsippene konsekvent, selv om Mr Grey sikkert ser p sine seksuelle preferanser som et uttrykk for en normal form for BDSM.

Det handler om utnyttelse

For dette handler verken om ekte frivillighet eller likeverdighet. Anastasia har ingen nsker om bli pfrt smerte; hun er forelsket, hun sker et romantisk forhold. Mr Grey presser henne imidlertid til g med p aktiviteter som hun ikke har noen forutsetning for forst rekkevidden av. Reglene er det han som har laget. Nytelsen er frst og fremst hans.

Mr Grey har som mlsetting kunne bruke Anastasia som et objekt for f utlp for sine sadistiske behov. Han krever at han skal kunne straffe henne fysisk. Gjr hun noe som mishager ham, som himle med ynene, vil han ha sin rett til pfre henne smerte og ydmykelse.

Om Anastasia har noen glede av bli pfrt smerte, er faktisk helt underordnet for Mr Grey. Dette viser seg helt klart da Anastasia forteller ham at hun sterkt misliker bli straffet fysisk, og Mr Grey bare stirrer uforstende p henne.

Mr Greys mlsetting

I mine yne er Mr Greyen nifs, men hystvirkelighetsnr karakter. Ser man bort fra milliardene og lrpisken, str man igjen med en person som har mange av psykopatens kjernetrekk. Enperson som er villig til bruke alle ndvendige virkemidler for n sitt ml. I Mr Greys tilfelle er mlet f full kontroll overAnastasia, slik at han kan bruke henne nr han selv nsker det.

Til han gr lei av henne, og dumper henne.


Foto: Colourbox

N vil sikkert noen innvende at det blir feil trekke slike konklusjoner allerede etter den frste filmen. Kanskje Mr Grey vil endre seg? Kanskje Anastasia klarer lokke frem de myke sidene i ham?Stakkars, mann, hadde han ikke en vanskelig start p livet, da?

Virkelighetens Mr Grey

Ja, hvem vet. Kanskje vil Hollywood la Mr Grey endre seg, og bli en varm og empatisk person i de neste filmene. For film behver ikke gjenspeile realitetene. En virkelighetens Mr.Grey villenemlig aldri endret seg. Han ville heller blitt enda mer brutal, hensynsls og manipulerende i sin streben etter oppnfull kontroll over den unge kvinnen.

En Mr Grey i den virkelige verden villeikke hatt noe nske om endre seg. Ja, for hvorfor skulle han n det? I egne yne ville han jo vrt en suksess p alle livets omrder, s hvorfor ikke p det relasjonelle? At mennesker kunne flt seg utnyttet og misbrukt, ville ikke bekymret Mr Greydet minste.


Eller som han selv ville sagt det: -Hallo, er det ikke jeg som lager reglene, da?

Nr en drapsmann dmmes til behandling

Dom til behandling er ikke en straffereaksjon. Husk det! Skal man kunne dmmes til behandling, m man nemlig vre vurdert som strafferettslig utilregnelig. Man vil vre en person som retten mener mangler skyldevne. Man kan med andre ord ikke straffes.


Illustrasjonsfoto: Colourbox

Intensjonen med dom til behandling

Dom til behandling er derfor ikke en strafferettslig reaksjon p linje med dom til fengsel. Dom til behandling er noe annet; det er en srreaksjon. En srreaksjon som stort sett fungerer greit, men somenkelte ganger kan viske ut grensene mellom juss og medisin. Som igjen kan fre tilmisforstelser og feiltrinn.

Tanken var sikkert god. En person som i psykotisk tilstand begr et drap, blir funnet vre strafferettslig utilregnelig. Personen kan flgelig ikke f fengselsstraff. Men personen har en alvorlig sinnslidelse som m behandles. Uten adekvat behandling vil personen igjen bli preget av psykotiske symptomer. Risikoen for at et nytt drap kan skje under slike omstendigheter, blir vurdert vre hy.

Denne personen risikerer bli dmt til behandling. Dmt til tvungent psykisk helsevern.

Fordi retten alts mener at dette er den beste mten hndtere risikobildet: Psykiatrisk behandling fjerner psykotiske symptomer, minimaliserer gjentakelsesfaren, og sikrer dermed samfunnsvernet.

Helsevesenets rolle

Videre har vre lovgivere bestemt at dom til behandling skal administreres av det psykiske helsevernet. Det er med andre ord helsevesenet som har ftt ansvaret for se til at dommen blir gjennomfrt. I praksis betyr dette at en psykologspesialist eller psykiater fr det faglige ansvaret, ogbestemmer type behandling, lengden p sykehusoppholdet og muligheten for permisjoner.


Regional sikkerhetsavdeling, Dikemark

De frste tre ukene av dommen m riktignok den domfelte - eller pasienten - oppholde seg p en dgninstitusjon. Det str i loven. Etter dette er det opp til den faglig ansvarlige behandler avgjre hva som skal skje videre. Eller ikke helt, da. Helsevernloven 5-3 plegger nemlig den faglig ansvarlige ikke bare vektleggebehandlingshensynet, men ogs vurdere behovet for samfunnsvern.

Samfunnsvern versus frihet

Den faglig ansvarlige m derfor stille seg selv flgende sprsml: Hvilken risiko innebrer det egentlig gi pasienten et friere behandlingsregime? Hvis risikoen for gjentakelse av kriminelle handlinger blir vurdert vre hy, vil ikke da mer frihet g p bekostning av samfunnsvernet?

Heldigvis er det ikke den faglig ansvarlige behandler alene som kan avgjre dette. Nettopp for sikre en tilstrekkelig ivaretakelse av samfunnsvernet, er ptalemyndigheten gitt en kontrollerende funksjon under gjennomfringen av srreaksjonen. Statsadvokaten skal flgelig varsles ved vesentlige endringer av pasientens behandlingsrammer.

Statsadvokatens rolle

Hvis sykehuset eksempelvis bestemmer at pasienten skal skrives ut, og at videre oppflging skal skje ved et distriktpsykiatrisk senter (DPS), snakker man om en vesentlig endring av pasientens behandlingsrammer. Statsadvokaten m da skriftlig informeres om dette.

Er det da statsadvokaten som har det avgjrende ordet ved slike problemstillinger? Vel, det kommer an p ynene som ser. Selv om statsadvokaten uttrykker uenighet, kan den faglig ansvarlige behandler likevel velge overfre pasienten til DPS. Men statsadvokaten har klagerett, om ikke annet.

Klagerett p hva? Jo, hvis en pasient som er dmt til behandling, skal kunne skrives ut til DPS, m den faglig ansvarlige fatte et vedtak om dette. Det er dette vedtaket statsadvokaten kan pklage til sykehusets kontrollkommisjon.


Illustrasjonsfoto: Colourbox

Kontrollkommisjonens rolle

Kontrollkommisjonen er en blanding av tilsynsorgan og domstol, og er knyttet opp mot en psykiatrisk institusjon. Kontrollkommisjonen er uavhengig av institusjonen den kontrollerer, og kan helt suverent fatte sine beslutninger. Kommisjonen ledes alltid av en jurist, og har alts som oppgave kontrollere at institusjonen flger lover og regler i behandlingen av pasientene.

Hvisen pasienter misfornyd med ett eller flere vedtak som den faglig ansvarlige har fattet, kan vedtakene pklages til kontrollkommisjonen. Mener kontrollkommisjonen at vedtakene ikke er godt nok faglig begrunnet, eller at de innebrer et uforholdsmessig stort inngrep i pasientens autonomi, kan vedtakene underkjennes. Den faglig ansvarlige er pliktig til flge kontrollkommisjonens bestemmelser.

Det er til den samme kontrollkommisjonen statsadvokaten m sende sin klage. Gir kommisjonen klageren medhold, m pasienten bli vrende innlagt p sykehuset. Avvises klagen, skrives pasienten ut til videre oppflging ved DPS. Statsadvokaten har nemlig ingen mulighet til anke et avslag inn for tingretten.

Statsadvokaten har det endelige ordet

Selv om ptalemyndigheten i det daglige er henvist til klage p de bestemmelser den faglig ansvarlige presenterer, har statsadvokaten likevel noen ess i ermet. Det er eksempelvis kun statsadvokaten som til enhver tid har mulighet til oppheve det tvungne psykiske helsevernet. Verken den faglig ansvarlige eller kontrollkommisjonen kan gjre dette p egen hnd.

En dom til behandling er tidsavgrenset. Senest hvert tredje r m ptalemyndigheten bringe sprsmlet om opprettholdelse av det tvungne vernet inn for domstolene. Hvisstatsadvokaten beslutter at srreaksjonen skal opphre fr det har gtt tre r, kan dette selvflgelig skje p eget initiativ. Eller statsadvokaten kan ha ftt en begjring om dette fra entenden faglig ansvarligeellerfra dendomfelte selv.

Kommer en slik begjring, kan statsadvokaten enten ta begjringen til flge, og selv beslutte opphr av srreaksjonen. Eller statsadvokaten kan bringe saken inn for domstolen.

Uenighet om behandlingsrammene

Jeg skrev innledningsvis atsrreaksjonen, dom til behandling, noen ganger kan oppleves som grenseutflytende og uoversiktelig. Dette gjorde jeg, fordi det ikke sjelden oppstr uenighet mellom den faglig ansvarlige behandler og statsadvokaten om hvordan denne dommen skal administreres. Uenigheten dreier seg ofte om formen p behandlingsrammene og lengden p innleggelsen.

Behandlingsrammer kan i slike tilfeller oversettes med sikkerhetsniv. Hvor streng skal man vre nr det gjelder pasientens adgang til g ut alene, ha permisjoner, eller delta i andre aktiviteter utenfor sykehuset?


Illustrasjonsfoto: Colourbox

Siden en dom til behandling ikke er en straffereaksjon, var intensjonen med innfre denne type srreaksjon at den dmte skulle sikres det samme behandlingstilbudet som man ellers gav til "ordinre" pasienter. Riktignok under forutsetning av at hensynet til samfunnsvernet ble ivaretatt.

Et normalt behandlingsforlp innebrer en progresjon i aktivitetsniv og autonomi, og fordrer alltid en gradvis oppmykning av ulike kontrolltiltak. Pasienten gis med andre ord stadig strre frihet til bevege seg alene utenfor sykehuset.

Nr dommen penbart er feil

Hvorfor oppstr da denne uenigheten mellom sykehuset og ptalemyndigheten? En forklaring kan vre at noen av de som dmmes til behandling, aldri skulle hatt en slik dom. Det viser seg i lpet av sykehusinnleggelsen at de ikke har en alvorlig psykisk lidelse.

Psykosen, eller det psykoseliknende sykdomsbildet, de fremviste i gjerningsyeblikket, representerte med andre ord ikke en alvorlig sinnslidelse. Symptomene som oppstod, m ha hatt en annen rsak. De sakkyndige diagnostiserte feil, og dommen ble gitt p galt grunnlag.

Ogs den faglig ansvarlige kan feilvurdere

Det skjer heldigvis ikke ofte at personer som ikke har en alvorlig sinnslidelse, fr dom til behandling. Enda sjeldnere skjer det at den faglig ansvarlige p det psykiatriske sykehuset den domfelte kommer til, ikke evner forst at den domfelte faktisk har en underliggende psykoselidelse. Den faglig ansvarlige velger derfor underkjenne vurderingen til de rettsoppnevnte sakkyndige, og nekter gi pasienten den ndvendige behandlingen.

Dette er selvflgelig meget alvorlig, bde for pasienten og for samfunnsvernet. Statsadvokaten har nemlig ingen myndighet til overstyre den faglig ansvarlige i selve behandlingen, og vil ikke ha annet valg enn begjre en ny rettssak. Med nye sakkyndige.

Et ikke uvanlig scenario

Men la oss heller fokusere p det som vanligvis skjer; drapsmannen haren alvorlig sinnslidelse, han var psykotisk i gjerningsyeblikket, og han blirav retten blir funnet vre strafferettslig utilregnelig. Gjentakelsesfaren blir vurdert vre hy, dersom gjerningsmannen igjen blir psykotisk. Mannen dmmes derfortil tvungent psykisk helsevern.

P psykiatrisk avdeling responderer pasienten utmerket p behandlingen, og allerede etter noen f mneder fremkommer det ikke lenger psykotiske symptomer. I normale tilfeller er da pasientenutskrivningsklar. Men gjelder dette ogs hvis pasienten er dmt til behandling?


Illustrasjonsfoto: Colourbox

Nei, ikke ndvendigvis. Det er nemlig ikkeutenkelig at statsadvokaten vil insistere p at et videre sykehusopphold er ndvendig for ivareta samfunnsvernet. Den frste uenigheten mellom ptalemyndighet og sykehuset er med andre ord et faktum.

N er det heldigvis slik at de aller fleste innlagte pasienter hargodt av ytterligere miljterapi, aktiviteter, og samtaler med sin behandler. Stabilisering av den psykiske helsetilstanden, kalles dette.Men dette behver da ikke skje pet sykehus, vil den faglig ansvarlige innvende.

Nr det er et uomtvistelig faktum at det str enk av mennesker som venter p innleggelse ppsykiatriske sykehus, kan det da ikke vre ndvendig at en person som ikke lenger er innleggelsestrengende, fortsetter legge beslag p en verdifull sykehusseng!

Ivaretakelse av samfunnsvernet

La osssi at man p sykehuset kommer frem til at psykosen pasienten hadde p tiden for sin kriminelle handling, med hy sannsynlighet var et resultat av at pasienten hadde sluttet innta sine antipsykotiske medisiner. Dette, kombinert med et langvarig amfetaminmisbruk, frte til en psykotisk tilstand, som igjen frte til drapet.

Skal man lykkes i forhindre at pasienten igjen blir psykotisk, blir hovedoppgaven srge for at pasienten ikke fr anledning til avslutte den antipsykotiske medikasjonen. Samtidig m vedkommende holdes rusfri.

Samfunnsvernet ivaretas alts gjennom etablere faste mtepunkter, hvor antipsykotiske depotinjeksjoner settes regelmessig. I tillegg m man ha kontrollrutiner som fanger opp inntak av rusmidler. Det plegge pasienten avgi regelmessige urinprver, vil vre en slik kontrollrutine.

Bde medisinering og testing av urinprver kan p en utmerket mte administreres ved et distriktpsykiatrisk senter (DPS). Den faglig ansvarlige fatter derfor et vedtak om overfre det faglige ansvaret fra sykehuset til DPS. Progresjonen er i gang. Pasienten er klar for neste etappe i behandlingslpet.

Den alminnelige rettsoppfatningen

Men sannsynligvis vil da statsadvokaten komme p banen, og mene atdette skjer altfor tidlig. For selv om pasienten ikke trenger behandling p sykehus, og selv om samfunnsvernet menes vre ivaretatt, vil en utskrivelse fra sykehuset komme i konflikt med den alminnelige rettsoppfatningen. Som kan oversettes med at folk flest vil reagere negativt p at en drapsmann er finne i bybildet, kanskje bare noen f mneder etter domfellelsen.

Jeg vil nok en gang minne om at dom til behandling ikke er en straffereaksjon. Det eren reaksjon som kommer i stedet for straff. Nr da ptalemyndigheten trekker inn ndvendigheten av ikke stte rettsoppfatningen til folk flest, kan man jo lure p hva intensjonen med dom til behandling egentlig er.

P den ene siden har man blitt fortalt at srreaksjonen ikke er en straff. P den andre siden fr man som behandler en flelse av at det likevel skal ligge et element av straff i reaksjonsformen.

Pasienten nektes ikke utskrivelse fra sykehuset fordi pasienten fremviser aktive symptomer p en psykisk lidelse, eller fordi pasienten utgjr en fare for andre mennesker. Nei, utskrivelsen stanses, fordi hensynet til den alminnelige rettsoppfatningen krever det.

Forventninger om straff?

Kan forklaringen rett og slett vre at mange har problemer med akseptere at en drapsmann, ved at han blir dmt til behandling, unngr ordinr straff?Og er det slik at ptalemyndigheten kanskjefornemmer dette?

Kan restriksjonene ptalemyndigheten legger p behandlingsinstitusjonen, vre et forsk p etterkomme "kravet" fra folkedypet om at dom til behandlingogs m innebre et innslag av straff?

Behov for endringer?

Jeg har forstelse for at rettsoppfatningen til folk flest utfordres nr en drapsmann som er funnet vre strafferettslig utilregnelig, vandrer rundt i gatene kort tid etter domfellelsen. Men skal man gjre noe med dette, m man gjre noe med utilregnelighetsregelen, eller man m endre innholdet i srreaksjonen.

Man kan ikke plegge helsepersonell skulle la hensynet til den alminnelige rettsoppfatning styre behandlingen. I hvert fall ikke nr dette innebrer tiltak som gr p tvers av den oppsatte behandlingsplanen.

Psykiatriens hovedoppgave er behandle mennesker med psykiske lidelser. Nr man samtidig har blitt plagt administrere en tidvis utydelig srreaksjon, kan det vre lett tr feil.

Ingen tjener noe p det.