hits

februar 2013

Motlyse

Jeg lestenylig et intervju med Inge Lnning i den nynorske ukeavisen, Dag og Tid. Temaet for intervjuet var motlyse, som p bokml best kan oversettes meden flelse av hplshet. Selv om jeg aldri fikk mte Inge Lnning, har jeg alltid hatt stor respekt for ham. Ikke bare for alt han har rukket f til i livet, men ogs for at han i mange r har vrt pen om sin psykiske lidelse.

Inge Johan Lnning 20. februar 1938 - 24. mars 2013. Foto:
Magnus Frderberg

Fra han var i tyverene, slet Inge Lnning med tilbakevendende depresjoner, og han fortalte i intervjuet usminket om hvordan det hadde vrt leve i periodene med depressive symptomer:

All energi og motivasjon renn ut og vert borte. Det som fyller tomrommet etter livskrafta, er det motsette, trua p undergangen. Nr motlysa tek over, dreg ho tankane mot dden, det endelege trugsmlet mot alt som gjev meining (?)

Eg opplevde ei kraftlyse som verka lammande. Korkje fysisk eller psykisk fekk eg utretta noe. Den konsentrasjonen som skal til for skrive eller lese, var borte.(?)

I mtet med motlysa er du makteslaus. Det verste du kan hyre nr du er fanga av motlyse, er at no m du ta deg saman og sj til kome deg ut av det.(...)

Lnning sa blantannetdette om behandlingen han fikk:

Ei god tid var eg innlagd p sjukehus. Eg hadde stor tillit til den fagpersonen som hadde ansvaret, og tok imot den behandlinga han tilrdde: langvarig samtaleterapi, meir kortvarig bruk av medikament og elektrosjokk. Men eg veit ingenting om noko av dette var avgjerande, og i s fall kva det var. Korleis du kjem ut av mrkret, er eit like stort mysterium som korleis du kjem inn i det.

Jeg synes Inge Lnning i dette intervjuet gav en meget god beskrivelse av hvordan det er oppleve en alvorlig depresjon; konsentrasjonsvansker, tiltakslshet, hplshetsflelse, og tanker om dden.
Man fr tunnellsyn, og evner etter hvert ikke ta positive livshendelser inn over seg. Man fylles med selvforakt og selvbebreidelser, og man fler seg som en byrde for sine omgivelser. Ofte kommer tanker om selvmord, og hos noen omformes tankene til konkrete planer om ta sitt eget liv.
Det bli rammet av en alvorlig depresjon er alvorlig, bde for en selv og den nrmeste familien. Som Inge Lnning erkjente i intervjuet, kommer man seg vanligvis ikke ut av en alvorlig depresjon p egen hnd. For kunne f den riktige behandlingen, vil det ofte vre ndvendig med innleggelse p en akuttpsykiatrisk avdeling for en kortere eller lengre periode.
Intervjuet var trykket i Dag og Tid den 18. januar 2013.

ECT - den unevnelige behandlingsformen?

Kronikk om ECT

Psykiater Kjell Martin Moksnes og jeg hadde en kronikk om ECTp trykk i Dagbladet den 08.09.11. Jeg velger gjengi kronikken p bloggen min, og gir den tilbake sinopprinnelige overskrift.

ECT - den unevnelige behandlingsformen?

I Norge har elektrokonvulsiv terapi (ECT), ofte kalt elektrosjokk, vrt i bruk som behandling ved alvorlige depresjoner i over 70 r. Behandlingsformen er fortsatt omstridt, og skaper sterke flelser hos mange. Det pfre et menneske et elektrisk stt i hodet, er i utgangspunktet ikke lett markedsfre som en god behandling. Hvem glemmer vel Jack Nicholson og elektrosjokk-scenen i filmen Gjkeredet?

Fortsatt er det nok mange som ser p ECT som en etterlevning fra den gamle psykiatrien. Kan dette vre grunnen til at psykiatere sjelden promoterer ECT-behandling offentlig? ECT brukes i dag ved mer enn 50 norske sykehus, men dette skjer stort sett i det stille. S hvorfor denne defensive holdningen? Er det frykten for bli assosiert med en stigmatisert behandlingsmetode som gjr oss psykiatere unnvikende?

Nr behandlere unngr fremheve ECT som en god behandlingsform, blir konsekvensene at mange pasienter og prrende ogs velger taushetens strategi. De kan ende med kjenne usikkerhet og skamflelse ved bli forbundet med en behandlingsform som fortsatt er hyllet inn av fordommer og misoppfatninger.
Filmregissren, Solveig Melkeraaen, er en av de f som offentlig har vget formidle sine erfaringer som pasient etter psykiatrisk behandling. Hun var alvorlig deprimert, og ble vellykket behandlet med ECT. Melkeraaen har uttalt at hun valgte takke ja til tilbudet om ECT, fordi alternativet hun ble forespeilet, ville innebre flere typer medikamenter i hye doser, samt videre innleggelse p en lukket psykiatrisk avdeling i mange mneder.
I Gjkeredet ble ECT brukt som straffemetode. I virkelighetens verden gis ECT som behandling mot alvorlig depresjon, og den er basert p frivillighet. Behandlingen skjer under en kortvarig narkose, og er helt smertefri.
ECT er en trygg behandling, og gir svrt sjelden alvorlige bivirkninger. Noen klager over hukommelsesproblemer under og etter behandlingen, men for de aller fleste er disse forbigende.
Vi vet ikke sikkert hvorfor ECT virker antidepressivt, men vi vet med sikkerhet at ECT i de aller fleste tilfeller gir en god behandlingseffekt. En rekke studier viser at mellom sytti og ttifem prosent responderer positivt p behandlingen.

Noen ganger er man i behov av en antidepressiv behandling som virker raskt, som i de tilfeller hvor selvmordsrisikoen vurderes som kritisk forhyet.
Selvmordstanker er et vanlig symptom ved alvorlig depresjon, men hos noen gr tankene over til bli konkrete planer om ta sitt eget liv. ECT kan i slike tilfeller ha en livreddende funksjon.
ECT har som eneste behandlingsform vist seg vre srdeles effektiv ved akutt selvmordsfare. En studie viste at 81% ble kvitt sine selvmordstanker etter behandling med ECT (Kellner m.fl. 2005).

Altfor lenge har kunnskapslshet og fordommer ftt styre debatten om ECT. Det er n p tide skape aksept for ECT som en verdig behandlingsform ved alvorlig depresjon.

Fakta om elektrosjokk-behandling (ECT)

Her er jeg i EKKO-redaksjonen i P2 sammen med programleder Mona Myklebust for svare p sprsml om ECT- behandling.

Svarer deg om elektrosjokk

I november 2011 deltok jeg p VGs Tett p nett og svarte p sprsml om ECT:Svarer deg om elektrosjokk. Dette ble gjort i forbindelse med Solveig Melkeraaen VGTV-dokumentar:300 sekunder: Mitt elektrosjokk.

Definisjon:

ECT str for electro-convulsive therapy. ECT er nok bedre kjent som "elektrosjokk".


Hvordan:
Ved hjelp av elektrisitet gjennom hjernen fremprovoserer man et kunstig epileptisk anfall med generaliserte kramper.

Historie:
  • I alle tider har man erfart at deprimerte mennesker med epilepsi ble mindre nedstemte etter et epileptisk anfall.
  • Fra ca 1930 startet man gi medikamenter som induserte epileptogene krampeanfall.
  • I 1938 fant de italienske neuropsykiaterne, Ugo Cerletti og Lucio Bini, ut at slike krampeanfall kunne fremkalles ved sende strm gjennom hjernen.
  • Fra 1950 begynte man gi muskelavslappende medikamenter og korttidsvirkende anestesi fr elektrostimuleringen ble gjennomfrt.
  • I 1970 -rene anbefalte American Psychiatric Association for frste gang bruk av ECT som behandling ved alvorlige depresjoner.
  • Antidepressive medikamenter kom fra slutten av 1950-tallet inn for fullt i behandlingen av dype depresjoner, samtidig som massemedia de to neste tirene ble fylt med negativ omtale av ECT som behandlingsform. I 1970-rene var det srlig fokus mot de bivirkningene man s ved denne typen behandling.
  • Filmen, "One Flew Over The Cuckoo's Net" ("Gjkeredet"), bidro utvilsomt til stigmatisere ECT som en brutal og middelaldersk behandlingsform.
  • Fra 1980 bleECT igjen akseptert som en god og trygg behandling mot dype depresjoner.
ECT i Norge:
  • I Norge har man praktisert ECT-behandling i ca 60 r. Kraftig kning i bruken de siste 20 rene.
  • I en studie fra Ullevl sektor fant man at mens man i 1988 gav ECT til 2,3 av 100000 innbyggere, var dette tallet kt til 20 av 100 000 innbyggere i 2002. Dvs en nidobling av antall behandlede mennesker i lpet av en 15 rs periode.
  • ECT tilbys i dag som behandling mot alvorlige depresjoner ved mer enn 50 norske sykehus.
  • Det skal nevnes at ECT-behandling benyttes sjeldnere i Norge enn i land som Danmark, Sverige, Storbritannia og USA.
  • Norske helsemyndigheter har ingen oversikt over det faktiske omfaget av ECT-bruk i Norge.

Virkningsmte:

  • Man nsker fremprovosere et terapeutisk krampeanfall av minst 15 sekunders varighet.
  • Man gir en behandlingsserie som kan best av 5-12 behandlinger (2 ganger pr uke).
  • Behandlingseffekt kommer ofte allerede etter 3-4 behandlinger.
  • Til tross for mye forskning vet man fremdeles ikke hva som er de eksakte virkningsmekanismene.
  • Forskningen m for en stor del forholde seg til dyreeksperimenter.
  • Det er mange ting som skjer i kroppen i forbindelse med at man gir ECT: Puls og blodtrykk ker like etter et anfall, fr begge parametre igjen normaliserer seg etter noen minutter.
  • Enkelte hormoner ker i mengde. Enkelte negative stoffer i blodet ser ut til normaliseres.
  • Det er hypoteser om at ECT endrer p nivene av visse substanser i deler av hjernen, noe som igjen ker nydannelsen av synapser og hjerneceller (nevroplastiske effekter).
  • Knut Hestad og medarbeidere utfrte en pilotstudie som viste at tumor nekrosefaktor alfa 1 ble normalisert under ECT-behandling. Det skjedde ingen slik normalisering ved behandling med antidepressiva.
  • Mye kan tyde p at nerveforbindelser ker sin flsomhet for signalsubstanser ved ECT-behanding.
  • Man vet fortsatt for lite om langtidseffektene av ECT.
  • Flere studier har imidlertid vist at 80-90 % av pasientene opplever bedring etter ECT-behandling.
Bivirkninger:
  • Hodepine og hukommelsesproblemer er de vanligste bivirkningene.
  • Nr det gjelder hukommelsesproblemer, er detsrlig korttidshukommelsen som rammes. Man fr ofte amnesi for tiden forut for frste ECT-behandling, under behandingsperiodenog en viss tid etter behandlingen avsluttes ( retrograd og anterograd amnesi).
  • Man ser vanligvis at hukommelseproblemene gir seg 5-6 uker etter avsluttet behandling.
  • Man kan ikke si sikkert at alle forstyrrelser av hukommelsen er forbigende.
  • Det er samtidig vanskelig finne ut om det er selve behandlingen eller om det er depresjonen i seg selv som gir hukommelsesproblemer. En alvorlig depresjon vil erfaringsmessig gi nedsatt hukommelse.
  • Man har ingen studier som undersker evt bivirkninger lenger enn 6 mneder etter avsluttet behandling.
  • I 2006 ble en ECT-behandlet pasient for frste gang tilkjent erstatning fra Norsk Pasientskadeerstatning.
  • Bivirkninger ved ECT-behandling blir ikke registrert av norske helsemyndigheter.
  • Norske psykiatere har ingen meldeplikt.
  • Man m hele tiden veie potensielle bivirkninger opp mot risikoen for suicid, som er hy hos mennesker med alvorlig depresjon. I flge WHO er det ca 1 million mennesker som tar sitt liv hvert r. I Norge ligger tallet p ca 500.
ECT fr og n:
  • Tidligere ble langt strre energimengder brukt for indusere krampeanfall, og dette frte da ogs til strre hukommelsestap.
  • Man har i dag apparater som kan gi relativt hyfrekvente serier med firkantformede strmimpulser, og dermed en lavere energimengde.
  • I Norge er det vanligst gi ECT unilateralt hyre side ( elektrode plassert p henholdsvis hyre tinning og verst midt p hodet). Man kan ogs gi ECT bitemporalt: En elektrode plassert p hver tinningregion. Denne mtes brukes p Lovisenberg Diakonale sykehus.
  • I utlandet varierer praksisen. I USA gis ECT bitemporalt.
  • Under seansen overvkes hjerterytme og surstoffopptak, samt at man registrerer EMG og EEG.
  • Til stede under behandlingen er hhv.anestesilege, anestesisykepleier og psykiater.
Indikasjoner for ECT-behandling:
  • Alvorlig depresjon med vrangforestillinger.
  • Livstruende asteni/ stupors depresjon med spisevegring.
  • Depresjon med hy selvmordsrisiko.
  • Alvorlige depresjoner der samtaleterapi og antidepressive medikamenter ikke fungerer.
  • Eller i de tilfeller hvor antidepressiva gir plagsomt store bivirkninger.
  • Kvinner med barselsdepresjon.
  • Hos eldre mennesker med depresjon eller Alzheimer som ikke tler antidepressive legemidler.
  • Det er ingen absolutte kontraindikasjoner mot ECT- behandling.
Effekt:
Det gjennomfres i 1999 en stor, amerikansk oppsummering av effekten ved ECT, hvor man slr fast at bde klinisk erfaring og publiserte studier viser at ECT er en effektiv behandling ved alvorlig depresjon, ved noen akutte psykoser, og ved maniske episoder.

Man finner ingen sikker effekt ved dystymi, stoffmisbruk, angst eller personlighetsforstyrrelser.

2003: UK ECT Review Group gjorde en metaanalyse hvor man sammenliknet ECT med medikamenter og placebo.
Man fant her at ECT hadde den beste antidepressive effekten (bedre enn bde antidepressiva og placebo).

2004: En stor oppflgingsstudie i New York finner at 60-70 % av pasientene med alvorlig depresjon gr i remisjon etter ECT-behandling.

Det er imidlertid viktig vre klar over at ca halvparten av de som har god antidepressiv effekt av ECT, fr tilbakefall innen 6 mneder. Det samme ser man hos de som avbryter behandling med antidepresssive medikamenter.

Denne store tilbakefallsprosenten skyldes alvorlighetsgraden og kronisiteten av den pre-eksisterende sykdommen (depresjonen).
ECT og suicid:
ECT er en effektiv behandlingsmte ved akutt selvmordsfare.
Man har imidlertidikke funnet at ECT har langtids beskyttelse mot suicid. Av den grunn vil det vre ndvendig med oppflgende behandling, enten i form av vedlikeholds-ECT eller medikamenter.

Sollysets betydning ved bipolar lidelse

Hsten 2011 deltok jeg p ENCP- kongressen som dette ret ble arrangert i Paris. P denne kongressen stilte Michael Bauer sprsmlet: Ved hvilket alderstrinn debuterer Bipolar lidelse i Europa?

Jo, det er snakk om 3 topper; 17 r, 26 r, og over 40 r. Det er snakk om en sterk genetisk komponent, men om frste episode kommer etter puberteten, indikerer dette at ogs non-genetiske faktorer har en betydning. Man vet forelpig lite om hvordan de non-genetiske faktorene pvirker sykdomsforlpet.


Men debutalderen er lavere i USA; hele 61% fr der sin frste maniske eller depressive episode fr fylte 19 r. Mot bare 30% i Europa. S hvorfor denne store forskjellen?


Bauer hadde flere hypoteser: Kan det vre forskjeller nr det gjelder psykososialt stress?
Eller kan det skyldes miljmessige faktorer som toksiner, forskjeller i diett, stoffmisbruk, ADHD-behandling?

Sollyset som en kritisk miljmessig faktor

Illustrasjonsfoto: Dita Margarita

Sollyset er uansett en kritisk miljmessig faktor, og studier viser da ogs at sollys pvirker menneskelig nevrofysiologi og atferd. Det er sollyset som synkroniserer den circadianske rytme, og klinisk har man funnet forstyrrelser i nettopp denne rytmen hos bipolare pasienter (overflsomhet overfor lys, svnvansker).
Er det s en sammenheng mellom mengden sollys og debuttidspunkt for en bipolar lidelse?

Bauer refererte til en underskelse som omfattet 2414 pasienter med bipolar lidelse, og hvor data ble samlet inn fra 13 ulike land. Man fant i denne underskelsen at det var en sammenheng mellom debuttidspunkt og mengden sollys; det var ikke den totale rlige solstrlingen, men det var den kraftige, mnedlige kningen av solstrler p vrparten som frte til tidlig debut av den psykiske lidelsen. Og dette burde srlig klinikerne i Norge, California og Chile merke seg, avsluttet Bauer.