hits

januar 2017

Nr stemmer i hodet blir en del av virkeligheten

Forsk forestille deg at du stadig vekk har forstyrrende stemmer i hodet. Stemmer som kaller deg stygge ting, og delegger selvtilliten din. Eller som i verste fall oppfordrer deg til ta ditt eget liv. Hvor slitsomt ville ikke det ha vrt?


Foto: Medieoperatrene

Paranoid schizofreni

For mange mennesker er slike stemmer en del av virkeligheten. Dette er mennesker som har en skalt psykoselidelse. Den vanligste psykoselidelsen er paranoid schizofreni.

Paranoid schizofreni er en psykisk lidelse som til enhver tid rammer en prosent av befolkningen. Hvert r er det i Norge ca 1000 mennesker som fr denne diagnosen. Halvparten av disse har samtidig et rusproblem.

Paranoid schizofreni debuterer gjerne nr personen er i slutten av tenrene eller i begynnelsen av tyve-rene. Vanligvis er dette en livslang sykdom, men det skalte symptomtrykket kan variere i de ulike livsfaser.

Schizofreniforme symptomer

Man deler de schizofrene symptomene inn i positive og negative symptomer. Med positive symptomer menes hallusinasjoner (som stemmehring), paranoide vrangforestillinger (om for eksempel vre forfulgt av mafia eller etterretningstjenester) og tankeforstyrrelser ( herunder tankeblokk eller en forkt assosieringsfrekvens).

Negative symptomer handler om energilshet, sosial tilbaketrekning, ambivalens og emosjonell forflatning.

 

"Stemmene i hodet"

Stemmehring kan alts vre et symptom ved en schizofreni.(Viktig understreke at man kan hre stemmer, uten ha en schizofreni.) Det er kanskje derfor filmselskapet, Medieoperatrene, valgte kalle sin kommende TV-serie for "Stemmene i hodet." Serien omhandler nemlig Ruth Andrea, Maria og Benjamin - tre unge mennesker - som alle har, eller har hatt, denne sykdommen.


Foto: Medieoperatrene
 

Og snakk om modige mennesker, da! Helt pent og usminket forteller de om hvordan schizofrenien rammet dem med full styrke, og hvordan den brutalt satte sitt preg p livene deres. De formidler dette p en forstelig mte, og for tilskueren blir det n mulig se p denne sykdommen med et nkternt blikk.

Fordommene m vike

Skremselspropagandaen og fordommene m vike i mtet med de unge, sympatiske menneskene, som er villig til dele med oss bde tanker og opplevelser av hyst personlig karakter.

Vrt frste mte med Ruth Andrea, Maria og Benjamin skjer p Bergfltt, en psykiatrisk behandlingsinstitusjon som ligger i Lier kommune.

De plagsomme stemmene

Felles for alle tre er at de har - eller har hatt - sterke og plagsomme stemmer i hodet. Srlig for Ruth Andrea og Maria representerer stemmene en stor utfordring i hverdagen. Stemmene mlbrer nemlig ikke noe positivt budskap; enten er de devaluerende, eller s er de direkte mobbende.

Noen ganger kan stemmene banne og skrike, og lage mye sty. De kan ogs vre befalende ("Ta livet ditt!"), eller de kan vre advarende ("Ikke fortell noe til psykologen!") Alle lyse yeblikk og gode stunder kan bli delagt av stemmene, og belastningen dette innebrer over tid, kan skape ptrengende selvmordstanker.


Illustrasjon: Medieoperatrene
 

Knuste drmmer

Sykdommen rammet dem alle p et tidlig tidspunkt i livet, og frte til langvarige innleggelser p psykiatriske institusjoner. Konsekvensene ble med andre ord store for de unge menneskene. Ruth Andrea var bare 17 r da hun ble psykotisk for frste gang. Hennes drm var bli komponist, men stemmene som da oppstod i hodet hennes, forbd henne drive med musikk. Frst etter et lengre opphold p Bergfltt flte hun seg sterk nok til trosse stemmene, og ta frem instrumentene igjen.

"Stemmene er mine egne"

Ruth Andrea sier hun forstr at stemmene i hodet representerer hennes egne tanker (bevisste eller ubevisste), og hun vet at det ikke er snakk om telepatisk mobbing fra andre mennesker.

Stemmene har gitt henne drlig selvtillit, og de srger effektivt for at den drlige selvtilliten opprettholdes.

Vellykket fremstilling av psykoser

I TV-serien har de ved hjelp av animasjoner forskt fremstille psykosene, slik de tre unge menneskene opplevde dem, og disse fremstillingene gjr det mulig forst hvilket indre kaos en psykotisk episode kan forrsake. Det er samtidig mulig ane det hye lidelsestrykket som flger med kaoset.

Jeg tror ikke jeg noen gang har sett en mer pedagogisk fremstilling av en psykotisk verden, og dette er utvilsomt en serie som ogs br ses av helsepersonell innen psykiatrien.

Nok tid!

Noe av det som trekkes frem som behandlingsmessig positivt ved Bergfltt, er at man der ikke har et press om skrive ut pasientene s tidlig som mulig. Pasientene gis sledes tid til ta ett steg om gangen, og unngr av den grunn undig stress og press.

At man m ta hyde for at ting tar tid, ser man ikke minst nr pasienten kommer i den som kalles utskrivelsesfasen. Blir denne for kort og br, kan det i verste fall fre til en oppblomstring av psykotiske symptomer. Det er nemlig en stor overgang fra et liv p institusjon til en tilvrelse alene i egen leilighet. Srlig hvis stemmene i hodet bestemmer seg for bryte en ned igjen.

Fokuser p de friske sidene!

Bde Ruth Andrea og Maria er opptatt av at man ogs m fokusere p en persons friske sider, og bygge videre p disse. Ved gjre det, skapes mestringsflelse, som igjen bedrer selvtilliten. Mens Ruth Andrea har tatt opp igjen musikken, har Maria et stort talent nr det gjelder male bilder. Motivene kan vre dystre, og hun mener selv de gjenspeiler de erfaringer hun har som mangerig pasient i psykiatrien.

Det unike med serien til Gunhild Asting er hvor tett hun kommer p de tre hovedpersonene, uten at dette gjres p invaderende eller utleverende mte. Personene vi mter, og blir kjent med, forteller oss hvordan det er leve med en paranoid schizofreni. Men de forteller oss ogs om sine friske sider, og det blir p den mten mulig se hele mennesket, ikke bare den delen som handler om sykdommen.

Helt alminnelige mennesker

Vi ser at de er helt alminnelige mennesker, som til tross for at de m forholde seg til en psykoselidelse, har sin unike personlighet, med bde styrker og svakheter. Vi forstr at ogs de brer p fremtidsdrmmer, kjenner p skuffelser, eller gleder seg over sine oppturer.

Jeg er av den oppfatning at denne serien vil bryte ned mange fordommer om psykiske lidelser, og forhpentligvis vil den gjre det enklere leve med diagnosen paranoid schizofreni i rene som kommer. 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Sstrene som sverget troskap til IS

Hva fr to norsk-somaliske tenringsjenter til reise fra trygge Norge for slutte seg til terrororganisasjonen, IS? Hvorfor velger to sstre fra Brum bryte tvert med sin familie, og i stedet vie sine liv til kampen for et utopisk kalifat i Midt-sten? P hvilket tidspunkt i livet gikk de fra vre religist skende til bli hard-core islamister?


T sstre.                                            Illustrasjonsfoto

To sstre

sne Seierstad forsker gi oss svarene i sin bok, "To sstre," en bok som sannsynligvis l under mangt et juletre i 2016. Forfatteren presenterer en utfyllende historie om de to sstrene og de omgivelsene som ganske sikkert satte sitt preg p dem, men jeg savner likevel en forklaring p hva det var som gikk galt. Eller hvorfor det gikk galt.

Selv om jeg innerst inne vet at jeg da ber om noe som Seierstad umulig kan gi. Frst og fremst fordi hun ikke har mtt eller snakket med sstrene, og derfor har mttet forholde seg til de opplysningene omgivelsene har kunnet komme med.

For noe gikk unektelig galt med de to jentene. Fra vre to ordinre tenringsjenter, som hadde venninner, og som var flinke p skolen, utviklet de seg til hjernevaskede ekstremister, uten evne til se nyanser eller alternative fortolkninger. Hvordan oppstod egentlig denne religise fanatismen? Nr bikket det over?

Flere hendelser

Det finnes kanskje ikke en isolert hendelse som vil kunne forklare dette. I stedet kan det vre flere hendelser som over tid frte sstrene inn i den islamistiske tankegangen, hvor alt til slutt handlet om hva som skulle skje foran Allah p Dommens dag.

Mange forvarsler

Jentenes far har i ettertid hevdet at avreisen til Syria kom "uten forvarsel." Leser man boken til Seierstad, vil man imidlertid se at forvarslene har vrt mange, og at de har vrt der over tid. Nr begge dtrene dine stiller i niqab p skolen (den yngste p ungdomsskolen), og man som forelder blir innkalt av skoleledelsen til flere bekymringssamtaler, br det kanskje ringe en varsellampe.


Niqab                                                      Illustrasjonsfoto

Nr dtrene dine blir stadig mindre opptatt av skole og karakterer, og i stedet bruker stadig mer av sin tid p religise sysler, enten det er bnnestunder p skolen, eller kveldsmter med Islam.net, br man som forelder kanskje vre litt bekymret. Det at dtrene etter hvert begynner vanke sammen med sentrale medlemmer av Profetens Ummah, br heller ikke vre uproblematisk.

Ikke bli for norske

Det hevdes i boken at jentenes foreldre ikke var srlig religise. Likevel var det ingen av dem som reagerte med srlig bekymring over den stadig mer aggressive og dogmatiske trosretningen begge dtrene la for dagen. Snarere tvert imot, kan man f inntrykk av. Var det ikke slik at de egentlig var ganske s fornyd med dtrenes engasjement i ytterliggende, islamistiske organisasjoner?

For hvis dtrene holdt seg til slike miljer, ble de i hvert fall ikke for norske. Marerittet for mange innvandrerforeldre er jo nettopp det at barna skal bli for norske. Heller for religise enn for norske, er mantraet i visse kretser. Religis indoktrinering av barna benyttes med andre ord som en vaksinering mot vestlige verdier, holdninger og livssyn.

Koranskole hver sndag

Hvorfor skulle ellers sstrenes foreldre (sammen med andre somaliske foreldre) leie inn en islamistisk koranlrer, som holdt koranskole hver sndag. (Jeg betegner lreren som islamistisk, og ikke muslimsk, fordi han forkynte en politisk variant av islam.) Koranlreren var en ung somalisk mann, som ikke ville svare konkret p om han var tilhenger av terrororganisasjonen al-Shabaab. Mens den eldste snnen i familien (broren som aldermessig stod mellom de to sstrene) etter hvert tok avstand fra predikantens ekstreme fortolkninger av islam, var sstrene hans langt mer lydhre.

Mer vanlig enn vi tror?

S, er historien om koranskolen unik? Nei, dessverre. En somalisk bekjent kunne fortelle meg at det nok er langt mer vanlig med slike koranskoler i det somaliske miljet enn det man er klar over. Og man har ingen garanti for at koranlrerne ikke sverger ed til islamistiske bevegelser. Det er imidlertid f som vger protestere mot denne praksisen, da en slik protest vil kunne sette slektningene i Somalia i fare.


IS marsjerer

Hvis dette er riktig, betyr det at det i dag finnes flere foreldre-finansierte koranskoler i Norge, som praktiserer en ekstrem tolkning av islam, og hvor mlet m vre radikalisere s mange som mulig, s mye som mulig. At dette vil sl negativt ut p integreringen av somaliere i det norske samfunnet, er penbart. I verste fall kan eksistensen av koranskolene gjre det vanskelig stanse vervingen til IS, al-Shabaab, eller andre terrororganisasjoner, i rene som kommer.

Nok fr vre nok!

Med et gldende engasjement i Islam.net p hverdagene, og en koranlrer som priset martyrdd og hellig krig p sndagene, var det kanskje ikke s rart at sstrene bestemte seg for at nok fikk vre nok. Etter hvert hatet de jo alt det norske, og de s ikke lenger for seg en fremtid i et land med en - i deres yne- vantro befolkningsmajoritet.

I deres verdensbilde var det muslimene som ble angrepet og drept over store deler av verden, og sstrene bar p en drm om en dag kunne vise sin solidaritet i praksis med menneskene som levde i det selvoppnevnte kalifatet i Midt-sten.

Med fokus p dommedagen

Avgjrelsen om reise ble sannsynlig tatt den dagen da jentenes religise fokus ensidig var rettet mot Dommedag. Stunden som kommer nr det jordiske livet avsluttes. Dden. Mtet med Allah, hvor gjerningene i det jordiske livet evalueres, og hvor det blir avgjort hvor man skal tilbringe det virkelige livet, i paradiset eller i helvete.

Martyrdden sikrer ikke bare en billett til paradiset for en selv, men den gjr det ogs mulig bringe med seg 70 familiemedlemmer eller venner. Slik de to sstrene resonnerte, ville dette vre den eneste muligheten foreldrene og ssknene hadde til unng et evig liv i helvete.

Paradiset venter

Valget om reise var derfor ikke s vanskelig ta. Satt opp mot en slik belnning p dommedag, var det bryte med familien i Norge ingenting snakke om. Heller ikke var alle forsakelsene de mtte gjre i sin nye tilvrelse i Syria, noe bry seg om.

Som gifte kvinner i kalifatet ville de vre sine menns eiendom, og de kunne godt sperres inne i hjemmet resten av livet. Det spilte ingen rolle; paradiset ventet. De kunne risikere bli drept - sammen med sine barn - i krigshandlinger. Det spilte ingen rolle; paradiset ventet.

Farens desperasjon

For sstrenes foreldre og ssken kom uansett jentenes utvandring til Syria som et sjokk. Faren reiste til og med etter dem, for forske overtale dem til bli med tilbake til Norge. Men de nsket seg ikke tilbake til Norge. De hadde tatt et valg, og dette valget var et resultat av flere rs religis pvirkning. Skulle de ha gjort et annet valg, mtte de ha blitt stanset p et langt tidligere tidspunkt. De var n sikre i sin sak, og de nsket leve sine liv i Syria.

Morens valg

At foreldrene flte seg sveket av sine dtre, er ikke vanskelig forst. To dtre gift med IS-krigere i Syria ville vrt en ekstrem psykisk pkjenning for enhver forelder, og mange ville hatt store problemer med sl seg til ro med dette. Desto vanskeligere er det da forst morens avgjrelse om ta de to yngste snnene ut av norsk skole, reise til Somalia med dem, for der innrullere dem i en koranskole. 

Hvordan kunne de velge s forskjellig?

Hva angikk religionen, valgte den eldste broren en helt annen vei enn sine sstre, til stor fortvilelse for moren. Han tok etter hvert avstand fra islam, og ogs han flte seg sveket da sstrene reiste. Hvordan kunne han og sstrene, som hadde vokst opp sammen i Norge, velge s forskjellige livs- og trosretninger?

Jeg kan selvflgelig ikke besvare dette sprsmlet, siden jeg verken har truffet familien eller sstrene. Men teoretisk sett kan det vre mange grunner til det.

Srbarhetsomrder

Religis eksponering vil utvilsomt vre en mulig forklaring. Mens broren kun mtte forholde seg til koranlreren p sndagene, var sstrene pvirket av ekstrem islamisme ogs andre dager i uken. For dem ble det etter hvert snakk om klassisk hjernevask. 

Ulike srbarhetsomrder kan ogs vre noe av forklaringen. Det kan vre srbarhet i forhold til identitet; kanskje hadde sstrene strre problemer med finne en identitet som kunne forene bde det norske og det somaliske. Og kanskje ble religionen i begynnelsen et hjelpemiddel i dette prosjektet. Moren deres brydde seg aldri om lre seg norsk, og hennes strste frykt var at barna hennes skulle bli for norske. Kanskje ikke s rart at dtrene hennes slet med finne sin identitet i Norge.

Det kan ogs vre at ssknene har hatt forskjellige srbarhetsomrder i personlighetsstrukturen, det som betegnes som narsissistisk srbarhet. Har man en stor narsissistisk srbarhet vil man lettere bli manipulert av autoritetspersoner. Man vil dessuten ha en betydelig krenkbarhet, og kan ogs bli krenket p andres vegne, som hvis man mener muslimer blir utsatt for overgrep i andre deler av verden. 

Det kan selvflgelig heller ikke utelukkes at sstrene hadde en helt annen tilnrming til religise sprsml enn sin bror. Kanskje fant religionen en helt annen klangbunn hos dem, og gav dem svar p eksistensielle sprsml de var opptatt av.

Et element av opprr?

Eller kan det ligge et element av opprr i sstrenes valg av trosretning? Ved velge en s ekstrem tolkning av islam som det IS har gjort, frigjr man seg faktisk fra foreldrenes klamme grep om s vel seksualitet som valg av fremtidig livspartner. Plutselig er foreldrene satt p sidelinjen, og man m ikke lenger gifte seg med en somalisk fetter. Man kan i prinsippet gifte seg med hvem man vil, bare han er sunnimuslim.

En trist historie

Noen fullgod forklaring fr vi nok aldri. Uansett er historien om de to sstrene en trist historie. Og den er trist p flere plan. Fordi den er uten vinnere. Fordi den ikke vil ende godt. Fordi den sannsynligvis vil gjenta seg i andre familier. Mange ganger.