hits

januar 2016

nsker vi en psykiatri uten psykiatere?

Nr hrte jeg sist en politiker etterlyse flere psykiatere til det psykiske helsevernet? Nr leste jeg et avisinnlegg, eller en leder, hvor kravet var flere psykiaterstillinger?

Female psychologist consulting pensive man during psychological therapy session

lllustrasjonsfoto: Colourbox

Hvorfor er det (tilsynelatende) ikke lenger noen som kobler utredning og behandling av psykiske lidelser med psykiatere? Hvordan kan det ha seg at psykiaterne mange steder fases ut i det stille, mens det samtidig ryddes stadig strre plass til andre yrkesgrupper?


Fordommer

Kanskje er det slik at yrkestittelen, psykiater, ikke klinger rent i folks rer. Kan det vre at psykiateren automatisk assosieres med nifse asyler, tvangstryer og elektrosjokk? Dette da i motsetning til psykologen, som kanskje blir sett p som en representant for en nyere tid, preget av humane og moderne behandlingsmetoder.

Hvis dette er den holdningen som folk flest har, er det i s fall veldig synd. Psykiatrien i dag er utvilsomt ganske s annerledes enn den var for noen tir tilbake (det er ogs den somatiske medisinen), men man sliter likevel med bli kvitt de mange fordommene som opp gjennom rene har ftt klebe seg fast.

Psykater versus psykolog

Hva er forskjellen p psykiater og psykolog, er et sprsml jeg av og til fr. Jeg svarer da at psykiateren, i motsetning til psykologen, er utdannet lege. (Psykologen er, i motsetning til psykiateren, utdannet psykolog.)

Mental Disorders Concept
Illustrasjonsfoto: Colurbox

Psykiaterutdannelsen

For bli psykiater m man, etter fullfrt legeutdannelse og turnustjeneste, inn i en fem r lang spesialiseringsprosess. Man jobber i denne perioden som underordnet lege - en LIS (lege-i-spesialisering).

Psykiaterutdannelsen er i dag omfattende og variert, og man m kunne dokumentere bde kunnskaper og ferdigheter, fr man kan ske om godkjenning som spesialist i psykiatri.

Blir spesialistutdannelsen godkjent, kan man kalle seg psykiater. Man kan n ske p overlegestillinger.

Pensive man trying to relax on sofa during psychological therapy session
Illustrasjonsfoto: Colourbox

Fordeling av arbeidsoppgavene

Arbeidsoppgavene til en overlege i psykiatri og en psykologspesialist er i utgangspunktet ganske like. Det er likevel noen viktige forskjeller. Det er kun leger som kan foreskrive medisiner, og man m vre spesialist i psykiatri for fatte skalte tvangsmedisineringsvedtak. Alt som har gjre med somatiske (kroppslige) sykdommer, er naturligvis en oppgave som tilfaller legene.

Personlig har jeg aldri opplevd samarbeidsproblemer med psykologer. Mitt inntrykk er at de to yrkesgruppene utfyller hverandre. Mens legenes domene er den medikamentelle behandlingen, er psykologene ganske enerdende nr det gjelder avanserte, psykologiske test-verkty. En nevropsykologisk utredning gjres eksempelvis av psykologer.

Ikke bare medisinering

Men det er viktig understreke at psykiaterens rolle er mer enn medisinere pasientene. Akkurat som for psykologen er det samtalene som er psykiaterens viktigste verkty i behandlingen av psykiske lidelser. Uten mulighet for kunne tilby samtaleterapi over tid, er psykiateren i praksis overfldig p en psykiatrisk avdeling.

Den gode psykiateren

Nestor i norsk psykiatri, professor og psykiater Per Vaglum, har lenge vrt opptatt av psykiaterens rolle og funksjon innen psykisk helsevern.


Professor emeritus Per Vaglum

I sin bok, "Psykiateren: Behandler, veileder, forsker og formidler", angir han blant annet hva som br vre psykiaterens kjernekunnskaper, kjerneferdigheter og kjerneholdninger. Vaglum mener det br vre en mlsetting at disse kunnskapene, ferdighetene og holdningene skal besittes av alle psykiatere.



Vaglum skriver: Vi er utdannet til bruke kunnskaper fra biologi, psykologi, psykoterapi og miljforhold i et livslps-perspektiv, og vi vet hvordan lege-pasient-forholdet kan brukes terapeutisk.

Psykiaterens identitet

Vaglum mener det er viktig at man ikke glemmer sin medisinske identitet selv om man utvikler en identitet som psykiater. Som lege har psykiateren verdifulle kunnskaper om medisinsk biologi og somatiske sykdommer. Dette vil vre en viktig ballast ha med seg i mtet med de psykiske lidelsene. Like viktig er det imidlertid vre seg bevisst den pvirkningen sosiale, psykologiske og kulturelle faktorer har p utformingen av den psykiske lidelsen.

Selv om Vaglum er krystallklar p at han mener psykiateren har en sentral og naturlig rolle i det psykiske helsevernet, stiller han likevel det retoriske sprsmlet: Trenger vi fortsatt psykiatere?

Psykiateren under press

Han er svrt kritisk til den rdende praksisen p mange psykiatriske institusjoner, hvor legenes arbeidsoppgaver stadig blir innsnevret. Srlig er det legenes rolle i de distriktpsykiatriske sentrene og i barne- og ungdomspsykiatrien, som bekymrer ham.

Mens antallet psykologstillinger ker jevnt og trutt, skjer ikke den samme kningen i antall legestillinger. Fordi antall legersverk nrmest str p stedet hvil, mens andre yrkesgrupper tar stadig strre plass i behandlingen, betyr dette at stadig mer av legens arbeidstid gr med til serve de andre yrkesgruppene. Hvordan kan dette forklares?

Psykiateren som medisinsk konsulent

Det er nemlig ikke bare legens egne pasienter som kanskje er i behov av medikamenter. Ogs psykologens pasienter vil kunne ha dette behovet. Og hvem er det som kan foreskrive medikamenter? Jo, det er legen.


Illustrasjonsfoto: Colourbox

Dette betyr at en psykiater, eller en lege i spesialisering, ogs fr ansvaret for den medikamentelle behandlingen til de pasientene som gr til psykologer, spesialsykepleiere eller sosionomer.

I praksis betyr dette at en lege som i utgangspunktet har en liste p kanskje 20 egne pasienter som hun skal ta seg av, ogs m forholde seg til 60-90 pasienter som gr til andre typer behandlere.

For i det hele tatt skulle tenke p oppstart av en medikamentell behandling, fordrer det at legen kjenner pasientens historie og aktuelle symptomer. Dette vil det ta tid sette seg inn i. Videre er det ndvendig med tett oppflging, slik at riktig medikament og riktig dose foreskrives.

Hvordan f tid til vre behandler?

Hvordan skal n den stakkars legen, med en slik ekstra arbeidsbyrde, bli i stand til gi en god og helhetlig behandling til sine egne pasienter, kan man jo lure p. For ikke snakke om hvordan det skal bli anledning til utvikle seg faglig.

Ogs professor Vaglum lurer p dette:

Hvordan skal de (leger i spesialisering) kunne utvikle seg til fullbefarne psykiatere som kan jobbe selvstendig med pasienter nr rollen og oppgavene mange tildeles i dagens psykiatri og barne- og ungdomspsykiatri likner mer p rollen og oppgavene til en psykofarmakologisk og somatisk konsulent?

Medical doctor or other healthcare worker in uniform standing and smiling cheerfully.
Psykiateren som medisinsk konsulent. Illustrasjonsfoto: Colurbox

Vaglum fortsetter: Hvis man ikke fr erfaring med ha et fullstendig behandlingsansvar (inkludert psykoterapi) overfor mange pasienter i utdanningstiden, blir man ingen psykiater.

Hvordan har vi kommet i denne situasjonen?

Vaglum gir i boken sin en god forklaring p hvordan denne situasjonen har oppsttt:

Hold bemanningen av psykiatere i forhold til andre faggrupper s lav som bare mulig, og srg for at psykiaterne (overleger, LIS-leger) m bruke nesten hele sin tid som konsulenter for de andre faggruppene.

Dermed fr de aldri, eller de mister, sin kompetanse som selvstendige klinikere, og vil vre glade for fortsette som konsulenter, for det er dette de n kan. Og det er dette de n mer og mer vil oppfatte som det vre psykiater eller barne- og ungdomspsykiater.

Skal det vre plass til psykiateren i fremtidens helsevesen?

I flge Vaglum m visse forutsetninger vre til stede hvis psykiaterne skal ha en plass innen psykisk helsevern, ogs i fremtiden. For det frste m det foreligge en spesialistutdanning som gjr psykiateren kompetent til selvstendig arbeid med pasienter. Dette gjelder ogs psykoterapeutisk arbeid.

For det andre m psykiaterrollen gis mulighet til stadig opprettholde og utvikle sin kliniske kompetanse. Dette gjelder bde som utreder og som selvstendig behandler.

For det tredje m forholdene legges til rette for at psykiateren kan supplere sine kollegers arbeid p en faglig forsvarlig mte. Det m vre mulig bist med medikamentelle rd og veiledning, uten dermed bli et medisinsk gissel.

Flere psykaterstillinger!

Jeg sier meg enig i Vaglums gode analyse, og vil legge til for egen del:

Hvis det er nskelig at psykiaterne skal ha en naturlig og sentral rolle i psykiatrien i tiden fremover, m antallet psykiaterstillinger kes. Og dette m skje raskt!

Nr kongen str i veien

Macbeth dreper Skottlands konge for at han selv skal bli konge. Er Macbeth i s mte enestende i sin ondskap, eller er det slik at vi alle vil kunne utfre onde handlinger, hvis det anses som ndvendig for n det store mlet? Skjuler det seg i oss alle en sovende ondskap, som kan vekkes til live ved situasjonsbestemte anledninger?


Michael Fassbender som Macbeth. Fra filmen, Macbeth (2015)

Filmen om Macbeth

Dette er store og eksistensielle sprsml som jeg selvflgelig ikke har noen fasit til. Men sprsmlene dukket opp hos meg da jeg ganske nylig s filmen Macbeth (2015), regissert av Justin Kurzel, og med Michael Fassbender i hovedrollen.

Macbeth er opprinnelig et skuespill - en tragedie - av William Shakespeare, skrevet i 1606. Historien foregr rundt slottet Cawdor i Skottland.

Macbeth er en skalt aristokrat, som fr drive en del av Kongens eiendommer, mot gjre hrtjeneste for ham. Han har tittelen thane av Glamis, og fungerer dermed som en bestyrer av grevskapet, Glamis.

Sorgen

I filmens pningsscene gravlegger ekteparet Macbeth sitt dde barn under pen himmel; sorgen er stor hos dem begge, men kanskje kommer dette tydeligst frem i ansiktsuttrykket og kroppssprket til Lady Macbeth.

Hrfreren Macbeth

Skottland er truet av en invasjonsstyrke. Som thane av Glamis blir Macbeth beordret til lede kong Duncans siste styrker i en avgjrende kamp mot inntrengerne. Det er en skrpelig hrstyrke Macbeth fr til disposisjon, og mange av soldatene er bare guttunger.


Fra filmen, Macbeth (2015)

Det kommer til en voldsom kamp, som i filmen fremstilles ubehagelig realistisk; muskler, sener og ben splintres av sverd og kser, og mange av de unge guttene blir drept. Macbeth gr likevel seirende ut av striden, og redder dermed riket og tronen til kong Duncan.

Profetiene

Rett etter slaget blir Macbeth oppskt av noen mystiske kvinner, som nsker meddele ham sine profetier (guddommelige spdommer). Profetiene sier at Macbeth ikke bare skal vre than av Glamis, men han skal ogs bli than av Cawdor. Men det viktigste budskapet er likevel: Macbeth skal en dag bli Skottlands konge!

(Til Macbeths gode venn, Banquo, har de en annen profeti; Banquo skal ikke selv bli konge, men hans snner skal bli det. Denne profetiens betydning vil ikke bli tatt opp i dette innlegget.)


Fra filmen, Macbeth (2015)

Profetienes oppfyllelse

Like etter dukker Kongens sendebud opp, og de kan opplyse Macbeth om at Kongen n har utropt ham til than av Cawdor. Som det ble forutsagt i profetiene.

Denne hendelsen fr Macbeth til trekke den slutningen at profetiene er sannferdige og virkelighetsnre, noe som faktisk innebrer at han en dag ogs kommer til bli konge. I all sin opprmthet sender han umiddelbart bud til Lady Macbeth om den store nyheten.

Macbeth er n kong Duncans mest betrodde og verdsatte mann, og han vil sannsynligvis bli utropt til konge den dagen Duncan dr.

Kongen m d!

Kong Duncan er om kort tid ventet til ekteparets Macbeths hjem, og lady Macbeth klarer overbevise ektemannen om at de under dette besket m benytte anledningen til drepe kongen. Drapet m skje nr Duncan sover, og hun foreslr tilsette urter i vinen til Kongens vakter, slik at de vil sove nr han myrdes. Den videre planen er f det til se ut som om det var vaktene som drepte kong Duncan.


Marion Cotillard og Michael Fassbender i filmen, Macbeth (2015).

Kongen beskrives som en mild konge, og han betrakter sannsynligvis Macbeth som en god venn. Han er derfor helt uforberedt p komplottet som er planlagt mot ham. Macbeth er fortsatt i tvil om han skal gjennomfre likvideringen, til tross for at Lady Macbeth iherdig forsker overbevise ham om at det er det riktige gjre.

Frst nr en av de dde ungguttene fra det blodige slaget viser seg for ham, og med en dolk peker inn i Kongens telt, blir han i stand til handle etter planen. Mens vaktene sover utenfor, dreper han kong Duncan ved stikke ham gjentatte ganger i brystet med to kniver. Lady Macbeth plasserer s de blodige knivene i hendene p de sovende vaktene.

Det skal ogs nevnes at kongens snn, Malcolm - som Kongen kvelden i forveien hadde utropt til sin etterflger, til Macbeths store overraskelse - uventet kommer inn i teltet like etter at drapet er gjennomfrt. Han mter blikket til Macbeth, og forstr umiddelbart hva som har skjedd. I en tilstand av sjokk flykter han samme natt til England.

Om skjule sine spor

Neste morgen blir drapet oppdaget. Det samme blir de blodige knivene i vaktenes hender. Fr vaktene fr en sjanse til forklare seg, dreper Macbeth dem lynraskt. Noe undring vekker dette blant de tilstedevrende, men Macbeth skylder p at han ble fylt av et uregjerlig sinne, og at han derfor handlet i affekt.

Kongssnnen p flukt blir utpekt til vre den som str bak drapet, og ikke lenge etter utropes Macbeth til Skottlands konge.


Fra filmen, Macbeth (2015).

Ekteparet Macbeth har yensynlig ndd sitt ml. Profetiene er s langt oppfylt.

Hvordan forklare Macbeths handlinger?

Hvordan skal det kunne forklares at Macbeth blir i stand til svike sin konge p denne mten? Han nyter Kongens tillit, og han blir belnnet med enda en adelstittel og enda strre eiendommer. Ingenting tyder p at det noen gang har vrt et motsetningsforhold mellom de to. Kongen stoler s mye p ham at han nrmest uten vakthold kommer som gjest til Macbeths hus.

Likevel dreper Macbeth ham p en ndesls, brutal og feig mte. Og hvor kommer Lady Macbeths drapstanker fra? Hvorfor tar hun fra frste stund rollen som mlbevisst planlegger og tilrettelegger i dette attentatet, og hvorfor presser og manipulerer hun sin tvilende ektemann til gjennomfre drapet? Kan det ha noe med profetiene gjre?

Det barnlse ekteparet

Ekteparet Macbeth er barnlse. I filmen forstr vi at de i hvert fall har mistet ett barn. Det er derfor ikke urimelig anta at de begge brer p en sorg, og at denne sorgen er sjelelig fortrende. Kanskje arter sorgen seg som en kronisk, innvendig tomhetsflelse. Kanskje gjr den seg merkbar gjennom et smertefullt savn.


Marion Cotillard som Lady Macbethi filmen, Macbeth (2015).

Nr Macbeth kler opp og utstyrer de unge, uerfarne guttene fr det avgjrende slaget, synes jeg man kan ane denne sorgen hos ham. Han er tydelig ubekvem nr han - som en farsfigur og rollemodell - klargjr dem for det som meget godt kan bety deres lemlestelse og dd. Og ganske riktig; guttene blir drept, og Macbeth fler skyld.

I samme yeblikk dukker kvinnene opp med sine profetier: Than av Glamis. Than av Cawdor. Konge av Skottland. Idet han s blir utropt til than av Cawdor, blir profetiene til noe mer enn trivielle spdommer. Han tar dem til seg som en sannhet. De forteller hvordan livet hans vil bli. Hvis han srger for at profetiene oppfylles.

Den strste triumfen

Det bli utropt til than av Cawdor, kan vre vel og bra. Men han er jo allerede than av Glamis, s noen voldsom lykkeflelse skaper nok ikke denne utnevnelsen hos ham. Den forespeilede kongetittelen er derimot noe helt annet. Konge av Skottland! Landets hersker! For en triumf!


Fra filmen, Macbeth (2015).

Den hyeste maktposisjonen er plutselig innen rekkevidde. Denne erkjennelsen gjr noe med ham, og han fr tanker om ta skjebnen i egne hender. S ivrig blir han, at han umiddelbart m la sin kone f ta del i profetiene, han klarer ikke en gang vente til han kommer hjem.

Lady Macbeth reagerer p nyheten med den samme entusiasmen som sin ektemann. For hennes del handler det om bli Skottlands dronning. Det er ikke lenger snakk om la skjebnen g sin gang. Her m noe skje veldig fort; Kongen m d!

Et tomrom som m fylles opp

Kan det vre at den forespeilede muligheten til bli henholdsvis Konge og Dronning, for en stakket stund fyller det flelsesmessige tomrommet i ekteparet Macbeth med noe som kan minne om lykke. Noe som varmer, noe som gir en flelse av liv. Noe som fortrenger kulden, savnet og fortvilelsen.

Er vissheten om at de n kan oppn landets hyeste embeter, middelet de trenger for kunne erstatte hplshet med fremtidsoptimisme. For vil ikke kroningen av Macbeth veie opp for de tap de s ufrivillig har mttet oppleve tidligere i livet? Vil ikke dette vre noe som er stort nok til kunne fjerne sorgen over deres dde barn?

Ogs et hevnmotiv?

Blir Macbeth konge, vil dette kanskje vre noe som rettferdiggjorde at s mange unge gutter falt i det avgjrende slaget; de dde ikke forgjeves, deres dd var en del av hans transformering til Skottlands konge. Kongens dd vil ogs innebre at de blir hevnet for at de s uforberedt ble sendt ut i kamp mot erfarne invasjonstropper.

Profetiene m oppfylles, og det m skje raskt. Mens de enn har denne berusende flelsen i seg, og fr den verkende tomheten fr anledning til vende tilbake. De m handle n, mens livet enn har en mening.

Men det handler ikke bare om drepe Kongen; de m ogs srge for komme unna med det. De peker ut kongens vakter som drapsmennene, og de srger for at den virkelige tronarvingen blir utpekt som oppdragsgiveren. Det er mange ting som kan g galt i denne prosessen, men alt gr etter planen. Macbeth blir Skottlands konge.

Er Macbeths handlinger allmenngyldige?

S kan man sprre om ekteparets Macbeths handlinger er enestende, eller om de representerer noe som de fleste mennesker i visse situasjoner kan vre i stand til gjre. Nr man bor i et fredelig og sivilisert land som Norge, er selvflgelig det beg et drap for n sitt ml, noe de fleste av oss vil mene er en urealistisk problemstilling.

Men det skjer da drap i Norge, ogs. Noen av dem blir ganske sikkert begtt fordi gjerningspersonen(e) ser det som et ndvendig middel for oppn noe som anses som virkelig viktig. Det kan vre materielle incentiver som arv eller odelsrett. Eller penger. Handlet ikke en av vr nyere tids mest omtalte drapssaker, hvor tre personer ble myrdet, nettopp om retten til kunne eie og drive et grdsbruk fullt ut?

Detail view of a realistic airsoft gun isolated on a white background.
Illustrasjonsfoto: Colourbox

Eller man kan ha andre motiver for drepe; hevn, en ny start, lsrivelse. Ikke sjelden ligger en overdreven sjalusi bak en drapshandling, som blir begtt for gjenopprette gjerningsmannens tapte re.

Andre midler kan tas i bruk

Men man kan gjre andre ting enn drepe for skyve en annen person ned fra tronen. Baksnakkelse, ryktespredning og sabotasje er vel heller metoder som kan vre nrliggende benytte, hvis mlet er erobre en stilling eller posisjon. Det er dessverre tallrike eksempler p at ufine fremgangsmter har blitt benyttet for at en person skal n toppen, men la meg illustrere dette gjennom flgende tre vignetter:

Politikeren

La oss tenke oss at mlet ditt er bli leder av et politisk parti. Noe som egentlig er ganske urealistisk, fordi konkurransen i utgangspunktet er altfor hard. Mens Macbeth kunne forholde seg til profetier, vil nok dine voksende ambisjoner mtte ta til takke med gode meningsmlinger.


Illustrasjonsfoto fra serien, House of Cards.

En dag yner du likevel en gyllen mulighet til n dette mlet, men dette forutsetter at den nvrende partilederen fjernes. I tillegg m du nedkjempe alle dine konkurrenter. Hvor langt er du villig til g for lykkes med dette? Hvilke metoder vil du ta i bruk?

Idrettsutveren

Du er en idrettsutver som drmmer om st verst p pallen. Du vil s gjerne vre verdens beste innen din disiplin. For komme dit m du jukse. Du m ta sjansen p dope deg. Kommer du unna med det, blir du konge. Blir du derimot tatt, sprenges imperiet i tusen biter.


Lance Armstrong

Forskeren

Du er en forsker som drmmer om publikasjoner i velrennomerte, internasjonale tidsskrifter. Du vil st p toppen, og sole deg i glansen av dine kollegers anerkjennelse og beundring. Du vet at du ikke har nok grunnlagsmateriale til konkludere med noe som helst, og du velger derfor forfalske s vel forskningsmateriale som forskningsresultater. For at du skal n ditt ml.

A male scientist or researcher at work using a pipette. Space for copy. Focus to pipette hands and dish.
Illustrasjonsfoto: Colourbox

Ulike psykologiske mekanismer

Jeg tenker alts at Macbeths handlinger er mer allmenngyldige enn det kan vre komfortabelt ta inn over seg. Det kan likevel vre ulike grunner til at en person velger benytte seg av antisosiale metoder for erobre en posisjon.

Mens drivkraften til ekteparet Macbeth kan ha blitt skapt av kombinasjonen maktbegjr og sorg, kan det vre andre psykologiske mekanismer som spiller inn hos andre mennesker. Den undertrykte odelsguttens grunner til ta skjebnen i egne hender, kan vre vidt forskjellige fra de som driver den ambisise politikeren, idrettsutveren eller forskeren frem mot sine ml.

Sterke og vonde flelser

Men felles for dem alle er at det er sterke og belastende flelsesuttrykk involvert, enten det n er snakk om maktbegjr, sjalusi, misunnelse, hevntanker eller mindreverdighetsflelse. Mlet som plutselig er i sikte, vil derfor kunne ses p som en sjelelig renselse.

Dette vil igjen gjre det lettere viske ut grensen mellom gode og onde handlinger.

Det kan vre flere grunner til en tragedie

Det er dessverre et faktum at mange unge utsettes for grov omsorgssvikt av sine foreldre eller andre nrstende personer. Ikke sjelden har denne omsorgssvikten ftt pg i mange r, uten at den har blitt fanget opp av skole, helsevesen eller barnevernstjeneste.

Little child boy wall corner punishment standing
Illustrasjonsfoto: Colourbox

Ingen slr alarm

I de verste tilfellene sls det ikke alarm fr det er for sent. Barnet dr, fordi de som skulle tatt seg av det, ikke ble stanset eller korrigert i tide. Nyhetsmediene fatter interesse, og den antatte historien gjres retrospektivt kjent for allmennheten. Ulike instanser uttaler seg i forsiktige vendinger, og ekspertuttalelser flger gjerne tett p.

Mantraet blir: Dette m ikke f skje igjen.

Oppfatte signalene

Men det gjr det, dessverre. Forhpentligvis vil historiene bli frre med tiden, og forhpentligvis vil omverdenen gradvis bli flinkere til tolke signalene som indikerer en reell omsorgssvikt. Slike signaler er ikke sjelden svake og tvetydige, men hvis de fanges opp korrekt, vil man kunne ha en sjanse til gripe inn mens man enn kan gjre noe.

Det kan vre en annen forklaring

Det er imidlertid viktig ikke glemme at det kan vre andre rsaker til slike tragedier enn en omsorgssvikt. Bekymrede og omsorgsfulle foreldre kan i lang tid ha forskt hjelpe sitt syke barn, uten n frem. Kanskje har de flt seg avvist av de instanser som det har vrt naturlig henvende seg til. En barnevernstjeneste som ikke forstod alvoret. En helsetjeneste som ikke fulgte opp.

Eller kanskje har barnet eller ungdommenrett og slett motsatt seg de behandlingstilbudene som har blitt gitt.

Som regel er barn villig til g med p de forslagene foreldrene - eller helsevesenet - kommer med. Dette er ikke like opplagt nr barnet blir en ungdom. Selv om myndighetsalderen er 18 r, er det mange som har ftt erfare at det kan vre vanskelig overbevise en yngre tenring om at hun eller han trenger hjelp.

Young woman holding up knife in front of bell peppers
Illustrasjonsfoto: Colourbox

Anorexia nervosa

Unge mennesker med spiseforstyrrelser vil ofte ikke bare lukke rene for foreldrenes bekymringsmeldinger, men de kan like gjerne vre avvisende til ske hjelp i helsevesenet. Og gr de med p det, vil det ikke sjelden vre enn lang og kronglete vei g; samtaler hos psykolog eller psykiater. Kontroller, rdgivning og undervisning hos ernringsfysiolog. Innleggelser p somatisk avdeling. Innleggelser p psykiatrisk avdeling.

Anorexi er en potensielt ddelig sykdom, og det kan ogs bli aktuelt med tvangsinnleggelse og tvangsernring med sonde. Det kan vre tft skulle behandle unge mennesker som helsemessig befinner seg i en tynn nisje mellom liv og dd, men som likevel nekter ta til seg mat eller drikke. At foreldrene m oppleve denne situasjonen som svrtbelastende, er det ikke vanskelig forst.


Illustrasjonsfoto: Colourbox

Ungdom med rusproblemer

Men det er ikke bare ungdommer med spiseforstyrrelser som kan motsette seg ndvendig helsehjelp. Ogs unge mennesker med rusproblemer kan ha problemer med forst at de er i behov av profesjonell behandling. Mens foreldrene bekymrer seg, svarer den rusbelastede ungdommen med bagatellisering, benektning og manipulasjon. Jeg har ikke et rusproblem, og jeg trenger ingen hjelp.

Forvarsler om en alvorlig psykisk lidelse?

Eller de ungdommene som ganske plutselig endrer atferd; mens de tidligere var utadvendte, sosiale og aktive, trekker de seg n tilbake. De isolerer seg, skulker skolen, mister interessen for det de tidligere elsket holde p med, og kanskje blir de snevert opptatt av religise sprsml, konspirasjonsteorier eller andre obskure fenomener.

Close up of a troubled boy sitting with head in hands looking sad, tired or depressed.
Illustrasjonsfoto: Colourbox

De kan ogs begynne fremvise en uforutsigbar aggresjon, og gjennom denne skape en uholdbar atmosfre i hjemmet. Foreldrene forstr ikke hva som skjer, og innerst inne frykter de kanskje at ungdommen i huset har en psykisk lidelse. Men de kommer aldri i posisjon til drfte dette med barnet sitt. Jeg har det helt greit. La meg vre i fred, jeg har ingen interesse av snakke med en psykolog.


Selvskading

De selvskadende ungdommene er en annen kategori, hvor verken familien eller helsevesenet i kortere eller lengre perioder nr frem med adekvate hjelpetiltak. I disse periodene er det mye fortvilelse, frst og fremst hos hun som selvskader, men ogs hos de som str rundt henne. Heldigvis gr det som oftest bra, men av og til kan selvskadingen f fatale flger.


Illustrasjonsfoto: Colourbox

Vr varsom!

Det kan alts vre ulike grunner til at et ungt menneske ikke fr den hjelpen det burde hatt. Selv om noe initialt ser ut som en opplagt omsorgssvikt, behver det faktisk ikke vre tilfelle.

Man br derfor g frem med varsomhet nr en slik historie legges ut i media.

Vedtak om utvisning frer til propper i systemet

Det er i dag flere utenlandske statsborgere som i norsk rett har ftt dom til behandling. Mens de er innlagt p psykiatrisk sykehus for f denne behandlingen, fatter UDI vedtak om utvisning fra landet. Disse utvisningsvedtakene lar seg ikke gjennomfre, og fr negative, behandlingsmessige konsekvenser.


Illustrasjonsfoto: Politi.no

La meg forklare:

Utilregnelighet

Det er ikke alltid at en forbrytelse utlser en ordinr straffereaksjon. Betingelsen for at en person kan straffes med fengselsdom, er at personen blir funnet vre strafferettslig tilregnelig.

Straffelovens 44 definerer hvem som i utgangspunktet regnes som utilregnelige: Den som p handlingstiden var psykotisk eller bevisstls straffes ikke. Det samme gjelder den som p handlingstiden var psykisk utviklingshemmet i hy grad.


Illustrasjonsfoto: Colourbox

Dette betyr at en drapsmann som har en alvorlig sinnslidelse, og som p drapstidspunktet var s sterkt preget av denne sinnslidelsen at det forel en realitetsbrist, kan bli erklrt strafferettslig utilregnelig. Vedkommende kan derfor ikke dmmes til fengselsstraff.

Mannen frikjennes med andre ord for forbrytelser han utfrte mens han var i en sterkt avvikende sinnstilstand. (Det medisinske prinsipp).

Med alvorlig sinnslidelse mener man en psykoselidelse. Paranoid schizofreni er den vanligste psykoselidelsen, og den rammer til enhver tid en prosent av befolkningen.

Dom til behandling

I stedet for fengselsstraff vil drapsmannen f dom til psykiatrisk behandling. Det er viktig ha i minne at dom til behandling ikke er regne som en straffereaksjon. Dom til behandling er en skalt srreaksjon.

For at denne srreaksjonen skal kunne utlses, holder det ikke at personen var psykotisk p gjerningstidspunktet. Det m i tillegg foreligge en nrliggende fare for at personen igjen kan utfre en liknende forbrytelse.

Psykiatrien overtar

Nr en person dmmes til behandling, blir det psykiatrien som fr ansvaret for at vedkommende gis den beste behandlingen, samtidig som hensynet til samfunnsvernet ivaretas.

Handcuffed hands on white background
Illustrasjonsfoto: Colourbox

Loven sier at de frste tre ukene m tilbringes p et psykiatrisk sykehus. I teorien kan personen etter dette f behandling og oppflging p et distriktpsykiatrisk senter (DPS). De aller fleste som dmmes til behandling, vil imidlertid vre i behov av et mye lengre sykehusopphold, fr DPS og bydelen/ kommunen overtar ansvaret.

Progresjon i behandlingen

Responderer den dmte godt p behandlingen som gis p sykehuset, vil det ikke vre hensiktsmessig at hele domsperioden (som normalt er tre r), foregr p en psykiatrisk sengepost.

En viktig del av behandlingen vil vre forske oppn symptomfrihet. Like viktig vil det imidlertid vre rehabilitere den domfelte, slik at vedkommende etter hvert skal bli i stand til klare seg ute i samfunnet, med eller uten hjelp.


Illustrasjonsfoto: Colourbox

En normal behandlingsprogresjon innebrer derfor at personen, nr en bedring har funnet sted, skrives ut fra sykehuset til en egnet bolig. Den videre oppflgingen, herunder ivaretakelsen av samfunnsvernet, vil etter dette skje i regi av DPS.

Flger man ikke denne behandlingsprogresjonen, gir man heller ikkeden beste behandlingen.

Nedbygging av psykiatrien

Det er dessuten viktig vre klar over at det i Norge har skjedd en systematisk nedbygging av psykiatriske sengeplasser de siste 25 rene.

I flge tall innhentet fra overlege i psykiatri, Maria Sigurjonsdottir, legges det rlig ned 140 - 160 psykiatriske dgnplasser.

Siden 1990 er antallet sengeplasser i voksenpsykiatrien halvert. Fortsetter nedleggelsen i samme tempo, er det snart ikke sengeplasser igjen.

Plassmangel

Allerede i dag okkuperer personer som er dmt til behandling, ca 50% av sengeplassene p sikkerhetspsykiatriske sykehus. P lokale sikkerhetsposter utgjr denne gruppen en enda hyere prosentandel.


Regional sikkerhetsavdeling, Dikemark

Enten man snakker om sikkerhetspsykiatri eller annen psykiatri, er alts plassbehovet en viktig grunn til overfre disse pasientene til et lavere omsorgsniv.

UDI vedtar utvisning

Mange av de som har dom til behandling, er utenlandske statsborgere. I 2014-15 skjedde det en lovendring, slik at det skulle bli lettere utvise disse fra Norge.

Forutsetningen for at et utvisningsvedtak kan fattes, er at man anser personen som en reell fare for samfunnet ogs i fremtiden, uavhengig av hvilken behandlingseffekt man har oppndd.


Illustrasjonsfoto: VG.no

Bakgrunnen for lovbestemmelsen var - pussig nok - at man ville forske forhindre at sikkerhetspsykiatriske sengeposter ble en oppsamlingsplass for utenlandske personer som var dmt til behandling.

Utvisningsvedtak hindrer utskrivelse

Men fattes det et slikt utvisningsvedtak, har ikke lenger den utviste personen de samme rettighetene til helsehjelp eller kommunale tjenester i Norge. Utskrivelse til DPS lar seg flgelig ikke gjennomfre. Den utviste blir vrende p det psykiatriske sykehuset, hvor dgnprisen som oftest ligger p et sted mellom tretten og tyve tusen kroner.

Dom til behandling hindrer utvisning

Hvis en person er dmt til behandling i Norge, kan ikke denne dommen bare overfres til pasientens hjemland. Bde rettspraksis og oppbyggingen av det psykiatriske hjelpeapparatet kan i dette landet vre svrt forskjellig fra det vi har i Norge. Kanskje er det ikke en gang en fungerende psykiatri i det landet som pasienten er planlagt returnert til.

Statsadvokaten kan selvflgelig velge oppheve dommen, og dermed forenkle utvisningsprosessen. Det oppheve en dom til behandling er imidlertid lettere sagt enn gjort. La meg ta et eksempel:

Den utenlandske drapsmannen

En person som ikke er norsk statsborger, begr et drap i Norge. I retten konkluderer man med at personen p drapstidspunktet var psykotisk i rettspsykiatrisk forstand. Videre vurderer man at det foreligger en nrliggende fare for at denne personen kan komme til beg en liknende forbrytelse i fremtiden. Personen fr derfor en dom til behandling.


Illustrasjonsfoto: Colourbox

En norsk rett mener alts at dette er en person som pga sin sinnslidelse er i behov av psykiatrisk behandling. For sikre denne behandlingen, dmmes han til tvungent psykisk helsevern. Retten mener ogs at personen kan komme til beg et nytt drap i fremtiden, hvis ikke en adekvat behandling iverksettes og opprettholdes.

Behandling i hjemlandet?

Er det da ikke etisk betenkelig skulle oppheve en slik dom bare fordi det foreligger et utvisningsvedtak? Personen vil jo ha den samme risikoen for beg et nytt drap, selv om vedkommende fraktes tilbake til hjemlandet.

Vil ikke gjennomfringen av utvisningsvedtaket i hvert fall forutsette at det i personens hjemland eksisterer et psykiatrisk behandlingsapparat som kan viderefre behandlingen personen har ftt i Norge, herunder adekvat medisinering?

Og m det ikke p forhnd foreligge klare avtaler, regler og rutiner som srger for at personen fr et slikt behandlingstilbud i hjemlandet?

Ingen formelle kanaler

I dag finnes det ikke internasjonale avtaler som sikrer en forsvarlig utsendelse av utenlandske personer som er dmt til behandling i Norge. I en del land pgr det dessuten krig, eller det er andre forhold som umuliggjr en retur av den dmte. Derfor effektueres ingen av disse utvisningsvedtakene.

deportation stencil print on the grunge white brick wall
Illustrasjonsfoto: Colourbox

Siden de ikke lenger har rettigheter i det norske samfunnet, kan de heller ikke skrives ut til DPS-oppflging. I stedet blir de utviste personene vrende p norske sykehus, hvor de opptar verdifulle sengeplasser.

Propper i systemet

Som en flge av utvisningsvedtakene har de n ufrivillig blitt propper i systemet.

Problemet er voksende, men det er tilsynelatende ingen som tar tak i det. Trist, men sant.