hits

januar 2015

Forbrytelse og tilregnelighet

Det er ikke alltid en forbrytelse utlser en ordinr straffereaksjon. Betingelsen for dom til fengsel eller forvaring er nemlig at personen blir funnet vre strafferettslig tilregnelig. Finner retten at det foreligger utilregnelighet, skal personen dmmes til tvungent psykisk helsevern.


Foto: Nettavisen

Straffelovens 44

I Norge er det straffelovens 44 som definerer hvem som i utgangspunktet kan regnes som utilregnelige: Den som p handlingstiden var psykotisk eller bevisstls straffes ikke. Det samme gjelder den som p handlingstiden var psykisk utviklingshemmet i hy grad.



Selv om vi har hatt en bestemmelse om utilregnelighet i straffeloven siden 1842, er det for mange fortsatt vanskelig skulleakseptere at mennesker med alvorlig sinnslidelse kan fritas for straff.

Paranoid schizofreni

Med alvorlig sinnslidelse mener man i all hovedsak en psykoselidelse. Paranoid schizofreni er den vanligste psykoselidelsen. Til enhver tid har en prosent av befolkningen denne sykdommen.


Illustrasjonsfoto: Colourbox

Symptomene ved en paranoid schizofreni deles inn i positive og negative symptomer. Som positive symptomer regnes frst og fremst paranoide vrangforestillinger, hallusinasjoner og tankeforstyrrelser.

En paranoid vrangforestilling kan vre en sterk overbevisning om vre forfulgt, overvket, styrt eller manipulert, og er alltid forbundet med et sterkt, subjektivt ubehag.

Den vanligste hallusinasjonen er en indre stemmehring, hvor stemmene enten er devaluerende eller befalende. Men man kan ogs ha lukt, -eller synshallusinasjoner. Eller hallusinasjonene kan vre kroppslige.


Illustrasjonsfoto: Colourbox

Eksempler p tankeforstyrrelser er tankekaos, tankesprang og tankeblokkering.

Andre symptomer ved schizofreni kan vre magisk tenkning (man ser sammenhenger mellom egne tanker og ting som skjer), tankekringkasting (man tror andre kan hre hva en tenker), skalte influenssymptomer (man mottar beskjeder via TV og radio), og en stereotyp gjentakelse av den samme tankerekken (perseverasjon).Man kan ogs ha et urealistisk syn p seg selv og omverdenen.

Med negative, schizofrene symptomer menes sosial tilbaketrekning, ambivalens, manglende flelsesuttrykk, gledeslshet og apati.

Pvirkning av psykotiske symptomer

Det er alts mange ulike symptomer som kan vre til stede hos en person med en ubehandlet paranoid schizofreni, og som i varierende grad er med og styrer personens tenkning, sanseopplevelser og handlinger. Hvis denne personen, under pvirkning av psykotiske symptomer,begr en kriminell handling, kan det vre at personen blir funnet vre strafferettslig utilregnelig. Man sier da at personen mangler skyldevne.

Og det er vel den antatt manglende skyldevnen som for mange kan vre vanskelig godta.

Anders Behring Breivik

Hvem kan vel glemme levenet som oppstod, da det ble klart for folk flest at Anders Behring Breivik risikerte f domtil tvungent psykisk helsevern for massedrapene i Regjeringskvartalet og p Utya. Han kunne med andre ord blitt vurdert som strafferettslig utilregnelig.


Foto: Fred Heggen

Det frste paret med rettsoppnevnte sakkyndige konkluderte med at Breivik lider av en paranoid schizofreni, og at han var psykotisk p tiden for sine grusomheter. Skulle tingretten ha fulgt rdet fra de to sakkyndige, mtte Breivik ha blitt erklrt strafferettslig utilregnelig.

Styen som denne erklringen utlste, var formidabel, og var nok en viktig grunn til at tingretten valgte oppnevne ytterligere to sakkyndige. Disse kom til en annen konklusjon; de fant ikke at Breivik hadde en alvorlig sinnslidelse, eller at han hadde vrt psykotisk under terrorhandlingene. Som vi vet, valgte retten sttte seg til denne erklringen. Breivik ble ansett som strafferettslig tilregnelig, og han ble dmt til forvaring i 21 r.

Tilregnelighetsutvalget

I kjlvannet av 22. juli-rettssaken ble det etterlyst klarere regler for vurdering av strafferettslig utilregnelighet. Man nsket dessuten en vurdering av hvilken fremtidig rolle psykiatrien br ha i strafferettspleien.

Det ble nedsatt et tilregnelighetsutvalg, ledet av tidligere riksadvokat og hyesterettsdommer, Georg Rieber-Mohn. Utvalget leverte den 28.10.14 sin innstilling om endringer av reglene for strafferettslig tilregnelighet og gjennomfring av rettspsykiatrisk sakkyndige vurderinger.


Foto: Regjeringen.no

Mye av den kritikken som i forbindelse med Breivik-saken ble rettet mot rettsvesenet, handlet om at det norske rettssystemet helt siden 1928 har praktisert det skalte medisinske prinsipp ved vurdering av strafferettslig utilregnelighet.

Det medisinske versus det psykologiske prinsipp

Flger man det medisinske prinsipp, innebrer det at enhver person med en alvorlig sinnslidelse som i gjerningsyeblikket har aktive psykosesymptomer, er strafferettslig utilregnelig. Man frikjennes med andre ord for forbrytelser man utfrer mens man er i en sterkt avvikende sinnstilstand.


Mange var av den oppfatning at Norge mtte g bort fra det medisinske prinsipp, og heller legge det psykologiske prinsipp til grunn nr man vurderer en eventuell utilregnelighet. Ved det psykologiske prinsipp m det foreligge en rsakssammenheng mellom den alvorlige sinnslidelsen og forbrytelsen. Man frikjennes fordi man begr forbrytelsen som en flge av vre i en avvikende sinnstilstand.


Illustrasjosfoto: Colourbox

Kriteriene for utilregnelighet

Slik det medisinske prinsipp fungerer i praksis, kan en drapsmann med diagnosen paranoid schizofreni bli erklrt strafferettslig utilregnelig, hvis personen antas ha vrt betydelig pvirket avsykdommen p drapstidspunktet. Man leter ikke etter en kausal sammenheng mellom de psykotiske symptomene og drapet som fant sted.

I stedet trekker man den slutning at drapet ikke ville skjedd, om ikke personen hadde vrt preget av sin alvorlige sinnslidelse. Man tenker seg alts at den alvorlige sinnslidelsen pvirket gjerningsmannens tankeprosesser p en slik mte at sinnstilstanden ble sterkt avvikende.

Skal personen bli erklrt utilregnelig i henhold til det psykologiske prinsipp, behver det ikke vre tilstrekkelig at personen hadde en symptomgivende schizofreni p drapstidspunktet, for konkludere med utilregnelighet. Man vil samtidig kunne stille krav til en mulig rsakssammenheng mellom sinnslidelsen og drapet.

Vurdering av Breivik

For Breiviks del er det helt klart at han, i henhold til det medisinske prinsipp, ville blitt erklrt strafferettslig utilregnelig, hvis retten hadde stttet seg til erklringen til de to frste sakkyndige. Det er nok delte oppfatninger om dette ogs ville blitt resultatet, om det psykologiske prinsipp hadde vrt gjeldende.

Legger man det psykologiske prinsipp til grunn for vurdering av utilregnelighet, skal det alts bde foreligge en alvorlig sinnslidelse med aktive symptomer p gjerningstidspunktet, og en klar rsakssammenheng mellom personens sinnslidelse og forbrytelse.

Skulle det vre slik at Breiviks verdensbilde og virkelighetsoppfatning i 2011var psykotisk forankret, klarer jeg ikke se at terrorhandlingene hans var en naturlig flgeav denne psykosen. Jeg kan rett og slett ikke se noen kausal sammenheng mellom Breiviks frykt for islam, og massedrap av norske barn og ungdommer. Jeg kan derimot forestille meg andre ting han kunne ha gjort, som villepasset bedre inn i symptombildet hans, og hvor man kanskje kunne ha forklart handlingene som direkte utlst av psykotiske vrangforestillinger.

Hadde Breivik kastet en brannbombe inn i en moske, ville man kanskje kunne argumentert for en kausal sammenheng mellom psykosen og forbrytelsen. Mendet ta livet av 77 unge mennesker, fordi de en dag muligens kunne komme til bli landets sosialdemokratiske elite, kan ikke forklares som en handling direkte utlst av psykosen. Kanskje Breivik selv mente det var en logisk terrorhandling, men i mine yne er likevel rsakssammenhengenmellom sykdom og handling fravrende. I beste fall er den basert p spekulasjon.

Jeg har selvflgelig ingen fasit til dette sprsmlet, men jeg er alts av den oppfatningat hadde det psykologiske prinsipp vrt gjeldende, ville Breivik blitt funnet strafferettslig tilregnelig, selv om retten hadde stttet seg til den frste erklringen.

Rettspraksis i andre land

Tilregnelighetsutvalget har i sin rapporttatt for seg rettspraksis i noen andre land, hvor nettopp det psykologiske - eller det blandede - prinsipp ligger til grunn for bedmmelsen av strafferettslig utilregnelighet. Det var tydeligvis ikke smye av denne rettspraksisen som imponerte tilregnelighetsutvalget, i hvert fall ikke nok til at det ville anbefale en overgang til det psykologiske prinsipp.

Tilregnelighetsutvalgets anbefalinger

Tilregnelighetsutvalget anbefaler derimot at detmedisinske prinsipp fortsatt skal vre gjeldende, dog i en lett modifisert form. De sakkyndige skal ikke lenger uttale seg, eller konkludere med, om lovbryteren var psykotisk i lovens forstand. Utvalget tenker seg at dette vil markere at det er domstolens oppgave trekke opp utilregnelighetens grenser.

Tilregnelighetsutvalget understreker ogs at det alminnelige strafferettslige beviskravet- "enhver rimelig tvil skal komme tiltalte til gode" - fortsatt br anvendes fullt ut ved sprsml om tilregnelighet.

S, om tilregnelighetsutvalgets anbefalinger tas til flge, vil det medisinske prinsipp fortsatt rde i sprsmlet om utilregnelighet. Dette betyr at den som retten anser for ha vrt psykotisk p handlingstiden, ikke kan straffes. Dukker det opp en ny terrorist, vildenne derfor mtte dmmes til tvungent psykisk helsevern, hvis personen har en symptomgivende psykoselidelse under terrorhandlingene.

Var Raskolnikov strafferettslig utilregnelig?

Jeg stilte i mitt foregende innlegg det hypotetiske sprsmlet om Raskolnikov, hovedpersonen i romanen, Forbrytelse og straff, kunne blitt funnet strafferettslig utilregnelig dersom han hadde blitt stilt for en norsk rett i dag.


Fra filmen, Forbrytelse og straff.

Hadde drapene skjedd i Norge i vr tid, ville det utvilsomt blitt oppnevnt sakkyndige som skulle vurdere om straffelovens 44 kunne komme til anvendelse. De sakkyndiges oppgave ville derfor blitt vurdere om Raskolnikov hadde vrt psykotisk, bevisstls eller hygradig psykisk utviklingshemmet p tiden for drapene.

Psykisk utviklingshemmet?

Ingenting peker i retning av at Raskolnikov var noe annet enn en normalt intelligent mann, s det foreligger ingen psykisk utviklingshemming.

Bevisstls?

Han var vken, fokusert og konsentrert da han gjennomfrte forbrytelsen, og han mtte flere ganger improvisere for redde situasjonen. Han var i ettertid i stand til rekapitulere hendelsene detaljert og troverdig. Det er sledes ingen mistanke om at han var bevisstls p tiden for handlingene.

Psykotisk?

Hva med psykose? Er det noe som tyder p at Raskolnikov handlet i en psykotisk tilstand?

Hvis s skulle vrt tilfelle, er det ikke usannsynlig at disse psykotiske symptomene ville vrt ledd i en kronisk psykoselidelse. Kanskje en paranoid schizofreni?

Vi vet imidlertid at Raskolnikov var en velfungerende student frem til noen uker/ mneder fr drapene fant sted. Han var sosial, hjalp sine trengende venner, fulgte opp sine studier, og han jobbet ved siden av som privatlrer. Det er med andre ord ingenting p den tiden som gir mistanke om at han led av en alvorlig sinnslidelse.

Raskolnikovs funksjonsfall

Men det skjedde penbart noe med ham en tid fr forbrytelsene fant sted. Han la seg til i sengen, isolerte seg, betalte ikke husleien, og brydde seg ikke om spise regelmessig. Han forsmte sine studier, og solgte sine bker. Han gikk rundt i byen i skitne og fillete klr, uten at han selv enset det.


Illustrasjonsfoto: Colourbox

Kunne denne sosiale tilbaketrekningen, gledeslsheten, apatien og nihilismen vre forenlig med negative symptomer som kan opptre i forlpsfasen - den skalte prodromalfasen - til en paranoid schizofreni?

Og hva med den tvangspregede grublingen hans om hva Napoleon ville gjort i hans situasjon? Kunne denne grublingen representere en skalt perseverasjon - en stereotyp gjentakelse av en tankerekke?

Var det ikke ogs litt pfallende at han trakk sammenlikninger mellom seg selv og Napoleon? Led han av grandiose vrangforestillinger?

Raskolnikov hadde ogs opplevelser han selv fant underlige. Han hadde blant annet overhrt en samtale mellom to menn, der den ene av mennene ramset opp en rekke gode grunner for rane den onde pantelnersken. Det merkelige, syntes Raskolnikov, var at dette skjedde nyaktig samtidig med at han selv hadde begynt planlegge drapet p den gamle damen. Kunne dette ha vrt et innslag av magisk tenkning hos Raskolnikov?

Avvikende sinnstilstand, men ikke psykotisk

Det er vel ingen tvil om at Raskolnikovs sinnstilstand forut for og etter drapene m betegnes som avvikende. Fravret av tunge, psykotiske symptomer som tankeforstyrrelse, stemmehring og utvikling av paranoide vrangforestillinger, taler imidlertid imot at Raskolnikov befant seg i en psykotisk tilstand. I tillegg hadde han ingen penbar realitetsbrist.

Han hadde lagt en konkret plan om drepe og rane pantelnersken, og han evnet gjennomfre denne planen. Han valgte drepe den gamle kvinnen med en medbrakt ks, og da den yngre ssteren plutselig dukket opp, nlte han ikke med bruke ksen ogs mot henne. I lpet av sekunder resonnerte han med at ogs ssteren mtte d, hvis han skulle kunne komme unna med sin forbrytelse.


Illustrasjonsfoto: Colourbox

Han lyktes med finne pantelnerskens verdisaker, som hun hadde gjemt godt. Fr han forlot leiligheten, vasket han blodet av ksen, og han s over sine klr, i tilfelle det var blodflekker p dem. Til slutt klarte han snike seg usett ut av bygningen, selv om det befant seg mange mennesker der.

Feber og forvirring

Under selve forbrytelsen var det sledes ingenting som tydet p at han var i en psykotisk tilstand. Etter drapene gikk han riktignok inn i en feberhet forvirringstilstand, hvor han gjorde og sa merkelige ting. I tillegg ble han paranoid p menneskene rundt seg, og flte de hadde forsttt at det var han som var morderen. Han var likevel ikke psykotisk. I et yeblikks klarhet srget han blant annet for bringe tyvgodset ut av leiligheten sin, og gjemme det p et sikkert sted.

Nei, straffelovens 44 ville ganske sikkert ikke kommet til anvendelse for Raskolnikovs del. Han ville blitt vurdert vre strafferettslig tilregnelig, og han ville ftt fengselsstraff.

En annen psykisk lidelse?

Men selv om han ikke var psykotisk i strafferettslig forstand, kan man jo stille sprsml om han hadde en annen psykisk lidelse p gjerningstidspunktet.

Kunne hans store funksjonsfall, som skjedde idet han la seg til i sengen sin, vre forenlig med en alvorlig depresjon? En depresjon som forstyrret hans tenkning, og som fremkalte enkelte psykose-nre symptomer. Eller var det kombinasjonen avfattigdom, dystre fremtidsutsikter og en overveldende hplshetsflelse som fikk ham til gi opp?


Illustrasjonsfoto: Colourbox

Under rettssaken i Russland p 1800-tallet tok retten faktisk hensyn til at Raskolnikov hadde befunnet seg i en avvikende sinnstilstand, ikke bare under selve drapet, men ogs under planleggingen av det, og i tiden etterp. Han hadde blant annet ikke rrt noe av tyvegodset, som jo hadde vrt motivet hans for rane den gamle kvinnen. Siden han ogs gav uttrykk for en sterk og ekteflt anger, og ikke p noen som helst mte forskte fraskrive seg ansvaret for sine forbrytelser, gav retten ham en straffereduksjon.

Det samme kunne faktisk ha skjedd i Norge i 2015.

Forbrytelse og straff

Hvorfor forventes det at man skal straffes hvis man begr en forbrytelse? Er det for gi den fornrmede personen anerkjennelse for den skade eller det tap personen har blitt pfrt? Gir man, ved straffe lovbryteren, offeret en slags oppreisning? En form for hevn. Ja, for det ligger vel et element av hevn i en straffereaksjon?



Illustrasjonsfoto: Colourbox

Eller er straffereaksjonen kort og godt et middel samfunnet m benytte for verne om - og opprettholde - rettsstaten? Ved at domstolen hndhever de lover som til daglig regulerer vre handlinger, og gjennom dette srger for orden og forutsigbarhet i et srbart samfunnssystem.

Straffen har flere funksjoner

Kanskje det ikke er et enten-eller. Kanskje er det slik at straffen har flere funksjoner p en gang. Den fornrmede fr utvilsomt en offisiell oppreisning ved at den tiltalte straffes for sin forbrytelse. Samfunnet - gjennom domstolen - markerer at tiltalte har overskredet en grense for hva som kan tillates innenfor et sivilisert samfunn. Samfunnsvernet ivaretas ved at den dmte ikke fr anledning til beg nye lovbrudd under soningstiden.


Illustrasjonsfoto: Colourbox

Straffereaksjonen har ogs en forebyggende funksjon, ved at den har som mlsetting rehabilitere lovbryteren, slik at nye lovbrudd ikke skjer etter en lslatelse. Minst like viktig er det at den allminnelige rettsoppfatning konfirmeres gjennom en domfellelse.


Men hva med den dmte? Vil en straffereaksjon kun vre en belastning, eller kan den ogs gi lovbryteren en mulighet til gjre opp for seg? Kan det vre slik at soning av en straff er et ndvendig steg p veien til en ny start p livet?

Forbrytelse og straff

I romanen, Forbrytelse og straff (Dostojevski, 1866), tar forfatteren tak i mange av disse problemstillingene. Leseren fr flge den fattige studenten, Raskolnikov, p en reise som starter idet han bestemmer seg for ta livet av en eldre kvinne - den onde pantelnersken, Aljona Ivanovna.




Raskolnikovs reise

Reisen foregr dels p et ytre plan, hvor Raskolnikovs planlegging og gjennomfring av sin forbrytelse, og deretter hans forsk p skjule denne forbrytelsen, str sentralt. Men kanskje enda viktigere for leseren er det f et innblikk i det psykologiske kaoset som etter hvert oppstr i Raskolnikovs indre verden, hvor samvittighetskvaler, tvil, frykt og fortvilelse mter selvrettferdiggjring, grdighet og rskap.

Motivet for drapet er frst og fremst konomisk vinning, men Raskolnikov ufarliggjr sine drapsplaner ved sammenlikne seg med Napoleon (!). Nesten tvangsmessig stiller han seg selv sprsmlet: Hva ville Napoleon ha gjort om han var i min situasjon?


Dessuten betrakter han pantelnersken som et ondt menneske som fortjener d. Ja, faktisk sammenlikner han henne med en lus. Hennes rikdom har, slik Raskolnikov ser det, tilkommet henne helt ufortjent. Nr hun dr, tenker Raskolnikov, vil denne rikdommen komme ikke bare ham selv, men ogs mange andre trengende mennesker, til gode.


Fra filmen, Forbrytelse og straff, fra 1970.

Raskolnikov gjennomfrer drapet p en brutal mte, og alt ser ut til g som planlagt. Helt uventet dukker imidlertid pantelnerskens yngre sster opp i leiligheten, og Raskolnikov ser seg tvunget til drepe henne, ogs. Heller ikke denne gangen viser han mangel p besluttsomhet og gjennomfringsevne, selv om kvinnen ber for sitt liv.

Etter forbrytelsen

Etter drapene blir Raskolnikov liggende febersyk og delirisi noen dager. Ogs etter at han kommer ut av sengen, har han feberanfall, hvor han i tale, tanker og atferd fremstr som periodevis forvirret. Han utvikler i denne perioden paranoide ideer om at alle han mter, mistenker ham for dobbeltdrapet, samtidig som han p mange vis forsker avslre seg selv.

Redningen for ham blir hans mte med Sonja, en ung kvinne som har vrt tvunget til prostituere seg for skaffe penger til sin fattige familie. Overfor Sonja betror han seg, og hun overtaler ham til tilst sine ugjerninger overfor politiet. Hun lover ogs at hun vil vente p ham til han har sonet ferdig straffen han kan vente seg.


Copyright Anna Krmcke

Den virkelige straffen

Det blir snart klart for Raskolnikov at det er ikke oppholdet i tukthuset som er det verste for ham. Nei, det er heller angeren han fler, selvbebreidelsene han lider under, og erkjennelsen av at faktisk han har tatt andres liv, som han opplever er den virkelige straffen.


Mye takket vre den gode Sonja blir soningen av straffen en form for sjelelig renselse for Raskolnikov, og han kan etter sin lslatelse fle seg som et fritt og mer innsiktsfullt menneske.

Fra en teateroppsetning: Sonja (Susan Bennett) og Raskolnikov (Scott Parkinson)

Romanens allmenngyldige tematikk

Mye av grunnen til at Dostojevskis roman har blitt s omfavnet over hele verden, ligger nok for en stor del i forfatterens mesterlige skildring av de skiftende, psykologiske prosessene som foregr i forbryteren p de ulike stadiene av handlingen. Men jeg tror nok at minst like viktig for bokens suksess, er Dostojevskis presentasjon av tilstelsen - og dernest straffens - nytteverdi. Slik forfatteren fremlegger det, er bde tilstelse og straff helt ndvendig for at lovbryteren (Raskolnikov) skal kunne utvikle selvinnsikt og ta fatt p den indre forsoningsprosessen.


For det er vel slik de fleste av oss liker se p straffereaksjonen. At den er nyttig. Bde for samfunnet og for den dmte. Derfor forventer vi at forbrytelse utlser straff. Og med ordentlig straff menes fengselsstraff. Eller noe som likner. Det viktigste er likevel at forbryteren m sone for sine ugjerninger, er det nok mange som tenker. Frst da har nemlig samfunnet - gjennom sine domstoler - srget for at rettferdigheten nok en gang har skjedd fyllest.


Illustrasjonsfoto: Colourbox

Stereotypisk tankegang?

Men blir ikke dette en form for stereotypisk tenkning? For det er utvilsomt et faktum at ikke alle som dmmes til soning i fengsel, kommer ut av fengselsportene som rehabiliterte mennesker. Mange gjr utvilsomt det, men mange andre opplever nok fengselsoppholdet som en urimelig stor belastning. Og noen har havnet bak murene, selv om de i flge norsk lov ikke skulle vrt der.



Illustrasjonsfoto: Colourbox

Den strafferettslige tilregneligheten

Om noen eksempelvis begr et drap, tenker man nesten automatisk at gjerningsmannen skal sone sin straff i fengsel. Dette er da ogs tilfelle for de aller fleste drapsdmte. Men fengselsstraff forutsetter faktisk at lovbryteren er strafferettslig tilregnelig. Dette er et prinsipp som hndheves i Norge, og i de fleste land i verden, og som betyr at den som p gjerningstidspunktet fremviste symptomer p en alvorlig sinnslidelse, ikke kan dmmes til soning i fengsel.

Personen anses som strafferettslig utilregnelig, og mangler sledes alminnelig skyldevne. I stedet for ordinr fengselsstraff skal retten ilegge personen en strafferettslig srreaksjon.

Srreaksjoner

For erstatte det som tidligere ble betegnet som sikring, ble det i 2002 innfrt tre typer srreaksjoner: 1. Forvaring ( srlig farlige lovbrytere). 2. Dom til behandling (mennesker med en alvorlig sinnslidelse). 3. Tvungen omsorg (psykisk utviklingshemmede).


Foto: Fred Heggen

Hensikten med innfre disse srreaksjonene var kunne gjennomfre tiltak ved svrt alvorlig kriminalitet. Dette var ment vre tiltak som bde skulle virke forebyggende mot ny, alvorlig kriminalitet, og som skulle ta hensyn til samfunnsvernet.

Dom til behandling

Dom til behandling er alts en av de tre srreaksjonene. For kunne dmmes til behandling, forutsetter det at personen som har begtt en straffbar handling, var strafferettslig utilregnelig da handlingen fant sted. I tillegg skal det foreligge fare for gjentakelse av liknende straffbare handlinger. I praksis betyr dette som regel at den tiltalte har en psykoselidelse, og at det var aktive psykosesymptomer til stede da den straffbare handlingen skjedde.

Romanpersonen, Raskolnikov, ble for sine to drap dmt til tvangsarbeid i en leir i Sibir. Dette var ikke en uvanlig straff i Russland p den tiden. Hadde drapene skjedd i vr tid, her i Norge, ville han sannsynligvis mtte sone sin straff i et alminnelig fengsel. Eller kunne det skjedd at man hadde stilt sprsml ved hans strafferettslige tilregnelighet? Ville det ogs for Raskolnikovs del vrt aktuelt med en dom til behandling?

De neste innleggene

For drfte disse problemstillingene litt grundigere, vil jeg i de neste to blogginnleggene ta for meg henholdsvis strafferettslig utilregnelighet og dom til tvungent psykisk helsevern.