hits

Korsang

Det er mestringsflelsen som gir livet mening

Livet er ikke alltid like enkelt. Livet gr i blgedaler. Oppturer og nedturer. Heldigvis er mesteparten  "p det jevne."  Ingen av oss nsker oppleve nederlag, s alle sker vi seire. 

 

En seier kan vre mestre en aktivitet. Faktisk mener jeg at det fornemme en mestringsflelse, selv om det ikke skjer ofte, er en av de viktigste motivatorer vi har, for finne en mening med vr tilvrelse. En mening med vre liv. 

 

Young woman on the white background
Illustrasjonsfoto: Colourbox
 

Om mestre korsang

Ogs nr man synger i kor, vil man gjerne kjenne p mestringsflelsen. Men veien dit kan noen ganger vre lang og kronglete. I hvert fall er dette min erfaring, den tiden jeg har sunget i Lovisenbergkoret.

 

Jeg har i tidligere innlegg hevdet at korsang bedrer den psykiske helsetilstanden, men jeg har ogs rlig og usminket fortalt om hvordan kordeltakelsen for min del trigget prestasjonsangsten en liten periode.

 

Fortsatt kan jeg vre preget av eget forventningspress, og enkelte ganger har jeg virkelig mttet jobbe steinhardt for lre meg stemmen min. Den gode mestringsflelsen har alts latt vente p seg.

 

Julekonserten 2015

Fr julekonserten i 2015 vde Lovisenbergkoret inn noen vakre, men vanskelige, sanger. Den vanskeligste var utvilsomt en versjon av "Eit barn er fdt i Betlehem", arrangert av rjan Matre. Jeg vil hevde at dette er den mest utfordrende sangen vi til dags dato har gitt oss i kast med. Og den skulle vi alts fremfre i Lovisenberg kirke i desember 2015.



Illustrasjonsfoto: Colourbox

 

Og vingen frte ikke frem

Det var ikke bare jeg som slet med lre denne sangen. Ja, faktisk var det ganske mange som hadde problemer med lre seg stemme og tempo, og samtidig holde styr p de ulike sekvensene. Jeg fant liten trst i at ogs andre slet, for det lt ikke bra nr koret skulle samsynge. Av den grunn begynte jeg grue meg til konserten, og jeg begynte kjenne p en ubehagelig stressflelse.

 

Tiden frem til julekonserten begynte bli knapp, og sprsmlet flere stilte seg, var om koret tidsnok ville klare lre seg "Eit barn er fdt i Betlemhem". Selv om det heldigvis var en jevn progresjon, satt den ikke som den skulle. Heller ikke p generalprven fikk vi den ordentlig til.

Three cat on a white background, vector illustration
Illustrasjonsfoto: Colourbox
 

Den store overraskelsen

Men, p selve konserten, et par timer senere p kvelden, satt den imidlertid som et skudd! For frste gang! Jeg tror ingen i koret hadde forventet seg dette, og vi ble alle stende og se litt forundret p hverandre.

 

Den eneste som ikke ble overrasket, var korets dirigent. Nok en gang hadde Camilla ftt oss i ml, selv om det denne gangen kjentes som et lite under at vi faktisk ndde mlstreken.

 

Julekonserten 2016

N er det snart tid for ny julekonsert, og vi har s smtt startet forberedelsene. Ogs denne gangen str Matres versjon av Eit barn er fdt i Betlehem p repertoaret.

 

Men denne gangen gleder vi oss til fremfre denne sangen. Vi vet nemlig at vi klarte lre oss den til den forrige konserten. Vi vet at vi knakk kodene, og at vi fortsatt har den inne.

Boy in a suit singing. Shot in studio

Illustrasjonsfoto: Colourbox

 

Nr mestringsflelsen er der

Ingen av oss glemmer alt slitet som ligger bak, men det gjr ingenting. Fordi n er slit og mismot erstattet av en enorm flelse av mestre.

 

Da vi p siste korvelse sang "Eit barn er fdt i Betlehem", var mestringsflelsen s definitivt til stede, og jeg kjente den ble etterfulgt av en flelse bestende av triumf og lykke. Intet mindre!

 

Jeg tror flere av oss i koret n fler at dette har blitt vr julesang, som vi p kommende julekonserter vil fremfre med bde trygghet og innlevelse.

 

Kommer du?

Kanskje du i frjulstiden har lyst til hre Lovisenbergkoret synge "Eit barn er fdt i Betlehem", og mange andre fine sanger? Konserten vr finner sted i Lovisenberg kirke 06.12.16, og velkommen skal du vre. 

 

Konklusjon

Konklusjonen m vre at man aldri skal undervurdere magien som ligger i en mestringsflelse. For er den frst til stede, kan man ikke bare flytte fjell.

 

Man kan til og med lre seg en vanskelig julesang. 

Kan det synge i kor vre godt for den psykiske helsetilstanden?

Jeg begynte synge i kor ved en tilfeldighet. Foranledningen var flgende: I forbindelse med den tradisjonelle frjulsgudstjenesten i Lovisenberg kirke gjorde jeg noe jeg hadde sluttet med for mange r siden; jeg tok del i salmesangen, sang for full hals, uten blygsel.

Etter gudstjenesten, p vei til julelunsjen i Diakonissehuset, kjente jeg meg bemerkelsesverdigopplagt. Siden jeg ikke er spesielt religis av meg, var det aldri i mine tanker koble flelsen av velvre til en eventuell guddommelig pvirkning under gudstjenesten. Jeg tenkte heller at det kunne vre min aktive delaktighet i sangen som hadde gjort meg godt. Jeg spurte meg selv: Kan det synge sammen med andre - for eksempel i et kor - faktisk vre godt for min psykiske helse?


Jeg bestemte meg for finne det ut, og meldte meg like etter inn i det nystartede Lovisenbergkoret. Selvflgelig visste jeg ikke hva jeg gikk til; jeg hadde aldri fr sunget i et kor. Uansett, det kunne umulig skade delta i et kor som p den tiden nrmest var et rent kvinnekor, tenkte jeg. Mine forestende sangprestasjoner bekymret meg knapt - for korsang kunne da umulig vre spesielt vanskelig?


Det gikk ikke mange minuttene p min frste korvelse fr jeg inns atp det punktet hadde jeg tatt grundig feil. Korsang er noe annet enn allsang. Jeg strevet veldig, men fikk detikke til. Nederlagsflelsen meldte seg i lpet av kort tid. Selvtilliten bedret seg heller ikke nevneverdig da jeg forstod at de fleste av kormedlemmene hadde mye erfaring med korsang.Og de var flinkere enn meg. Alle sammen.

Jeg fikk tanker om slutte i koret. Umiddelbart. Jeg valgte likevel bli. Overtalte meg selv til gi korsangen en sjanse. Men jeg hadde n knapt noen forhpninger om at dette ville vre godt for min psykiske helse. Og finnes det egentlig studier som dokumenterer at s faktisk er tilfelle?


Lovisenbergkoret2013 Foto: Turid Lervik Wislff


Ja, det gjr faktisk det. Jeg kom nylig over en masteroppgave i musikkterapi av Hanna dny Remmen, fra 2012. Temaet for denne studien er kor og helse. Problemstillingen er: Kan det synge i kor ha betydning for opplevelse av helse? I s fall hvordan? Remmen gjennomfrte en sprreskjemaunderskelse i et kor med 450 medlemmer, hvorav 158 responderte.

Resultatene indikerer at kor kan fremme helse gjennom tilby et musikalsk og sosialt fellesskap. Videre at korsang krever en konsentrert tilstedevrelse som virker avstressende og avkoblende. Dette kan igjen fre til sterke opplevelser, hvor glede, mestring og mening trekkes frem som sentrale elementer.


Remmens studie hadde bde en kvantitativ og kvalitativ tilnrming. Det kom frem at de aller fleste flte seg oppstemte de gangene koret hadde konserter. Videre at de ble motiverte til synge nr koret mestret musikalske utfordringer. Mange angav at de ble glade av synge, og at det synge sammen med andre gav en dobbel glede. Ogs fellesskapet ble vektlagt, samt prosessen med arbeide mot et felles ml.


Kormedlemmene angav ogs effekt av syngingen p den fysiske helsetilstanden;blant annet flte de at de utviklet bedre pusteteknikker, riktigere kroppsholdning og mindre muskelspenninger.


P sprsml om deltakerne i studien opplevde at korsangen bedret deres psykiske helsetilstand, svarte mange at de flte den gjorde dem i bedre humr og lettere til sinns, og at den gav dem mer overskudd. I tillegg var korsangen avkoblende.


Remmen hadde i sin studie mange funn som var sammenfallende med tidligere forskning p dette feltet, og hun skriver: Det meste som finnes av forskning bygger ikke p hverandre, og varierer i stor grad i kvalitet, antall deltakere, fokus p helse, etc.. Det kan derfor synes bemerkelsesverdig at s ulike studier konkluderer med det samme: synge i kor kan bidra til fremme helse.


Lovisenbergkoret2012 Foto: Synne Alshus


Tiden gr, og jeg har n sunget i kor i over to r. Mye av det Remmen finner i sin masteroppgave, kjenner jeg meg igjen i: Det sosiale fellesskapet, det arbeide mot et felles ml (konserter), flelse av mestring nr jeg treffer de fleste tonene, gleden ved synge sammen med andre.

Nr det virkelig klaffer - nr koret omsider har gjort sangen til sin egen - sitter man igjen med enflelse av stolthet og glede. Og etter en vellykket konsert er vi alle euforiske.

Jeg har ftt bedre pusteteknikker, og merker jeg blir stadig mer avslappet i kroppen nr jeg synger. Selv om jeg har flt meg nedstemt og sliten fr en korvelse, reiser jeg alltid hjem i godt humr. Og lys vken.


Jeg hper og tror jeg har blitt en bedre sanger i lpet av de to rene jeg har vrt med i Lovisenbergkoret. Det skal samtidig ikke undersls at det ogs har kostet en del vre kordeltaker.

Som jeg nevnte innledningsvis, hadde jeg ingen sangerfaring da jeg startet i koret, og jeg slet virkelig med treffe tonene. For henge med resten av gjengen ble det derfor ndvendig for meg ve hjemme - mellom velsene. Glemte jeg ve, fikk jeg drlig samvittighet, og mtte opp til neste velse med litt hye skuldre. I en travel hverdag koster det dessuten litt skulle sette av en kveld i uken til en fast aktivitet.


Til tross for en del slit - og tunge stunder - vil jeg likevel konkludere med at korsangen har gjort meg godt. De positive opplevelsene ville jeg aldri ha vrt foruten.

Men jeg ville nok hatt enda strre utbytte av synge i kor om jeg fra naturens side hadde vrt bedre rustet for sang og musikk. Eller om jeg hadde hatt tidligere korerfaring sttte meg til. Selv om jeg selvflgelig synes det er tilfredsstillende merke at jeg tar ting litt lettere enn fr, ville utvilsomt et annet utgangspunkt gjort lringsprosessen min noe lettere.


Nr det er sagt, kjenner jeg allerede at jeg gleder meg til hstens frste sangvelse. Og at jeg sitrer litt av spenning nr jeg tenker p julekonserten som ligger foran oss om noen f mneder. Joda, det gjr meg godt synge i kor.

.