hits

Kommunikasjon

Ny bloggplattform

Hei!

Jeg har skiftet bloggplattform, og mine siste innlegg er finne p:

www.nettavisen.no/meninger/fredheggen

 

Mvh

Fred Heggen

Ingen kommunikasjon? Skriv et brev!

Ingen skriver vel private brev til hverandre i dag. Fortsatt dukker det opp skriftlige innkallelser, orienteringer eller varsler i postkassen min, men jeg mottar ikke lenger alminnelige brev. Den mellommenneskelige brevskrivningen har utvilsomt gtt ut p dato.


Illustrasjonsfoto: Colourbox
 

En digitalisert verden

Skal noe formidles skriftlig fra en person til en annen, gjelder i dag kun e-poster, tekstmeldinger eller chatting p sosiale medier. Alt skjer raskt og umiddelbart i en digitalisert verden.; halve setninger, ordforkortelser og aktuell sjargong, ispedd smilefjes eller hjerter. Ingen  delay; budskapet fra avsender nr mottaker idet send-knappen trykkes. Ikke veldig forskjellig fra muntlig kommunikasjon, spr du meg.

 

Det var stas f brev

Kanskje er jeg nostalgisk, men jeg kan mange ganger ta meg i savne den gammeldagse brevskrivningen. Jeg har mange gode minner knyttet til det motta brev. Det var alltid gjevt finne en konvolutt i postkassen, med mitt navn og min adresse skrevet med hndskrift p forsiden. (Avsenderens navn og adresse var som regel pfrt verst p baksiden, gjerne med et kryss over.)

 

Jeg husker hvordan det var st der med den upnede konvolutten, og vurdere tykkelsen p den; en tykk konvolutt indikerte jo et langt brev. pningen av konvolutten ble gjort med verdighet, ofte ved hjelp av en brevkniv. (Det var sjelden snakk om rive opp en konvolutt med bare hendene.) Brevet ble hentet ut, og lesningen kunne begynne. Hvis jeg ikke husker feil, var det alltid en viss hytidelighet knyttet til det lese et brev.

sorry hand writing in white background
Illustrasjonsfoto: Colourbox
 

Brevet var ment for meg personlig

For setningene jeg hadde foran meg, representerte jo noe en annen person hadde skrevet ned, nettopp med tanke p at jeg skulle lese det. Setningene var et produkt av denne personens tanker, meninger og formidlingsbehov. De utgjorde et personlig budskap til meg, gjennom sitt innhold, men sa samtidig mye om brevskriverens formidlingsevne, sannsynlige motiver, og tankegods.

 

Ved skrive dette brevet hadde personen tatt sjansen p blottlegge sine personlige egenskaper for meg. Vedkommende hadde rett og slett gjort noe risikofylt, for hvem kan vel med sikkerhet forutse hvordan et brev vil bli mottatt?

 

Brevene til Troms

Jeg husker jeg som barn skrev brev til mine besteforeldre i Troms. Brevene ble den frste tiden skrevet for hnd, fr jeg etter hvert tok i bruk skrivemaskinen. Selv om det jeg nsket formidle, utvilsomt hadde en aura av barnlig trivialitet omkring seg, mtte likevel hver setning formuleres s presist som mulig. For jeg nsket jo ikke uttrykke meg p en slik mte at budskapet kunne feiltolkes eller misforstes.

 

Dette gjelder vel ogs ved skriftlig kommunikasjon i dag, og kanskje har man flere virkemidler til rdighet for understreke intensjonen i teksten. Blunkefjes, smilefjes, tommel opp og hjerter brukes nettopp for sikre at misforstelser ikke skjer. De mulighetene hadde man ikke ved brevskrivning.

 

Om vente p brev fra Mormor

Postgangen fra Askim til Troms var den gangen 3-4 dager for et alminnelig brev. Jeg visste derfor ganske nyaktig nr mormoren min hentet brevet i postkassen sin. S var det bare vente p at et brev ble sendt i retur. For med brevene fra mormor fulgte alltid en tikroning. Siden jeg aldri fikk penger av mine foreldre (det var ikke vanlig at foreldrene gav penger til barna sine p 60 og 70-tallet), var en tikroning en betydelig sum. Man kan trygt si at pengebelpet virket srdeles motiverende for videre brevskrivning til Troms.

Girl sitting at the table reading a letter
Illustrasjonsfoto: Colourbox
 

Kjrlighetsbrevene

Da jeg ble litt eldre, hendte det at jeg skrev brev til jenter jeg var forelsket i. Nr brevene var sendt, var loddet kastet, og det var ingen vei tilbake. Et brev underveis var nemlig ugjenkallelig. Det hjalp lite angre, og det samme sprsmlet meldte seg alltid idet konvolutten forsvant inn i sprekken p den rde postkassen: Hvordan ville hun reagere p brevets innhold?

 

Et svarbrev fra henne ville kunne besvare dette sprsmlet. Spenningen var enorm, og hver dag som gikk uten at noe brev dukket opp, opplevdes som en lidelse. Jeg husker fortsatt gleden og lettelsen de gangene jeg fant en konvolutt adressert til meg i postkassen.

 

Brevene ble tatt vare p

Brevene jeg fikk, ble som regel oppbevart. Lenge. Noen har jeg fremdeles i behold. Et brev kan leses mange ganger. Det kan ogs leses om igjen mange r senere. Et brev kan vre det mest betydningsfulle minnet man har om annen person.

Stack of old letters on white background

Illustrasjonsfoto: Colourbox

Brevet fra Farfar

Jeg husker jeg tidlig i tenrene fikk et brev fra min farfar i Valldal. Brevet gjorde et sterkt inntrykk p meg, for han henvendte seg til meg som om jeg skulle vre et vanlig menneske med en personlig integritet. Selv om jeg p mange mter fortsatt var et barn, fikk han meg til fle meg som et selvstendig individ, og ikke bare en forlengelse av mine foreldre.

 

Jeg husker enn flelsen av bli tatt alvorlig, og rdene han kom med, ble derfor verdsatt p en helt spesiell mte. Dette brevet har jeg tatt godt vare p, og det hender jeg tar det frem, og leser det om igjen.

 

En oppstrammer fra Mor

I studietiden hendte det at jeg en sjelden gang mottok brev fra min mor. Jeg visste da at det var noe alvorlig hun nsket formidle til meg, noe hun syntes var vanskelig ta over telefon. Ved et par anledninger var budskapet hennes en betydelig misnye med min livsstil og vremte, og i klartekst fikk jeg beskjed om skjerpe meg.

 

N er slike beskjeder sjelden hyggelig f, og selvflgelig sved det i stoltheten min f mitt pass pskrevet p denne mten. I brevs form var det likevel lettere takle kritikken fra min mor, enn det ville vrt f den samme beskjeden ansikt til ansikt med henne.

 

Og budskapet ndde da ogs frem p en helt annen mte, fordi i skriftlig form har kommunikasjonen en helt annen tyngde enn om den skulle skjedd muntlig.

 

Et brev kan ha tyngde

Dette skjer fordi man kan vre mer presis og direkte nr man skriver et brev. Formuleringene skapes i fred og ro, og med tankens klarhet i behold vil det ofte vil vre enklere spisse sitt budskap. nsker man formidle sin bekymring til en nrstende person, for eksempel en snn eller datter, kan man i et brev samtidig uttrykke sin kjrlighet og sin omsorg.


Illustrasjonsfoto

N kan selvflgelig ogs brev skrives i affekt, og mange har vel ftt erfare at det kan vre greit vente en dag eller to med sende et flelsesladet brev. Ikke sjelden vil man formulere seg noe annerledes nr hodet har ftt kjlet seg ned.

 

Ingen spor for ettertiden

Siden vi har sluttet skrive brev til hverandre, har de aller fleste av oss ogs mistet muligheten til legge igjen skriftlige spor for ettertiden. Spor som kunne ha blitt funnet av kommende generasjoner, og som kunne bidratt til ke kunnskapen og forstelsen hos de som retrospektivt skal vurdere oss.

 

Mens det muntlige ordet er forgjengelig som et vindpust, kan det skrevne ordet st der til evig tid. Tenk hvilken historisk informasjonskilde gamle, oppbevarte brev kan vre nr man nsker skaffe seg kunnskap om en avdd person. Tidsnden som preget personen. Relasjonene. Kommunikasjonsformen.

 

En uerstattelig kommunikasjonsform

Men vi har ogs gitt fra oss en kommunikasjonsform som aldri kan erstattes av tekstmeldinger, mails eller sosiale medier. Gradvis har vi gitt avkall p et unikt virkemiddel i den mellommenneskelige kontakten, uten at dette har vrt et bevisst valg hos oss. Utviklingen har bare gtt den veien. Brevet har mttet vike for pc og smarttelefon.

 

Brevet som kofliktlser

Det behver imidlertid ikke forbli slik. Det er ikke for sent gjenoppta brevskrivningen. For er ikke dette en kommunikasjonsform som savnes i mange situasjoner? Jeg tenker srlig p situasjoner hvor kommunikasjonen har lst seg, eller har stanset opp p andre mter. Hvor meningsutvekslingen druknes i styen av uenighet. Hvor budskapet aldri nr frem p grunn av en pgende konflikt. Hvor bekymringen ikke kan formidles som en flge av aggresjon. Eller feighet.

 

Kan ikke et brev da vre veien g? For de fortvilte foreldrene som ikke fr sin datter i tale. For den plagede snnen som nsker gi en tilbakemelding til sin aldrende far, som hele tiden vegrer seg for den oppklarende samtalen. For kvinnen som i s mange r har hatt drlig samvittighet for at hun i sin tid sret ham som var s forelsket i henne.

 

Brevets kraft

Brevets kraft m aldri undervurderes. La oss derfor begynne skrive brev til hverandre igjen. La brevkunsten f sin renessanse. Uten brevet er nemlig den mellommenneskelige kommunikasjonen mangelfull og haltende.