hits

Frykten for det utrygge

Vi sker alle mot det trygge

Alle sker vi mot det trygge. Vi vil ha det vi kjenner, det vi har blitt vant til. Dette gjelder ikke minst i relasjonelle sammenhenger. Et barn vil ske trygghet hos sine nre omsorgspersoner. En voksen vil velge en partner som representerer bevisste eller ubevisste erfaringer.

Mother and daughter having
Illustrasjonsfoto: Colourbox

Drmmen om det gode liv

De aller fleste mennesker har en drm om lykkes i livet. Dette gjelder bde privat og yrkesmessig. Attraktiv partner. Meningsfull jobb. Stabilt familieliv. God konomi.

Veien til det gode liv kan imidlertid vre brolagt med en rekke utfordringer, og kanskje blir veien bde lang og kronglete. Du er likevel fast bestemt p lykkes. Du forventer av deg selv at du skal n ditt ml. Og kanskje merker du at ogs omgivelsene forventer dette av deg.

Forventninger

Forventninger kan vre stimulerende, prestasjonsfremmende og energiskapende. De kan f deg til ta nye skritt fremover, og til gjre ytterligere forbedringer. De representerer p en mte en anerkjennelse av at du fortsatt har et vekstpotensiale.

Samtidig kan det vre en hrfin balanse mellom forventninger som er positivt ladet, og et forventningspress som fles som en belastning.

Forventningspress

Det er ingen tvil om at det kan vre strevsomt hele tiden skulle leve med et indre og ytre forventningspress. For noen blir et slikt forventningspress umulig takle, og resultatet blir at han avbryter utdannelse eller yrkeskarriere. Nye valg gjres, og kanskje er disse valgene mer i samsvar med hans karaktertype, evner eller fremtidsdrmmer.

Tryggest p bunnen

Eller han velger melde seg helt ut av alt. Han lar seg falle ut av skolegang eller yrkesliv, og sker mot "bunnen," for der kunne unnslippe forventningspresset. Ved slutte fungere p flere av livets viktige arenaer, og kanskje samtidig legge an en lite konstruktiv livsstil, vil  det med tiden ikke vre noen som forventer noe av ham. Omgivelsene resignerer, og lar ham f vre i fred.

Hans egne forventninger til seg selv druknes i et hav av selvforakt og selvhat, etterfulgt av lindrende selvmedlidenhet. Det blir plutselig helt umulig tenke p ta seg sammen.

sad and lonely teenager with hidden face sitting in the night park
Illustrasjonsfoto: Colourbox

Etter hvert blir han s vant til vre der han er, at selv den minste antydning til bevegelse opp og frem, vil oppleves som en ubehagelig distraksjon, som m torpederes umiddelbart. Fordi et skritt i riktig retning kan medfre risiko for en nyetablering av forventninger. Og er det noe han vil unng, s er det en ny omgang med forventningspress. Det er tryggest vre p "bunnen."

 

Nr bedring i terapi fles utrygt

P samme mte kan det bli bedre gjennom terapi fles utrygt. Bedring av hennes psykiske helsetilstand vil nemlig fre til et bedret funksjonsniv. Fungerer hun bedre, forventes det at hun tar tak i livet sitt.

Plutselig begynner noen stille krav til henne. Hun m ha bolig, og hun m kanskje i arbeidstrening. Hun kan ikke lenger ske tilflukt i rollen som psykiatrisk pasient. Hun har fortsatt sine problemer stri med, men hun regnes ogs som en vanlig samfunnsborger. Samfunnet forventer at hun gir sitt bidrag.

Alt dette er utrygt. Og som de fleste andre forsker hun unng det utrygge.

Careful psychiatrist giving box with paper tissues to her patient
Illustrasjonsfoto: Colourbox
 

Negativ terapeutisk reaksjon

I en terapeutisk setting vil man som behandler stusse over at det tilsynelatende ikke skjer noen bedring av pasientens psykiske helsetilstand. Ethvert forsk p gi pasienten hp frer tvert i mot til en negativ respons, en protest. Ppeker man overfor pasienten at hun har gjort fremskritt, utlser det en motstand mot den videre terapeutiske prosessen. Pasienten vil aktivt motarbeide enhver form for bedring.

Sigmund Freud kalte dette fenomenet for en negativ terapeutisk reaksjon, og han mente det hang sammen med en ubevisst skyldflelse fra pasientens side.

Ikke sjelden vil en pasient som fremviser en negativ terapeutisk reaksjon, utvikle et fiendtlig konkurranseforhold til behandleren. Tolker behandleren det reduserte symptomtrykket hos pasienten som et tegn p bedring, vil pasienten protestere heftig mot en slik tolkning. Grunnen til en slik reaksjon kan vre frykten for henholdsvis suksess og fiasko, mente Freud. Og hva betyr det?

Suksess og fiasko

Jo, det betyr at hvis behandlingen virker, og hun blir bedre, forventer alle at hun n for alvor skal ta fatt p livet sitt. Nr dette skjer, kan hun oppn suksess, eller hun kan bli en fiasko. Begge deler fles utrygt for henne.

Blir livet hennes strlende og suksessfullt, str hun i fare for bli gjenstand for den samme misunnelsen som hun selv fler overfor mennesker med suksess (som behandleren). Ender hun opp som en taper, som en fiasko, frykter hun at andre kan fle trang til knuse henne, p samme mte som hun selv nsker knuse andre som opplever mislykkes.

N kan det sikkert vre ulike meninger om denne forklaringen, men at det i mange tilfeller hvor terapien kjrer seg fast, er innslag av bde misunnelse, innestengt aggresjon, og frykt for skulle mislykkes, br det vre liten tvil om.

Uansett, pasienten ser en fordel i opprettholde status quo i terapiprosessen. P den mten eliminerer hun forventningspresset. P den mten forblir hun i en posisjon hvor hun fler seg trygg.

Vi har alle vre roller

N er det ikke bare han som melder seg ut av det ordinre samfunnslivet, eller hun som frykter bli bra i terapien, som har funnet sine roller. Nei, vi har alle vre roller, og ofte fles det trygt forbli i disse. Som oftest fungerer dette fint, men det er alts tilfeller hvor endring av rollen br skje. Men at en slik prosess kan ta tid, og vre srdeles ressurskrevende, br man ta inn over seg. Og forholde seg til.