hits

filmer og serier

Frikjent: Hvorfor vendte han hjem?

Av de som reiser fra hjemkommunen sin for studere eller arbeide, er det alltid noen velger flytte tilbake. For noen er dette en helt naturlig prosess. Ett eksempel kan vre den unge kvinnen som venter sitt frste barn, og av den grunn nsker  bo i nrheten av sin mor. For andre er motivet for en tilbakeflytting til opprinnelsesstedet noe vanskeligere begripe. Hadde man uoppgjorte ting der? Eller var det kanskje noe man skulle bevise?


Nicolai Cleve Broch som Aksel Nilsen i Frikjent. TV2 
 

TV-serien Frikjent

En som ogs vender tilbake til hjembygda, er karakteren, Aksel Nilsen, i serien, "Frikjent". Selv om han har en veldig spesiell bakgrunnshistorie, som kompliserer tilbakekomsten hans, er det likevel elementer i prosessen han gr gjennom, som m sies vre allmenngyldige. Det spesielle med Aksels historie er at han tyve r tidligere ble stemplet som drapsmann av bygdefolket. Hjemkomsten til den fiktive bygda, Lifjord, blir da ogs svrt dramatisk og omskiftende.

(Til de som har planer om se denne serien, men som enn ikke har rukket det, vil jeg advare om at jeg kanskje kommer til rpe noe av handlingen i dette blogginnlegget.)

 Bakgrunnen

Aksel Nilsen blir alts i ung alder mistenkt og anklaget for drapet p sin kjreste, Karine. I rettssaken som flger, blir han imidlertid frikjent, mye takket vre vitnemlet til en ung kvinne han har et nrt forhold til. I bygdefolkets yne er han likevel den skyldige, og med dette bakteppet forlater han hjemkommunen.

Aksel flytter etter hvert til Malaysia, hvor han gjr det meget bra i et investeringsselskap. Han gifter seg med en vakker kvinne, og sammen fr de en snn. En dag fr han en telefon fra Karines far, som informerer ham om at hjrnestensbedriften i Lifjord str i fare for skulle bli nedlagt. Aksel overtaler sin sjef til kjpe seg inn i denne bedriften, og sammen med sin lille familie reiser Aksel fra Kuala Lumpur i Malaysia til Lifjord i Norge for bli bedriftseier.

Returen til Lifjord

Vel fremme i Lifjord fr han en blandet mottakelse. Mens Karines far har et forbausende positivt og jovialt forhold til Aksel, viser det seg at Karines mor har hatet Aksel intenst siden drapet p datteren for tyve r siden. Hun er nemlig hellig overbevist om at det var Aksel som drepte Karine. Som om ikke det er nok, s er moren dessuten tungt involvert p eiersiden i firmaet som Aksel forsker redde, og hun gir ham klar beskjed om holde seg unna.

Den avvisende moren

Verken moren til Aksel eller hans yngre bror viser noen glede over se ham igjen. Mens forholdet til broren bedrer seg i lpet av serien, blir det tidlig klart at det drlige forholdet til moren ikke lar seg reparere. Sjelden har jeg sett en tydeligere avvisning fra en mors side enn den Aksel opplever i tiden etter hjemkomsten. Mens hun pleier et nrmest incestust forhold til hans yngre bror, legger hun etter hvert ikke skjul p at hun hater Aksel.


Nicolai Cleve Broch (Aksel) og Anne Marit Jacobsen (moren) i Frikjent. TV2
 

Fiendtlighet

Ogs bygdefolket nrer en blanding av mistro, hevntrang og misunnelse mot ham, og hele tiden minnes han om at frikjennelsen for drapet ikke blir ansett som rettferdig. For bygdefolket flest er det Aksel som er drapsmannen, uavhengig av domsslutning.

Det viser seg dessuten at kona til Aksel ikke har vrt klar over drapsmistankene som var klebet til ektemannen for tyve r siden. I tillegg skiftet han etternavn da han flyttet til utlandet. Nr disse omstendighetene blir kjent for henne, begynner hun selvflgelig lure p hvem hun egentlig har giftet seg med.

Hvorfor blir han vrende?

Aksel Nilsen blir alts hatet av den avdde kjrestens mor. Han blir avvist av sin egen mor. Han mter fiendtlighet blant bygdefolket, som fortsatt mener han drepte Karine. Hjrnestensbedriften lar seg ikke redde. Og han fr ekteskapelige problemer som en flge av returen til Lifjord.

Likevel blir han vrende. Ville ikke det enkleste for ham - og for alle de andre, inkludert hans kone og snn - vre at han reiste tilbake til sin trygge og komfortable tilvrelse i Malaysia? Ja, tilsynelatende ville dette vre det beste for Aksel, men det er bare det at Aksel har en rekke motiver - bde bevisste og ubevisste - for ikke forlate Lifjord.

Motiv for bli vrende: Redningsmannen

Det frste motivet hans for vende hjem, er hans nske om fremst som bygdas redningsmann. I Aksels hode er oppgaven med berge bygdas hjrnestensbedrift - og sikre mange arbeidsplasser - hovedgrunnen til at han kommer tilbake. Bygdefolket som i sin tid ikke ville ha ham, som stemplet ham som en simpel morder, og som tvang ham til rmme fra hjemkommunen i skam, skal n f oppleve at Aksel Nilsen er den personen som gir bygda hp om en fremtid.


Ingar Helge Gimle (Karines far) og Nicolai  Cleve Broch (Aksel) i Frikjent. TV2
 

Motiv: Renvaske navnet

Ganske snart blir det klart at et enda viktigere, underliggende motiv for bli vrende i Lifjord, er behovet for f navnet sitt renvasket for de vedvarende anklagene om at han en gang drepte sin kjreste. Det er som om han trekker den slutningen at bygdefolket frst vil slutte avvise ham den dagen den virkelige morderen er avslrt. Aksel oppdager at etterforskningen av drapet var mangelfull, og han yner hp om f lst drapsgten en gang for alle. Kanskje vil bygda da se ham med andre yne. Kanskje vil folk da forst hvem han egentlig er.

Aksel blir virkelig besatt av den gamle drapssaken, og alt annet blir skjvet i bakgrunnen. Dette til tross for at han ikke husker noen ting fra den kvelden Karine ble drept. Han kan med andre ord ikke utelukke seg selv som drapsmann.


Susanne Boucher som Karine i Frikjent. TV2
 

Motiv: Oppn aksept hos moren

Et tredje motiv, som mest sannsynlig opererer i den ubevisste sfre, er forholdet til moren. Mye tyder p at hun har avvist Aksel i hele hans liv, p samme tid som hun har favorisert Aksels yngre bror. Det er derfor ikke merkelig om Aksel kjenner p et voldsomt behov for transformere mors avvisning av ham til en anerkjennelse. Kanskje har han ikke selv noen reelle forhpninger om at hun vil vise ham at hun er glad i ham, for innerst inne forstr han nok at slike flelser for ham mangler hos moren.

Han ber alts ikke om morskjrlighet, men om aksept. S lenge moren forguder sin yngste snn, blir det imidlertid vanskelig for Aksel komme i posisjon overfor moren, og om han ikke akkurat nsker sin bror dd, skulle han gjerne sett broren forsvinne for godt.

Psykologiske mekanismer: Om ske det trygge

Selv om Aksel p et ubevisst plan kjemper for bryte morens avvisning av ham, er det nok samtidig slik at han finner en slags trygghet i denne avvisningen. Det er jo slik han alltid har opplevd sin mor, det er det han er vant til. Vi sker alle mot det trygge, og hvis man vokser opp med foreldre som er avvisende, vil dette flelsesuttrykket kunne vre det man forbinder med trygghet senere i livet.

Psykologiske mekanismer: Utviklingen av en narsissistisk srbarhet

Aksels far forlot familien tidlig, og Aksel og broren vokste alts opp uten en farsfigur de kunne idealisere. Mens Aksels yngste bror kunne speile seg i morens yne, og i speilbildet se en elsket snn, var ikke dette tilfelle for Aksel. Morens avvisning av ham mtte uvilkrlig gi ham en flelse av vre unsket.

I sin oppvekst gikk han alts glipp av de to viktigste brebjelkene i utviklingen av selvet, nemlig vissheten om at man blir sett, verdsatt og elsket, og opplevelsen av kunne ske en trygg havn hos en voksenperson man kan idealisere.

Et fragmentert selv

Uten disse brebjelkene vil ikke selvet bli helt og avgrenset i voksen alder. Dette frer til drlig selvflelse, lav selvtillit, og mangelfull identitetsflelse. Man vil slite med en betydelig narsissistisk srbarhet. I tillegg kan man ha problemer med regulere flelsesuttrykkene sine. Man blir i s fall enten unnvikende og selvutslettende, eller man blir fryktelig sint. Flelsesuttrykkene mellom disse ytterpunktene mangler. Et fragmentert selv gir gjerne en kronisk tomhetsflelse innvendig, med stadig tilbakevendende sprsml, som Hva er egentlig meningen med dette livet? Hvorfor holder jeg det ut?

Om leve med mangelfull identitetsflelse

N vil man tilsynelatende kunne klare seg godt, selv om man har en mangelfull identitetsflelse. I hvert fall s lenge de ytre pkjenningene ikke blir for store. Aksel Nilsen skiftet navn, og han la sin bakgrunnshistorie igjen i Norge. I Malaysia gjorde han karriere, og han stiftet familie. Var det noe problem, da?

Don Draper er en annen serie-karakter som gjorde det samme; i "Mad Men" lever han med falsk identitet. Han stjal faktisk identiteten til en annen, og likevel klarer han seg godt. I hvert fall s lenge han kan bedve sine flelser med brennevin og sex.

Aksel Nilsen stjal ikke identiteten til en annen person. Nei, han skapte seg bare en ny, som han plasserte utenp den gamle. Likevel tar det ikke lang tid fr den nye identiteten hans kneler under presset fra de mentale pkjenningene som mter ham i Lifjord. Hans alter ego benytter da anledningen til tr frem med stor styrke, og brtt er det ikke lenger plass til verken kone eller snn. Familielivet og karrieren hans i Malaysia fremstr med ett som en forgjengelig parentes i livet hans, og det er som om han aldri skulle ha forlatt hjembygda.

Nr man vet hvordan man avviser

Aksel vet godt hvordan det er  vre avvist av svel bygdefolket som de nre omsorgspersoner, og det faller seg derfor helt naturlig for ham avvise sin egen snn, som snart forlater Lifjord sammen med sin mor. Ikke en eneste gang etter at de har reist, gir Aksel uttrykk for at han savner noen av dem. Likegyldigheten han viser overfor snnens fravr, antar en heller skremmende dimensjon i Aksels psyke.

Aller siste episode

I aller siste episode av sesong to avslres det hvem som i sin tid drepte Karine. Drapsmannen tilstr drapet overfor Aksel. Selv om vi som seere forstr at det er null sjanse for at vedkommende vil bli tiltalt for dette drapet, skulle man jo kanskje tro at Aksel i det minste fr en viss fred i sjelen. Srlig fordi han ikke husker noe fra den kvelden Karine ble drept, og p ingen mte har kunnet utelukke seg selv som mulig drapsmann. Likevel vil han fortsatt mtte leve med stigmaet som Karines drapsmann. I hvert fall hvis han blir vrende i Lifjord.

Om velge seg en rolle

Og det viser seg vre umulig for Aksel g videre med livet sitt noe et annet sted. Det er som om han resignerer, og erkjenner at alt det som betyr noe for ham, kun finnes i denne lille bygda. For det er jo i Lifjord bygdefolket er. Det er i Lifjord moren hans befinner seg.

Han utfrer derfor en handling som vil knytte ham til bygda for alltid, og som samtidig vil styrte ham ned i det absolutte mrke. Han srger for ta den rollen som bygdefolket plasserte ham i for tyve r siden. Han srger for at morens avvisning blir endelig og komplett.

Han velger det trygge.

Nr kongen str i veien

Macbeth dreper Skottlands konge for at han selv skal bli konge. Er Macbeth i s mte enestende i sin ondskap, eller er det slik at vi alle vil kunne utfre onde handlinger, hvis det anses som ndvendig for n det store mlet? Skjuler det seg i oss alle en sovende ondskap, som kan vekkes til live ved situasjonsbestemte anledninger?


Michael Fassbender som Macbeth. Fra filmen, Macbeth (2015)

Filmen om Macbeth

Dette er store og eksistensielle sprsml som jeg selvflgelig ikke har noen fasit til. Men sprsmlene dukket opp hos meg da jeg ganske nylig s filmen Macbeth (2015), regissert av Justin Kurzel, og med Michael Fassbender i hovedrollen.

Macbeth er opprinnelig et skuespill - en tragedie - av William Shakespeare, skrevet i 1606. Historien foregr rundt slottet Cawdor i Skottland.

Macbeth er en skalt aristokrat, som fr drive en del av Kongens eiendommer, mot gjre hrtjeneste for ham. Han har tittelen thane av Glamis, og fungerer dermed som en bestyrer av grevskapet, Glamis.

Sorgen

I filmens pningsscene gravlegger ekteparet Macbeth sitt dde barn under pen himmel; sorgen er stor hos dem begge, men kanskje kommer dette tydeligst frem i ansiktsuttrykket og kroppssprket til Lady Macbeth.

Hrfreren Macbeth

Skottland er truet av en invasjonsstyrke. Som thane av Glamis blir Macbeth beordret til lede kong Duncans siste styrker i en avgjrende kamp mot inntrengerne. Det er en skrpelig hrstyrke Macbeth fr til disposisjon, og mange av soldatene er bare guttunger.


Fra filmen, Macbeth (2015)

Det kommer til en voldsom kamp, som i filmen fremstilles ubehagelig realistisk; muskler, sener og ben splintres av sverd og kser, og mange av de unge guttene blir drept. Macbeth gr likevel seirende ut av striden, og redder dermed riket og tronen til kong Duncan.

Profetiene

Rett etter slaget blir Macbeth oppskt av noen mystiske kvinner, som nsker meddele ham sine profetier (guddommelige spdommer). Profetiene sier at Macbeth ikke bare skal vre than av Glamis, men han skal ogs bli than av Cawdor. Men det viktigste budskapet er likevel: Macbeth skal en dag bli Skottlands konge!

(Til Macbeths gode venn, Banquo, har de en annen profeti; Banquo skal ikke selv bli konge, men hans snner skal bli det. Denne profetiens betydning vil ikke bli tatt opp i dette innlegget.)


Fra filmen, Macbeth (2015)

Profetienes oppfyllelse

Like etter dukker Kongens sendebud opp, og de kan opplyse Macbeth om at Kongen n har utropt ham til than av Cawdor. Som det ble forutsagt i profetiene.

Denne hendelsen fr Macbeth til trekke den slutningen at profetiene er sannferdige og virkelighetsnre, noe som faktisk innebrer at han en dag ogs kommer til bli konge. I all sin opprmthet sender han umiddelbart bud til Lady Macbeth om den store nyheten.

Macbeth er n kong Duncans mest betrodde og verdsatte mann, og han vil sannsynligvis bli utropt til konge den dagen Duncan dr.

Kongen m d!

Kong Duncan er om kort tid ventet til ekteparets Macbeths hjem, og lady Macbeth klarer overbevise ektemannen om at de under dette besket m benytte anledningen til drepe kongen. Drapet m skje nr Duncan sover, og hun foreslr tilsette urter i vinen til Kongens vakter, slik at de vil sove nr han myrdes. Den videre planen er f det til se ut som om det var vaktene som drepte kong Duncan.


Marion Cotillard og Michael Fassbender i filmen, Macbeth (2015).

Kongen beskrives som en mild konge, og han betrakter sannsynligvis Macbeth som en god venn. Han er derfor helt uforberedt p komplottet som er planlagt mot ham. Macbeth er fortsatt i tvil om han skal gjennomfre likvideringen, til tross for at Lady Macbeth iherdig forsker overbevise ham om at det er det riktige gjre.

Frst nr en av de dde ungguttene fra det blodige slaget viser seg for ham, og med en dolk peker inn i Kongens telt, blir han i stand til handle etter planen. Mens vaktene sover utenfor, dreper han kong Duncan ved stikke ham gjentatte ganger i brystet med to kniver. Lady Macbeth plasserer s de blodige knivene i hendene p de sovende vaktene.

Det skal ogs nevnes at kongens snn, Malcolm - som Kongen kvelden i forveien hadde utropt til sin etterflger, til Macbeths store overraskelse - uventet kommer inn i teltet like etter at drapet er gjennomfrt. Han mter blikket til Macbeth, og forstr umiddelbart hva som har skjedd. I en tilstand av sjokk flykter han samme natt til England.

Om skjule sine spor

Neste morgen blir drapet oppdaget. Det samme blir de blodige knivene i vaktenes hender. Fr vaktene fr en sjanse til forklare seg, dreper Macbeth dem lynraskt. Noe undring vekker dette blant de tilstedevrende, men Macbeth skylder p at han ble fylt av et uregjerlig sinne, og at han derfor handlet i affekt.

Kongssnnen p flukt blir utpekt til vre den som str bak drapet, og ikke lenge etter utropes Macbeth til Skottlands konge.


Fra filmen, Macbeth (2015).

Ekteparet Macbeth har yensynlig ndd sitt ml. Profetiene er s langt oppfylt.

Hvordan forklare Macbeths handlinger?

Hvordan skal det kunne forklares at Macbeth blir i stand til svike sin konge p denne mten? Han nyter Kongens tillit, og han blir belnnet med enda en adelstittel og enda strre eiendommer. Ingenting tyder p at det noen gang har vrt et motsetningsforhold mellom de to. Kongen stoler s mye p ham at han nrmest uten vakthold kommer som gjest til Macbeths hus.

Likevel dreper Macbeth ham p en ndesls, brutal og feig mte. Og hvor kommer Lady Macbeths drapstanker fra? Hvorfor tar hun fra frste stund rollen som mlbevisst planlegger og tilrettelegger i dette attentatet, og hvorfor presser og manipulerer hun sin tvilende ektemann til gjennomfre drapet? Kan det ha noe med profetiene gjre?

Det barnlse ekteparet

Ekteparet Macbeth er barnlse. I filmen forstr vi at de i hvert fall har mistet ett barn. Det er derfor ikke urimelig anta at de begge brer p en sorg, og at denne sorgen er sjelelig fortrende. Kanskje arter sorgen seg som en kronisk, innvendig tomhetsflelse. Kanskje gjr den seg merkbar gjennom et smertefullt savn.


Marion Cotillard som Lady Macbethi filmen, Macbeth (2015).

Nr Macbeth kler opp og utstyrer de unge, uerfarne guttene fr det avgjrende slaget, synes jeg man kan ane denne sorgen hos ham. Han er tydelig ubekvem nr han - som en farsfigur og rollemodell - klargjr dem for det som meget godt kan bety deres lemlestelse og dd. Og ganske riktig; guttene blir drept, og Macbeth fler skyld.

I samme yeblikk dukker kvinnene opp med sine profetier: Than av Glamis. Than av Cawdor. Konge av Skottland. Idet han s blir utropt til than av Cawdor, blir profetiene til noe mer enn trivielle spdommer. Han tar dem til seg som en sannhet. De forteller hvordan livet hans vil bli. Hvis han srger for at profetiene oppfylles.

Den strste triumfen

Det bli utropt til than av Cawdor, kan vre vel og bra. Men han er jo allerede than av Glamis, s noen voldsom lykkeflelse skaper nok ikke denne utnevnelsen hos ham. Den forespeilede kongetittelen er derimot noe helt annet. Konge av Skottland! Landets hersker! For en triumf!


Fra filmen, Macbeth (2015).

Den hyeste maktposisjonen er plutselig innen rekkevidde. Denne erkjennelsen gjr noe med ham, og han fr tanker om ta skjebnen i egne hender. S ivrig blir han, at han umiddelbart m la sin kone f ta del i profetiene, han klarer ikke en gang vente til han kommer hjem.

Lady Macbeth reagerer p nyheten med den samme entusiasmen som sin ektemann. For hennes del handler det om bli Skottlands dronning. Det er ikke lenger snakk om la skjebnen g sin gang. Her m noe skje veldig fort; Kongen m d!

Et tomrom som m fylles opp

Kan det vre at den forespeilede muligheten til bli henholdsvis Konge og Dronning, for en stakket stund fyller det flelsesmessige tomrommet i ekteparet Macbeth med noe som kan minne om lykke. Noe som varmer, noe som gir en flelse av liv. Noe som fortrenger kulden, savnet og fortvilelsen.

Er vissheten om at de n kan oppn landets hyeste embeter, middelet de trenger for kunne erstatte hplshet med fremtidsoptimisme. For vil ikke kroningen av Macbeth veie opp for de tap de s ufrivillig har mttet oppleve tidligere i livet? Vil ikke dette vre noe som er stort nok til kunne fjerne sorgen over deres dde barn?

Ogs et hevnmotiv?

Blir Macbeth konge, vil dette kanskje vre noe som rettferdiggjorde at s mange unge gutter falt i det avgjrende slaget; de dde ikke forgjeves, deres dd var en del av hans transformering til Skottlands konge. Kongens dd vil ogs innebre at de blir hevnet for at de s uforberedt ble sendt ut i kamp mot erfarne invasjonstropper.

Profetiene m oppfylles, og det m skje raskt. Mens de enn har denne berusende flelsen i seg, og fr den verkende tomheten fr anledning til vende tilbake. De m handle n, mens livet enn har en mening.

Men det handler ikke bare om drepe Kongen; de m ogs srge for komme unna med det. De peker ut kongens vakter som drapsmennene, og de srger for at den virkelige tronarvingen blir utpekt som oppdragsgiveren. Det er mange ting som kan g galt i denne prosessen, men alt gr etter planen. Macbeth blir Skottlands konge.

Er Macbeths handlinger allmenngyldige?

S kan man sprre om ekteparets Macbeths handlinger er enestende, eller om de representerer noe som de fleste mennesker i visse situasjoner kan vre i stand til gjre. Nr man bor i et fredelig og sivilisert land som Norge, er selvflgelig det beg et drap for n sitt ml, noe de fleste av oss vil mene er en urealistisk problemstilling.

Men det skjer da drap i Norge, ogs. Noen av dem blir ganske sikkert begtt fordi gjerningspersonen(e) ser det som et ndvendig middel for oppn noe som anses som virkelig viktig. Det kan vre materielle incentiver som arv eller odelsrett. Eller penger. Handlet ikke en av vr nyere tids mest omtalte drapssaker, hvor tre personer ble myrdet, nettopp om retten til kunne eie og drive et grdsbruk fullt ut?

Detail view of a realistic airsoft gun isolated on a white background.
Illustrasjonsfoto: Colourbox

Eller man kan ha andre motiver for drepe; hevn, en ny start, lsrivelse. Ikke sjelden ligger en overdreven sjalusi bak en drapshandling, som blir begtt for gjenopprette gjerningsmannens tapte re.

Andre midler kan tas i bruk

Men man kan gjre andre ting enn drepe for skyve en annen person ned fra tronen. Baksnakkelse, ryktespredning og sabotasje er vel heller metoder som kan vre nrliggende benytte, hvis mlet er erobre en stilling eller posisjon. Det er dessverre tallrike eksempler p at ufine fremgangsmter har blitt benyttet for at en person skal n toppen, men la meg illustrere dette gjennom flgende tre vignetter:

Politikeren

La oss tenke oss at mlet ditt er bli leder av et politisk parti. Noe som egentlig er ganske urealistisk, fordi konkurransen i utgangspunktet er altfor hard. Mens Macbeth kunne forholde seg til profetier, vil nok dine voksende ambisjoner mtte ta til takke med gode meningsmlinger.


Illustrasjonsfoto fra serien, House of Cards.

En dag yner du likevel en gyllen mulighet til n dette mlet, men dette forutsetter at den nvrende partilederen fjernes. I tillegg m du nedkjempe alle dine konkurrenter. Hvor langt er du villig til g for lykkes med dette? Hvilke metoder vil du ta i bruk?

Idrettsutveren

Du er en idrettsutver som drmmer om st verst p pallen. Du vil s gjerne vre verdens beste innen din disiplin. For komme dit m du jukse. Du m ta sjansen p dope deg. Kommer du unna med det, blir du konge. Blir du derimot tatt, sprenges imperiet i tusen biter.


Lance Armstrong

Forskeren

Du er en forsker som drmmer om publikasjoner i velrennomerte, internasjonale tidsskrifter. Du vil st p toppen, og sole deg i glansen av dine kollegers anerkjennelse og beundring. Du vet at du ikke har nok grunnlagsmateriale til konkludere med noe som helst, og du velger derfor forfalske s vel forskningsmateriale som forskningsresultater. For at du skal n ditt ml.

A male scientist or researcher at work using a pipette. Space for copy. Focus to pipette hands and dish.
Illustrasjonsfoto: Colourbox

Ulike psykologiske mekanismer

Jeg tenker alts at Macbeths handlinger er mer allmenngyldige enn det kan vre komfortabelt ta inn over seg. Det kan likevel vre ulike grunner til at en person velger benytte seg av antisosiale metoder for erobre en posisjon.

Mens drivkraften til ekteparet Macbeth kan ha blitt skapt av kombinasjonen maktbegjr og sorg, kan det vre andre psykologiske mekanismer som spiller inn hos andre mennesker. Den undertrykte odelsguttens grunner til ta skjebnen i egne hender, kan vre vidt forskjellige fra de som driver den ambisise politikeren, idrettsutveren eller forskeren frem mot sine ml.

Sterke og vonde flelser

Men felles for dem alle er at det er sterke og belastende flelsesuttrykk involvert, enten det n er snakk om maktbegjr, sjalusi, misunnelse, hevntanker eller mindreverdighetsflelse. Mlet som plutselig er i sikte, vil derfor kunne ses p som en sjelelig renselse.

Dette vil igjen gjre det lettere viske ut grensen mellom gode og onde handlinger.

Dexter er nok ingen fullverdig psykopat.

Den amerikanske TV-serien om seriemorderen, Dexter Morgan, har nylig tatt slutt, til stor skuffelse for alle de som bde likte og heiet p den originale karakteren. Det er nemlig ikke ofte man fr anledning til sympatisere med en seriemorder. For det gjorde man unektelig. Kanskje fordi han kun drepte seriemordere?

 

 


Foto: Fred Heggen

 

Jeg har i lpet av disse tte sesongene aldri vrt i tvil om at Dexter er en psykopat. For hva annet skal man kalle en person som bruker all sin fritid p jakte p seriemordere?  Som han siden overlister, fanger og dreper p rituelt vis.

 

Siden han p dagtid jobber som tekniker (ekspert p blodsprut) i Miami-politiet, kan han aldri fortelle sine kolleger hva han gjr etter mrkets frembrudd. Siden ssteren er politibetjent ved det samme politiavsnittet, m han ogs lyve for henne nr hun spr ham hva han har holdt p med den siste tiden. Han fler ingen anger, og har ingen skyldflelse. Og han er penbart empatisvak.

 

I ttende og siste sesong dukker det opp en kvinnelig psykiater (for vrig glimrende spilt av Charlotte Rampling), som har viet sitt faglige liv til utforske og forsksvis behandle psykopater. Denne kvinnen viser seg ha hatt en sentral rolle i Dexters liv, uten at han selv har vrt klar over det.

 

Da Dexters far forstod at han hadde en snn som hadde en iboende og tilsynelatende ustoppelig trang til drepe, skte han rd hos denne psykiateren. Faren antok nemlig at en dag ville Dexter g lei av drepe dyr. Psykiateren var aldri i tvil; hun mente Dexter var en klassisk psykopat, uten snev av behandlingspotensiale.

 

S enten mtte man plassere den unge Dexter p en sikkerhetspsykiatrisk institusjon, hvor han mtte tilbringe resten av sitt liv. Eller de kunne komme frem til en ordning - de kunne bli enige om en kode - hvor 1) Dexter forpliktet seg til kun drepe mordere, og 2) Han mtte gjre dette p en mte som ikke ville bli avslrt. Og slik startet Dexters ddelige korstog mot de personifiserte monstre, som p sadistisk vis myrder og lemlester uskyldige mennesker.

 

Dexter ble alts allerede som ungdom definert som en psykopat, og det er srlig i siste sesong av serien denne merkelappen for alvor klistres fast i pannen hans. Og det er utvilsomt riktig. Jeg har jo allerede listet opp egenskaper som vil kunne plassere ham i denne subgruppen av antisosiale mennesker.

 

Det er likevel noe som skurrer litt i mine rer nr jeg hrer denne psykiateren s kategorisk omtale ham som en psykopat. For selv om han definitivt har stor glede av drepe seriemordere - og dermed blir en seriemorder selv - mangler han flere av de karaktertrekkene som kjennetegner psykopaten. Den canadiske psykologen, Robert Hare, utviklet for noen r tilbake en sjekkliste som skulle gjre det mulig skille psykopater fra andre mennesker.

 


Foto: Fred Heggen
 

 

Miniversjonen av denne sjekklisten bestr av 12 punkter. Hvor mange av disse er egentlig aktuelle for Dexter?

 

Overflatisk sjarm. Det frste punktet i psykopatisjekklisten. Hvorfor er dette det frste punktet? Kanskje fordi den glatte, overflatiske sjarmen nettopp er psykopatens adelsmerke. Sjarmen blender oss, og gjr oss uoppmerksomme. Naive. Uforsiktige. Det er sjarmen som fr oss til sl av alle radarer, og neglisjere de blinkende varsellampene. "Jeg vet ikke hvorfor, men han hadde en utstrlning som fikk meg til fle meg vel. Han fikk meg til fle meg betydningsfull. Helt til han plutselig dumpet meg. Og der stod jeg, ribbet for verdighet."

 

Dexter gr ikke rundt med en falsk, overflatisk sjarme. Han forsker ikke f andre til like seg, slik at han i neste omgang kan bedra og manipulere. Han er heller beskjeden, litt sky og tilbaketrukket. P mange mter er han ubehjelpelig i sosiale settinger. Nesten litt autistisk.

 

Lgnaktig. Javisst, Dexter lyver iskaldt og beregnende overfor kolleger og familie for at hemmeligheten hans ikke skal bli avslrt. Men han lyver ikke i andre sammenhenger. Han lyver ikke for svindle eller utnytte. Han bruker ikke lgnen som middel for oppn fordeler eller sympati. "Hun sa hun hadde en syk snn liggende hjemme, s jeg lnte henne 1000 kroner, slik at hun kunne kjpe medisiner til ham. Siden hrte jeg aldri noe mer fra henne."

 

Grandiositet. Dexter forsker ikke fremst som noen annen enn den han er. Han overdriver ikke egne prestasjoner for blende omgivelsene. Han fremstiller seg ikke som en spesielt unik og viktig person. Han forsker ikke gjennom blff skaffe seg beundrere. Han har heller ingen hytsvevende og urealistiske fremtidsvyer. "Han sa han var den store stjernen i finansmiljet. Han sa han var styrtrik. Og han sa det med en slik overbevisning at jeg trodde p ham. Likevel var det alltid jeg som ble sittende igjen med restaurantregningene."

 

Manglende anger. Dexter sliter nok litt med dette punktet. I forhold til sine ofre, seriemorderne, og det han gjr med dem, viser han nemlig ingen anger. Snarere tvert imot. De fikk det de fortjente. Men i forhold til sine nrmeste er han ikke flelseskald, og han har penbart evnen til f drlig samvittighet. En fullverdig psykopat angrer aldriOg har ingen samvittighet. "Om jeg angrer p at jeg tmte bankkontoen hennes? Hvorfor skulle jeg angre p det? Jeg tenker ikke p henne en gang." 

 

Manglende empati. Dexter er totalt uten empati overfor sine ofre. Men ellers viser han omtanke for sin familie, og han bryr seg om andre. Selv om han erkjenner at han har store vanskeligheter med forst og kjenne p hva andre mennesker fler, forsker han i det minste. Den klassiske psykopaten har fullstendig empatisvikt i alle settinger, og har ingen forstelse for andres lidelse eller problemer. "Jeg forskte si til ham at det han gjorde mot meg, var vondt. Han s kaldt og uforstende p meg. Brydde seg ikke. Bare fortsatte som fr."

 

 

Ansvarsfraskrivelse. Bortsett fra at Dexter m dyrke sin lidenskap i hemmelighet, tar han i hyeste grad ansvar for sine handlinger. Han forsker ikke bagatellisere dem, verken overfor seg selv, eller overfor ssteren, nr hun etter hvert avslrer ham. Den typiske psykopaten vil ty til bortforklaringer, eller legge skylden over p andre. "Jeg hadde ikke tenkt sl ham ned. Men nr han var s dum at han ikke ville gi fra seg mobiltelefonen sin frivillig, gav han meg ikke noe valg." 

 

Impulsivitet. Dexter kan ikke sies vre preget av impulsivitet. Som regel slr han til mot sine ofre etter langvarige og grundige forberedelser. Han har absolutt evnen til behovsutsettelse. Han er dessuten stabil i sine relasjoner og sitt yrkesliv. Han vandrer ikke fra jobb til jobb, lager ikke konflikter p arbeidsplassen, saksker ikke sjefen sin. Er han i et forhold, bedrar han ikke kjresten. Han tar farsrollen alvorlig, og han svikter ikke sin snn. Dette i motsetning til den typiske psykopaten som ser p barn som staffasje, og som gjerne har flere barnekull rundt omkring. "Det var frst i voksen alder jeg forstod at jeg hadde flere halvssken jeg aldri hadde hrt om. Kanskje fr jeg aldri vite om alle."

 

Mangler ml for fremtiden. Absolutt ikke. Dexter lever p ingen mte som en parasitt. Og er det noe som kjennetegner psykopaten kanskje mer enn noe annet, s er det den parasittiske livsstilen. Dexter snylter ikke p andre. Han betaler sine regninger selv. Han lner ikke penger av sine venner, eller kredittkortet til kjresten. Han utnytter ikke godtroende mennesker konomisk, enten det er egen familie eller andre. "Jeg burde selvflgelig aldri ha lnt henne de pengene, men man vil jo gjerne stole p kjresten sin, da."

 

Uansvarlighet. Uff, da, Dexter! Selv om du tar hnd om dine nrmeste s godt du kan, kommer du ikke unna det faktum at det leve som snill seriemorder som jakter p slemme seriemordere, m sies vre noe av det nrmeste uansvarlighet man kan komme. Livet du lever, utsetter hele tiden din egen familie for en stor risiko. Og hva vil familien din mtte g gjennom, om du skulle bli tatt for dine forbrytelser?

 

Antisosial atferd i ungdommen. Dexter begynte med drepe dyr allerede som barn. Ytterligere kommentarer br vre overfldig.

 

Antisosial atferd i voksen alder. Det vre seriemorder sier vel egentlig alt.

 

 

Konklusjon: Skulle man fulgt denne psykopatisjekklisten for avgjre om Dexter tilfredsstiller kriteriene, ville jeg faktisk konkludert med at han skrer for lavt til bli definert som psykopat. Men heldigvis er det ikke slik at det er sjekklisten som forvalter den absolutte sannhet. Det finnes ingen fasit.

Nr man er en seriemorder, skal det mye til for at man ikke blir definert som psykopat. Ogs Dexter selv erkjenner dette. Til tross for at han alts mangler flere av de usympatiske og skremmende karaktertrekkene som srpreger psykopaten. Men kanskje er det nettopp derfor TV-seerne liker ham s godt?