hits

ECT

ECT som frstevalg

ECT - eller elektrosjokkbehandling - er en behandlingsmetode som tilbys mennesker med alvorlig depresjon. ECT er den mest virksomme behandlingen som finnes mot denne potensielt livstruende sykdommen. Likevel har jeg et inntrykk av at helsepersonell i psykiatrien "glemmer" at behandlingsformen er tilgjengelig, og at den derfor har en tendens til komme p bordet sent i et sykdomsforlp.


Bilde fra Homeland, sesong 1

Noe helt annet enn vre deppa

En alvorlig depresjon er noe helt annet enn vre deppa eller lei seg. Er man alvorlig deprimert, vil det ikke vre mulig skjerpe seg frisk. Symptomene vil heller ikke forsvinne bare man tar seg sammen.

Har man blitt rammet av en alvorlig depresjon, befinner man seg i et mrkt hull. Angsten for at man skal bli vrende i dette mrke hullet, blir stadig mer intens og invalidiserende. Etter hvert begynner hpet om bedring svinne hen, og man slutter fungere p de fleste av livets arenaer.

Sykehusinnleggelse blir ndvendig

En alvorlig depresjon frer nesten alltid til en sykehusinnleggelse. Som regel er det da familiemedlemmer som presser p for at en innleggelse skal finne sted. De har da vrt vitne til at depresjonen sakte, men sikkert har forverret seg. N vger de ikke lenger ha den syke hjemme.

Symptomer p en alvorlig depresjon

Symptomene p en alvorlig depresjon kan vre en bunnls tristhetsflelse, store konsentrasjonsvansker, en plagsom indre uro, store svnvansker, ingen matlyst, uttalte selvbebreidelser og en gjennomgripende mindreverdighetsflelse. Og tanker om selvmord.

Depressed Teenage Girl Lying In Bedroom
Illustrasjonsfoto: Colourbox
 

Det er viktig aldri glemme at en alvorlig depresjon er en potensielt livstruende sykdom, fordi den kan fre til selvmord. Det er av den grunn ekstra viktig behandle depresjonen s hurtig og effektivt som mulig.

En hurtigvirkende behandling

Ingen behandling gir hurtigere antidepressiv effekt enn ECT. Behandlingen gis to ganger per uke, og ikke sjelden kan bedring ses allerede etter 2-3 behandlinger, dvs i lpet av 1 -2 uker.

Jeg vil gjerne understreke at dette forutsetter at ECT gis som behandling av en alvorlig depresjon, og at det ikke er en depressiv personlighetsstruktur man forsker behandle.

Hp

Nr effekten av ECT kommer, skjer det en formidabel endring i pasientens sinnsstemning. Fra ha vrt i en tilstand preget av absolutt hplshet, hvor alt har vrt et ork, og hvor livet har fltes meningslst, dukker det plutselig opp hp om bedring, hp om en fremtid, hp om et liv. Kognisjonen normaliserer seg, den generelle funksjonsevnen restitueres, og autonomien er snart p plass igjen. Og dette skjer allerede etter 3-4 uker.

Alternativer?

Hva er alternativet? Slik jeg ser det, finnes det egentlig ingen fullgode behandlingsalternativer ved alvorlige depresjoner. Hva med samtaleterapi? Er man alvorlig deprimert, er man ikke tilgjengelig for samtaleterapi. Hva med medisiner? I en slik depressiv tilstand kan man heller ikke regne med en terapeutisk effekt av antidepressive legemidler.

Skulle man likevel velge kombinasjonen medisiner og samtaler, m man regne med en behandlingsperiode p noen mneder. Store deler av denne perioden vil mtte skje p en lukket sengepost, grunnet behovet for selvmordsforebyggende tiltak.

Kun ved alvorlige depresjoner

Jeg vil gjerne understreke at ECT ikke er en behandling som skal brukes ved lette depressive tilstander. Behandlingsmetoden skal kun benyttes i behandlingen av alvorlige depresjoner, med eller uten psykotiske symptomer.


Foto: Fred Heggen

Dette er sykdomstilstander hvor fravret av hp er en fellesnevner.

ECT gir hp

ECT representerer hp, fordi denne behandlingsmetoden gjennom mange r har vist seg ha en sikker, antidepressiv effekt. Klarer man som behandler formidle hp, har man kommet et godt stykke p vei i behandlingen.

Jeg sier ikke at det ikke finnes mennesker som kommer seg ut av en alvorlig depresjon uten bruk av ECT. For de finnes. Noen kommer seg til og med ut av en slik tilstand nrmest p egen hnd. Kanskje har de ikke en gang visst at ECT finnes som en behandlingsmetode p sykehus over hele landet.

Prisen man betaler for komme seg ut av en alvorlig depresjon p egen hnd, kan vre hy. For det skulle holde ut med et s tungt symptomtrykk over uker og mneder vil utvilsomt sette sine spor. Kanskje man til og med lover seg selv at dersom depresjonen skulle komme tilbake, vil man heller velge ta sitt eget liv fremfor ta en ny runde i mrket.

Viktig ikke glemme at ECT finnes

Jobber man p en psykiatrisk avdeling hvor elektrosjokkbehandling er en del av det totale behandlingstilbudet, vil man lettere henvise pasienter til ECT, enn om man for eksempel har sitt virke p en psykiatrisk poliklinikk. Det er av den grunn viktig minne hverandre p at denne behandlingen finnes, slik at den ikke glir inn i et glemselens slr.

ECT br nemlig ikke vre det siste behandlingsalternativet man tenker p, nr vi str overfor  pasienter med alvorlig depresjon.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Oppklaringer om ECT: Svar p sprsml fra gjesteblogger

Det ble den 27.10.14 publisert et innlegg p Nettavisens gjesteblogg, hvor den anonyme forfatteren stiller en rekke sprsml om elektrosjokkbehandling. De fleste svarene er nok finne i innlegg jeg tidligere har publisert om hhv ECT eller Flink pike, men jeg skal likevel forske svare kort p de aktuelle sprsmlene.

Illustrasjonsfoto


Ulik behandling?

Gjestebloggeren har nok helt rett i sin antagelse om at behandlingsmetoder og prosedyrer kan variere fra sykehus til sykehus. Det har nok vrt for liten utveksling av erfaringer mellom de ulike sykehusene, men det kan heldigvis se ut som om dette n er i ferd med endre seg til det bedre. Utveksling av behandlingsprosedyrer er ett eksempel p at man kanskje beveger seg mot et felles ml.

Ikke-medikamentell behandling?

Nr det gjelder ikke-medikamentell behandling mot depresjoner, er dette noe som frst og fremst kan brukes p psykiatriske poliklinikker, fr depresjonen utvikler seg og blir alvorlig. Den dagen man legges inn p en akuttpsykiatrisk avdeling, skal det veldig mye til for at medikamentell behandling ikke prves ut.

Men ogs p lukkede, psykiatriske sengeposter er mye av behandlingen ikke-medikamentell. Man fr hyppige og regelmessige samtaler med sin behandler. Den viktige miljterapien skjer kontinuerlig. Fysioterapi, ergoterapi og musikkterapi er viktige ingredienser i den totale behandlingen. Likeledes samtaler med sosionom. P Lovisenberg Diakonale Sykehus fr dessuten pasientene tilbud om konfidensielle samtaler med sykehusprest.

Nr det gjelder Solveig Melkeraaen, s ble nesten alt dette forskt, fr hun fikk tilbud om elektrosjokk-behandling.


Illustrasjonsfoto

ECT - en frivillig behandling

Det er helt riktig at ECT er en frivillig behandling, og for kunne gi denne behandlingen, kreves det et skriftlig samtykke fra pasienten. Men ECT kan ogs gis som et tvangstiltak - p ndrett - dersom pasientens liv str i fare. Med det menes at pasienten, som en flge av sin alvorlige depresjon, kommer til d av underernring eller andre somatiske komplikasjoner.

Ikke sjelden frer en alvorlig depresjon til total nringsvegring, srlig hos eldre pasienter, og det kan da vre ndvendig gi en behandling som raskt bedrer den psykiske helsetilstanden. Og ingen annen behandling gir en like rask antidepressiv effekt som ECT. Eller pasienten kan nekte innta livsviktige medisiner som er forordnet for somatiske sykdommer, og str dermed i fare for d.

VIKTIG: Det at pasienten er alvorlig selvmordstruet, er i utgangspunktet ikke indikasjon for gi ECT som tvangsbehandling.


Foto: Fred Heggen

Forskjellig praktisering?

Jeg skal ikke uttale meg om Diakonhjemmets praksis nr det gjelder ECT, men jeg har ikke hatt inntrykk av at den skiller seg srlig mye fra den praksis vi har p Lovisenberg. Det at man p Diakonhjemmet gir ECT til en stor gruppe eldre mennesker, skyldes nok frst og fremst at de har en alderspsykiatrisk sengepost der.

Jeg kjenner ikke til den studien som gjestebloggeren henviser til, men p generelt grunnlag kan jeg jo si at det mange ganger er vanskelig medisinere eldre mennesker med alvorlig depresjon. Dette fordi de ofte bruker en rekke medikamenter fra fr, og fordi de oftere fr alvorlige bivirkninger av antidepressive medikamenter.

Respekt

Jeg er helt enig med gjestebloggeren i at det mte pasienter med respekt, varme og engasjement er helt essensielt for at behandlingen skal bli vellykket. Dette var helt sikkert en medvirkende rsak til den raske og gode bedringen Solveig Melkeraaen opplevde.

Nasjonale retningslinjer

Helsedirektoratet holder for tiden p lage nasjonale retningslinjer for ECT, og forhpentligvis vil disse srge for s vel et nasjonalt register som plegg om registrering av effekt og bivirkninger for denne typen behandling.

Gjestebloggeren nevner en bestemt pasienthistorie fra A-magasinet. Jeg synes ikke det er riktig av meg kommentere denne, da jeg ikke kjenner verken pasient eller sykehistorie. Av samme grunn nsker jeg heller ikke spekulere i hvordan nettopp denne pasienten ville blitt tatt mot p Lovisenberg.


Illustrasjonsfoto

Flinke mennesker

Nrdet gjelder betegnelsen Flink pike, er jeg helt enig i at den har gtt ut p dato, selv om det er mange mennesker som risikerer bli psykisk syke som en flge av overdreven flinkhet. Man br i stedet knytte flink-begrepet til kjnn og alder; flink mann, flink kvinne, flink gutt eller flink jente.

Nr elektrosjokk-behandling forhindrer selvmord

Som jeg skrev i mitt forrige blogginnlegg, er elektrosjokkbehandling - eller ECT (Electro-convulsive-treatment) - en behandlingsform som kan brukes ved alvorlige depresjon. Fordelen ved denne terapiformen er at den som oftest gir antidepressiv effekt allerede etter kort tid. Dette vil srlig vre viktig hvis pasienten holder p d av nringsvegring. Eller hvis pasienten er fast bestemt p skulle ta sitt eget liv.


Illustrasjonsfoto

Den maskerte depresjonen

Noen ganger legges det inn mennesker p psykiatrisk avdeling som er alvorlig selvmordstruet. Ofte foreligger det da en alvorlig depresjon, men denne kan i visse tilfeller vre vanskelig avdekke. De depressive symptomene kan vre maskert av andre uttrykksformer, og det kan derfor ta tid fr man som behandler innser omfanget av den underliggende depresjonen.

La meg illustrere dette ved et eksempel:

Kvinnen som forskte ta sitt eget liv

Den unge kvinnen hadde gjort et alvorlig selvmordsforsk like fr innleggelsen p psykiatrisk avdeling. Hun hadde skrevet et avskjedsbrev til familien, og hun inntok en mengde ulike medikamenter som hun visste ville vre ddelig for henne. Bare tilfeldigheter gjorde at hun ble funnet i tide. Hun ble brakt til medisinsk avdeling, hvor hun ble gitt livreddende behandling. Dagen etter fikk hun tilsyn av en psykiater, og hun gav da klart uttrykk for skuffelse og selvbebreidelser over at hun fortsatt var i live.

Kvinnen nsket ikke under noen omstendighet en innleggelse p psykiatrisk avdeling, selv om hun ble tilrdet dette p det sterkeste. Psykiateren som underskte kvinnen, fikk imidlertid en mistanke om at hun hadde befalende stemmer i hodet, som pla henne beg selvmord. Slike indre stemmer kan vre uttrykk for en psykose, noe som er en forutsetning for at en person kan tvangsinnlegges p en psykiatrisk avdeling.


Illustrasjonsfoto

Kvinnen var selvflgelig svrt misfornyd med skulle bli tvangsinnlagt p psykiatrisk avdeling, og ba gjentatte ganger om bli utskrevet. Hun bedyret at det nylige selvmordsforsket bare hadde vrt en tankels, desperat impulshandling, som aldri ville skje igjen. Kvinnen fremstod som troverdig da hun sa dette, og verken roen hun utstrlte, eller det blide ansiktsuttrykket hennes, rimet helt med at hun kunne ha en alvorlig depresjon. Behandleren nektet likevel skrive henne ut, og tenkte med seg selv at det var tryggest ha henne innlagt til observasjon i et par dager fremover.

Ved en tilfeldighet ble hun samme ettermiddag oppdaget idet hun var i ferd med henge seg p rommet sitt. Hengningsforsket ble sledes avverget i siste liten, og kvinnen ble gitt fastvakt gjennom natten. Dagen etter bagatelliserte hun ogs dette selvmordsforsket, og hun ba nok en gang om bli skrevet ut. Da hun ogs denne gangen fikk avslag p sitt nske, endret hun karakter. Hun ble mer urolig, og fikk et mer innbitt drag i ansiktet. Selv om hun ble fulgt tett opp utover dagen, klarte hun likevel iverksette ytterligere to nye selvmordsforsk. Selvmordsrisikoen ble da vurdert vre s hy at man bestemte seg for gi henne kontinuerlig observasjon.

Kontinuerlig observasjon

P Lovisenberg Diakonale Sykehus betyr kontinuerlig observasjon at man hele tiden flges av minst ett miljpersonal. Ofte fr man rom p skjermet avsnitt, hvor behandlingsrammene er mer oversiktlige. Alt av potensielle risikogjenstander fjernes fra rommet, eller lses inn i et skap. Med potensielle risikogjenstander menes alle de ting som p en eller annen mte kan brukes til selvskading; parfymeflasker, skrin, tannbrste, mobiltelefon, andre gjenstander av glass, plast eller metall. Dessuten fjernes belter, skolisser, buksestrikker og ledninger.


Foto: Fred Heggen

Man fr som pasient aldri vre alene. Det betyr blant annet at dren ikke kan lukkes nr man er p toalettet, og man blir observert nr man dusjer. Om natten sitter miljpersonal ved sengen, og holder ye med respirasjon og bevegelser. For at man ikke skal f anledning til skade seg under dynen, blir man plagt ha begge hender synlige, dvs. over dynen. Mottar man besk, vil miljpersonal enten vre fysisk til stede hele tiden, eller foreta hyppige kontroller.

Behandlingen

Slik ble de ytre rammene for kvinnen i tiden som fulgte. I samtalene bekreftet hun depressive symptomer, og det kom frem at hun virkelig var plaget av stemmer i hodet. Disse befalte henne ta sitt eget liv, og de truet henne med at hennes nrmeste ville f unngjelde dersom hun vget trosse stemmene. Kvinnen gikk med p innta bde antidepressiv og antipsykotisk medisin, og hun stilte opp til daglige samtaler med sin behandler, hvor ulike temaer ble berrt.

Miljterapien pgikk kontinuerlig, og i tillegg ble det forskt musikkterapi og psykosomatisk fysioterapi.Tilsynelatende hadde den omfattende behandlingen effekt p henne, og hun angav selv at hun flte depresjonen gradvis begynte slippe taket. Stemmene i hodet ble imidlertid ikke borte, og man vget ikke slippe opp den kontinuerlige observasjonen.

Forverrelse til tross for behandling

Men bedringen man hadde sett de frste tre ukene, viste seg imidlertid vre et forbigende fenomen. Brtt ble hun enda mer innesluttet, og det ble vanskeligere for miljpersonale f en reell kontakt med henne. Hun bekreftet at hplsheten n var total, og at det virket meningslst for henne skulle tro at det fantes en fremtid. Medisinene hun inntok, hadde ingen effekt p verken depressive eller psykotiske symptomer. Stemmene i hodet plaget henne dgnet rundt, og det kom frem at hun hadde lagt konkrete selvmordsplaner som skulle iverksettes ved frste og beste anledning.


Illustrasjonsfoto

Det br vre ganske innlysende at det flge en selvmordstruet pasient over tid, medfrer en stor belastning p bde behandlere og miljpersonale. Nr alle forsk p behandling slr feil, og man vet at fr eller siden vil pasienten finne smutthullet som skal til for at selvmordet skal kunne gjennomfres, sniker det seg automatisk inn en kollektiv avmaktsflelse. Kanskje blir det ogs vanskeligere legge fra seg jobben nr man kommer hjem, for sprsmlet ligger hele tiden der og lurer: Lever pasienten nr jeg kommer p jobb i morgen?

Elektrosjokk-behandling

Mot slutten av den fjerde uken fikk hun tilbud om elektrosjokkbehandling. Hun aksepterte tilbudet, med den begrunnelse at hun hpet hun ville d i forbindelse med det elektriske sttet. Hun fikk til sammen seks behandlinger, fordelt p tre uker.


Foto: Fred Heggen

Etter den andre behandlingen forsvant stemmene fra hodet hennes, og den kontinuerlige observasjonen ble opphevet. Det meste av det som var blitt definert som risikogjenstander, fikk hun n lov til ha p rommet sitt.Etter halvannen uke, dvs. etter den tredje ECT-behandlingen, ble det tvungne vernet opphevet. I stedet laget vi en avtale hvor hun var frivillig innlagt, men hvor avdelingen kunne holde henne tilbake dersom man igjen fikk mistanke om suicidal atferd. Neste dag reiste hun alene hjem til familien p permisjon. Vel en uke senere ble hun skrevet ut fra sykehuset.

Hun var selv innstilt p at den videre oppflgingen skulle skje p psykiatrisk poliklinikk. For kvinnen visste selvflgelig at elektrosjokkbehandlingen ikke hadde fjernet de mulige rsakene til den alvorlige depresjonen, som hadde rammet henne s hardt. Men hun var n i stand til ta tak i sine problemomrder gjennom ulike former for terapi. Den akutte selvmordsfaren var avverget, og hun var blitt tilgjengelig for behandling.

Ingen unik historie

Jeg kunne fortalt mange andre, liknende historier om mennesker som ved innleggelse befinner seg s langt nede i det absolutte mrket, at hplsheten for lengst har blitt altomsluttende. I en dyp depresjon kan dden fortone seg som en befrielse, og for noen vil selvmordet da vre et middel og en lsning. Tidsaspektet vil i slike tilfeller vre viktig nr man velger behandlingsmetode, og man vil ske etter en type behandling som hever stemningsleiet raskt. Det er viktig ikke glemme at ECT-behandling da kan vre det beste alternativet.

Nr elektrosjokk redder liv: Mannen som sluttet ta til seg nring

Elektrosjokk-behandling, eller ECT (Electro-Convulsive-Treatment) som behandlingen kalles p fagsprket, er en behandlingsform som kan brukes ved alvorlig depresjon. Ingen annen terapiform har vist seg ha en like god antidepressiv effekt. Som oftest har man forskt andre typer behandling fr pasienten fr tilbud om ECT. Elektrosjokk er i utgangspunktet en behandling som gis p frivillig grunnlag.


Foto: Fred Heggen

ECT er en effektiv behandling

Personlig er jeg svrt takknemlig for at denne behandlingsformen er tilgjengelig. Den brukes ikke ofte, men nr den brukes, kan man vre rimelig sikker p den raskt vil dempe de depressive symptomene.

Noen ganger er nemlig tidsaspektet helt essensielt. Som nr depresjonen er s alvorlig at det er en overhengende fare for at pasienten ganske snart vil d av komplikasjoner til sykdommen. Eller hvis pasienten er kritisk selvmordstruet.

Nr alle andre godkjente terapiformer er forskt, og de depressive symptomene likevel ker i intensitet, fler man seg som behandler tilnrmet maktesls. For hva gjr man nr pasienten, som en flge av sin alvorlige depresjon, har sluttet ta til seg nring, og det kun er et tidssprsml fr dden inntreffer?

il
Illustrasjonsfoto

Jeg har selvflgelig registrert at det finnes kategoriske motstandere av ECT, og at disse krever et totalt forbud mot denne behandlingsformen. Tatt i betraktning at ECT kun gis til en liten gruppe mennesker - de med alvorlig depresjon - blir jeg forundret over engasjementet som motstanderne viser. Kan grunnen vre at vi ikke deler den samme virkeligheten, har jeg ofte tenkt. For i min virkelighet - hvor jeg blant annet mtermennesker fylt av tungsinn og hplshet- kan ECT noen gangervre det som skiller liv fra dd.

Alvorlig depresjon med psykotiske symptomer

Det er viktig vre klar over at en alvorlig depresjon kan vre ledsaget av psykotiske symptomer, og at slike symptomer vil komplisere sykdomsbildet. Med psykotiske symptomer mener jeg i hovedsak skalte paranoide vrangforestillinger. Dette kan vre forestillinger om vre i livsfare. Kanskje er pasienten overbevist om at personale forsker forgifte ham gjennom mat og drikke. Eller det kan vre enda mer bisarre fantasier. Uansett kan slike vrangforestillinger fre til en voldsom angst hos pasienten, og iverksette en total nringsvegring.


Stanser all nringstilfrsel over en lengre periode, kommer pasienten fr eller siden til d. I slike tilfeller vil man gi tllbud om ECT-behandling. Om pasienten avviser behandlingsforslaget, og det er opplagt at pasienten, som en flge av sin psykose, lider av en realitetsbrist, m man som behandler vurdere om det er grunnlag for bruke ndrettsbestemmelsen. ECT vil i s fall mtte gis uten pasientens samtykke.

ECT gitt som ndrett

Jeg vil gjerne understreke at ndrettsbestemmelsen kun kan brukes dersom pasienten, som en flge av sin alvorlige depresjon, er s mentalt svekket at samtykkekompetansen er fravrende. Det m samtidig foreligge en alvorlig og nrliggende fare for at vedkommende kommer til d av nringsvegring eller andre komplikasjoner relatert til depresjonen.

Man har ingen muligheter for gi ECT-behandling uten pasientens samtykke hvis ikke disse forutsetningene er til stede. Eksempelvis kan en samtykkekompetent pasient som kategorisk nekter forske ECT-behandling, ikke gis denne behandlingsformen mot hans eller hennes vilje, uansett hvor stor risiko det er for at vedkommende skal d av nringsvegring, eller at et selvmord vil finne sted.

La meg illustrere ved et eksempel:

Den deprimerte mannen som sluttet ta til seg nring

Mannen var svidt passert 70 r. Han var n pensjonist, men hadde allerede vrt ute av arbeidslivet i mange r , grunnet diffuse helseplager. Selv om hans kone ogs hadde en skrantende helse, var det hun som tok seg av alt i Heimen. Hun stod for alle innkjp, det var hun som gjorde husarbeidet, laget mat, og det var hun som srget for at mannen dusjet og skiftet klr. Det var konen som srget for at kontakten med snnene ble opprettholdt, og som stod for det lille sosiale livet de hadde. Det var kanskje derfor ikke s rart at den dagen hun plutselig dde, var det en hjelpesls enkemann som stod igjen.


Illustrasjonsfoto

Snnene forskte etter beste evne hjelpe ham i gang med hverdagens praktiske gjreml. De skaffet faren sin en hjemmehjelp, og de fikk bydelen til levere middagsmat p dren hans hver dag. Men mannen klappet helt sammen; han sluttet spise og drikke, han tok ikke vare p sin personlige hygiene, og ganske snart ble han permanent sengeliggende.

Etter et par uker ble han innlagt p medisinsk avdeling for vsketilfrsel intravenst, og den fysiske helsetilstanden bedret seg noe. Da utskrivelsen nrmet seg, vurderte man flere alternativer. Man mente at han neppe ville klare seg hjemme, selv med tjenester fra bydelen, og det endte med at han ble innlagt p et sykehjem.


Illustrasjonsfoto

P sykehjemmet sluttet han umiddelbart innta mat og drikke av noe slag, og han fremstod som kende forvirret. Av den grunn ble han tvangsinnlagt p akuttpsykiatrisk avdeling. Der ble hans sykdomsbilde vurdert vre forenlig med en alvorlig depresjon med psykotiske symptomer, og han fremviste en betydelig realitetsbrist.

Initialt nektet han innta mat og drikke, og han ville heller ikke innta forordnet antidepressiv medikasjon. Siden han var psykotisk, fant man grunnlag for fatte vedtak om tvangsmedisinering. Han fikk ganske snart en injeksjon med et antipsykotisk legemiddel, og klarnet noe opp de neste dagene. Med assistanse fra miljpersonale ble det ogs mulig f i ham litt mat og drikke. Han ble flere ganger gitt tilbud om ECT, men han var helt avvisende til en slik type behandling.

Etter ytterligere en uke hadde han kommet spass til krefter at han kunne skrives ut. Han hadde fortsatt plassen p sykehjemmet, og planen var at personale der skulle srge for den videre behandlingen i form av antipsykotisk og antidepressiv medikasjon.

Men tilbake p sykehjemmet skjedde det en dramatisk forverrelse av hans psykiske helsetilstand. Mannen nektet innta sine medikamenter, nektet innta vtt eller trt, og han nektet forlate sengen, selv ikke for g p toalettet. Igjen ble hele hans tilvrelse styrt av depressive og psykotiske symptomer. Hele dgnet l han i sengen, og skrek om hjelp til d.

Nok en gang ble han tvangsinnlagt p akuttpsykiatrisk avdeling. Denne gangen var de psykotiske symptomene enda mer fremtredende. Motstanden mot mat og drikke var urokkelig. Siden han var dehydrert, nsket man gi ham intravens vske, men han rev hele tiden ut kanylene s fort de var p plass. I samrd med avdelingsoverlegen ble det derfor bestemt at vilkrene for ECT-behandling p ndrett var til stede. Etter ha informert og avklart problemstillingen med avdelingsoverlegen p anestesiavdelingen, ble ECT-behandlingen iverksatt.


Foto: Fred Heggen

Den frste uken fikk han elektrosjokkbehandling mandag og torsdag. Allerede etter den andre behandlingsdagen var han i stand til spise og drikke p egen hnd. Etter den tredje behandlingen viste han ikke lenger tegn p psykose, og han gav et skriftlig samtykke til de neste behandlingene.

Etter den sjette behandlingen, dvs etter tre uker, ble han skrevet ut fra sykehuset. Denne gangen returnerte han ikke til sykehjemmet, men til sin egen leilighet. Man hadde srget for at hjemmetjenestene fra bydelen denne gangen var mer omfattende, og mannen var selv innstilt p skulle klare seg i leiligheten.

Siden det alltid er en fare for at en depresjon kommer tilbake, og siden mannens depresjon hadde vrt s dyp og gjennomgripende, fikk han tilbud om skalt vedlikeholdsbehandling med ECT. Han takket ja til dette, og mtte frivillig opp p avdelingen en gang i mneden for slik behandling.

Ikke bare s han bedre og yngre ut for hver gang han kom, men han kunne ogs fortelle at han n hadde ftt god kontakt med sine snner. Han deltok i familiemiddager, og han fant ogs glede i turer p cafe med sine barnebarn Han savnet sin kone, men han var likevel innstilt p leve videre alene. Hverdagen var ikke uten utfordringer, men han flte han n hadde ftt en meningsfull tilvrelse.


Illustrasjonsfoto

Denne historien er dessverre ikke unik. Alvorlig depresjon hos eldre mennesker kan ha ulike uttrykksformer, og kan derfor lett mistolkes som demens eller somatisk sykdom. Ikke sjelden blir den gamle liggende til sengs, og slutter gradvis innta vtt eller trt. Ofte er dette eldre mennesker som frem til depresjonen rammet dem, fungerte helt normalt i hverdagen. ECT har for denne gruppen mennesker vist seg ha en livreddende funksjon.

ECT - den unevnelige behandlingsformen?

Kronikk om ECT

Psykiater Kjell Martin Moksnes og jeg hadde en kronikk om ECTp trykk i Dagbladet den 08.09.11. Jeg velger gjengi kronikken p bloggen min, og gir den tilbake sinopprinnelige overskrift.

ECT - den unevnelige behandlingsformen?

I Norge har elektrokonvulsiv terapi (ECT), ofte kalt elektrosjokk, vrt i bruk som behandling ved alvorlige depresjoner i over 70 r. Behandlingsformen er fortsatt omstridt, og skaper sterke flelser hos mange. Det pfre et menneske et elektrisk stt i hodet, er i utgangspunktet ikke lett markedsfre som en god behandling. Hvem glemmer vel Jack Nicholson og elektrosjokk-scenen i filmen Gjkeredet?

Fortsatt er det nok mange som ser p ECT som en etterlevning fra den gamle psykiatrien. Kan dette vre grunnen til at psykiatere sjelden promoterer ECT-behandling offentlig? ECT brukes i dag ved mer enn 50 norske sykehus, men dette skjer stort sett i det stille. S hvorfor denne defensive holdningen? Er det frykten for bli assosiert med en stigmatisert behandlingsmetode som gjr oss psykiatere unnvikende?

Nr behandlere unngr fremheve ECT som en god behandlingsform, blir konsekvensene at mange pasienter og prrende ogs velger taushetens strategi. De kan ende med kjenne usikkerhet og skamflelse ved bli forbundet med en behandlingsform som fortsatt er hyllet inn av fordommer og misoppfatninger.
Filmregissren, Solveig Melkeraaen, er en av de f som offentlig har vget formidle sine erfaringer som pasient etter psykiatrisk behandling. Hun var alvorlig deprimert, og ble vellykket behandlet med ECT. Melkeraaen har uttalt at hun valgte takke ja til tilbudet om ECT, fordi alternativet hun ble forespeilet, ville innebre flere typer medikamenter i hye doser, samt videre innleggelse p en lukket psykiatrisk avdeling i mange mneder.
I Gjkeredet ble ECT brukt som straffemetode. I virkelighetens verden gis ECT som behandling mot alvorlig depresjon, og den er basert p frivillighet. Behandlingen skjer under en kortvarig narkose, og er helt smertefri.
ECT er en trygg behandling, og gir svrt sjelden alvorlige bivirkninger. Noen klager over hukommelsesproblemer under og etter behandlingen, men for de aller fleste er disse forbigende.
Vi vet ikke sikkert hvorfor ECT virker antidepressivt, men vi vet med sikkerhet at ECT i de aller fleste tilfeller gir en god behandlingseffekt. En rekke studier viser at mellom sytti og ttifem prosent responderer positivt p behandlingen.

Noen ganger er man i behov av en antidepressiv behandling som virker raskt, som i de tilfeller hvor selvmordsrisikoen vurderes som kritisk forhyet.
Selvmordstanker er et vanlig symptom ved alvorlig depresjon, men hos noen gr tankene over til bli konkrete planer om ta sitt eget liv. ECT kan i slike tilfeller ha en livreddende funksjon.
ECT har som eneste behandlingsform vist seg vre srdeles effektiv ved akutt selvmordsfare. En studie viste at 81% ble kvitt sine selvmordstanker etter behandling med ECT (Kellner m.fl. 2005).

Altfor lenge har kunnskapslshet og fordommer ftt styre debatten om ECT. Det er n p tide skape aksept for ECT som en verdig behandlingsform ved alvorlig depresjon.

Fakta om elektrosjokk-behandling (ECT)

Her er jeg i EKKO-redaksjonen i P2 sammen med programleder Mona Myklebust for svare p sprsml om ECT- behandling.

Svarer deg om elektrosjokk

I november 2011 deltok jeg p VGs Tett p nett og svarte p sprsml om ECT:Svarer deg om elektrosjokk. Dette ble gjort i forbindelse med Solveig Melkeraaen VGTV-dokumentar:300 sekunder: Mitt elektrosjokk.

Definisjon:

ECT str for electro-convulsive therapy. ECT er nok bedre kjent som "elektrosjokk".


Hvordan:
Ved hjelp av elektrisitet gjennom hjernen fremprovoserer man et kunstig epileptisk anfall med generaliserte kramper.

Historie:
  • I alle tider har man erfart at deprimerte mennesker med epilepsi ble mindre nedstemte etter et epileptisk anfall.
  • Fra ca 1930 startet man gi medikamenter som induserte epileptogene krampeanfall.
  • I 1938 fant de italienske neuropsykiaterne, Ugo Cerletti og Lucio Bini, ut at slike krampeanfall kunne fremkalles ved sende strm gjennom hjernen.
  • Fra 1950 begynte man gi muskelavslappende medikamenter og korttidsvirkende anestesi fr elektrostimuleringen ble gjennomfrt.
  • I 1970 -rene anbefalte American Psychiatric Association for frste gang bruk av ECT som behandling ved alvorlige depresjoner.
  • Antidepressive medikamenter kom fra slutten av 1950-tallet inn for fullt i behandlingen av dype depresjoner, samtidig som massemedia de to neste tirene ble fylt med negativ omtale av ECT som behandlingsform. I 1970-rene var det srlig fokus mot de bivirkningene man s ved denne typen behandling.
  • Filmen, "One Flew Over The Cuckoo's Net" ("Gjkeredet"), bidro utvilsomt til stigmatisere ECT som en brutal og middelaldersk behandlingsform.
  • Fra 1980 bleECT igjen akseptert som en god og trygg behandling mot dype depresjoner.
ECT i Norge:
  • I Norge har man praktisert ECT-behandling i ca 60 r. Kraftig kning i bruken de siste 20 rene.
  • I en studie fra Ullevl sektor fant man at mens man i 1988 gav ECT til 2,3 av 100000 innbyggere, var dette tallet kt til 20 av 100 000 innbyggere i 2002. Dvs en nidobling av antall behandlede mennesker i lpet av en 15 rs periode.
  • ECT tilbys i dag som behandling mot alvorlige depresjoner ved mer enn 50 norske sykehus.
  • Det skal nevnes at ECT-behandling benyttes sjeldnere i Norge enn i land som Danmark, Sverige, Storbritannia og USA.
  • Norske helsemyndigheter har ingen oversikt over det faktiske omfaget av ECT-bruk i Norge.

Virkningsmte:

  • Man nsker fremprovosere et terapeutisk krampeanfall av minst 15 sekunders varighet.
  • Man gir en behandlingsserie som kan best av 5-12 behandlinger (2 ganger pr uke).
  • Behandlingseffekt kommer ofte allerede etter 3-4 behandlinger.
  • Til tross for mye forskning vet man fremdeles ikke hva som er de eksakte virkningsmekanismene.
  • Forskningen m for en stor del forholde seg til dyreeksperimenter.
  • Det er mange ting som skjer i kroppen i forbindelse med at man gir ECT: Puls og blodtrykk ker like etter et anfall, fr begge parametre igjen normaliserer seg etter noen minutter.
  • Enkelte hormoner ker i mengde. Enkelte negative stoffer i blodet ser ut til normaliseres.
  • Det er hypoteser om at ECT endrer p nivene av visse substanser i deler av hjernen, noe som igjen ker nydannelsen av synapser og hjerneceller (nevroplastiske effekter).
  • Knut Hestad og medarbeidere utfrte en pilotstudie som viste at tumor nekrosefaktor alfa 1 ble normalisert under ECT-behandling. Det skjedde ingen slik normalisering ved behandling med antidepressiva.
  • Mye kan tyde p at nerveforbindelser ker sin flsomhet for signalsubstanser ved ECT-behanding.
  • Man vet fortsatt for lite om langtidseffektene av ECT.
  • Flere studier har imidlertid vist at 80-90 % av pasientene opplever bedring etter ECT-behandling.
Bivirkninger:
  • Hodepine og hukommelsesproblemer er de vanligste bivirkningene.
  • Nr det gjelder hukommelsesproblemer, er detsrlig korttidshukommelsen som rammes. Man fr ofte amnesi for tiden forut for frste ECT-behandling, under behandingsperiodenog en viss tid etter behandlingen avsluttes ( retrograd og anterograd amnesi).
  • Man ser vanligvis at hukommelseproblemene gir seg 5-6 uker etter avsluttet behandling.
  • Man kan ikke si sikkert at alle forstyrrelser av hukommelsen er forbigende.
  • Det er samtidig vanskelig finne ut om det er selve behandlingen eller om det er depresjonen i seg selv som gir hukommelsesproblemer. En alvorlig depresjon vil erfaringsmessig gi nedsatt hukommelse.
  • Man har ingen studier som undersker evt bivirkninger lenger enn 6 mneder etter avsluttet behandling.
  • I 2006 ble en ECT-behandlet pasient for frste gang tilkjent erstatning fra Norsk Pasientskadeerstatning.
  • Bivirkninger ved ECT-behandling blir ikke registrert av norske helsemyndigheter.
  • Norske psykiatere har ingen meldeplikt.
  • Man m hele tiden veie potensielle bivirkninger opp mot risikoen for suicid, som er hy hos mennesker med alvorlig depresjon. I flge WHO er det ca 1 million mennesker som tar sitt liv hvert r. I Norge ligger tallet p ca 500.
ECT fr og n:
  • Tidligere ble langt strre energimengder brukt for indusere krampeanfall, og dette frte da ogs til strre hukommelsestap.
  • Man har i dag apparater som kan gi relativt hyfrekvente serier med firkantformede strmimpulser, og dermed en lavere energimengde.
  • I Norge er det vanligst gi ECT unilateralt hyre side ( elektrode plassert p henholdsvis hyre tinning og verst midt p hodet). Man kan ogs gi ECT bitemporalt: En elektrode plassert p hver tinningregion. Denne mtes brukes p Lovisenberg Diakonale sykehus.
  • I utlandet varierer praksisen. I USA gis ECT bitemporalt.
  • Under seansen overvkes hjerterytme og surstoffopptak, samt at man registrerer EMG og EEG.
  • Til stede under behandlingen er hhv.anestesilege, anestesisykepleier og psykiater.
Indikasjoner for ECT-behandling:
  • Alvorlig depresjon med vrangforestillinger.
  • Livstruende asteni/ stupors depresjon med spisevegring.
  • Depresjon med hy selvmordsrisiko.
  • Alvorlige depresjoner der samtaleterapi og antidepressive medikamenter ikke fungerer.
  • Eller i de tilfeller hvor antidepressiva gir plagsomt store bivirkninger.
  • Kvinner med barselsdepresjon.
  • Hos eldre mennesker med depresjon eller Alzheimer som ikke tler antidepressive legemidler.
  • Det er ingen absolutte kontraindikasjoner mot ECT- behandling.
Effekt:
Det gjennomfres i 1999 en stor, amerikansk oppsummering av effekten ved ECT, hvor man slr fast at bde klinisk erfaring og publiserte studier viser at ECT er en effektiv behandling ved alvorlig depresjon, ved noen akutte psykoser, og ved maniske episoder.

Man finner ingen sikker effekt ved dystymi, stoffmisbruk, angst eller personlighetsforstyrrelser.

2003: UK ECT Review Group gjorde en metaanalyse hvor man sammenliknet ECT med medikamenter og placebo.
Man fant her at ECT hadde den beste antidepressive effekten (bedre enn bde antidepressiva og placebo).

2004: En stor oppflgingsstudie i New York finner at 60-70 % av pasientene med alvorlig depresjon gr i remisjon etter ECT-behandling.

Det er imidlertid viktig vre klar over at ca halvparten av de som har god antidepressiv effekt av ECT, fr tilbakefall innen 6 mneder. Det samme ser man hos de som avbryter behandling med antidepresssive medikamenter.

Denne store tilbakefallsprosenten skyldes alvorlighetsgraden og kronisiteten av den pre-eksisterende sykdommen (depresjonen).
ECT og suicid:
ECT er en effektiv behandlingsmte ved akutt selvmordsfare.
Man har imidlertidikke funnet at ECT har langtids beskyttelse mot suicid. Av den grunn vil det vre ndvendig med oppflgende behandling, enten i form av vedlikeholds-ECT eller medikamenter.