hits

Dom til behandling

Pasientene som verken kan utskrives eller utvises

Psykiatriske sykehus fylles opp med pasienter som er dmt til psykiatrisk behandling. Verken politikere eller media ser ut til bry seg. Hvorfor denne likegyldigheten?

Illustrasjonsfoto: Colourbox

Stadig flere dmmes til behandling

Stadig flere utenlandske statsborgere dmmes til psykiatrisk behandling i Norge. Det har samtidig blitt helt vanlig at de samme personene fr eller siden ogs blir utvist fra landet.

Er du ikke norsk statsborger, og du dmmes til psykiatrisk behandling, skjer flgende:

1. Du vil ikke f den behandlingen i psykiatrien som du har krav p. 

2 Utvisningsvedtaket vil ikke bli effektuert.

3. Du vil bli vrende p det psykiatriske sykehuset, og oppta en sengeplass, p ubestemt tid.

Ingen overdrivelse

Jeg kan forst det hvis du n tenker at jeg overdriver problemstillingen, eller at jeg setter ting p spissen. Men jeg gjr faktisk ikke det. La meg forklare:

Utilregnelig

Begr du en alvorlig kriminell handling, er regelen den at du kan idmmes fengselsstraff. Skulle  retten komme frem til at du har en underliggende psykoselidelse, og at du var psykotisk p gjerningstidspunktet, vil du bli erklrt strafferettslig utilregnelig. Du vil da ikke kunne dmmes til soning i fengsel. I prinsippet vil du da vre en fri mann.

Skulle retten finne det sannsynliggjort at det i tillegg er en nrliggende fare for at du igjen vil komme til beg en liknende kriminell handling, kan du f dom til behandling.

A gavel in court. With an Austrian flag in the background.

Illustrasjonsfoto: Colourbox

Det m foreligge nrliggende gjentakelsesfare

Selv om du har begtt et drap, og du har en paranoid schizofreni, ligger det alts ingen automatikk i at du dmmes til tvungent psykisk helsevern. Det m foreligge en gjentakelsesfare. Retten m vre av den oppfatning at du kan komme til drepe igjen.

Med dom til behandling menes tvungen behandling i psykiatrien. Dom til behandling regnes som en skalt srreaksjon, og er derfor ingen straffereaksjon. Dommen lyder vanligvis p tre r, og nr disse tre rene har gtt, vil det finne sted en ny rettssak, hvor srreaksjonen enten forlenges eller oppheves.

Minst tre uker p lukket avdeling

Dmmes man til behandling, er det lovbestemt at de frste tre ukene av dommen m finne sted p en lukket, psykiatrisk sengepost. Siden de aller fleste som dmmes til behandling, har alvorlige, psykiske lidelser, blir de i praksis vrende p sykehusene i lang tid.

Ikke sjelden vil de vre i behov av sykehusbehandling i 1-3 r. Deretter vil de bli skrevet ut til videre oppflging og behandling i regi av bydel/ kommune og DPS (distriktspsykiatrisk senter).

Ikke norsk statsborger

Det er ingenting i veien for at man kan f dom til behandling, selv om man ikke er norsk statsborger. Ja, n er faktisk de fleste som har ftt denne srreaksjonen, utenlandske statsborgere. Dette har i sin tur frt til at Stortinget har fattet lover som gjr det mulig utvise disse utenlandske personene fra Norge, selv om de har blitt dmt til tvungent psykisk helsevern.

N har jeg allerede redegjort for at de som dmmes til psykiatrisk behandling, som oftest er meget syke nr de kommer til sykehusene, og at de ofte blir vrende der i mneder og r. De befinner seg flgelig ofte p lukkede avdelinger nr vedtaket om utvisning fattes.

Utvisningsvedtakets negative konsekvenser

Utvisningsvedtaket fr i seg selv flere meget uheldige konsekvenser, som Stortinget den gangen lovbestemmelsen ble utformet, "glemte"  ta inn over seg.

Som at utvisningsvedtaket automatisk frer til at pasienten mister en hel haug med rettigheter. Han vil eksempelvis ikke ha rett til kommunal bolig, trygdeytelser, eller oppflging fra det distriktspsykiatriske senteret (DPS) etter en utskrivelse fra sykehuset.

Og hva betyr dette i praksis? Jo, det betyr kort og godt at pasienten ikke kan skrives ut fra det psykiatriske sykehuset, som ville vrt neste steg i den naturlige behandlingsprogresjonen. Siden pasienten ikke kan bli skrevet ut til et lavere omsorgsniv, fr han heller ikke den beste behandlingen, som det jo er lovbestemt at han har krav p.

Kan ikke utvises

Pasienten kan heller ikke utvises, fordi det i hjemlandet hans ikke er noe mottaksapparat som p trygt og serist vis kan ivareta ham etter utsendelse fra Norge. Det finnes heller ingen etablerte kanaler som kan brukes i forbindelse med en hjemsendelse.

Ofte kommer de utenlandske personene som har ftt dom til behandling, fra land hvor det enten er borgerkrig eller diktatur, og hvor svel helsevesen som rettsapparatet er lite utbygd. Dette er land som selv Politiets utlendingsenhet (PU) kvier seg for reise inn i.

Det sier seg nesten selv at det vil by p problemer om man skal tvangssende en person direkte fra et psykiatrisk sykehus i Norge, til en dysfunksjonell stat, preget av terror eller sekterisk vold.

Propper i systemet

Nr pasienten verken kan skrives ut fra det psykiatriske sykehuset, eller kan sendes tilbake til sitt hjemland, betyr det at han blir vrende p sykehuset, om ikke til evig tid, s i hvert fall p ubestemt tid. Han blir - hyst ufrivillig - enda en propp i systemet.

Per i dag opptar denne pasienten og gruppen han tilhrer, de fleste av de lokale, sikkerhetspsykiatriske sengeplassene i landet vrt. Denne gruppen har i tillegg begynt strmme inn i allmennpsykiatriske sykehus, og flgen er at stadig flere sengeplasser i psykiatrien n legges beslag p av personer som er dmt til behandling, og som ikke skal noe sted. Disse sengeplassene koster forvrig mellom 13 og 20 tusen kroner i dgnet.

Demotiverende

Jeg skal ikke legge skjul p at det over tid er demotiverende skulle forholde seg til pasienter som for lengst er utskrivningsklare, men som m bli vrende p lukket avdeling fordi det foreligger et utvisningsvedtak som ikke kan iverksettes. Pasienten er ikke lenger p sykehuset for f behandling, men for bli oppbevart.

Kanskje har pasienten klaget p utvisningsvedtaket, og i flge UDI har han da midlertidig oppholdstillatelse i Norge. Denne midlertidige oppholdstillatelsen skal gi ham rettigheter i det norske samfunnet, mener UDI. NAV er ikke enig i denne fortolkningen, og fastholder at pasienten ikke har krav p ytelser fra dem. Og hva blir resultatet? Jo, pasienten blir vrende p det psykiatriske sykehuset. 

Om holdes i uvitenhet

Det jeg synes begynner bli en trend, er at vi som jobber i spesialisthelsetjenesten ikke skal vite om det foreligger utvisningsvedtak eller ikke. Forsker vi finne ut av dette, stanger vi virkelig hodet mot veggen. UDI kan ikke uten videre svare p dette, og henviser til taushetsplikten. Vi fr beskjed om at det vil mtte foreligge et skriftlig samtykke fra pasienten for at UDI skal kunne gi ut informasjon om ham til helsevesenet.

N kan det f et skriftlig samtykke fra en pasient p lukket, psykiatrisk sengepost, vre vanskelig nok i seg selv. Ikke sjelden har pasienten en forkt paranoid beredskap, og nekter skrive under p noe som helst. Hvis pasienten i tillegg kommer fra st- Afrika, og snakker drlig norsk, vil det gi fra seg en underskrift, sitte enda lengre inne.

Saksbehandlingstid: 14 mneder

Behandlingstiden for en sak i UDI er konsekvent 14 mneder. Det er derfor ingen vits i henvende seg til UDI fr disse mnedene har gtt. Saksbehandlingstiden er den samme, uansett hvilken sak som behandles, eller hvilken problemstilling som foreligger. 14 mneder. Ferdig snakka!

Et annet problem for oss i psykiatrien er at UDI har avdelinger som tydeligvis ikke snakker sammen. Ett vedtak i en avdeling kan derfor sl i hjel et annet vedtak i en annen avdeling.

Vi har eksempelvis oppdaget at et utvisningsvedtak ikke lenger er gjeldende dersom personen siden dmmes til behandling i psykiatrien. Da m det i s fall fattes et nytt utvisningsvedtak, fr pasienten - rent teoretisk - kan sendes ut av landet. Siden tiden UDI bruker for behandle en begjring om utvisning er 14 mneder, er det bare smre seg med tlmodighet.

En samtidig nedbygging av sengeplasser i psykiatrien

De domfelte, psykiatriske pasientene tar alts en stadig strre andel av det allmenn - og sikkerhetspsykiatriske sengetilbudet. Dette skjer samtidig med at nedbyggingen av sengeplasser i psykiatrien fortsetter jevnt og trutt. Ingen br vre i tvil om  at hvis denne nedbyggingen fortsetter i samme tempo, vil det om ganske f r ikke vre sengeplasser igjen.

Ingen bryr seg

Situasjonen er faktisk i ferd med komme ut av kontroll. Pasientgjennomstrmningen i psykiatrien er i ferd med blokkeres som en flge av stadig flere propper i systemet. De domfelte psykiatriske pasientene med gyldig utvisningsvedtak kan faktisk komme til utestenge "alminnelige" psykiatriske pasienter fra sykehusene.

For ordens skyld: Jeg mener ingenting om selve utvisningsvedtakene. Jeg registrerer bare at de ikke lar seg effektuere. Jeg konstaterer bare at de utviste personene blir vrende i landet. Og med dette som utgangspunkt stiller jeg flgende sprsml: Nr det n ser ut som om de blir vrende i Norge, kan det vel ikke vre meningen at de skal oppbevares p psykiatriske sykehus resten av livet?

I stedet for at de skal legge beslag p kostbare sengeplasser, som andre pasienter har strre behov for, br man heller legge til rette for at de utviste personene kan skrives ut fra sykehusene. I s fall m de f tilbake rettigheter i det norske samfunnet, slik at en forsvarlig oppflging kan finne sted etter utskrivelse.

Uansett m noe snart gjres. Altfor lenge har dette ftt foreg, uten at noen har tatt tak i problemstillingen. Som om ingen har brydd seg.

Og snart er sykehusene fulle.

 

 

Hva kan psykiatrien gjre med de "brysomme" ?

N kan ogs de" brysomme" psykisk syke dmmes til psykiatrisk behandling. Tidligere var det kun de "farlige" psykisk syke som kunne dmmes til tvungent psykisk helsevern. Lovendringen innebrer at enda flere domfelte vil oppta dyrekjpte sengeplasser i psykiatriske sykehus.

A gavel in court. With an Austrian flag in the background.
Illustrasjonsfoto: Colourbox

Ikke lenger reduksjon av tvang?

Det har lenge vrt et uttalt hovedml for vre politikere f redusert bruken av tvang i psykiatrien. Denne mlsettingen gjelder imidlertid kun i den "sivile" delen av psykiatrien. I den strafferettslige psykiatrien er man opptatt av helt andre ting enn redusere bruken av tvang.

Tidligere har det kun vrt personer som har begtt alvorlig voldskriminalitet, herunder drap, som har blitt gjenstand for dom til behandling. Dom til behandling betyr at man dmmes til tvungent psykisk helsevern.

Dom til behandling er ingen straffereaksjon

Dom til behandling er ingen straffereaksjon, og defineres som en skalt srreaksjon. Man sendes derfor ikke i fengsel, men legges inn p et psykiatrisk sykehus for der f adekvat behandling.

Betingelsen for kunne dmmes til tvungent psykisk helsevern, er at man var psykotisk p gjerningstidspunktet. Denne psykosen skal ha sitt opphav i en underliggende psykoselidelse, vanligvis en schizofreni, og kan ikke vre en skalt rusutlst psykose.

Stor gjentakelsesfare

En annen betingelse for f dom til behandling, er at retten anser gjentakelsesfaren for vre stor. Eksempelvis er det ingenting som tilsier at en person som i psykotisk tilstand begr et drap, ikke kan gjre det samme en gang til dersom psykosen vedvarer. Retten bestemmer derfor at personen skal legges inn p et psykiatrisk sykehus for f antipsykotisk behandling.

Fra den 01.10.16 har det ogs blitt mulig for personer som str bak andre typer forbrytelser, f dom til behandling. Dette er personer som begr gjentatte lovbrudd av den typen som karakteriseres som samfunnsskadelig eller srlig plagsom art.

A Eibrecher at the door of a house.
Illustrasjonsfoto: Colourbox

Lovbrytere med alvorlig sinnslidelse

Til denne kategorien hrer personer som kanskje har begtt hundrevis av innbrudd, men som ikke har kunnet bli dmt til fengsel, fordi de har hatt en alvorlig sinnslidelse.

Forutsetningen for at denne gruppen mennesker, de "brysomme", n kan dmmes til tvungent psykisk helsevern, er alts at de vurderes som strafferettslig utilregnelige. De m derfor ha en psykoselidelse i bunnen, og de plagsomme lovbruddene m ha blitt begtt i psykotisk tilstand.

Max tre r

En drapsmann som dmmes til behandling i det psykiske helsevernet, m ha en ny rettssak senest etter tre r, hvor dommen enten oppheves eller forlenges. Han kan i prinsippet risikere vre underlagt dom til behandling resten av sitt liv. En brysom lovbryter, derimot, kan bare utlse en dom til behandling som maksimalt varer i ett r.

Den korteste behandlingstiden er satt til seks mneder, uavhengig av om den brysomme viser tegn til bedring eller ikke. Ogs de brysomme m vre innlagt p en lukket avdeling i minst tre uker, fr en eventuell overfring til distriktpsykiatrisk senter (DPS).

Bakgrunnen for lovendringen

Tanken bak denne lovendringen var at noe mtte gjres med den gruppen mennesker som begikk gjentatte lovbrudd, men som samtidig slapp straff, fordi de ble definert som strafferettslig utilregnelige. La meg ta et eksempel:

En person som har ftt diagnosen paranoid schizofreni, bryter seg gjentatte ganger inn i  butikker, og stjeler datautstyr. Hver gang han blir pgrepet av politiet, hevder han bare at han har en alvorlig sinnslidelse.

Og har man en alvorlig sinnslidelse, defineres man automatisk som strafferettslig utilregnelig. Som igjen frer til at man ikke vil kunne dmmes til fengsel.

Politiet lar derfor vaneforbryteren g. Og innbruddene fortsetter.


Illustrasjonsfoto: Colourbox

Det er diagnosen som gir strafferettslig utilregnelighet

Det at den kriminelle regnes som strafferettslig utilregnelig, er i praksis helt uavhengig om personen er preget av psykotiske symptomer p gjerningstidspunktet eller ikke.

Selv om han kan ha vrt tilnrmet symptomfri mens han gjorde de mange innbruddene, vil det i en rettssak mange mneder senere vre svrt vanskelig bevise at s var tilfelle. Srlig hvis personen selv hevder han var svrt psykotisk p den tiden lovbruddene fant sted.

Det var aldri meningen at det skulle vre slik, men det viser seg alts at det er diagnosen i seg selv som gir den kriminelle personen straffefrihet.

Dom til behandling som siste utvei

Bortsett fra brysomme vaneforbrytere med psykoselidelse var det ingen som var fornyd med tingenes tilstand. For f gjort noe med det absurde faktum at en rekke mennesker kunne fortsette leve av sin kriminelle virksomhet, uten risikere straff, valgte man pne opp for muligheten til dmme dem til psykiatrisk behandling.

I teorien er nok dette kanskje en god tanke, men i den praktiske virkeligheten vil en slik ordning fre til en rekke problemer. Frst og fremst vil det skulle dmme enda flere mennesker til psykiatrisk behandling, resultere i ytterligere plassmangel p psykiatriske institusjoner.

En kontinuerlig nedbygging av psykiatriske sengeplasser

Man har nemlig unnlatt flge opp den nye loven med opprette flere sengeplasser i psykiatrien. I stedet fortsetter man p den samme kursen som man n har holdt i noen tir; man reduserer fortlpende antall senger.

Per i dag opptar allerede en rekke av de som er dmt til tvungent psykisk helsevern, som en flge av kombinasjonen grov voldskriminalitet og alvorlig sinnslidelse, mange sengeplasser i psykiatriske institusjoner. Dette gjelder bde allmennpsykiatrien og sikkerhetspsykiatrien.

Snart ikke sengeplasser igjen

De farlige syke okkuperer alts en rekke sykehussenger allerede. N skal de brysomme syke gjre det samme. S kan man jo lure p om det i fremtiden kommer til finnes ledige sengeplasser for psykisk syke mennesker som ikke har blitt dmt til behandling.