hits

Depresjon

Alvorlig depresjon - nr fargene forsvinner

Depresjon versus nedstemthet

 

ha en depresjon er ikke det samme som vre lei seg. Det er heller ikke det samme som vre deppa. Eller nedstemt. Er man lei seg, vet man jo innerst inne at det man opplever, er en forbigende tilstand. Nr man er lei seg, kan man dessuten vre mottakelig for trst og oppmuntring. Etter hvert tler man kanskje ogs en oppfordring om ta seg sammen; det er lov vre trist og nedtrykt en periode, men livet m g videre.

 



En depresjon kan ogs vre noe som gr over av seg selv, etter en viss tid. Man snakker da om en lett depresjon. Mer alvorlige depresjoner krever ofte aktiv behandling. Alvorlig depresjon kan noen ganger vre direkte livstruende, enten fordi man str i fare for ta sitt eget liv, eller fordi man slutter ta til seg mat og drikke.

 

Nr fargene forsvinner

 

Noe av det frste som skjer nr depresjonen rammer, er at fargene faser ut og forsvinner. Fargene i naturen. Fargene hjemme. Barnas farger. Umerkelig blir de mattere, fr det etter hvert legger seg et grskjr over tilvrelsen. Blir depresjonen alvorlig, kan man befinne seg i et konstant mrke.

 

 

Hvor utmattende, skremmende og nedbrytende dette m vre, er det nok umulig forst, hvis man da ikke selv har vrt gjennom det samme. Men det gr an forske forestille seg en verden uten farger.

 

 

Jeg husker jeg tenkte p dette i en periode med konstant grvr og skyer. Ukene gikk, og solen viste seg ikke. Alt var grtt, fra jeg stod opp om morgenen, til jeg kom hjem p ettermiddagen. Jeg husker jeg tenkte: Skal det vre slik? Hvordan skal jeg holde ut? Alt fltes tyngre; det st opp om morgenen ble vanskeligere, arbeidslysten ble redusert, humret ble drligere. Jeg kjente jeg mistet den indre energien.

 

 

Det var likevel mulig for meg fungere ganske s normalt. Jeg hadde nemlig ingen depresjon. Jeg visste derfor at en dag ville solen igjen skinne p himmelen. Jeg behvde ikke tvile p at en dag ville tilvrelsen nok en gang bli badet i lys. At en dag ville fargene vende tilbake.

 

 

Opplever man det samme mrket som en flge av en depresjon, vet man ikke med sikkerhet at  lyset vil komme tilbake. I begynnelsen hper man selvflgelig, men man har ingen garanti for at dette vil skje. Nr hpet s svinner, kommer redselen for at man for alltid er dmt til mtte leve i dette mrket. Det blir umulig se for seg en endring av tilstanden.

 



 

Andre symptomer p depresjon

 

I tillegg til at fargene forsvinner, bringer en klinisk depresjon med seg en rekke andre symptomer. En gjennomgripende tristhetsflelse er ett slikt symptom; den kjennes innvendig, og den vises utad gjennom ansiktsmimikk og kroppsholdning. Ofte er tristhetsflelsen ledsaget av en indre uro, som ved forverrelse av depresjonen kan f preg av panikk.

 

 

Svnproblemer kan vre det frste symptomet p en depresjon i anmarsj; man kan ha vanskelig for sovne om kvelden, men man vkner likevel grytidlig om morgenen. Er man deprimert, blir matlysten drligere. Mens man tidligere hadde et normalt aktivitetsniv, blir man preget av tiltakslshet. Selv det skulle g i dusjen, blir et ork.

 

 

Konsentrasjonsevnen reduseres, og det kan vre vanskelig huske det man leser, eller flge med p et TV-program. Med depresjon flger glemsomhet, og sykdommen kan derfor lett forveksles med en begynnende demens.

 

 

Fr depresjonen utvikle seg, blir man fylt med en mindreverdighetsflelse. Selvbebreidelsene og selvforakten som flger, kan etter hvert bli vanskelig korrigere. Man fler seg unyttig, og man begynner se p seg selv som en byrde, bde i forhold til familie og i forhold til samfunnet for vrig. De flyktige tankene man hadde om dden, kan da bli erstattet av tilbakevendende tanker - og kanskje planer - om aktivt skulle ta sitt eget liv.

 



 

Sorg versus depresjon

 

En sorgreaksjon kan vre dyptgripende og alvorlig, og er ofte forbundet med symptomer som kan vre identiske med de som oppstr ved en alvorlig depresjon. Men selv om symptomene er sammenfallende, defineres ikke sorg som en klinisk depresjon per i dag.

 

 

vre i en sorg er en smertefull tilstand, men er samtidig en naturlig, psykologisk prosess, som vanligvis leger seg selv. Alvorlig depresjon er derimot en psykisk lidelse som m behandles i helsevesenet.

 

 

Sorg kommer som en flge av en konkret, ytre hendelse. Som oftest forbinder man sorg med ddsfall, men det kan ogs vre andre rsaker til sorg. Mennesker som m flykte fra hjemlandet, kan fle sorg. Det samme kan mennesker som mister sin frihet.

Uansett er det noe utenfor en selv som forrsaker sorgen.

 

 

Er man midt i en sorgprosess, vil det der og da vre vanskelig forst at man noen gang skal komme ut av den. Selv om den hos noen dessverre blir permanent, vil de fleste oppleve at den gr over, etter kortere eller lengre tid. 

  

 

Sigmund Freud

 

Sigmund Freud skrev i sin artikkel, Mourning and Melancholia (1915), at det eneste depressive symptomet som ikke dukker opp i en sorgprosess, er tapet av selvrespekten. Ved en alvorlig depresjon vil selvrespekten alltid mtte vike for selvforakt og mindreverdighetsflelse.

 


Sigmund Freud (1856-1939)
 

I flge Freud oppstr sorg som en flge av at man mister et ytre kjrlighetsobjekt. (Med objekt menes vanligvis en person.)  Han mener imidlertid at ogs depresjonen kan forklares som en reaksjon p et tap. Forskjellen er imidlertid at hos den deprimerte skjer tapet av kjrlighetsobjektet p et indre, ubevisst plan. Den deprimerte vil alts ikke selv kunne forst hva som utlste - og opprettholdt -sykdommen.

 

 

Selv om man i mange tilfeller, kan ha en formening om hva som var den utlsende faktor - for eksempel en oppsigelse - er det likevel umulig for den deprimerte avgjre hvilke psykologiske mekanismer som frte til sykdommen. Var det oppsigelsen i seg selv? Eller var det elementer i oppsigelsesprosessen man p det ubevisste plan opplevde som tap av kjrlighetsobjekt?

 

 

 

rsaker

 

Det er ingen tvil om at ytre faktorer kan initiere en depresjon. Ikke sjelden vil en som er deprimert, peke p langvarig stress og stort arbeidspress over tid som hovedrsak til den depressive lidelsen. Men kanskje spiller andre forhold inn; genetisk srbarhet, familire vansker, konomiske problemer. Ofte er det nok en kompleks rsakssammenheng som ligger bak.

 

 

Uansett rsak s kommer depresjonen som regel som lyn fra klar himmel. Og den treffer med en sjokkerende kraft. Fra vre en frisk, oppgende og aktiv person, glir man gradvis over i en tilstand preget av psykisk og fysisk funksjonssvikt.

 

 

Ikke sjelden er depresjonen ledsaget av angst. En kvinne fortalte meg at angsten hun flte, var nesten verre takle enn det nedsatte stemningsleiet. Det var en angst for at livet skulle fortsette  vre slik, for at hun ikke skulle bli slik hun en gang var, og at hun ville miste kjresten, familien, jobben.

 

 

Stadig flere mennesker rammes av depresjoner. Ikke bare i Norge, men ogs p verdensbasis. I flge Verdens helseorganisasjon (WHO) er depressive lidelser p vei til bli den viktigste rsaken til at mennesker faller ut av arbeidslivet.

 

 

Depresjon og stigma

 

Men selv om depresjon er en utbredt, psykisk lidelse som kan ramme oss alle, kan det virke som det er et stykke igjen til depresjon blir akseptert som en helt vanlig sykdom. Mange som har vrt gjennom en depresjon, kvier seg for snakke pent om sykdommen. Stigmaet som dessverre fortsatt kleber til denne diagnosen, er ogs i 2014 i stand til frembringe skamflelse.

 

 

En person som valgte vre pen om sin depresjon, var Inge Lnning. Dag og tid hadde et intervju med den n avdde stortingsmannen og teologiprofessoren i januar 2013. Lnning ble i intervjuet spurt om sine erfaringer med det ha en alvorlig psykisk lidelse.

 


Inge Lnning (1938-2013)
 

Lnning beskrev nettopp tapet av fargene som noe som karakteriserte sykdomsperiodene. Han s hele sin tilvrelse i  sort, og fremtiden fortonte seg for ham som et sort hull.

 

Livsgnisten hans ble slukt av en hplshetsflelse, som igjen spredte seg som gift i alt som vanligvis betd noe for ham. Han mistet sine flelser og sin gudstro. Han opplevde en kraftlshet som virket lammende, og han fikk ikke utrettet noe, verken fysisk eller mentalt. 

 

 

I mtet med hplsheten flte han seg maktesls. Det verste han da kunne hre var at han mtte ta seg sammen, og gjre noe selv for komme seg ut av hplsheten. For det lot seg simpelthen ikke gjre; skulle han komme seg ut av den depressive sinnstilstanden han befant seg i, mtte han ske profesjonell hjelp. 

 

 

Behandling

 

I behandlingen av en alvorlig depresjon kan det vre ndvendig med en innleggelse p psykiatrisk avdeling. Behandlingen som der tilbys, vil vre samtaleterapi, miljterapi og medikamenter. Det f en deprimert person til igjen vge tro at det er en fremtid, at det faktisk er et hp om at personen skal f livet sitt tilbake, kan vre en langvarig og omstendelig prosess. De fleste lykkes imidlertid med dette gjennom behandlingen som er skissert ovenfor. Skulle denne behandlingen ikke vre tilstrekkelig til heve depresjonen, vil personen f tilbud om ECT- behandling (elektrosjokk). ECT- behandling er utvilsomt den mest effektive behandlingsformen ved alvorlig depresjon.

 



 

Noe vre stolt av

 

Det er trist at mennesker som har blitt rammet av depresjon, fler skam for dette. Det er trist, og det br vre undvendig. For makter man  kjempe seg ut av en depresjon, komme seg p bena igjen, og fortsette livet, har man gjort litt av en bragd.

 

 Denne bragden br man tillate seg vre stolt av.

Motlyse

Jeg lestenylig et intervju med Inge Lnning i den nynorske ukeavisen, Dag og Tid. Temaet for intervjuet var motlyse, som p bokml best kan oversettes meden flelse av hplshet. Selv om jeg aldri fikk mte Inge Lnning, har jeg alltid hatt stor respekt for ham. Ikke bare for alt han har rukket f til i livet, men ogs for at han i mange r har vrt pen om sin psykiske lidelse.

Inge Johan Lnning 20. februar 1938 - 24. mars 2013. Foto:
Magnus Frderberg

Fra han var i tyverene, slet Inge Lnning med tilbakevendende depresjoner, og han fortalte i intervjuet usminket om hvordan det hadde vrt leve i periodene med depressive symptomer:

All energi og motivasjon renn ut og vert borte. Det som fyller tomrommet etter livskrafta, er det motsette, trua p undergangen. Nr motlysa tek over, dreg ho tankane mot dden, det endelege trugsmlet mot alt som gjev meining (?)

Eg opplevde ei kraftlyse som verka lammande. Korkje fysisk eller psykisk fekk eg utretta noe. Den konsentrasjonen som skal til for skrive eller lese, var borte.(?)

I mtet med motlysa er du makteslaus. Det verste du kan hyre nr du er fanga av motlyse, er at no m du ta deg saman og sj til kome deg ut av det.(...)

Lnning sa blantannetdette om behandlingen han fikk:

Ei god tid var eg innlagd p sjukehus. Eg hadde stor tillit til den fagpersonen som hadde ansvaret, og tok imot den behandlinga han tilrdde: langvarig samtaleterapi, meir kortvarig bruk av medikament og elektrosjokk. Men eg veit ingenting om noko av dette var avgjerande, og i s fall kva det var. Korleis du kjem ut av mrkret, er eit like stort mysterium som korleis du kjem inn i det.

Jeg synes Inge Lnning i dette intervjuet gav en meget god beskrivelse av hvordan det er oppleve en alvorlig depresjon; konsentrasjonsvansker, tiltakslshet, hplshetsflelse, og tanker om dden.
Man fr tunnellsyn, og evner etter hvert ikke ta positive livshendelser inn over seg. Man fylles med selvforakt og selvbebreidelser, og man fler seg som en byrde for sine omgivelser. Ofte kommer tanker om selvmord, og hos noen omformes tankene til konkrete planer om ta sitt eget liv.
Det bli rammet av en alvorlig depresjon er alvorlig, bde for en selv og den nrmeste familien. Som Inge Lnning erkjente i intervjuet, kommer man seg vanligvis ikke ut av en alvorlig depresjon p egen hnd. For kunne f den riktige behandlingen, vil det ofte vre ndvendig med innleggelse p en akuttpsykiatrisk avdeling for en kortere eller lengre periode.
Intervjuet var trykket i Dag og Tid den 18. januar 2013.