hits

Bipolar lidelse

- Moren min er bipolar

Skam er en fantastisk serie, og den nr stadig nye hyder! Nr Even blir manisk, og en sjokkert Isak ikke lenger vet hva han skal tro om kjrlighetsforholdet mellom dem, settes sykdommen, bipolar lidelse, p dagsordenen med et smell.


Bilde fra Skam, sesong 3. NRK.
 

Plutselig er ekstra svingende sinnsstemning - bipolaritet- noe vi alle m forholde oss til, enten vi vil eller ikke. I hvert fall hvis vi fortsatt vil flge med p Skam.

Ingen big deal

Nr Magnus, en i kompisgjengen, under en skolelunsj forteller, som det skulle vre den naturligste ting i verden, at han har en mor som er bipolar, har dette sannsynligvis strre pvirkningskraft nr det gjelder penhet om psykiske lidelser, enn alle tidligere penhetskampanjer til sammen. Mten han forteller dette p, fr Isak - og alle oss andre? - til senke skuldrene, og se p bipolar lidelse som noe helt annet enn en personlig tragedie.

Magnus: Moren min er bipolar.

Isak: Har du en gal mor?

Magnus: Hun er ikke gal, hun er bipolar.

Hun er helt normal

Nr moren til Magnus klarer leve med denne sykdommen, hvorfor skal ikke da Even kunne gjre det? Og er man bipolar, s er det ikke slik at man er hyt oppe eller langt nede mesteparten av tiden, kan Magnus fortelle. Moren hans er helt normal, slr han fast. Hun har bare perioder hvor hun er deppa eller gira.

Srbarhet for stemningssvingninger

Ja, og for de aller fleste med bipolar lidelse er det da ogs slik. De maniske eller depressive episodene dukker opp av og til, men jevnt over har man en stabil sinnsstemning. At bde manier og depresjoner kan ha et hyt symptomtrykk, og virkelig skape ubehagelige etterdnninger, er noe annet. Poenget er at man likevel er en helt normal person. Man har bare en srbarhet for stemningssvingninger.

Medisiner kan vre ndvendig innta

Mange med bipolar lidelse br bruke medisiner for forhindre maniske eller depressive episoder. Dessverre er det mange grunner til at bipolare mennesker velger ikke innta sine medisiner. En viktig grunn til at dette skjer, er at de i s fall ville mtte erkjenne at de har en bipolar lidelse.

En slik erkjennelse sitter dessverre veldig langt inne hos mange, fordi bipolar lidelse, som de fleste andre skalte psykiske lidelser, er forbundet med skam. Selv i 2016 vil en person med bipolar lidelse kunne fle seg stigmatisert i samfunnet, og p grunn av sin diagnose fle seg unormal, svak og mislykket. 

Gr det mot aksept og toleranse?

Gjennom Skam har forhpentligvis bipolar lidelse tatt et langt steg i retning aksept og toleranse. Ved at Even viser at han - til tross for sitt handicap -  er en helt alminnelig, normal person, som tenker, fler og reagerer som de fleste andre mennesker, vil ogs stigmaet kunne forsvinne.

Nr Magnus forteller s klokt og penhjertig om sin bipolare mor, som han tydeligvis digger, til tross for at hun kan gjre mye rart nr hun blir manisk, br ikke lenger det ha en bipolar lidelse, vre forbundet med skam og fortielse.

Moren min er ikke gal, hun er bipolar! Det gr bare ikke an si det p en bedre mte.

Sollysets betydning ved bipolar lidelse

Hsten 2011 deltok jeg p ENCP- kongressen som dette ret ble arrangert i Paris. P denne kongressen stilte Michael Bauer sprsmlet: Ved hvilket alderstrinn debuterer Bipolar lidelse i Europa?

Jo, det er snakk om 3 topper; 17 r, 26 r, og over 40 r. Det er snakk om en sterk genetisk komponent, men om frste episode kommer etter puberteten, indikerer dette at ogs non-genetiske faktorer har en betydning. Man vet forelpig lite om hvordan de non-genetiske faktorene pvirker sykdomsforlpet.


Men debutalderen er lavere i USA; hele 61% fr der sin frste maniske eller depressive episode fr fylte 19 r. Mot bare 30% i Europa. S hvorfor denne store forskjellen?


Bauer hadde flere hypoteser: Kan det vre forskjeller nr det gjelder psykososialt stress?
Eller kan det skyldes miljmessige faktorer som toksiner, forskjeller i diett, stoffmisbruk, ADHD-behandling?

Sollyset som en kritisk miljmessig faktor

Illustrasjonsfoto: Dita Margarita

Sollyset er uansett en kritisk miljmessig faktor, og studier viser da ogs at sollys pvirker menneskelig nevrofysiologi og atferd. Det er sollyset som synkroniserer den circadianske rytme, og klinisk har man funnet forstyrrelser i nettopp denne rytmen hos bipolare pasienter (overflsomhet overfor lys, svnvansker).
Er det s en sammenheng mellom mengden sollys og debuttidspunkt for en bipolar lidelse?

Bauer refererte til en underskelse som omfattet 2414 pasienter med bipolar lidelse, og hvor data ble samlet inn fra 13 ulike land. Man fant i denne underskelsen at det var en sammenheng mellom debuttidspunkt og mengden sollys; det var ikke den totale rlige solstrlingen, men det var den kraftige, mnedlige kningen av solstrler p vrparten som frte til tidlig debut av den psykiske lidelsen. Og dette burde srlig klinikerne i Norge, California og Chile merke seg, avsluttet Bauer.