hits

Barselsdepresjon

Kvinnen med barselsdepresjon

Kvinnen som ble innlagt p psykiatrisk avdeling, hadde fdt sitt frste barn knappe to uker tidligere. Kvinnens ektemann ? barnets far ? hadde vrt til stede ved fdselen, som forlp helt normalt. Barnet var velskapt, og det bd ikke p problemer komme i gang med ammingen. Det var lykkelige dager for den lille familien, og ganske snart varslet nybakte og stolte besteforeldre sin ankomst for ta del i de lykkelige omstendighetene.


Ti dager etter fdselsen skjedde det en dramatisk endring hos kvinnen; hun ble trist, grt mye, og hun mistet tilsynelatende interessen for sitt lille barn. Familien rundt henne forskte s godt de kunne avlaste henne, men ingenting hjalp. Kvinnen ble bare stadig mer deprimert, og til slutt avviste hun barnet sitt fullstendig.

Helsesster ble koblet inn, og fastlegen kom p besk. Kvinnen ble vurdert vre psykotisk, og hun ble innlagt psykiatrisk avdeling med begjring om skalt tvungent psykisk helsevern. P samme tid ble barnevernet varslet, og en kriseplan for barnet ble laget. Den lykkelige familien var med ett gtt over til bli en familie i dyp krise.

Da kvinnen kom p avdelingen, viste hun et sykdomsbilde forenlig med en barselsdepresjon. Hun gav drlig kontakt, og viste klare tegn p realitetsbrist. Hun l til sengs, grt kontinuerlig, og hun nektet konsekvent for at hun hadde et barn. Hun benektet ogs at hun hadde en ektemann, og aksepterte kun motta besk av sin egen mor. Etter hvert utviklet hun vrangforestilinger om at avdelingen nsket drepe henne, og hun hevdet at bde mat og drikke var forgiftet.

Hun avviste tilbud om medisiner, og det ble ndvendig fatte vedtak om tvangsmedisinering. Til tross for s vel intensiv miljterapi som daglige injeksjoner med et antipsykotisk legemiddel forverret kvinnens psykiske helsetilstand seg. Man bestemte seg derfor for tilby henne ECT-behandling (elektrosjokk), noe hun aksepterte.

Kvinner med skalt barselsdepresjon kan ha et meget dramatisk sykdombilde, bestende av bde depressive og psykotiske symptomer. Det er vanskelig ikke la seg berre av de scener som kan utspille seg gjennom et behandlingsforlp. Nr en nybakt mor nekter ha kontakt med verken barnet eller barnefaren, skapes en nrmest umulig situasjon, og for den nrmeste familien rder ofte en blanding av fortvilelse og panikk. Den makteslsheten man fler som helsepersonell, er ogs vanskelig beskrive.

Samtaleterapi, miljterapi og medisiner har vanligvis liten effekt de frste ukene, og et vanlig sykdomsforlp kan fort strekke seg over 4-5 mneder. Velger man ECT-behandling ("elektrosjokk"), vil imidlertid sykdomsforlpet bli helt annerledes. ECT-behandling gis som hovedregel p frivillig basis, slik at pasienten m samtykke i at slik behandling skal gis. Jeg vet ikke hvorfor, men til tross for pgende, paranoide vrangforestillinger (om vre i livsfare, bli forgiftet, etc.) gr de aller fleste kvinner med barselsdepresjon frivillig med p ECT-behandling.

Kvinnen jeg startet fortelle om, fikk tilbud om denne behandlingen etter ca halvannen ukes innleggelse p psykiatrisk avdeling. Etter den andre behandlingen, dvs fire dager senere, spurte hun for frste gang etter barnet sitt, og hun tok i mot ektemannen med pne armer. Etter den tredje behandlingen kunne hun reise hjem p permisjon for treffe barnet. Hun ble utskrevet fra sykehuset noen dager senere, og hun var da helt uten depressive eller psykotiske symptomer.