hits

Idrettshelten som nesten gikk til grunne

Har man ndd toppen, kan det i prinsippet bare g en vei: Nedover! Noen vil evne ta nedstigningen gradvis og kontrollert, slik at det blir tid til akklimatisere seg underveis. Overgangen til et lavere niv behver dermed ikke fles som noe nederlag. For andre kan veien ned fra toppen vre bratt og uoversiktelig, og resultatet kan bli et dypt og traumatisk fall.

Foto: Inge Gjellesvik/ NTB Scanpix

Verdens beste bryter

Jon Rnningen befant seg en gang p toppen. Med blant annet VM-gull og to gullmedaljer fra OL kunne bryteren fra Kolbotn vanskelig karakteriseres som noe annet enn tidenes norske idrettsmann. For her snakker vi faktisk om en verdenssport! Fremdeles er resultatene hans s enestende at han nok vil beholde denne posisjonen en god stund til.

Med hode i klemme

Rnningen har fortalt sin livshistorie i en bok som ble utgitt i 2017. Boken heter "Hode i klemme", og den ble skrevet sammen med forfatteren, foredragsholderen og nringslivsutvikleren, Runar Heggen. Ikke uten grunn fikk boken bred omtale i media. For det er en sterk historie som fortelles.

Vi fr ta del i en meget spesiell barndom, hvor beinhard disiplin og fysisk trening tidlig stod p programmet. Vi fr innsyn i hans utvikling som bryter, fra han i begynnelsen trente p gutterommet med sin bror, Lars, til han etter hvert kunne delta i nasjonale og internasjonale mesterskap. Og selvflgelig fr vi hre om VM-gullet p hjemmebane, de to OL-gullene, og andre fantastiske meritter.

Jon Rnningen p brytematten.                      Foto: Privat

Nedturen i Atlanta

I 1996 tok idrettskarrieren brtt slutt. I stedet for et tredje OL-gull, denne gangen i Atlanta, ble mesterskapet en fiasko for Rnningen. Nrmest over natten ble han en glemt idrettshelt for det norske pressekorpset. Like etter mistet han jobben i Oslo kommune, og han fikk store konomiske problemer. Nedturen hadde startet.

Han fikk tilbakevendende depresjoner, som igjen frte til rusproblemer. Han fikk store smerter i muskel- og skjelettsystemet. Det ble samlivsbrudd, og han klarte ikke fungere som far. Han gikk inn i en nedadgende spiral, hvor nederlagsflelsen og selvforakten ble faste flgesvenner.

Bunnen er ndd

Det gikk s langt at han bestemte seg for ta en overdose heroin, for gjre slutt p elendigheten en gang for alle. Heldigvis gikk det ikke slik. Det var noe i ham som brvknet, og som fikk ham til ta ansvar for eget liv. Som fikk ham til ta ansvar for barna sine.

Denne ansvarsflelsen penbarte seg frst da bunnen var ndd. Han kunne rett og slett ikke synke dypere.

Oppturen begynner

I 2010 snudde det omsider. Han fikk kjreste, og flyttet til Finnmark. Han fikk diagnosen tilbakevendende depresjon, og han mottok omsider den helsehjelpen han hadde behov for. Han har etter hvert ftt god kontakt med sine fem snner. Gradvis har han bygget opp igjen livet sitt, med god hjelp av blant annet Runar Heggen, som ogs engasjerte ham som foredragsholder i firmaet sitt.

Hva var det som gikk s galt?

Hvordan kunne det g s galt med Jon Rnningen? Hvordan kunne en s suksessfull person i lpet av s kort tid falle ned i rennestenen, og bli liggende der?

Det kan vre mange forklaringer p dette. En forklaring er at det ganske sikkert ble en voldsom overgang fra vre idrettshelt og kjendis, til g inn i rollen som pensjonert bryter. P samme tid mistet han jobben i Oslo kommune, og han fikk konomiske problemer. Nr han da i tillegg begynte bli plaget av smerter i muskel- og skjelettsystemet, som igjen frte til et ukritisk inntak av smertestillende - og vanedannende - medisiner, tok det ikke lang tid fr han var inne i en nedadgende spiral.

En meget spesiell oppvekst

Jeg kan likevel ikke fri meg fra tenke at den meget spesielle oppveksten hans gjorde sitt til at fallet ble s dypt. I boken forteller han om en far som drev de to snnene beinhardt, fra de var bitte sm. Det var lpetrening, vekttrening, brytetrening og boksing. Jeg ble nesten svimmel da jeg leste om hvilket treningsregime faren deres hadde lagt opp til.

Det er samtidig ganske trist lesning, for man aner at dette regimet m ha gtt ut over mye annet unge gutter gjerne holder p med p fritiden og i ferier. Enda tristere er vel det som ikke er skrevet i boken, men som likevel str mellom linjene; at far var litt for hard i klypa.

Kan hende er min fantasi i livligste laget, men jeg sitter unektelig igjen med et inntrykk av at denne oppveksten ikke kan ha vrt spesielt sunn. Selv om begge brdrene gjorde det eksepsjonelt godt p brytematten, og fikk heder og re og medaljer og seiersseremonier, var nok det mtte forholde seg til en slik far, en hy pris betale.

Fedre og snner p generelt grunnlag

Men n kjenner jeg ikke Jon Rnningen, og det blir helt feil spekulere i hva som kan ha gtt galt i hans barndom/ oppvekst. I stedet nsker jeg p generelt grunnlag se litt p mulige problemomrder i forholdet mellom fedre og snner.

Forholdet mellom far og snn er viktig. Og tidvis komplisert. P ett tidspunkt i utviklingen vil snnen se opp til sin far. Gradvis falmer denne umodne beundringen; man forstr at ogs far har sine feil. Man innser at far bare er et alminnelig menneske.

Ingen kan derfor forvente f en feilfri far. Men alle br i utgangspunktet kunne hpe p at de fr en far som gjr s godt han kan. En som tar farsrollen p alvor. En som ikke er slem.

 Odilon Dimier/AltoPress/Maxppp ; Boy doing homework with father's help, cropped

Illustrasjonsfoto: Colourbox

Den todelte far

Som snn forholder man seg til en todelt far; det vil vre den ytre, konkrete farsfiguren, og det vil vre det indre farsbildet. Snnen vil s langt det lar seg gjre, kjempe for  beholde det indre farsbildet s blendende hvitt som mulig, nesten uansett hva den ytre farsfiguren foretar seg. Den indre far skal helst vre feilfri og uangripelig, selv om den ytre far oppfrer seg som en idiot.

Skal man klare beholde den indre far som et ideal det er verdt beundre, m snnen ofte pta seg skyld og ansvar for de ting som gr galt under oppveksten. Hvis den ytre far eksempelvis var voldelig og herskesyk, vil man som snn kanskje unnskylde og rasjonalisere volden med fars vanskelige oppvekst. Eller man vil pta seg skylden for fars brutalitet: Jeg sviktet ham. Jeg gjorde ikke som han forventet jeg skulle gjre. 

Jeg har mtt flere personer som mener de har hatt en helt grei barndom og oppvekst, til tross for at deres respektive fedre langt fra var noen glansbilder. Det som trekkes frem, og som er felles for disse personene, er at fedrene behandlet dem med respekt. De ble behandlet som selvstendige individer, og de ble gitt anledning til lsrive seg.

Utviklingen av selvet

Men jeg har ogs mtt personer som penbart lider psykisk av ha vokst opp med en dominerende og grenseoverskridende far. Hvor en usunn relasjon mellom far og snn penbart har gitt snnen problemer i voksen alder. Sprsmlet som da melder seg, er hvilke mekanismer som trer i kraft nr samspillet mellom far og snn er flelsesmessig dysfunksjonelt.

En mulig forklaring kan vre at snnens selvutvikling ikke fr anledning til skje p normalt vis. Hva jeg mener med selvutvikling? Jeg liker tenke p selvet som kjernen i hver og en av oss, den kjernen som gjr oss alle til unike individer.

Det er selvet mitt som gjr at jeg fler meg som den jeg er. Det er selvet mitt som gjr meg til et selvstendig individ, og som gjr det mulig for meg forsvare mine grenser overfor andre mennesker.

- Hit, men ikke lenger! Vennligst respekter grensene mine!

Et velfungerende selv

Hvis selvet er normalt utviklet, srger det for at jeg fr en god selvflelse. Jeg fr selvtillit. Jeg klarer regulere mine flelser, og jeg evner tilpasse mine flelsesuttrykk til de ulike situasjonene. Relasjonene jeg danner, blir som oftest sunne og varige.

Jeg er i stand til takle motgang, og jeg vil vre i stand til reise meg fra nederlag. Jeg vil kunne se lsninger og strategier som virker i konstruktiv retning. Jeg tyr derfor ikke til destruktive reaksjonsformer, som overdrevent bruk av rusmidler eller avvisning/ isolasjon.

Alt dette vil jeg klare hvis selvet mitt er helt og sammenhengende. Hvis det er kompakt.

Nr selvet ikke er helt

Hvis selvet derimot ikke er sammenhengende, men fragmentert og ujevnt fordelt, vil det vre vanskelig kunne kjenne p en stabilt god selvflelse. I stedet vil jeg plages av en indre utrygghet, og en kronisk tomhetsflelse. Videre vil jeg ha vanskelig for definere og forsvare mine egne grenser. 

Jeg vil ikke fle meg som en helhetlig person, men som en person som bestr av flere deler som bare lst og tilfeldig henger sammen. Dette vil kunne forklare hvorfor jeg tilsynelatende fungerer helt optimalt p enkelte av livets arenaer, mens jeg rett og slett faller gjennom p andre.

De nre omsorgspersoner

Det er de nre omsorgspersoner som brer hovedansvaret for at barnet fr anledning til utvikle selvet sitt. Holder vi oss til far-snn-forholdet, vil en fars respekt og ubetingede kjrlighet, skape en trygghetsflelse hos snnen.

Ved at far viser en atferd som er forutsigbar og hensiktsmessig, vil snnen lre seg stole p andre mennesker.

Hvis snnen tidlig forstr at far anerkjenner ham som et selvstendig individ (selv om snnen fortsatt vil vre avhengig av far), vil prosessen med styrke og binde sammen de ulike delene av selvet, for alvor komme i gang.

Lsrivelsesprosessen

Men skal selvet utvikles optimalt, kreves det ogs at far aksepterer at snnen m f anledning til lsrive seg fra ham. Uten en slik lsrivningsprosess vil ikke selvet kunne bli helt og sammenhengende.

Dersom far ikke respekterer snnens naturlige grenser, men stadig og vilkrlig krysser dem, vil snnen senere ha vansker med forsvare disse grensene mot andre personers overtramp. Han kan ogs f problemer med stole p mennesker.

Hvis eksempelvis far ikke forstr hvor hans egne grenser gr, og dermed ser p sin snn som en forlengelse av ham selv, vil snnens autonomi mtte lide. Hvis det blir snnens oppgave oppfylle fars drmmer om egen storhet, vil snnens selv hele tiden mtte undertrykkes.

Gode prestasjoner

En skjevutvikling av selvet kan dels kompenseres, dels maskeres, ved at man har gode prestasjoner i skole eller i idrett. S lenge man bekreftes som menneske gjennom slike aktiviteter, og gjennom de responser som omgivelsene gir en, vil man kanskje ikke vre seg bevisst at man har en drlig selvflelse eller utydelige grenser overfor andre mennesker.

Men skulle de bejublede prestasjonene ta slutt, noe som nesten alltid skjer fr eller siden, vil det fragmenterte selvet komme til uttrykk gjennom mten man forholder seg til egne behov, problemer eller utfordringer. Ikke sjelden fr man ogs relasjonelle vansker.

Terapi virker

Heldigvis kan man gjre noe med et delvis dysfunksjonelt selv. Ulike psykoterapiformer har alle god effekt p reparasjon og korreksjon av et skadet selv. Prognosen er god hvis man er villig til gjre en innsats sammen med terapeuten.

For ordens skyld; det br vre undvendig si at dtre er minst like utsatt for dette som snner. Og mdre vil kunne vre like grenseoverskridende som fedre nr det gjelder egne barn.

En god bok

Grunnen til at jeg i dette innlegget har valgt  fokusere p far-snn-forholdet, er i hovedsak at jeg ble flelsesmessig berrt av historien til Jon Rnningen, slik denne presenteres i boken, "Hode i klemme". Boken kan for vrig anbefales p det sterkeste.

God lesning!

P.S. Jeg er for vrig tremenning med Runar Heggen. D.S.

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar