hits

En helt alminnelig stalker?

"Forelskelsen var intens, men kortvarig. Hun forstod raskt at den pene mannen med det vinnende smilet likevel ikke var noe for henne. Hun kunne ikke helt forklare hvorfor, men det var noe med ham som gjorde henne utilpass. Han var rett og slett litt creepy."

Young woman stalked by a male aggressor in city parking

Illustrasjonsfoto: Colourbox

"Kanskje var det flelsen av at han ville dominere og kontrollere henne, som fikk de indre varselslampene til blinke. Uansett, n hadde hun gjort det klinkende klart at hun ikke ville vre sammen med ham, og regnet derfor med at hun ikke ville ha noe mer med ham gjre. S feil kunne hun ta!"

Et kende problem

Mye tyder p at stalking er et kende problem, ikke minst p sosiale medier. Ofrene er som oftest unge kvinner. Dette er et faktum, og det er ikke en myte som er skapt for diskreditere det mannlige kjnn. Den alminnelige stalkeren er flgelig nesten allltid en mann. Et gjennomsnittlig stalking-forlp er to r.

"Han fortsatte tekste henne, og han sendte bilder av seg selv. Hun svarte i begynnelsen, og forskte vre hflig og avvisende p en gang. Han gav seg ikke, og hun vurderte bytte telefonnummer. Hun fant ut at det ville bli for mye pes skifte nummer, og i stedet blokkerte hun ham p telefonen sin. Det hjalp lite, dessverre, for han tekstet henne bare fra en annen telefon."

En norsk studie

Psykiater Kjersti Narud kom i 2013 med den frste norske studien omkring dette fenomenet. Narud fant at en av tte kvinner i lpet av livet opplever bli stalket. Enkelte utenlandske studier har kommet frem til at en av seks kvinner rammes av dette problemet.

Studien til Narud var viktig, fordi den synliggjorde at stalking er et problem ogs i Norge. Det var norske intervjuobjekter, og det var norske resultater.

"Han kom med kjrlighetserklringer p FB-veggen hennes, eller han benyttet Messenger. Bildene tikket inn p Instagram. Hun s ingen annen utvei enn slette ham som venn p disse sosiale mediene, for deretter blokkere ham. Hun ble sledes usynlig for ham p Facebook, men dessverre bare inntil han opprettet en ny FB- konto."

Menn med personlighetsforstyrrelser

Menn som stalker, kan komme fra ulike samfunnslag, og de kan ha ulik bakgrunn. Noen har psykoselidelse, mens de aller fleste har ulike personlighetsforstyrrelser, som ikke sjelden er preget av sjalusi, dominans, manipulasjon, aggresjon eller emosjonell ustabilitet. I tillegg kan det foreligge en betydelig krenkbarhet.

businessman in black costume throw open one's shirt, inside face with furious grimace

Illustrasjonsfoto: Colourbox

"Ved et par anledninger syntes hun at hun s ham da hun var p vei til jobben, men det kunne da ikke stemme. I s fall mtte det ha vrt helt tilfeldig, antok hun, for det var f personer som visste hvilket firma hun var ansatt i.

Da det dukket opp blomster til henne p arbeidsplassen noen dager senere, forstod hun at han visste hvor hun jobbet, og at det hadde vrt ham hun hadde sett fra bussen. Vissheten fikk henne til skjelve, og det ble vanskelig konsentrere seg. Hun vegret seg imidlertid for fortelle dette til sjefen sin, da hun var s ny i stillingen. Ja, for hvordan kunne sjefen komme til reagere?"

Fordommer

Stalking er sannsynligvis et underrapportert fenomen. Det eksisterer mye fordommer knyttet til stalking, og ikke sjelden tillegges offeret skyld i at stalkingen skjer. Dette skjer srlig i de tilfeller hvor offeret og gjerningsmannen har hatt en relasjon. I halvparten av tilfellene kjenner offeret og stalkeren hverandre. Hvordan kunne du vre s dum innlede et forhold til ham?

Ingen grenser respekteres

"En kveld ringte moren hennes, og fortalte at det dagen i forveien hadde dukket opp en fremmed mann p dren, og presentert seg som en venn av datteren. Mannen hadde uttrykt et behov for f snakke med moren om angivelige problemer som han hevdet datteren hennes slet med.

Moren hadde derfor invitert ham inn, og mannen hadde fortalt henne at datteren hadde store rusproblemer. Moren husket ikke navnet hans, men ut fra beskrivelsen forstod hun hvem det var snakk om. Bare tanken p at han hadde vrt i barndomshjemmet hennes, og snakket p tomannshnd med hennes mor, gjorde henne bde opprrt og engstelig. At han overfor hennes mor hadde kommet med uriktige beskyldninger om psttt rusmisbruk, fltes nedverdigende."

Mirror image of a photographer in the broken car mirror

Illustrasjonsfoto: Colourbox

Stalkerens mange og gjentagende fremstt gir offeret en flelse av bli invadert. Alle grenser overskrides, og enhver intimsone neglisjeres. Det er ingen tvil om at dette er overgrep satt i system. Fr eller siden vil disse kunne sette varige spor hos offeret.

"Sjefen hennes kom en dag til henne, og lurte p om hun kunne forklare noe e-poster han hadde mottatt den siste uken. I e-postene stod det negative karakteristikker av henne, blant annet at hun var lett p trden, falsk og uplitelig. De var underskrevet med et navn hun ikke kjente til, men det var opplagt hvem som var avsender.

Hun valgte fortelle sjefen sin hva som skjedde i livet hennes for tiden. Det skulle vise seg vre et smart trekk. Sjefen backet henne opp ett hundre prosent, og han rdet henne til politianmelde mannen."

Vanskelig bevise

Frst i 2016 kom det en lovendring som definerte stalking som en straffbar handling. Blir man funnet skyldig i stalking, risikerer man fengsel i inntil fire r. I mange tilfeller hvor det er stalking involvert, er det likevel lite politiet kan gjre. Mange ting kan det nemlig vre vanskelig bevise i en eventuell rettssak, og av den grunn opplever mange at anmeldelsene ganske snart blir henlagt.

"Hun fikk med seg en venninne, og gikk p politistasjonen for avgi anmeldelse. Politikvinnen hun mtte, tok henne virkelig p alvor, men det ble likevel tidlig klart at det dessverre var lite politiet kunne gjre p det nvrende tidspunkt. Dels var forholdene vanskelig bevise, og dels var de ikke alvorlige nok til at politiet kunne reise tiltale.

Hun visste ikke helt hva hun hadde forventet, men noe hjelp p en eller annen mte, hadde hun nok sett for seg. Skuffelsen som slo inn over henne, var derfor enorm. Den fylte henne med en blytung avmaktsflelse."

En flelse av urett

Man skal ikke se bort fra at skuffelsen over manglende hjelp fra politiet kan vre like belastende som  stalkingen i seg selv. Man fler at man ikke blir tatt p alvor, og at man overlates til seg selv. Det kjennes ikke rettferdig at en person bare skal f anledning til fortsette med stalkingen, uten risikere noen som helst form for straff.

"Hun skaffet seg hemmelig telefonnummer, men allerede etter et par korte uker var tekstmeldingene i gang igjen. Da hun fikk tilsendt et bilde av seg selv, tatt bakfra, utenfor blokken hun bodde i, med ledsagende tekst: Fin rumpe, bitch!, brt hun sammen i grt.

Hun vurderte om hun nok en gang skulle oppske politiet, men tenkte at det sikkert ikke hadde s mye for seg. Sannsynligvis tilfredsstilte hun ikke kriteriene for en voldsalarm. Kanskje hun i stedet burde skaffe seg pepperspray?"

Ofrene fr psykiske problemer

Underskelser viser at ofre for stalking har strre psykiske plager sammenliknet med normalbefolkningen. Stalking kan i mange tilfeller karakteriseres som psykisk vold. Denne kombinert med en voksende avmaktsflelse kan etter hvert fre til post traumatisk stressyndrom (PTSD).

bright indoors picture of calm teenage girl

Illustrasjonsfoto: Colourbox

"Hun begynte gradvis kjenne at utryggheten og uvissheten gjorde noe med henne. Flelsen av bli massivt invadert, ble sterkere. Hun begynte sove urolig om nettene, og kunne vkne opp med mareritt. Hun merket en kt skvettenhet, og kjente hun ble mer irritabel.

Ting som tidligere hadde gledet henne, begynte bli uvesentlige, og hun holdt seg for det meste i leiligheten sin. Selv om hun bodde i fjerde etasje, beholdt hun hele tiden gardinene trukket for."

PTSD

Kjenner man p slike symptomer, kan det godt vre at man er i ferd med utvikle PTSD. Dette er en psykologisk tilstand som gir et hyt lidelsestrykk, men som kan behandles i spesialisthelsetjenesten. Det er derfor viktig ske profesjonell hjelp i tide.

"En god venninne oppfordret henne til be fastlegen om en henvisning til psykiatrisk poliklinikk. Hun fulgte denne oppfordringen, og kom etter hvert i gang med terapi.

Ogs noe hyggelig skjedde i livet hennes; hun begynte date en sjarmerende arbeidskollega, og kjente at dette var en relasjon som gjorde henne godt. Hun begynte etter hvert se p kollegaen som en kjreste, og gradvis ble hun i stand til fle glede og fremtidsoptimisme."

Utsettes man for stalking, er det likevel viktig at man forsker leve et s normalt liv som mulig. Alternativet er at man gr inn i en nedadgende spiral som en flge av frykt og avmakt. 

"Lykken varte imidlertid ikke lenge. Kjresten ble en kveld sltt ned utenfor arbeidsplassen, og han mtte fraktes til legevakten med skader i ansiktet. Han skulle heldigvis ikke f varige men av skadene.

Mannen som hadde stalket henne i noen mneder var blitt observert i nrheten p det tidspunktet overfallet skjedde. Politiet pgrep ham umiddelbart, og han ble fremstilt for varetektsfengsling."

Skyldflelse og utrygghet

Det er dessverre slik at det ofte m en konkret voldsepisode til fr politiet kan g til aksjon. Burde ikke den psykiske volden offeret utsettes for, ha vrt tilstrekkelig til at en straffereaksjon kunne utlses?

"Hun klarte likevel ikke glede seg over at stalkeren n var satt i varetekt. Hun flte skyld for at kjresten var blitt angrepet, og hun visste at dette var noe som kunne skje igjen. Stalkeren ville jo ikke bli sittende i fengsel for alltid.

Skulle resten av livet handle om det se seg over skulderen, leve p hemmelig adresse, eller alltid mtte ta forholdsregler? Mtte hun i verste fall flytte til et annet land?"

Vendepunktet

"Hun bestemte seg for ikke ta alle sorger p forskudd. Hun bestemte seg ogs for at hun ikke ville la ham vinne. Hun skulle kjempe tilbake. Hver dag. S lenge det var ndvendig. Hun skulle ta livet sitt tilbake!"

 

 

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar